Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Andalucía er på vei til å slå besøks-rekorden fra det historiske året 2019, med 33 millioner turister ved årets slutt. Frem til september, dette året, har man tatt imot 27,2 millioner feriegjester, én million flere enn i 2019.
Flest briter
Verdens største reiselivsmesse arrangeres nå, den tre dager lange World Travel Market (WTM) i London. Andalusiske destinasjoner har spådd at 2024 vil bli året da regionen gjenoppretter det historiske antallet britiske turister i det som er det viktigste internasjonale markedet for Andalucía og Costa del Sol.
Prognosen ble offentliggjort da fagfolk fra reiselivssektoren strømmet til ExCel-messesenteret i London på messens første dag. Under den offisielle åpningen av Andalucía-regionens stand kom presidenten for Juntaen, Juanma Moreno, med dagens første store kunngjøring. Etter å ha avslørt at sommerturismen har vært den beste i regionens historie, kunne han fortelle at Andalucía er på vei mot rekorden med 33 millioner turister ved årets slutt. «Vi er på vei i riktig retning. Det gjenstår fortsatt et siste hinder i årets siste måneder, men vi er veldig optimistiske», sa han og forklarte at regionens destinasjoner frem til september har tatt imot 27,2 millioner feriegjester, én million flere enn i det historiske året 2019. I tillegg opplyste han at mer enn tolv millioner besøkende har valgt å feriere i regionen mellom juli og september, et tall som aldri tidligere har blitt nådd.
850 000 flere besøkende enn i fjor og 600 000 flere enn i perioden før pandemien
«Det er første gang dette tallet er oppnådd. Det betyr 850 000 flere besøkende enn i fjor og 600 000 flere enn i perioden før pandemien», forklarer han. Men i tillegg har disse turistene brukt mer penger enn noen gang tidligere, med et gjennomsnittlig døgnforbruk på 78,70 euro, fire mer enn tidligere. Og som om ikke alt dette var nok til å garantere Andalucía-regionens tiltrekningskraft, påpekte Moreno at turistenes vurdering etter oppholdet har steget til nesten enestående, nærmere bestemt med en score på 8,8 av ti.
Juntaens president fremhevet betydningen av det britiske markedet og World Travel Market-messen, som han sa «gjør London til verdensturismens mekka». Moreno sa at han var overbevist om at dette markedet, som står for 23 % av de internasjonale reisende, vil ta seg helt opp igjen neste år. «Andalucía er på full fart tilbake i Storbritannia og er i ferd med å posisjonere seg som et foretrukket reisemål. På WTM arrangeres det viktige møter med turoperatører og flyselskaper, der vi må overtale dem til å ta hensyn til regionen i planleggingen», sier han.
Når det gjelder flyforbindelser, kunngjorde presidenten for Juntaen at de to største arrangementene i verden med fokus på dette temaet vil bli avholdt i Andalucía neste år og i 2025. Granada vil være vertskap for det årlige toppmøtet Capa Airlines Leader Summit, som vil samle 250 flyselskaper fra hele verden i 2024, og Sevilla vil være vertskap for den tre dager lange konnektivitetsmessen Routes i Europa i 2025.
«Begge arrangementene vil potensielt bety et stort sprang for flyforbindelsene i Andalucía, styrke de fem flyplassene og påvirke hele regionen med en parallell agenda. Det er to ekstremt verdifulle løft for merkevaren Andalucía, som vil hjelpe oss å fortsette å vokse», sier han.
Flere flyseter
Med samme optimisme forsikret presidenten for Turismo Costa del Sol, Francisco Salado, at «2024 vil bli året da den britiske turismen kommer tilbake på samme nivå som i det historiske året 2019», og kunngjorde at turistrådet har planlagt å investere nesten én million euro i markedsføring av Malaga-provinsen i Storbritannia i løpet av neste år. Salado fremhevet Costa del Sols uslåelige posisjon når det gjelder volumet på det britiske markedet i Andalucía og Spania. «Feriereisende fra Storbritannia som overnatter i Malaga, utgjør 70,3 % av de som overnatter i Andalucía og 9,3 % av de som overnatter i Spania. Overnattingene de genererer, utgjør 79 % av overnattingene i Andalucía og 8,5 % av overnattingene i Spania. Og når det gjelder britiske ankomster til Malaga lufthavn, utgjør de 88,3 % av alle ankomster i Andalucía og 12,5 % av alle ankomster i Spania», sa han og la til at Turismo Costa del Sol innen 2024 har til hensikt å «gjenerobre dette viktige markedet». I den forbindelse opplyste han at det neste år vil bli gjennomført mer enn 20 reklamekampanjer for å nå dette målet.
Han påpekte også flyselskapenes engasjement for destinasjonen og sa at flyselskapene styrker forbindelsene mellom Malaga og Storbritannia denne siste delen av året. Presidenten for Turismo Costa del Sol forklarte at de har satt opp 14,4 % flere flyseter til Malaga. Konkret sa han at åtte flyselskaper vil fly til 17 engelske byer eller større tettsteder frem til desember. «Prognosene for de tre siste månedene av 2023 indikerer en betydelig økning i tilbudet av seter fra det britiske markedet til Malaga, noe som tilsvarer ca. 85 000 flere passasjerer», sa han og bemerket at med unntak av Belfast og Southampton, som har redusert flykapasiteten, har resten økt den.
London er igjen på førsteplass med god margin, etterfulgt av Manchester, som er de to største byene når det gjelder antall passasjerer.
