Spanske myndigheter vil løse mangelen på Guardia Civil-dekning i enkelte områder ved å erstatte mennesker med superrealistiske avatarer som er opplært ved hjelp av kunstig intelligens.

Virtuelle politibetjenter som er opplært ved hjelp av kunstig intelligens, kan bli satt inn for å ta seg av borgere som trenger hjelp i avsidesliggende spanske landsbyer der befolkningen synker.

Spania er et skritt nærmere å ta i bruk den radikale ideen etter at innenriksdepartementet publiserte et anbud til en verdi av 499 846,79 euro i BOE Official State Gazette for å utvikle en masterplan basert på «kunstig opprettelse av superrealistiske avatarer med Guardia Civils image».

Den virtuelle Guardia Civil-piloten har som mål å sikre at polititjenestene forblir tilgjengelige for dem som bor i byer og landsbyer med synkende folketall, og også for å kompensere for mangelen på ekte betjenter, som kan settes inn i andre mer presserende saker.

Ifølge anbudsdokumentet skal de superrealistiske virtuelle betjentene vises på en skjerm, trenes opp ved hjelp av kunstig intelligens og settes inn i noen av landets mest avsidesliggende områder.

Prosjektet er i sin første fase, som vil vare fra 2024 til 2026. I løpet av denne perioden kan folk i mindre byer og landsbyer få øye på en søyle med en skjerm som viser en Guardia Civil-betjent som de kan snakke med.

«I en situasjon med begrensede ressurser er det en prioritet å fremme utviklingen og implementeringen av ny teknologi for å gi en mer effektiv respons og forbedre vilkårene for tjenesteytingen til publikum, uavhengig av deres opplæring i digitale ferdigheter», oppsummeres det i dokumentet fra innenriksdepartementet.

Men prosjektet har allerede fått kritikk. Guardia Civil’s Unified Association (AUGC) avviser tiltaket «som en erstatning for Guardia Civil-offiserers og -enheters fysiske tilstedeværelse». «Vi kommer til å følge nøye med på gjennomføringen av dette tiltaket, for vi vil ikke tillate at innenriksdepartementet forsøker å erstatte politiets fysiske tilstedeværelse til fordel for kunstig intelligens for å oppfylle kravene til offentlig sikkerhet», legger fagforeningen til.

Det blir flere endringer når det gjelder kattunger, hvorav den viktigste er at alle dyr må steriliseres før de er seks måneder gamle, selv om det vil være ett viktig unntak.

Unntaket fra steriliseringskravet er at det ikke må utføres når katten er registrert som avlsdyr og tilhører en profesjonell oppdretter. Kattunger vil ikke kunne selges i dyrebutikker, og kan kun kjøpes fra registrerte oppdrettere. Når det gjelder adopsjon av voksne katter, kan dette kun skje på dyreinternater eller ved overdragelse mellom privatpersoner, noe som må dokumenteres fullt ut.

Landets nye tiltak for beskyttelse av kjæledyr blir lovfestet og kan håndheves fra 29. september.

Den 29. september denne måneden trer Spanias nye dyrevelferdslov i kraft, noe som innebærer store endringer når det gjelder eierskap av husdyr. Men selv innenfor kjæledyrenes verden vil det være forskjell på dyrene. Det blir ikke det samme å eie en hund, som krever at man gjennomfører et kurs i ansvarlig dyrehold, som å eie en katt – noe som innebærer andre krav.

Som allerede nevnt vil det ikke være nødvendig å bestå et kurs i ansvarlig eierskap, slik tilfellet er for hunder, og det vil heller ikke være nødvendig å ha en ansvarsforsikring.

Katter må imidlertid også ha et vaksinasjonsbevis og en mikrochip. Det vil være forskjeller mellom dem, ettersom forskriftene etablerer tre forskjellige typer katter: huskatter, frittgående katter og «samfunnskatter». I det første tilfellet er det fastsatt at de ikke kan bo på blant annet terrasser, balkonger, takterrasser, kjellere og uteplasser. Videre kan ingen katter etterlates i mer enn tre dager uten menneskelig tilsyn.

Avliving vil også bli strengt regulert, ettersom det bare vil være tillatt i tre helt spesifikke tilfeller: for å lindre lidelsene ved en dødelig sykdom, av hensyn til sikkerheten for mennesker og dyr eller fordi katten har blitt en trussel mot folkehelsen.

I tillegg vil det nye dyrevelferdsregelverket fastsette hva som skal gjøres etter at en katt har dødd, ettersom eieren vil være forpliktet til å varsle relevante myndigheter om dødsfallet i et dokument, samt hva som har blitt gjort med kroppen, selv om kremering eller begravelse må skje på en regulert måte.

