Kardinal Juan Jose Omella brukte 24 timer på å reagere på rapporten som ble bestilt av Spanias ombudsmann. Han avviste studien som anslår at 1,13 % av landets befolkning – ca. 440 000 personer – har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen i religiøse miljøer.

Kardinal Juan José Omella – president for Spanias bispekonferanse og erkebiskop av Barcelona – har avvist konklusjonene i en av grunnpilarene i den nylig offentliggjorte rapporten om pedofili i den katolske kirken i Spania.

Rapporten – bestilt av ombudsmann Ángel Gabilondo – ble lagt frem for Spanias kongress fredag 27. oktober. Rapporten omfatter en demografisk undersøkelse blant mer enn 8000 voksne spanjoler. Basert på resultatene av undersøkelsen anslås det at 1,13 % av Spanias voksne befolkning – mer enn 440 000 personer mellom 18 og 90 år – har vært utsatt for overgrep i religiøse miljøer i Spania. Omtrent 233 000 av disse har opplevd overgrep fra en prest eller en annen religiøs person.

Lørdag formiddag erklærte kardinal Omella på sin X-konto at «tallene som er ekstrapolert av enkelte medier, er løgn og har til hensikt å villede». Han siterte katekismen og la til: «Denne rapporten [har ignorert] det faktum at ‘Kirken er både hellig og alltid i behov av renselse … alle kirkens medlemmer – inkludert dens prester – må erkjenne at de er syndere. I det hele tatt vil syndens ugress fortsatt være blandet med evangeliets gode såkorn helt til tidenes ende. Kirken samler syndere som allerede er nådd av Kristi frelse, men som fortsatt er i en helliggjørelsesprosess.»

Undersøkelsen er utført av konsulentselskapet GAD3, som har spurt mer enn 8000 personer i Spania i alderen 18 til 90 år. Resultatene viser at 11,7 % av den spanske befolkningen ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, hvorav 1,13 % i den religiøse sfæren. Under presentasjonen av rapporten i kongressen unngikk ombudsmannen å gjøre beregningen i runde tall – noe som heller ikke er inkludert i rapporten. Men ifølge EL PAÍS’ beregninger tilsvarer de 1,13 % av de 38,9 millioner voksne som var registrert i Spania i 2022, et anslag på 440 000 personer som ble utsatt for seksuelle overgrep.

Spania har gått fra å ikke ha noen offisielt anerkjente tilfeller av pedofili i den katolske kirken til å bli det landet i verden med flest ofre. Frankrike – som også har gjennomført en lignende undersøkelse som den spanske ombudsmannen – anslo det totale antallet nålevende ofre til 330 000 i 2021. Undersøkelsen ble bestilt av den katolske kirken i Frankrike, og resultatene ble til slutt akseptert av både landets bispekonferanse og pave Frans.

Omellas uttalelse bryter en 24 timer lang taushet fra de spanske biskopene siden ombudsmannens rapport ble offentliggjort. Som et symptom på splittelsen innad i den katolske kirken i Spania – mellom den delen av kirken som ønsker å innrømme overgrepene, og den andre som forsøker å benekte dem – kolliderte kardinalens ord også med en uttalelse fra den spanske ordenskonferansen. Sistnevnte gruppe verdsatte ombudsmannens arbeid og lovet å studere forslagene i dokumentet. Presidenten for biskopene skrev imidlertid mer vagt at «vi vil ikke bli lei av å be ofrene om tilgivelse og arbeide for deres helbredelse.»

Det har likevel vært noen unntakstilfeller. Bispedømmet Vittoria ba ofrene for seksuelle overgrep i den katolske kirken om unnskyldning på sosiale medier og bekreftet at «det viktigste [å gjøre] er å følge dem og arbeide for rettferdighet.»

I forbindelse med fremleggelsen av Gabilondos rapport har den spanske bispekonferansen innkalt til et ekstraordinært plenumsmøte mandag 30. oktober. En innkalling med så kort varsel er helt uten sidestykke i kirken. På møtet vil man også diskutere responsen på forsinkelsen av undersøkelsen av overgrep som biskopene bestilte fra advokatfirmaet Cremades & Calvo-Sotelo i begynnelsen av 2022. Denne saken har skapt enorm spenning og uro de siste månedene – ikke minst etter at Gabilondos rapport endelig så dagens lys. Bispekonferansen ga nemlig advokatfirmaet et ultimatum på 10 dager den 10. oktober til å levere fra seg arbeidet, noe det ikke har gjort. Det er fortsatt uvisst hva biskopene vil svare.

I ombudsmannens rapport påpekes det at det er vanskelig å få tak i konkrete tall på spanjoler som har vært utsatt for pedofili i kirken. Derfor ble den store undersøkelsen bestilt. Ombudsmannens team gjennomførte intervjuer med nesten 500 ofre og avslørte «den ødeleggende virkningen [seksuelt] misbruk har hatt».