Salado forteller at mer enn 668 000 seter har blitt tilbudt i denne perioden fra Storbritannia, og at syv av de åtte flyselskapene har økt tilbudet. Alle unntatt Wizzair. Derimot er det Ryanair som har lagt ut flest seter på markedet, med en økning på 109 %, etterfulgt av easyJet, Jet2.com og British Airways.
Tallet overgår den forrige rekord under migrasjonskrisen i 2006, da 31 678 migranter gikk i land på Kanariøyene.
Spanias Kanariøyer har satt ny rekord i antall irregulære ankomster til øygruppen, med mer enn 32 000 migranter som har tatt den farefulle båtreisen hittil i år. De fleste av dem er fra Senegal.
Øyene, som ligger nær det afrikanske kontinentet, har i flere tiår vært brukt som et springbrett til Europa. Selv om de fleste kommer fra Senegal, kommer det også båter fra Gambia, Mauritania, Marokko og Vest-Sahara.
Ifølge tall fra Spanias innenriksdepartement og lokale nødetater har minst 32 029 personer gått i land på Kanariøyene fra januar til november i år, noe som overgår den tidligere toppnoteringen fra migrasjonskrisen i 2006, da 31 678 migranter gikk i land på Kanariøyene.
Smuglere i Senegal pakker unge mennesker på jakt etter bedre muligheter i Europa i gamle håndverksfiskebåter. Turen fra Senegal til Kanariøyene tar vanligvis en uke og er rundt 1600 km i motvind.
Migrantbåtene forliser eller forsvinner ofte i Atlanterhavet.
For å unngå grensekontrollene langs kysten tar smuglerne lengre turer og navigerer først vestover i det åpne Atlanterhavet før de fortsetter nordover til Kanariøyene – en omvei som har ført mange til den lille øya El Hierro lengst vest, og som til tider har overveldet lokale myndigheter og nødetater.
Senegal, som en gang var et fyrtårn for demokratisk stabilitet i regionen, har vært preget av sosiopolitisk uro og voldelige sammenstøt tidligere i år.
President Macky Salls kriserammede regjering har oppløst Ousame Sonkos opposisjonsparti, som er populært blant unge velgere. Den politiske krisen har sammen med mangel på jobber, stigende matvarepriser og reduserte fiskebestander fått tusenvis av mennesker til å forlate landet.
Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska fløy til Senegals hovedstad Dakar i forrige uke for å oppfordre regjeringen til å gjøre mer for å hindre båtene i å forlate landet.
Grande-Marlaska oppfordret sin senegalesiske kollega Sidiki Kaba til å «handle raskere» for å unngå flere dødsfall. Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon har minst 512 mennesker omkommet på denne ruten så langt i år, selv om tallet antas å være et stort mørketall.
Spania har utplassert nesten 40 politi- og sivilgardister, fire båter, et helikopter og et fly i Senegal for å overvåke kysten og slå ned på smuglernettverk i samarbeid med lokale myndigheter.
Madrid sier at den felles innsatsen har forhindret 7 132 personer fra å forlate Senegal i år.
Under «cayucos-krisen» i 2006 – oppkalt etter de store kanoformede båtene fra Mauritania og Senegal som ofte brukes av smuglerne – inngikk Spania avtaler med ti afrikanske land om å ta imot returnerte migranter og stoppe nye båter fra å forlate landet.
I årene som fulgte, gikk ankomstene til Kanariøyene ned og var stort sett håndterbare inntil de økte igjen i 2020, blant annet som følge av økt overvåking langs den populære Middelhavsruten.
I 45 minutter angrep spekkhoggere seilbåten «Grazie Mamma II» i Gibraltarstredet mellom Marokko og Spania.
Seilbåten ble så hardt skadet at skroget ble ødelagt og tok inn betydelige mengder vann begynte å synke. Dette i området mellom Tarifa helt syd i Spania og Tanger helt nord i Marokko.
Sjøredningstjenesten klarte til slutt å redde mannskapet om bord etter å ha forsøkt å kjøre seilbåten til havnen i Tanger i Marokko. Seilbåten gikk på grunn ved innseilingen til havnen, ifølge Morskie Mile, som organiserer seilcruise i Middelhavet.
«Konfliktsone»
Hendelsen 31. oktober overrasket eksperter og marinbiologer. Spekkhoggere passerer normalt gjennom sundet i april og mai for å fange tunfisk som kommer fra Atlanterhavet på vei inn i Middelhavet hvor de skal gyte. Spekkhuggerne er i konflikt med spanske fiskere som tar den samme tunfisken. Regelmessig tar spekkhuggerne tunfisk i det den er på kroken til fiskerne.
Marinbiologer mener adferden hvor de angriper seilbåter er knyttet til lek. Det er spesielt roret de prøver å slå på, som på en moderne seilbåt er et svakt punkt. Adferden læres av individer som lever i samme familie-gruppe som oppholder seg i området rundt Gibraltar-stredet og opp Cadiz-kysten mot Portugal. Seilbåter anbefales å holde god avstand fra land her for å unngå spekkhuggerne. På vei gjennom selve stredet har man ikke dette alterna
Lørdag 11. november kan man oppleve «ekte norsk» stemning i form av Griegs musikk. Natalia Kuchaeva spiller piano og Anna Nielsen spiller fiolin.