En ny dyrevelferdslov som trer i kraft i Spania 29. september, innebærer at alle som har hund hjemme må tegne ansvarsforsikring.

I Spania vil dette påvirke mange mennesker. Landet har mer enn ni millioner hunder, noe som betyr at det er dobbelt så mange kjæledyr i spanske husholdninger som det er barn. Fra 29. september trer landets nye dyrevelferdslov i kraft, som har som mål å fremme beskyttelse og forhindre at dyr blir forlatt. Loven inneholder en viktig bestemmelse om ansvarsforsikring for hunder, som til nå bare har vært obligatorisk for raser som anses som potensielt farlige. I noen regioner var denne forsikringen påkrevd, men i henhold til den nye loven vil den være obligatorisk i hele landet, og for alle hunderaser.

I loven, som ble publisert i den offisielle statstidende (BOE) 28. mars, heter det: «Når det gjelder hundeeierskap og gjennom hele dyrets levetid, må eieren tegne og opprettholde en ansvarsforsikring for skader på tredjeparter, som inkluderer de som er ansvarlige for dyret, for et beløp som er tilstrekkelig til å dekke eventuelle utgifter som oppstår, og som skal fastsettes ved forskrift».

Loven sier også at de som velger å bli hundeeiere «må godkjenne at de har gjennomført et kurs for hundeeiere, som vil være gyldig på ubestemt tid. Kurset skal være gratis og innholdet skal fastsettes ved forskrift».

De fleste selskapene i bransjen har allerede dyreforsikringer, noen av dem kun med ansvarsforsikring, mens andre har flere dekninger som kan legges til, for eksempel veterinærdekning eller telefonassistanse. I noen tilfeller begrenser selskapene alderen på kjæledyrene som kan dekkes – for eksempel fra tre måneder til ni år – og tilbyr forsikringsalternativer for andre typer eksotiske dyr, som fugler eller reptiler. Prisene kan variere fra 50 til over 100 euro per år.

Translated with DeepL

Eksperter mener at plassen, «av monumentale dimensjoner», var en del av en ukjent by som ble jevnet med jorden i år 70 f.Kr. under borgerkrigen i Sertoria.

Sertorianerkrigen var en blodig militær konflikt som fant sted i Hispania mellom år 82 f.Kr. og 72 f.Kr. mellom de to fraksjonene som kjempet om makten i Roma: Quintus Sertorius’ populares og Quintus Caecilius Metellus’ og Gnaeus Pompeyus Magnus’ optimates.

De ulike folkeslagene som bebodde den iberiske halvøya på den tiden, valgte den ene eller den andre siden på grunn av farene som truet dem, samtidig som de prøvde å unngå at bosetningene deres ble ødelagt eller at landsmenn ble drept. Og det var nettopp dette som skjedde med en by i den nåværende kommunen El Burgo de Ebro (Zaragoza, Spania), som ble fullstendig ødelagt rundt år 70 f.Kr. bare to generasjoner etter at den ble bygget.

Ødeleggelsen av en by kunne være total hvis innbyggerne hadde valgt feil side. Nå har utgravninger ved Institutt for kulturarv og humaniora ved universitetet i Zaragoza, ledet av Alberto Mayayo og Borja Díaz, funnet forumet – den viktigste delen av en romersk by og stedet der de mest fremtredende politiske og religiøse institusjonene befant seg – som regnes som det eldste som noensinne er avdekket i det indre av Spania.

Navnet på denne romerske byen ved bredden av Ebro er fortsatt ukjent, selv om noen eksperter mener at det kan være Castra Aelia, en romersk leir i andre linje som ble til en by med et stort forum etter at keltibererne ble beseiret i Numancia.

Stedet La Cabañeta, som er navnet på stedet der byen lå, ble oppdaget på 1980-tallet i forbindelse med en undersøkelse utført av Institutt for antikkvitenskap ved Universitetet i Zaragoza. Bakgrunnen for undersøkelsene var at det på 1700-tallet fantes en eremitasje i området som lokalbefolkningen kalte Zaragoza la Vieja. Ifølge tradisjonen hadde kristne søkt tilflukt der under forfølgelsene på 300-tallet.

De første arkeologiske undersøkelsene bekreftet at den religiøse bygningen lå i nærheten av et sted fra den romerske republikkens tid (2.-1. århundre f.Kr.). For rundt 20 år siden gravde arkeologene Antonio Ferreruela Gonzalvo og José Antonio Mínguez Morales ut stedet for å fastslå hvor godt levningene var bevart. De gjennomgikk også gamle flyfoto, noe som gjorde at de kunne konkludere med at byen var beskyttet av en stor vollgrav.