«Det er mennesker som har begått selvmord på grunn av disse [forbrytelsene]. Det finnes mennesker som aldri har fått livet på fote igjen», erklærte Gabilondo under pressekonferansen i deputertkammeret.

Rapporten baserer seg også på informasjon fra EL PAÍS, som for øyeblikket har 1036 anklagede gjerningsmenn og 2206 ofre i den eneste eksisterende databasen. Ombudsmannen ba også om data fra religiøse ordener og bispedømmer, men samarbeidet varierte mye, og flere ledere i kirken fortsatte å skjule informasjon. Gabilondo har åpent kritisert denne oppførselen: «Ikke alle biskoper har samarbeidet … noen biskoper har skjelt oss ut.»

Kirken har ikke oppgitt navn og detaljer knyttet til hver enkelt sak, noe som har gjort det umulig å sammenholde opplysningene med andre tilgjengelige kilder for å få et entydig tall. Totalt har ordener og bispedømmer rapportert om 1430 ofre (921 fra ordener og 509 fra bispedømmer). Dette tallet stemmer imidlertid ikke overens med det samlede tallet fra Bispekonferansen, som har innrømmet 927 ofre.

Både i rapporten og på pressekonferansen har ombudsmannens kritikk av kirken vært svært skarp. «I mange år har det foregått en tilsløring av overgrep og overgripere», med atferd «som å overføre overgripere til andre menigheter eller utdanningssentre, eller til og med til andre land», beklaget Gabilondo. Han påpekte også problemer med de kanoniske prosedyrene, som «har vist store mangler når det gjelder ofrenes rettigheter, siden de – til nå – ikke er en del av den kanoniske straffeprosessen. Deres stemmer har ikke fått den plassen de trenger og fortjener.» I de kirkelige prosessene har ofrene ikke tilgang til mappene sine, og de får heller ikke innsyn i dommene som skal ha blitt avsagt mot gjerningsmennene. «Den rene anvendelsen av kirkeretten har ikke sjelden ført til ensomhet, taushet, hemmelighold og forsvarsløshet», konkluderte ombudsmann Gabilondo.

De fleste ofrene som har henvendt seg til Omellas erkebispedømme – erkebispedømmet i Barcelona – har uttrykt skuffelse og misnøye. «Jeg gikk gråtende derfra», sier Mercedes P. A. (70), som anmeldte overgrep som fant sted i hennes barndom på en katolsk skole i L’Hospitalet kommune, en del av Barcelonas storbyområde. Kritikken fra ofrene – som erkebispedømmet avviser – er mange. De mener at det ikke har funnet sted noen skikkelig etterforskning, og de hevder at de knapt har blitt informert om hva som har blitt avdekket. Og når den anklagede er en lekmann, er svaret fra biskopene at saken ikke kan etterforskes fordi de ikke har jurisdiksjon.

I de fleste tilfeller opplever ikke ofrene at skaden de har blitt påført, har blitt tilstrekkelig anerkjent. De føler ikke at de religiøse myndighetene tror på dem.

Dessuten er det et strengt juridisk syn som råder, for hvis den anklagede er død, noe som er vanlig i de fleste tilfeller, finner det ikke sted noen kanonisk prosess. Kirken har også antydet at den ikke kan avgjøre om det ofrene forteller, er sant eller ikke.

Mange ofre føler seg anspente og kalde når det er snakk om økonomisk kompensasjon – noe de hevder at de ikke blir tilbudt. I stedet har de måttet be om det.

Til slutt beklager de aller fleste ofrene at bispedømmene ikke offentliggjorde sakene da de ble kjent, eller ba om unnskyldning offentlig etter at rapporten ble offentliggjort. Sakene har rett og slett blitt lagt i kirkens arkiv og forblir like skjulte som før.

Spania forventes å få en varmere november enn vanlig, spesielt langs Middelhavskysten. Foreløpige værprognoser tyder også på mer nedbør, i hvert fall i første halvdel av måneden.

Oktober har vært preget av store værkontraster i Spania. Den første delen av måneden var preget av nesten sommerlige temperaturer, før et plutselig skifte i værmønsteret førte til kjøligere og mer ustabilt vær. I lys av disse endringene har Meteored-ekspert Samuel Biener analysert de siste prognosene for november.

Hvis man ser på de siste tiårene, er novembertemperaturen i gjennomsnitt mellom fem og sju grader lavere enn i oktober. Denne nedgangen er imidlertid mindre uttalt i kystområder og på øyer.

Når det gjelder nedbør, har november tradisjonelt vært en av de mest nedbørsrike månedene, særlig i den nordvestlige delen av landet og i kystområdene. I år forventes det mer nedbør enn gjennomsnittet i de vestlige og nordvestlige delene av Spania, særlig i Galicia og langs den kantabriske kysten.

Det mest sannsynlige scenariet for andre halvdel av måneden er at temperaturene vil normalisere seg i det meste av landet, men fortsatt ligge over gjennomsnittet i Middelhavsområdet. Nedbøren vil sannsynligvis også avta i intensitet og omfang i siste halvdel av måneden.