Stedet er Casa Las Mariposas i Marbella Hill Club klokken 18.00. Info / reservasjoner på +34 654 013 232
Anna Margrethe Nilsen har fått ros for å spille fiolin «full av sødme, entusiasme, glede og fyldig klang». i følge Budstikka. I en alder av ni år debuterte hun som solist med Kringkastingsorkesteret og opptrådte senere som solist med Bergen Filharmoniske Orkester, Kaliningrad Kammerorkester, symfoniorkestrene i Trondheim, Kristiansand, Romerike, Bærum, Asker og Juena; Trondheim, Kristiansand, Romerike, Bærum og Asker, og Juenesses Musicales, Novgorod Chamber, Den Norske Operas Orkester, Musicum Concentus, Galician Chamber, Manhattan School of Music Philharmonic, St. Petersburg State Symphony og Belarus State Chamber Orchestra. Petersburgs Filharmoniske Orkester og Carnegie Hall, og har opptrådt med anerkjente artister som Lars Anders Tomter, Guy Braunstein, Liza Fershtman, Henri Demarquette, American String Quartet, Øyvind Gimse, Paul Neubauer, Amanda Forsyth og Pinchas Zukerman. Nilsen er opprinnelig fra Norge og begynte å spille fiolin da han var fire år gammel.
Pianisten Natalia Kuchaeva er opprinnelig fra Moskva. Hun er kritikerrost for sin «formidable teknikk, delikatesse og utsøkte følsomhet», har bodd i Spania siden 2009. Hun er utdannet ved musikkskolen tilknyttet P.I. Tsjaikovskij-konservatoriet i Moskva og ved Gnessin-akademiet. Deretter fortsatte hun studiene ved Lucerne School of Music i Luzern i Sveits, med internasjonalt anerkjente lærere som Vladimir Tropp og Konstantin Lifschitz. Hun har nylig fullført Master of Lied «Victoria de los Angeles» ved ESMUC i Barcelona, Spania, hvor hun ble uteksaminert med utmerkelse.
Program:
SONATA Nº 1 OP. 8 EN FA MAYOR (Copenhagen, 1865) Allegro con brio Allegretto quasi andantino Allegro molto vivace
SONATA Nº 2 OP. 13 EN SOL MAYOR (Oslo, 1867) Lento doloroso / Allegro vivace Allegretto tranquillo Allegro animato
SONATA Nº 3 OP. 45 EN DO MENOR (Troldhaugen, 1887) Allegro molto ed appassionato Allegretto espressivo alla Romanza Allegro animato
Legekollegiet i Málaga oppfordrer den andalusiske regionsregjeringen til å forby salg av energidrikker til mindreårige på grunn av alvorlige helserisikoer. Et slikt forbud er allerede på vei i Galicia.
Det økte forbruket blant unge har fått legekollegiet i Malaga til å reagere. På et planlagt møte med andalusiske helsemyndigheter er det ventet at legene vil kreve en 18-årsgrense for kjøp av energidrikker. Målet er å motvirke skadevirkningene av drikkenes høye innhold av koffein, taurin og sukker.
Et stort inntak av energidrikker kan ifølge forskere føre til hjerte- og karsykdommer, nevrologiske problemer, atferds- og søvnforstyrrelser. Presidenten for Málagas legekollegium, Pedro Navarro, understreker behovet for å beskytte unge mennesker mot disse skadelige stoffene.
Rapporten «Estudes» fra 2022 viser at fire av ti elever har drukket energidrikker i løpet av den siste måneden, med en høyere forekomst blant gutter. Faren for å blande disse drikkene med alkohol er også et økende problem, og 16,1 prosent av elevene mellom 14 og 18 år har gjort det.
Legekollegiet understreker viktigheten av å skille mellom energidrikker og såkalte isotoniske drikker. Sistnevnte, som hovedsakelig inneholder salter og mineraler, er berettiget etter fysisk aktivitet.
Som del av regjeringens program for å flytte migranter fra Kanariøyene til fastlandet får 80 senegalesere et opphold i Alfaz del Pi. De er flyttet inn på et hotell som ligger ved riksvei N-332, mellom Alfaz del Pi og Altea.
Dette en avtale mellom departementet for inkludering, sosial sikkerhet og migrasjon og det privateide hotellet.
De lokale organisasjonene som allerede jobber med personer i omsorgsboliger er ansvarlige for flytting og innkvartering. I dette tilfellet frivillige fra Røde Kors.
Ønsker folk fra andre land velommen
Byens rådmann Toni Such, sier i en pressemelding at «vi er et land som ønsker folk fra andre land velkommen, og det er derfor vi ønsker å uttrykke vår solidaritet med situasjonen de nå opplever på Kanariøyene».
Siden denne helgen har grupper av migranter ankommet Valencia, Alicante og Gandía, ifølge kilder fra regjeringsdelegasjonen, og i møte med en humanitær krise innenfor rammen av deres kompetanse i det nasjonale mottakssystemet, forklarer Such, «de har tidligere kontaktet rådhuset av institusjonell lojalitet, selv om vi ikke griper inn, kompetansen til å håndtere deres omsorg tilhører den spanske regjeringen som er den som jobber direkte med foreningene for å utføre mottaket».
Spania vil forby kortdistanseflyvninger når det finnes et alternativ med tog som tar mindre enn 2,5 timer. Forslaget kommer fra Spanias regjerende sosialistparti (PSOE) og det venstreekstreme Sumar-partiet. De to ble forrige måned ble enige om å danne en ny koalisjonsregjering.
Tiltaket er ment å redusere utslippene fra raske innenlands-flyvninger og oppmuntre til mer bærekraftige reiser, som en del av Spanias klimahandlingsplan for 2050.
Det kan påvirke flyvninger fra byer som Alicante, Barcelona, Sevilla og Valencia til Madrid. Flyvninger som benytter hovedstaden som mellomlanding til internasjonale ruter, vil imidlertid ikke omfattes av forbudet.
