Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Den populære festivalen nå går av stabelen 29. mai til 2. juni. Det blir show og konsert hver kveld fra klokken 21.00 i havneområdet.
Torrevieja kommune endret på datoen for «mai-festen». Feria de Sevillanas har under det relativt nye bystyret vært flyttet rundt på flere ganger. Rådhuset opplyste flere måneder tilbake at festivalen skulle markeres 8.-12. mai men nå er datoen flyttet frem.
Mai-Festivalen er «verdenskjent i Spania», da primært i Andalucia hvor originalen er Sevillas «Feria de Abril» hvor bydelen Los Remedios forvandles til et eventyr av hester, prikkete kjoler og ”manzanilla”. Gatene fylles med hvite og røde eller hvite og grønne småhus (telt) kalt ”casetas”.
I Torrevieja bor det mange andalusere som har tatt med seg vår-festen til saltbyen. Noen år tilbake så rådhuset festivalens potensiale for turisme i byen og «Feria de Mayo» har nå blitt en tradisjon i Torrevieja. Fjorårets festival ble svært redusert på grunn av politisk krangel i kommunen.
Festivalen arrangeres i år endelig 29. mai til 2. juni. Under oppvarmingen markerer man «Noche del Pescaíto» altså småfiskens natt, nok en tradisjon fra Andalucia.
La Nucia kommune kansellerer omreguleringen av «La Serreta» men beholder de 6.8 millioner Euro utbyggeren betalte kommunen. Kommunen sier utbyggeren ikke holdt sin del av avtalen.
Det var i slutten av januar kommunen kansellerte prosjektet. Den opprinnelige planen var å bygge nesten fire tusen nye boliger i området i tillegg til en golfbane. Det lenge påventede prosjektet var ment å bygges i området La Serreta som ligger mellom El Captivador i Alfaz del Pi og La Nucia.
I April fikk man medhold fra myndighetene for Valencia regionen for at kommunen kunne beholde pengene de fikk fra utbygger for å godkjenne prosjektet. Det var utbygger Ballester som sto bak prosjektet i La Nucia. Ballester har fra før av stått bak en rekke prosjekter i området. Blant dem Altea Hills og Mascarat i Altea. Det var også Ballester som sto bak det feilslåtte prosjektet ved Algar-elven i Altea.
Det rettslige etterspillet etter folkeavstemningen om uavhengighet fra Spania har pågått en stund i spanske rettsaler. Avstemningen ble gjort i strid med den spanske grunnloven og de tiltalte er blant annet anklaget for oppvigleri og misbruk av offentlige midler.
Nestleder for lokalpolitiet i Katalonia, Los Mossos, sa i vitneboksen at det var President Puigdemonts plan over lang tid å deklarere uavhengighet direkte fra Spania valgdagen dersom det ble sammenstøt mellom nasjonalister og politi. Puigdemont skal ha sagt dette under et møte i 2017 mens man planla valget.
Los Mossos er selv anklaget for å ha fungert som nasjonalistenes forlengede arm. De adlød ikke ordre og forhindret Guardia Civil å gjøre jobben sin denne dagen som var å håndheve loven og høyesteretts avgjørelse. De var pålagt å stoppe det ulovlige valget ved å stenge valglokaler og fjerne urner og annet valgmateriell.
Lokalpolitiet anklages også for å regelrett å ha spionert på andre politienheter, blant dem Guardia Civil. Over radiosambandet skal de ha opplyst om Guardia Civil og Policia Nacionals bevegelser valgdagen. Los Mossos anklages også for å ha nektet å bistå andre politienheter ved en rekke tilfeller.
Blant de vitner som har forklart seg er en rekke politibetjenter som forteller om vold og beviste provokasjoner. Blant de mer alarmerende viteforklaringene er politimenn som forteller om hvordan folk som var møtt frem valgdagen forsøkte å ta våpnene fra fra Guardia Civil. En politibetjent forteller om hvordan de ble møtt med hånord, puffing og spark fra folkemengden rundt et valglokale. Politivitnet fortalte i retten om hvordan han ble puffet i bakken og sparket. Han mistet hjelmen i sammenstøtet foran valglokalet.
