Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Renfe
lanserer Spanias nye lavpris-lyntog. Konseptet heter Avlo og
billettene koster fra 10 Euro en vei.
En
billig-billett med dagens AVE koster rundt 40 Euro opp til 152 Euro.
Den første Avlo ruten går mellom Barcelona og Madrid to ganger i
døgnet hver vei.
Renfe
introduserer lavpris-konseptet i Spanias mest trafikkerte
togstrekning samtidig som som det spanske tognettet for lyntog åpnes
for konkurranse. Renfe sier at om konseptet lykkes vil man vurdere å
utvide lavpris-konseptet til ruter til Europa. Eksempelvis lyntoget
som går fra Paris til Marselle syd i Frankrike.
Albir Boccia Club spiller ikke bare for moro skyld. Hvert år går overskuddet til å hjelpe småbarnsfamilier og enslige mødre som sliter økonomisk.
På tross av regnet, er stemningen stor da SpaniaPosten ankommer spillet som for mange av medlemmene er årets begivenhet: Overrekkelsen av klubbens overskudd til kommunen som distribuerer pengene. Det står kø i alle retninger. Alle vil sikre seg en spille-billett som koster 1.50€.
-Mange har dratt til Norge for å feire jul og er ikke her i dag, opplyser kassereren Bjarne Andresen. Men vi har faktisk hele 155 medlemmer.
Klubben betyr alt
-Hvor mye betyr klubben for medlemmene?
-Veldig mye, mener grunnlegger Henning Skjønnås. To ganger i uken har vi det så morsomt, det er vanskelig å beskrive. Jeg tror at hvis det ikke hadde vært for klubben, hadde ikke så mange holdt seg her i Albir.
Ingeborg Michaelsen nikker med hodet.
-Klubben betyr alt, smiler hun bredt. Det er så sosialt her, du blir kjent med mange mennesker og det er masse som skjer hele tiden. Når vi er i Norge, sier alle: Dere er så triste når dere er hjemme, kan dere ikke reise tilbake, ler hun.
Andresen klapper seg på brystet og smiler lurt.
-Vi har det veldig hyggelig, spesielt etter spillet når vi drar til Gastro Comic og spiser tapas og kaker sammen. Der holder prisutdelingen sted, og vinnerne får utdelt noen flasker god vin.
Vi har en veldig god avtale med restauranten som serverer oss et rimelig måltid. Der sitter vi ofte i mange timer.
Gir bort 2500€
Før spillet begynner, blir pengegaven overrekt til en representant fra kommunen.
-Vi har alle gledet oss til denne dagen, sier Skjønnås og tar av seg baseballhatten. Det er ekstra mye penger i år, hele 2500€. Disse pengene vil gå til familier som ikke har nok til å betale husleien, strømregningen eller andre utgifter.
-Hvor kom ideen fra å bruke klubbens overskudd til å hjelpe andre?
-Formålet fra begynnelsen var å lage et spesielt tiltak, forteller Skjønnås. En annen klubb jeg kjenner til, brukte overskuddet av klubbpengene til å betale en festlig middag for medlemmene. Men vi har råd til å betale den middagen selv, tenkte jeg. Det er mye fattigdom i Spania akkurat nå. Hvorfor ikke hjelpe noen som sliter med å få maten på bordet.
Så det var du som startet det hele? -Nei, ikke skriv det. Her bidrar alle til noe.
God stemning
De ivrige medlemmene deler seg opp i grupper og forbereder seg til å spille.
Pensjonisten Karl Mikkelsen kommer bort til SpaniaPosten med et gutteaktig blikk.
-Der borte har du Trønderne, og der er nordlendingene og de fra Vestlandet, sier han skøyeraktig. De flokker seg sammen.
Moira Strømmen klapper i hendene og smiler bredt. Hun har nettopp kastet og fikk ‘touch’. Hun gliser i retning ektemannen sin.
-Jeg er en god taper, men når jeg vinner over mannen min blir han sur, ler hun.
-Kommer du ofte?
-Så ofte jeg kan, selv når det regner, som i dag. Når du flytter hit, så begynner du jo på nytt. Det er godt å bli kjent med folk.
Patrick, en ung gutt på ni år, er den neste til å kaste. Bestemor Reidun Bakke følger ivrig med.