Frankrike innførte et lignende tiltak tidligere i år, men miljøvernere har stilt spørsmål ved hvor effektivt det er for å redusere flytrafikken. Kommer Spania til å innføre et forbud mot kortdistanseflyvninger?
Det gjenstår å se om forbudet vil tre i kraft. Koalisjonen mellom PSOE og Sumar er ikke nok til å skape flertall, og derfor trengs det fortsatt støtte fra mindre regionale partier, inkludert katalanske uavhengighetspartier.
Avtroppende statsminister Pedro Sánchez har frist til 27. november med å skaffe flertall, ellers vil det bli avholdt nyvalg i januar 2024. Hvordan kan et forbud mot kortdistanseflyvninger hjelpe miljøet?
Hvis man fjerner korte flyreiser der det finnes et togalternativ på opptil fire timer, vil man kunne spare opptil 300 000 tonn CO2 og 50 000 flyreiser i året, ifølge en studie som Ecologistas en Acción offentliggjorde i forrige måned.
Sammenslutningen av miljøorganisasjoner har foreslått 11 flyruter som kan erstattes av togreiser, noe som vil redusere Spanias CO2-utslipp fra innenriks luftfart med nesten 10 prosent.
Regjeringens forslag vanner imidlertid ut dette målet ved å fokusere på reiser som kan gjøres med tog på under 2,5 timer.
Det vil heller ikke gjelde for flyreiser til knutepunktflyplasser – et forbehold som har fått Ecologistas en Acción til å kalle forbudet et teoretisk «fantastisk tiltak» som i praksis forblir «rent symbolsk».
Frankrikes forbud mot kortdistanseflyvninger viste seg å være tilsvarende begrenset, og påvirket bare tre flyruter.
Har Spania nok togforbindelser til å erstatte kortdistanseflyvninger?
Togreiser blir stadig mer populære i Spania, og på strekningen Madrid-Valencia er togets andel av flyreisene allerede 90 prosent, sier Javier Gándara, president i den spanske flyselskapssammenslutningen ALA, til avisen Politico.
Det er imidlertid ikke alltid like lett å erstatte kortdistanseflyvninger med togreiser. For å få en internasjonal forbindelse på Barajas-flyplassen i Madrid fra en by som Valencia må man ta et høyhastighetstog til hovedstadens sentralstasjon og deretter bytte til et regionaltog.
Internasjonale mellomlandinger er derfor ikke omfattet av det foreslåtte forbudet, ettersom passasjerene sannsynligvis vil velge å fly videre til andre europeiske flyplasser i stedet.
Det spanske flyselskapet Iberia har også hevdet at frekvensen på togene som betjener store flyplasser i dag ikke kan matche frekvensen på korte innenriksflyvninger.
ALA har argumentert for at man i stedet for å innføre et forbud bør knytte de store flyplassene til høyhastighetsnettet, slik at de reisende kan velge mellom fly og tog.
Nettverket utvides raskt, og Barajas lufthavn skal etter planen kobles til det innen 2026.
Salget av førsteklasses boliger øker med 15 % i Alicante-provinsen, til tross for økonomisk usikkerhet og stigende renter.
Verken inflasjon eller renteøkninger ser ut til å bremse marskedet for luksusboliger. Salget fortsetter å vokse med tosifret tall, dette til tross for nedgangen man ser i andre segmenter i markedet.
I motsetning til den generelle stagnasjonen eller til og med nedgangen i markedet, har salget av luksuseiendommer – de som koster fra 500 000 eller 600 000 euro – økt med rundt 15 % i år i Alicante, ifølge estimater fra de største spesialiserte byråene.
«85 % eller mer av transaksjonene vi gjennomfører, gjøres uten boliglån, og de få som finansierer, påvirkes ikke i samme grad av stigende renter som en middelklassefamilie», sier Juan Torregrosa, sjef for Costa Blanca Sotheby’s International Realty, som sier at 2023 «kommer til å bli et godt år», med fortsatt sterk etterspørsel.
«Etter pandemien innså folk at de kunne bo hvor de ville og telependle for selskapet eller drive virksomheten sin fra hvor som helst. Hvorfor fryse hvis du kan bo ved sjøen og med sol hele året?», påpeker også Valentina Sileike, delegat i Alicante for eiendomsmegler Lucas Fox, som nettopp har utarbeidet en rapport som bekrefter det gode øyeblikket for luksussegmentet i hele Spania, med generell økning i antall transaksjoner og også i prisen.
En studie som viser Costa Blancas økende betydning i denne bransjen, med nesten 7 % av superluksuseiendommene – de som koster mer enn 2,5 millioner euro – som markedsføres i landet. På dette området dominerer imidlertid Malaga og Balearene fortsatt klart, med nesten 33 % av det totale tilbudet.
Relativt lave priser
Både Torregrosa og Sileike er imidlertid enige om at Alicante har et stort potensial å utnytte på dette området, og at prisforskjellen som fortsatt eksisterer i forhold til de andre stedene, er et konkurransefortrinn når det gjelder å tiltrekke seg kunder. «Vi snakker om det faktum at du i mange tilfeller kan finne et svært likt produkt til nesten halvparten av prisen», sier Sotheby’s-representanten.
Dette er en bransje som ikke har unngått oppmerksomheten til lokale utbyggere, som de siste årene har fokusert mange av prosjektene sine på denne premiumsektoren og i økende grad tilpasset boligene til smaken til disse kjøperne, hvorav de fleste kommer fra utlandet. «Kjøperne etterspør moderne boliger med store vinduer og større dimensjoner. Spanjolene tilbringer en stor del av livet utendørs, men i de nordlige landene tilbringer de mye mer tid hjemme, og da er det viktigere at rommene er store og lyse», sier talsmannen for Lucas Fox. En stil som ikke passer inn i mange av de eldre bygningene i området, der det for eksempel var en tendens til å gjøre vinduene mindre for å unngå varmen om sommeren, påpeker eksperten.