Ville ta politiets våpen
– Noen forsøkte å ta fra meg pistolen. De greide å røske løs kjedet våpenet henger fast i så det ble brukt mye kraft. Men de greide heldigvis ikke å få våpenet ut av lommen det sitter i. Det er en mekanisme der man må løse ut for å få ut pistolen. Vet man ikke hvordan den fungerer kan det være vanskelig å løse den ut.
– Det de prøvde på var å få oss til å miste sinnet. De sto klare og filmet det hele på sine mobiltelefoner fortalte en politimann som jobber for påtalemyndigheten i Katalonia.
Han slapp fra sammenstøtene med diverse småskrap og et blåmerke i følge legens rapport.
Katalonias høyesterett har gitt grønt lys for at man åpner etterforskning av regionens president. Torra nektet å rette seg etter krav fra den regionale valgkommisjonen, i forkant av regionale valg i April, som sier de gule sløyfene må bort fra offentlige bygg.
I forkant av valget som skal holdes nå i mai måned har valgkommisjonen gitt beskjed til rådhus og andre offentlige organer at de skal fremstå «nøytrale» i perioden frem til valget. Dette betyr at de gule sløyfene skal bort. Sløyfene symboliserer nasjonalistenes krav om at deres meningsfeller, som er fengslet eller tiltalt umiddelbart må settes fri uten tiltale og straff.
En rekke nasjonalister, blant dem flere politikere, er arrestert og tiltalt for oppvigleri, underslag og misbruk av offentlige midler. Quim Torras forgjenger Carles Puigdemon har rømt Spania for å unngå å stå til ansvar for det valget han var med på å arrangere i 2018 i strid med spansk grunnlov.
I Marbella jobber man for å beskytte sanddynene fra erosjon fra vind og regn. Det er til nå plantet furutrær for å bedre holde på sanden.
Kommunen legger nå ut rundt 600 meter med rør for automatisk vanning i området Barronal de la Morena ved El Rosario-Las Chapas. Målet er at dette skal få busker og urter til bedre å slå røtter, overleve og på dette viset holde på sand og sanddynene. Dynene i seg selv er viktige for økosystemet da de skjermer for vinden og mange planter vokser bare i le av sanddyner.
700 planter skal plasseres ut i området og det er stiftelsen «Produnas» som er katalysator for prosjektet som involverer både kommunen og det lokale vannverket.
Kysten av Spania har lenge vært under sterkt press fra bebygging og turisme som ødelegger standsonens naturlige vegetasjon som tidligere har vært en naturlig beskytter for erosjon. Bekymrede naboer ser mange steder sjøen komme nærmere og strendene bli mindre. Og når vinterstormene kommer ser man flere steder bølger kommer farlig nære boliger. I Guardamar på Costa Blanca må en rekke boliger rives da de er på vei ut i havet.
Kraftig vind og store bølger i slutten før påske skapte store ødeleggelser på strendene i Marbella og Estepona. Store mengder sand har blitt flyttet rundt og flere strukturer har blitt ødelagt. Blant dem enkelte av tårnene badevaktene sitter i.
Slike skader skjer hver vinter, men i år ble man overasket av nok et uvær nesten rett før påske.
Marbella kommune måtte sette av 200.000 Euro for å gjøre umiddelbare utbedringer på strendene så den viktige påskesesongen ikke blir påvirket.
En EU studie er nå satt i gang hvor formålet er å finne en mer permanent løsning på problemet. Det spanske miljøverndepartementet lokale rådhus, flere private selskaper og «Det Hydrologiske instituttet i Cantabria» skal alle delta i studien som betales av EU. Man begynte arbeidet i februar og prosjektet skal løpe over to år.
Utbygging av ferieboliger nære sjøen og havner langs kysten har endret retningen på bølger og strømmer nære land og ødelagt den naturlige «vandringen» av strandlinjen frem og tilbake.
Påsken 2019 i Spania løper fra palmesøndag 14. april til mandag 22. april.
Påsken i Spania er årets viktigste religiøse høytid. Mens protestantene mest vektlegger Julefeiringen, er det påsken som er den mest betydningsfulle for katolikker og ortodokse kristne. Semana Santa (Den Hellige Uke) er synonymt med autentiske spanske folkefester der hedenske skikker og kristne myter og fortellinger kombineres.