-Vi er tre generasjoner som spiller, sier hun. Patrick sier alltid: Det er vel Boccia når jeg kommer? Han har spilt siden han var fem år. Vi har det veldig gøy her. Attpåtil støtter vi en god sak.
En familie på fire er tiltalt i en sak hvor de skal ha gravd seg ned til rørledningen som pumper drivstoff til Malaga flyplass.
Britene leide en liten gård i området hvor rørledningen passerte på vei inn til flyplassen. Her skal de ha gravd seg ned til rørledningen og borret et hull i den. Utstyr ble her koblet på så de kunne tappe ut drivstoff på vei til flyplassen.
Mannen i familien ble stoppet i en hvit varebil hvor han hadde 1000 liter diesel i en tank inne i bilen. Analyser på flyplassen viser at rundt 156.700 liter drivstoff hadde blitt tappet. Selskapet som leverer drivstoff til Malaga flyplass sier tapet tilsvarer rundt fire millioner Euro.
Familien på fire innrømmer forholdet men de sier «.. noen presset oss til å gjøre det..».
Ledningen brukes av flyplassen for å pumpe inn forskjellige typer drivstoff. Blant dem diesel og bensin for fly.
Spanias regjering setter ut på anbud et system ment å kontrollere, logge og scanne biometriske data, inklusive ansiktet.
Systemet
som heter EES, (Entry, Exit System) skal settes i bruk som en del av
EU og Schengen-sonens kontroll av de som reiser inn og ut. Systemet
er ment å automatisk lagre når folk passerer grensen, tidspunkt og
sted. Som en del av EES skal systemet automatisk generere alarmer og
kalkulere når lenge en person kan oppholde seg i EU/Schengen basert
på disse data.
Når systemet er i bruk vil det dekke både flyplasser og havner.
Antall reisende til Malaga flyplass er større enn noen sinne. I 2019 nærmer flyplassen seg 20 millioner reisende.
Tall publisert som viser årets første 11 måneder viser 18.7 milioner reisende. Opp 4.5% fra året før. Antallet avganger var 135.896 opp 3%. Antallet innenriks-avganger økte enda mer med hele 8%.
En 60 år gammen franskmann ble skutt og drept da han gikk ut av restauranten Da Bruno i Marbella. Restauranten var full da drapet skjedde klokken åtte en torsdag kveld.
I løpet av årets tre siste måneder har seks personer blitt skutt bare i Marbella, ingen av sakene er oppklart. Spanske myndigheter sier lite som disse drapene. Det normale svaret er at dette er «interne oppgjør».
Spanjolene peker på Costa del Sols ideelle beliggenhet for handel med narkotika. Beliggenheten nære Marokko som leverandør av hasj. Havnen Algeciras fungerer for import av Kokain. Gibraltar er et godt sted å vaske penger samtidig som det store antallet turister og fastboende utlendinger gjør det lett å leve i Marbella-området uten at noen stiller noen spørsmål.
Politiet sier over 100 bander opererer i området, de konkurrerer om marked og ressurser samtidig som de stjeler narkotika fra hverandre.
Uskyldige
dør også.
I 2004 ble en seks år gammel gutt og en 36 år gammel mann drept da maskerte menn prøvde å drepe en mann med over 50 skudd. De greide ikke å ta livet av mannen de siktet på mens 4-åringen og 36-åringen ble to tilfeldige ofre.
En 38-år gammel mann fra Valencia sitter anklaget for drap på en 25-år gammel kvinne. Han sier hennes død var en ulykke og at han parterte liket i etterkant.
Kvinnens
kropp er ikke funnet selv om man har funnet blodflekker, beviselig
fra kvinnen, i mannens bil. Anklagede er tidligere dømt for
narko-forbrytelser i Italia. Han sier kvinnen døde som følge av en
reaksjon som følge av ett inntak av kokain sammen med tiltalte.
38-åringen sier han fikk panikk, parterte liket og kastet
kroppsdelene i søpla forskjellige steder rundt den lille byen Manuel
øst for Valencia.