Når det gjelder nasjonaliteter, er det for tiden tyskere, nederlendere og belgiere som leder an i etterspørselen i Alicantes luksussektor, selv om det også begynner å komme kjøpere fra den andre siden av Atlanterhavet. «I vårt tilfelle har vi kunder fra USA fordi Sotheby’s er et velkjent varemerke der, noe som gir dem trygghet når de ønsker å kjøpe i utlandet», forklarer Juan Torregrosa.
Etterspørselen øker rundt Torrevieja
Selv om det tradisjonelt har vært nordkysten av provinsen som har konsentrert mesteparten av denne typen etterspørsel, har Vega Baja-området de siste årene også begynt å tiltrekke seg kjøpernes interesse. «Siden slutten av pandemien for to år siden har salget til tyskere, som er på jakt etter eksklusive eiendommer, økt kraftig», sier Santiago Sánchez fra Engel & Völkers-megleren i Torrevieja. Dermed har områder som Punta Prima, Campoamor og Cabo Roig blitt begunstiget av den økte etterspørselen.
Flere unge kjøpere
Ifølge Sánchez er det flere unge enn tidligere som etterspør en bolig nummer to i området. Mens en stor del av kjøperne tradisjonelt har vært pensjonister over 60 år, er dagens kunder i 50-årene, og mange er fortsatt i jobb. Som tidligere påpeker Engel & Völkers-representanten at prisforskjellen – spesielt i forhold til Balearene – fortsatt er en viktig faktor.
Når det gjelder type bolig, er det enfamiliehus med svømmebasseng og en stor tomt som gir privatliv som dominerer i disse profilene, selv om det i noen tilfeller er viktigst at boligen ligger ved «stranden», ifølge Santiago Sánchez. I sistnevnte tilfeller er imidlertid toppleiligheter det foretrukne alternativet.
Når det gjelder fremtiden, påpeker Valentina Sileike at veksten i den digitale industrien eller den mulige konsolideringen av et førsteklasses filmsenter – hvis Ciudad de la Luz klarer å tiltrekke seg store produksjoner – kan bidra enda mer til utviklingen av luksussegmentet i området. Og alle er enige om at en av de viktigste faktorene er at El Altet-flyplassen har gode forbindelser til de viktigste europeiske destinasjonene.
Knivstikkingen av en jente på et diskotek i Fuengirola skjedde fordi gjerningsmannen skal ha forsøkt å ta en venn av offeret på rumpa. Dette er konklusjonen til det nasjonale politiets etterforskere etter å ha innhentet forklaringer fra de involverte i hendelsen. Den antatte gjerningsmannen bak knivangrepet, som er spansk og 19 år gammel, er varetektsfengslet for drapsforsøk.
Hendelsene fant sted i morgentimene søndag 29. oktober inne på nattklubben Boss, som ligger i Calle Martínez Catena, hvor utelivet i Fuengirola er konsentrert. Offeret, som er 23 år gammel og av argentinsk opprinnelse, hadde gått ut for å ta en drink sammen med noen venner. De var på utdrikningslag.
Rundt klokken seks om morgenen oppstod det håndgemeng inne på utestedet, og jenta ble stukket midt i brystet og gjennomboret lungen. En video som ble spredt på sosiale medier, viser en lokal politimann som hjelper henne på gulvet utenfor diskoteket mens ambulansen ankommer.
Dørvakten informerte det lokale politiet om at gjerningsmannen befant seg inne på diskoteket. Betjentene tok seg inn i lokalet og immobiliserte gjerningsmannen, som ble avhørt for drapsforsøk og skader.
Inne på diskoteket forklarte den unge mannen spontant at årsaken til knivstikkingen var at han var omringet av tre personer som forsøkte å angripe ham, og at jenta tok tak i nakken hans. Han trakk da instinktivt frem kniven og stakk henne i brystet, selv om han sa at han angret med en gang.
Offeret ble evakuert til Regionsykehuset, der hun fortsatt er innlagt, selv om det går bra med henne. Gjerningsmannen ble tatt med til arresten, der det ble iverksatt etterforskning for å gi retten en så detaljert rekonstruksjon av hendelsesforløpet som mulig.
Betjentene fra enheten for spesialisert voldskriminalitet (UDEV) ved politistasjonen i Fuengirola stilte den anholdte til disposisjon for den lokale instruksjonsdomstolen nummer 2 tirsdag. Sammen med ham overleverte de en attest med opplysninger om saken til dommeren.
Etterforskerne har tatt opp forklaringer fra offeret, vennene hennes, vitner og sikkerhetspersonalet ved etablissementet. Ifølge politiets etterforskning startet det hele da den nå pågrepne mannen kjørte hånden gjennom håret og forsøkte å ta på rumpa til en venninne av den knivstukne jenta.
Jentegruppen bebreidet mannen for hans oppførsel. Ifølge denne versjonen av hendelsesforløpet skal han ha reagert med å slå til en av kvinnene, noe som førte til at offeret kom i veien, og i løpet av håndgemeng ble hun knivstukket i brystet.
Glem tungvinte sikkerhetskontroller der du må pakke ut laptopen fra håndbagasjen og kaste vannflasken i søpla. Fra 2024 vil neste generasjons sikkerhetsteknologi bli installert på spanske flyplasser. Dette vil gjøre reisen raskere og enklere.