For å gjøre opp fjorårets synder, bæres enorme hellige trefigurer og tablåer, som symboliserer hendelsene i påskeuka, gjennom gatene. De mer individualistisk anlagte sleper seg frem med store kors, eller de går barføtte med lenker rundt anklene. Noen segner om av utmattelse underveis.
I et brev sent til kongen av Spania og Vatikanet ber Mexicos president Andres Manuel Obrador om en unnskyldning fra Spania for deres massakre og overgrep mot landets opprinnelige befolkning.
Spanjolene stod for blant annet massedrap, voldtekter og slavehandel da de med kirkens velsignelse erobret det som i dag er Mexico i en periode som begynt for rundt 500 år tilbake. President Andres Manuel Obrador kunngjorde dette i en video hvor han blir filmet foran en pyramide like utenfor Mexico city, videoen er delt ut på Twitter.
Spanjolene har et svært problematisk forhold til sin historie, både den nyere historien hvor General Francos diktatur og overgrep står sentralt, samt landets eldre historie med erobringer og folkemord i dagens Latin Amerika og landets tidligere jødiske og islamske periode.
Columbus utryddet hele befolkningen på øya Hispañola (den spanske) da han kom dit. Skrifter fra den tiden viser hvordan Columbus selv foretrakk småjenter og handlet i slaver. Da lokalbefolkningen, som telte nærmere en million, var drept eller døde av den harde behandlingen, hentet man slaver fra Afrika og slik fikk dagens Dominikanske Republikk og Haiti mye av dagens befolkning med røtter i Afrika. Det var Herman Cortez som på vegne av den spanske kongen og den katolske kirken erobret dagens Mexico. Ved hjelp av hester, krutt og geværer, som var ukjente for Aztekene erobret han deres rike. Azteken var i en periode med innbyrdes kriger noe Cortez utnyttet samtidig som Europeerne tok med seg sykdommer som svekket Aztekene vesentlig.
Like ved palasset Cortez lot bygge Cuernavaca, like over en pyramide, ligger bordellet han lot bygge vegg i vegg med kirken, så hans soldater kunne skrifte rett etter å ha syndet.
Den katolske kirkes rolle var elementær, erobringen ble gjort med sverd og kors heter det seg. Det var bare med deres deltakelse man kunne hevde at spanjolenes formål i Amerika var å «sivilisere og kristne» befolkningen. Overgrepene var så blodige at selv mange av datidens spanjoler kritiserte det som foregikk på andre siden av Atlanterhavet.
Hedrer pedofil voldtektsmann
I Spania feirer man Colombus hvert år, Spanias kontroversielle nasjonaldag Día de la Hispanidad er dedikert mannen man i dag ville kalt en pedofil voldtektsmann. Han skrev selv hvordan han selv foretrakk jenter mellom 9 og 11 år. De fleste spanske byer har en av sine hovedgater eller hovedplasser oppkalt etter Columbus, Calle Colon eller Plaza Colon.
I 1494, to år etter ankomst, begynte Columbus slaveriet i Latin Ameria – Han sendte 1600 av dem til Spania og lot spanjolene som var kommet til Hispañola “ta så mange dere vil” for å bruke dem som slaver på de nye plantasjene. Barbariet var verre enn noe man kan forestille seg. Spanjolene voldtok og drepte, inklusive barn. De kappet lem av slavene og moret seg med teknikker på hvordan man kunne splitte buken på mennesker med bare ett hogg.
I ett tilsvar fra den spanske regjeringen skriver man:
«Den spanske regjeringen beklager publiseringen av den Mexicanske presidentens brev til hans majestet kongen og avviser helt innholdet».
Spania har et stort demografisk problem. Befolkningens alder øker, antallet pensjonister øker mens antallet arbeidere og barn går ned. «Forgubbingen» er spesielt synlig i småbyer og landsbyer preget av stor fraflytting. Nesten 2000 kommuner har nå flere som hever pensjon enn folk som arbeider.