I
Spania er det ikke forbudt å partere lik. Om påtalemyndigheten ikke
finner bevis for drap går den tiltalte 38-åringen muligens fri. Å
kutte opp et lik er i Spania bare en forseelse. Ett brudd på
reglementet for håndtering av lik som bare kan straffes med en bot.
At han innrømmer å ha delt og tatt kokain sammen med offeret kan
heller ikke straffes. Å ta kokain i en privat-bolig er ikke ett
straffbart forhold i Spania.
85 høyoppløselige overvåkingskamera følger deg i Marbella kommune. Bilder fra disse analyseres ved hjelp av kunstig intelligens for å identifisere folk som kan være ettersøkt.
En mann som ranet en butikk i Puerto Banús ble pågrepet dagen etterpå. Kamera hadde filmet mannen i det han spaserte ned en gate. Han ble identifisert med grunnlag i måten han gikk på, hårfargen, klærne, ansiktet og hans kjønn. Systemet matchet dette automatisk med data fra kamera fra ranet dagen før.
Ett av argumentene mot slike systemer er at identifikasjonen på ingen måte er sikker. Det er risiko for at uskyldige blir identifisert av systemet som kriminelle eller mistenkte.
Marbella
har «bare» 85 kamera sammenliknet med Spanias mest overvåkede
kommune som er La Nucia på Costa Blanca hvor det finnes 220 kamera.
Det som gjør at Marbella skiller seg ut er oppløsningen på kamera
som har opptil 16-megapixels og programvaren som analyserer de store
mengdene data.
Man
har forsøkt å installere slike kamera i Marbella allerede tilbake i
2005. Den gangen ble det ikke gitt ut noen tillatelse av hensyn til
personvernet. I 2017 fikk rådhuset i Marbella tillatelsen etter å
ha søkt staten om dette flere ganger. Da rådhuset fikk tillatelsen
krevde man at det blir satt opp skjerming i enkelte retninger for å
forhindre at kamera filmer på private terrasser.
I løpet av 2020 vil havnen syd for Marbella sentrum feire 20 år. Det blir markeringer i gjennom hele året.
Selskapet
som driver havnen vil samarbeide med luksus-merker om mange av
arrangementene. Selskapet har i en tid nå fokusert på å utvikle
butikkene og den handel man har i havnen. Havnen har i snart 50 år
ønsket å assosiere seg med jet-set, i perioder med mer suksess enn
andre. Puerto Banús prøver nå å rette seg mot et yngre publikum
og flere av arrangementene i jubileumsåret er rettet mot millenials,
de som er født tidlig på åttitallet frem til rundt år 2000.
For
spanjolene har det blitt for mange briter og øst-europeere i Puerto
Banús. Samtidig har den spanske kongefamilien oftest tilbrakt
somrene i Mallorca noe som har økt statusen for denne øya samtidig
som havnen i Marbella for noen oppfattes som noe falmet.
Den kulturelle stiftelsen Frax, med hovedsete i Albir, bekrefter at de i året som kommer vil fortsette å holde stengt eter konflikten med rådhuset i Alfaz del Pi.
Alfaz del Pi kommune nekter stiftelsen å leie ut de 11 næringslokalene Frax har i førsteetasjen. Stilftelsen fortsetter aktiviteten med et budsjett på 317.000 Euro for 2020, 86% av disse er stiftelsens egne midler. 14% av budsjettet for årets som kommer er eksterne tilskudd.
Den kulturelle aktiviteten for 2020 vil man fortsette med utenfor Alfaz del Pi.
Ti års konflikt med rådhuset i Alfaz del Pi
Senteret ble bygget med private midler etter en testamentert gave. Bygget sto i årevis halvferdig og tomt som et stort arr på stranden i Albir. Den gang var det rådhusets krav til arvingene som gjorde at man ikke kunne ferdigstille.
Stiftelsen sier de er avhengig av bedre økonomi for å drive dette videre noe de enkelt kan løse med å f.eks. leie ut delen av eiendommen hvor det er ferdige lokaler på gateplan. Frax har fått tillatelse til å drive en restaurant i bygget men resten av lokalene på gateplan får Frax ikke lov å leie ut av rådhuset.
I Tárbena, en halvtimes kjøring fra Alfaz del Pi, har rådhuset overtatt et hus fra utenlandske eiere for bare en Euro. I nabokomunen Bolulla har man et liknende tilfelle hvor rådhuset overtok et hus fra eiere i utlandet for en pris som tilsvarer transaksjonskostnaden.