Aena, den spanske luftfartsmyndigheten, bekrefter at spanske flyplasser vil begynne å installere den nye sikkerhetsteknologien med røntgenskannere og 3D-teknologi i 2024.
Den nye teknologien har blitt testet på flyplasser i Storbritannia, Nederland, Finland og USA. I Spania blir Barajas-flyplassen i Madrid og El Prat i Barcelona de første i 2024.
I 2025 skal det nye sikkerhetssystemet installeres på Palma de Mallorca og Málaga-Costa del Sol, landets henholdsvis tredje og fjerde største flyplasser.
I 2026 skal teknologien utvides til Gran Canaria, Tenerife Sør, Lanzarote, Fuerteventura, Alicante-Elche, Valencia, Ibiza, Menorca og Bilbao.
Målet er å erstatte den tradisjonelle røntgenmaskinen med ny teknologi som kan sammenlignes med CT-skanning på sykehus.
En annen nyhet er at EU arbeider for å innføre et standardmål for håndbagasje som kan plasseres i kabinen. Selv om det ennå ikke er fattet noen bindende beslutning, ønsker EU å fremskynde prosessen med å etablere felles regler for håndbagasje som flyselskapene må følge.
Flyselskaper som Ryanair, Vueling, Volotea og easyJet har i dag egne kriterier for å tillate, nekte eller kreve betaling for håndbagasje.
Bystyret i Madrid har besluttet å tildele Israel byens æresmedalje, et forslag som ble fremmet av Vox og støttet av regjeringspartiet Partido Popular. Opposisjonspartiene PSOE og Más Madrid kritiserer avgjørelsen og spesielt tidspunktet, i lys av massebombingene i Gaza.
EU-parlamentariker Carla Toscano fra det høyre-ekstreme Vox-partiet krever en «utvetydig fordømmelse av Hamas’ og andre terrorgruppers angrep på Israel». Hun viser til at rundt 1500 israelske borgere er drept og over 220 er kidnappet. Toscano kaller ikke situasjonen en krig, men en «massakre».
Antallet drepte på Gaza-stripen passerte 9.000 torsdag 2. november.
Regjeringspartiet Partido Popular støttet forslaget med henvisning til at Madrid selv har en lang historie med terrorhandlinger. De støtter derfor Israels rett til «selvforsvar». Tildelingen av medaljen krever imidlertid også en positiv uttalelse fra kommunens spaltister.
Forslaget er «grusomt»
Rita Maestre, talsperson for Más Madrid, kaller forslaget «grusom», hun påpeker at rundt 8000 palestinere har blitt drept de siste tre ukene i Gaza på grunn av israelske angrep, nesten halvparten av dem barn.
Den spanske avisen EL PAÍS fant José Ignacio Fernández Guaza, som drepte en student under en demonstrasjon i i 1977. Dette skjedde i perioden knyttet til den spanske overgangen fra diktatur til demokrati. Rømlingen ble aldri stilt for retten og har levd ustraffet i 46 år takket være en falsk identitet.
– Hører du meg, José Ignacio?
– Jeg heter ikke José Ignacio.
– Du er ikke José Ignacio Fernández?
– Nei. Jeg er ikke José Ignacio Fernández.
– All informasjon vi har, sier at du er det.
– Spør den som fortalte deg det ….
På telefon benekter José Ignacio Fernández Guaza tre ganger at han er den han er. Han nekter kategorisk for å være høyreekstremisten som avfyrte de to skuddene på kloss hold som tok livet av 19 år gamle Arturo Ruiz García, en student fra Granada i Spania, 23. januar 1977.
Forbrytelsen fant sted i sentrum av Madrid under en demonstrasjon for amnesti for politiske fanger, dagen før fascistene massakrerte fem venstreorienterte advokater i Atocha-kvartalet i hovedstaden. Spania sto da foran en blodig uke med høy politisk spenning, der høyreekstreme militser manøvrerte for å kortslutte landets overgang til demokrati.
I nesten 50 år har det vært en gåte hvordan den hovedmistenkte for drapet på Ruiz García flyktet utenlands for å unngå rettssak og sikker domfellelse, en mann kjent for hans forbindelser til sikkerhetstjenestene.
Går med på å snakke med journalistene
Etter påtrykk fra journalistene går mannen som nekter for å være José Ignacio Fernández, med på å snakke med EL PAÍS. Møtet finner sted i døren til jernbanestasjonen i Ingeniero Maschwitz, en rolig middelklasseby med 15 000 innbyggere 28 mil fra Buenos Aires.
En høy, kraftig fyr med grått hår og buskete, hvitt skjegg dukker opp alene. Han har på seg en lang beige jakke med fargede skulderputer, lyse linbukser og joggesko. Han henvender seg langsomt og med uvanlig stor selvsikkerhet til de to journalistene. Han er 76 år gammel.
Bærer alltid pistol
«Stopp! Ta av dere jakkene og snu dere!» roper han. Mannen sjekker at samtalepartnerne ikke er bevæpnet og tar to bilder med mobiltelefonen. Deretter tar han tak i armene til gjestene og fører dem til en steinbenk i en tilstøtende park.
Etter å ha fortalt at han alltid bærer pistol, og at et sikkerhetsoppbud bestående av fire sivile og en politipatrulje diskret overvåker møtet, starter han tilståelsen. Historien varer i to og en halv time, mangler anger og avslører livet til en flyktning med gode forbindelser til hæren, etterretningstjenesten og spanske myndigheter under Francisco Franco-regimets dødskamp.