I innlandsbyen Tarbena, en drøy halvtime fra Alfaz del Pi, hver 107 innbyggere pensjon. Bare 115 har arbeide i kommunen med hvor det er registrert 640 innbyggere. Lenger inne i landet er situasjonen enda verre. Jobbene er å finne langs kysten og i storbyene. I Alfaz del Pi hever 1163 innbyggere pensjon mens 5843 er i jobb av totalt 18.394 innbyggere. Torrevieja har 7.128 som mottar pensjon fra den spanske staten mens 20.403 er i jobb av totalt 83.252 innbyggere. Marbella har 10.704 spanske pensjons-mottakere og 66.736 i jobb av 141.172 innbyggere. I Fuengirola jobber 22.179 personer og 5.648 hever pensjon av 74.929 innbyggere.
Verst er det i innlandet i hvor det er et utall småbyer hvor det ofte er en arbeider pr tre pensjonister.
Situasjonen illustrerer også den økonomiske belastningen dette fører med seg. Spanske pensjoner er i Europeisk sammenheng relativt lave, men sett i sammenheng med hva folk har betalt inn til pensjonskassen og hva dagens arbeidere betaler inn i systemet er det vanskelig å argumentere for høyere pensjoner.
Spanjolene har lenge fått få barn samtidig som befolkningen alder i snitt øker. Innvandring har i perioder bremset på den negative utviklingen men ikke nok til at det er tilstrekkelig antall arbeidere pr pensjons-mottaker.
Nye skilt som markerer avkjørselen fra motorveien A7 til Orihuela omtaler byen som «conjunto historico» og inkluderer UNESCO sin logo for verdensarv. Orihuela kommune har ingen monumenter inkludert i FN-organisasjonens liste over verdens arv.
Selv om Orihuela har en rik historie og en rekke verneverdige bygg har kommunen i liten grad tatt vare på dem. Derfor har aldri kommunens forsøk på inkludering hos UNESCO aldri ført frem. Byråd ansvarlig for byens historiske arv, Rafael Almargo, skylder på selskapet som har designet skiltet og det aktuelle klistremerket.
I april fant man en halvveis avkledd død kvinne i et bygg ved industriområdet Casa Grande i utkanten av Torrevieja sentrum. Omstendighetene politiet til å først tro en drapsmann gikk på frifot i byen.
Den døde ble funnet i Edificio Avenidas i Calle Cálle Caritas hvor Guardia Civil sperret av gaten mens prøver ble tatt på åstedet. Det finnes flere nattklubber i området og politiet opererte i første omgang med teorien om at kvinnen skulle ha blitt voldtatt og drept.
Etterforskningen konkluderte senere med at kvinnen skal ha falt i det hun skal ha urinert i en trapp.
Tidligere samme uke ble en mann pågrepet i Rojales etter at hans samboer ble funnet drept.
Altea fikk for kort tid tilbake sin nye bystrand. Det som trolig blir siste fase i det årelange prosjektet om oppgradering og ombygging av byens fasade mot Middelhavet ble lagt frem for offentlig gjennomsyn 4. april i tråd med spansk lov.
Prosjektet innebærer at det lages nye strender hvor det i dag bare er utstikkere i sjøen. Det skal også gjøres noe for å bremse erosjon på stranden som ligger lengre mot syd ned mot havnen i sentrum. Det skal konstrueres en ny utstikker i en L.
Prosjektet som har pågått i flere tiår har blitt gjort i flere faser og med store forsinkelser etter konkurser blant utbyggere og andre uregelmessigheter.
I 2017 kunne man endelig åpne byens nye bystrand «L’Espigó» som innebar en kraftig utvidelse av strandpromenaden og fjerning av elementer som tidligere var til sjenanse. Året før ble det lagd en ny gangvei nord for sentrum og frem til munningen av elven Algar.
Under byrådsmøtet i Altea den 16. desember 2018 ble fase 2 av prosjektet vedtatt. Denne delen av prosjektet innebærer en utbedring av arealet som i dag brukes til parkering av biler mellom L’Espigó-stranden og båthavnen. Bilene skal bort og området gjøres mer tilgjengelig for publikum. Å fjerne parkeringsplassene som i dag ligger langs Paseo del Mediterráneo betyr blant annet at promenaden og stranden kan utvides. Bilene skal etter planen under bakken i et nytt parkeringshus som skal ligge ved båthavnen.
Når prosjektet nå legges ut for offentlig gjennomsyn er det del av kravene fra den spanske staten for at de skal kunne finansiere prosjektet.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