Flere
landsby-hus i tilsynelatende koselige små landsbyer ble i en periode
solgt til nord-Europeere. De kjøpte husene med formål om å pusse
dem opp, bo i dem eller bruke dem til ferieboliger.
Oftest
ble husene stort sett stående tomme og når arvinger til slutt
overtok akselererte forfallet. Det er nesten umulig å få solgt
slike forfalne gamle hus så eiere og arvinger har gått med på å
donere husene til rådhuset.
Landsbyene i innlandet har bare noen hundre innbyggere. De fleste av dem pensjonister. Unge vil by nærmere kysten hvor det er arbeide og mere som skjer. For utlendinger virker disse gamle byhusene som koselige muligheter i første omgang. Men over tid er landsbylivet ikke alltid like hyggelig, folk her er svært konservative og innesluttet. Gamle hus krever mye jobb noe spesielt pensjonister er villige til å investere og yngre folk kjøper ikke bolig i slike små landsbyer.
Alteas ordfører, Jaume Llinares, møtte pressen ved utgangen av 2019 for å fortelle om rådhusets planer og mål for 2020. Nå som bommen på motorveien A7 forbi Altea fjernes håper man på en redusering av trafikken i sentrum og en ny påkjørsel til A7 mellom Alfaz del Pi og Altea.
I
stor grad var det gamle tema ordføreren løftet frem som nye mål.
Råhuset setter av 1.2 millioner Euro til faste to av byens nye
strandpromenade. Nytt er at det man setter av 10 millioner Euro til
det ordføreren kaller «forbedre infrastruktur i gamlebyen» uten å
spesifisere om det betyr vedlikehold av eksisterende infrastruktur
eller faktisk nye investeringer.
Ordføreren
peker på at kommunen nå har redusert gjelden sin fra 33 millioner
ved inngangen av 2019 til 11.6 millioner Euro ved utgangen av året.
I store trekk har rådhuset betalt en rekke leverandører og gjort
opp for annen gjeld.
Altea er valgt som Valencia-regionens kultur-hovedstad for 2020, noe ordføreren hevder skyldes det arbeide man har gjort over flere år i byen.
Ny
påkjørsel til A7 og ny reguleringsplan
Ett av sosialistregjeringen i Madrids fanesaker for valgåret 2019 var å fjerne bommen på motorveien A7 flere steder i Spania. Det blir nå gratis å kjøre mellom Alicante og Valencia og med det fjernes bomstasjonen i Altea og i Benidorm. Altea lider for for mye trafikk gjennom sentrum og man håper flere nå vil velge A7 fremfor riksvei N332 som går rett gjennom Altea.
I Altea har man nå en relativt ny reguleringsplan for byen. Denne setter rammene og målene for byens utvikling de neste tiårene. I den nye reguleringsplanen er det reservert et areale i El Planet, mellom Altea og Alfaz del Pi. Altea kommune håper å få støtte fra regionale og nasjonale myndigheter så man her kan lage en ny avkjørsel fra motorveien A7 noe som betydelig vil lette på trafikksituasjonen i Altea ved å lede mer lokal trafikk ut på motorveien.
Altea
kommune har i årevis argumentert for dette men valgte å sette seg i
mot statens opprinnelige ønske om å gjøre dette i området
Montanahud, like syd for urbanisasjonen Bello Horizonte i La Nucia
hvor det allerede finnes en bro over A7.
Altea
kommune argumenterer med at ved å plassere en ny avkjørsel på El
Planet knytter man Alfaz del Pi, La Nucia og Altea til motorveien.
Statens prosjekt for en ny avkjørsel ved Montanahud var klar og
finansiert fra Fomento, departementet med ansvar for infrastruktur og
vei. Men det var høylytte protester i Altea da for mange ville få
ekspropiert tomter langs dagens A7 i tilknytning til prosjektet hvor
man også ville flytte riksvei N332 ut av bykjernen. Handelsstanden
var også skeptisk til å flytte N332 ut av sentrum da de mente
trafikken gjennom sentrum av Altea er en fordel for butikkene.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