«Jeg er overrasket over at du fant meg. Noe har gått galt med sikkerheten min. Det er umulig at dere har funnet meg, for jeg har ingen tilknytning til Spania. Noen har snakket. Hvordan fant du meg?»
Ingen anger
Fernández innrømmer uten å nøle, med blikkontakt, at han var mannen som skjøt Arturo Ruiz i januar 1977 da en fascistisk skvadron brøt seg inn i demonstrasjonen og ropte «Leve Kristus Kongen!».
«[Ruiz] kastet en stein mot meg. Jeg grep pistolen og skjøt ham i hjertet. Angrer du? Du snakker til en person som aldri har angret på noe som helst.»
Bare Jorge Cesarsky, en argentiner med tilknytning til den høyreekstreme paramilitære organisasjonen Triple A, ble dømt for Ruiz’ død. Han ble dømt til seks års fengsel for terrorisme og ulovlig våpenbesittelse, men sonet bare ett år.
Fernández satt aldri på tiltalebenken. Han flyktet fra Spania etter forbrytelsen, og har nytt godt av straffrihet i mer enn fire tiår. Den spanske straffeloven, i motsetning til den franske og italienske, tillater ikke straffeforfølgelse in absentia. Saken mot Fernández, som ble henlagt i 2000 på grunn av ukjent oppholdssted, inneholder flere uttalelser som peker mot rømlingen.
«Hvis Cesarsky ikke hadde gått til etterretningstjenesten, ville jeg aldri blitt oppdaget. Politiet trodde at den skyldige var Leocadio Jiménez Caravaca [en beryktet høyreekstrem skytter som senere ble tiltalt for massakren på advokatene i Atocha].
Blir passet på
Skumringen faller på. Mobiltelefonen ringer på benken i den stille parken i Ingeniero Maschwitz. Det er den første av fire samtaler som Fernández’ kolleger, de fire sivile som går stille som automater i bakgrunnen, tar for å sjekke at han er i sikkerhet. Eller, med andre ord, at ingen har reist til Argentina for å ta hevn. Sjuttiåringen beroliger ledsagerne sine. «Jeg vet ikke hvordan samtalen kommer til å ende. Foreløpig går det bra…»
Flukt fra Spania
Fernández innrømmer at han flyktet fra Spania i 1977. Han reiste fra Irun i Baskerland til Paris og holdt seg skjult i den franske hovedstaden i ett år i en liten leilighet i Rue Linné i 5. arrondissement nær Boulevard Saint-Michel. Han forsvant fra Madrid etter at journalister spurte etter ham på konas arbeidsplass.
Beskyttet av etteretningstjenesten
«Sivilgarden ba meg forlate Spania. (…) Jeg valgte Paris fordi jeg hadde venner der fra CRS [det franske rikspolitiet]. De tilhørte [etterretnings]tjenestene. Politiet over hele verden arrangerer ting bak kulissene.»
På morens anbefaling fløy han fra Paris til Buenos Aires, hvor han først bodde i den argentinske hovedstaden. Senere flyttet han til den diskrete kommunen Ingeniero Maschwitz, der han kjøpte et hus registrert i navnet til ett av sine tre barn, og der kona bodde frem til hun nylig døde.
Villaen hans, et enetasjes hus med hage og et lite gjestehus, går ubemerket hen. Den ligger i en asfaltert, stille gate med trær. Tonede vinduer gjør det mulig å observere det som foregår utenfor. Noen minutter før han ble oppringt av EL PAÍS, betraktet Fernández journalistene som sto urørlige ved et vindu og ignorerte deres forespørsel om å komme ut og snakke. En gammel schæferhund og tre små pudler varslet ham om besøket. Han forlater nesten aldri tilfluktsstedet sitt. Når han gjør det, er det alltid for å kjøre SUV-en sin til butikken.
Lever med falsk identitet
For å unngå internasjonale ransakings- og arrestordrer som har vært i kraft i flere tiår, men som nå er utløpt, har rømlingen påtatt seg en falsk identitet. Han utelater sitt fiktive navn og oppgir at dokumentasjonen på hans nåværende identitet ble levert av «spanske sikkerhetstjenester» etter Arturo Ruiz’ død. Det falske passet gjorde det mulig for ham å bevege seg fritt rundt i Latin-Amerika mens han var i myndighetenes søkelys. Og det gjorde han uhindret, spesielt under Jorge Videlas diktatur i Argentina (1976-1981) og Alfredo Stroessners autokratiske presidentskap i Paraguay (1954-1989).
Som bevis på sine tette bånd til makten skryter Fernández av familiens forhold til Franco-regimets maskineri og sine kontakter med embetsmenn som Antonio González Pacheco, alias «Billy the Kid», den spanske politimannen som ble anklaget for å ha torturert hundrevis av motstandere av diktaturet og som døde i 2020 av covid-19.
Spanias nyere historie: Terrorangrepet skjedde 20. desember 1973. Admiral Luis Carrero Blanco satte seg i bilen for å kjøre hjem etter gudstjeneste. Minutter senere ble bilen han satt i kastet 20 meter opp i luften og landet på en balkong på motsatt side av gaten. Hans livvakt og sjåfør døde momentant, og han selv døde kort tid etter av skadene han pådro seg.
«Faren min, en militær og falangist, var en nær venn av [Luis] Carrero Blanco [statsministeren under diktaturet som ble myrdet av ETA i 1973].
Høyesterett avviste saken
Ved hjelp av et falskt pass klarte Fernández, som hevder å ha militær utdanning, å unndra seg rettsforfølgelse. Ruiz’ familie har forgjeves forsøkt å få saken gjenopptatt i Spania. For noen uker siden avviste høyesterett å gjenoppta saken, med to stemmer for og én imot, med den begrunnelse at loven om historiske minner, som pålegger etterforskning av forbrytelser fra Franco-tiden, ikke kan anvendes.
Dommerne argumenterer med at selv om saken ble forfulgt på grunn av anklager om terrorisme og ulovlig våpenbesittelse, er det ikke bevist at Ruiz’ død skyldtes Francos diktatur. Det siste forsøket på å finne Fernández førte til at politiet uten hell avhørte portvakten og beboerne på hans sist kjente adresse i Madrid. Dommeren nektet deretter å avlytte telefonene til slektningene hans.
Fernández hevder at det var spanske myndigheter som gjorde det mulig for ham å leve i fred og ro i Argentina på slutten av 1970-tallet. «Jeg har hatt kontakt med folk [fra etterretningstjenesten] i Spania. De visste at jeg var i Argentina under falskt navn. Jeg var en del av strukturen.»
Han forteller videre at han i 1979, et år etter at han hadde landet i Buenos Aires, fikk besøk av spanske tjenestemenn som han hadde samarbeidet med før han forlot Madrid. «Det var folk fra regjeringen. De spurte meg om jeg hadde tenkt å fortsette å jobbe, og jeg sa til dem: ‘Nei, dette er over’. Vi spiste lunsj på Sheraton Hotel i Buenos Aires. Jeg fortalte dem at de ikke lenger kunne regne med meg til noe som helst.»
Møte med Interpol
Fernández hevder at han på flukt hadde et møte med agenter fra Interpol, den internasjonale organisasjonen som sporer opp flyktninger og omfatter politistyrker fra 194 land. Møtet, forteller han, fant sted for mer enn tre tiår siden i Paraguay, et land som fungerte som tilfluktssted for internasjonale fascister under Stroessner-diktaturet, og der spanske flyktninger som Emilio Hellín, som i 1982 ble dømt til 43 års fengsel for drapet på den venstreorienterte studenten Yolanda González, holdt seg skjult.
«Interpol fant meg på grensen til Paraguay da arrestordren min fortsatt var aktiv. Jeg forklarte meg og inngikk en avtale. ‘Du er ikke den du utgir deg for å være’, sa de […] De sa også til meg: ‘Du vet at vi har deg i alarmberedskap. Vi må ta en prat. Hvis det skjer noe med deg, så si ifra hvis det er et problem.
Rømlingen hevder også at han hadde et forhold til den totalitære paraguayanske regjeringen gjennom den tidligere ambassadøren i Spania på 1970-tallet, Elpidio Acevedo, og at han hadde direkte kontakt med stedfortrederen til en sjef for kontraspionasjen. I Asunción traff han på slutten av 1970-tallet grunnleggeren av det høyreekstreme partiet Fuerza Nueva, Blas Piñar, den eneste høyreekstreme lederen som satt i den spanske kongressen under overgangen til demokrati. Fernández hadde tidligere jobbet som Piñars livvakt i Spania under voldshandlingene som markerte slutten på Francos regime.
Massakrene i Atocha og Montejurra
Fernández innrømmer at han deltok i de mørkeste episodene av de høyreekstreme intrigene etter Francos død i 1975. Som livvakt for prins Sixtus Henrik av Bourbon-Parma, som av den ultrakatolske bevegelsen regnes som Spanias regent, deltok han sammen med internasjonale fascister på den carlistiske pilegrimsferden i Montejurra i 1976, der to personer ble skutt og drept. Han opprettholdt også kontakt med italienske nyfascister som avdøde Stefano Delle Chiaie, leder for Avanguardia Nazionale, som var knyttet til angrep i Spania og som ble beskyttet i Chile av Augusto Pinochet.
Drap, overfall og kidnappinger
Han møtte også José de las Heras Hurtado, hjernen bak den høyreekstreme gruppen Frente de la Juventud, en voldelig utbrytergruppe fra Fuerza Nueva, hvis medlemmer begikk drap, overfall og kidnappinger, og som ble lokalisert i Brasil i 2015 av denne avisen.
Når det gjelder Atocha-massakren på venstreorienterte advokater, antyder Fernández at Fernando Lerdo de Tejada, som er mistenkt for å ha ledet komplottet, omgikk rettsvesenet etter å ha flyktet fra Spania med samme fremgangsmåte som han selv: falsk identitet.
Ved minst tre anledninger unngår Fernández å si hva han har drevet med profesjonelt de siste årene. Han innrømmer at han alltid har vært besatt av sikkerhet og at han har en fluktplan for å unngå å bli tatt. Under mistanken om at møtet med EL PAÍS kunne være en felle lagt av slektningene til et av hans ofre, tok ultrahøyrevelgeren farvel med familien sin: «De sier at de er journalister, men kanskje de er noe annet», advarte han dem.
«Jeg har lagt alt til rette. Det må være noen som er interessert i å drepe meg. Noen som tenker: ‘Vi kommer ikke til å la denne jævelen dø i sengen’. Han kommer ikke til å dø av et hjerteinfarkt. Jeg er alltid bevæpnet. Og når jeg stikker av, bryter jeg med alt, og du kommer ikke til å finne meg igjen. Jeg går ut, setter meg i bilen, parkerer den, tar en annen bil og forsvinner fra jordens overflate.»
Mørket senker seg over jernbanestasjonen i Ingeniero Maschwitz. Arturo Ruiz Garcías drapsmann går hjem under imponerende trær. Eskorten hans går diskret sammen med ham.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