Ifølge en uavhengig kommisjon som ble offentliggjort fredag, anslås det at over 200 000 barn har blitt utsatt for seksuelle overgrep av det romersk-katolske presteskapet i Spania siden 1940.

Rapporten oppgir ikke noe spesifikt tall, men viser at 0,6 % av Spanias voksne befolkning på rundt 39 millioner mennesker sier at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep av geistlige da de var barn.

Prosentandelen stiger til 1,13 % – eller 440 000 personer – når man inkluderer overgrep begått av lekfolk, sa Spanias nasjonale ombudsmann Ángel Gabilondo (hovedbildet) på en pressekonferanse som ble innkalt for å presentere funnene i rapporten. Klikk her for å lese hele rapporten (på spansk).

Avsløringene i Spania er de siste i rekken av avsløringer som har rystet den romersk-katolske kirken etter en rekke overgrepsskandaler rundt om i verden de siste 20 årene, ofte med barn involvert.

Men i motsetning til i andre land er det først nå at anklagene om geistlige overgrep i Spania – et tradisjonelt katolsk land som har blitt svært sekularisert – har fått vind i seilene, noe som har ført til beskyldninger fra overlevende om fortielse.

«Dessverre har det i mange år vært et visst ønske om å fornekte overgrep eller et ønske om å skjule eller beskytte overgriperne», sier Gabilondo, tidligere utdanningsminister.

Rapporten er kritisk til den katolske kirkens holdning og kaller dens respons på saker om overgrep mot barn som involverer geistlige for «utilstrekkelig». Rapporten anbefaler at det opprettes et statlig fond som skal betale erstatning til ofrene.

Like før rapporten ble lagt frem i parlamentet, opplyste Spanias bispekonferanse at den ville avholde et ekstraordinært møte mandag for å diskutere funnene i rapporten.

I mars 2022 vedtok Spanias parlament med overveldende flertall å opprette en uavhengig kommisjon ledet av landets ombudsmann for å «kaste lys over» anklagene om seksuelle overgrep mot «forsvarsløse gutter og jenter» i den katolske kirken. LES OGSÅ: Den spanske kongressen støtter forslag om granskning av overgrep mot barn i den katolske kirken.

Spanias katolske kirke, som i årevis har nektet å gjennomføre en egen undersøkelse, nektet å delta i den uavhengige etterforskningen, selv om den samarbeidet ved å stille til rådighet dokumenter om seksuelle overgrep som bispedømmene hadde samlet inn.

Men etter hvert som det politiske presset økte, ga den i februar 2022 et privat advokatfirma i oppdrag å gjennomføre en «revisjon» av tidligere og nåværende seksuelle overgrep begått av geistlige, lærere og andre med tilknytning til kirken. LES OGSÅ: Spanias katolske kirke ber et advokatfirma om å undersøke påstander om overgrep mot barn.

Den spanske kirken opplyste i juni at den hadde oppdaget 927 tilfeller av overgrep mot barn gjennom en klageprosedyre som ble lansert i 2020. Kirken hevder at den har etablert protokoller for håndtering av seksuelle overgrep og opprettet «barnevernskontorer» i bispedømmene.

Men en undersøkelse utført av dagsavisen El País, som startet i 2018, har siden avdekket 2 206 ofre og 1 036 påståtte overgripere helt tilbake til 1927.

«Ifølge eksperter er dette bare toppen av isfjellet», skrev avisen fredag før rapporten ble publisert.

Kirkens overgrepskrise eksploderte på den internasjonale scenen i 2002 da avisen Boston Globe avslørte at prester hadde misbrukt barn seksuelt i flere tiår, og at kirkeledere hadde dekket over det.

Senere ble det rapportert om omfattende overgrep mot barn i USA, Europa, Chile og Australia, noe som svekket den moralske autoriteten til kirken, som har 1,3 milliarder medlemmer, og som har gått hardt ut over medlemstallet.

En uavhengig kommisjon i nabolandet Frankrike konkluderte i 2021 med at rundt 216 000 barn – hovedsakelig gutter – hadde blitt seksuelt misbrukt av geistlige siden 1950.

I Tyskland ble det i en studie funnet 3677 tilfeller av overgrep mellom 1946 og 2014, og i Irland har mer enn 14 500 personer fått erstatning gjennom en statlig ordning for personer som er blitt misbrukt på ungdomshjem drevet av den katolske kirken.

De tidligere koalisjonspartiene PSOE og Sumar har inngått en regjeringsavtale om å fortsette å regjere sammen dersom Pedro Sánchez blir gjenvalgt som regjeringssjef. Avtalen var ventet, men forhandlingene har trukket ut i tid, blant annet på grunn av de omfattende arbeidsmarkedsreformene som Sumar har omtalt.

Lederne for de to gruppene, statsminister Pedro Sánchez (PSOE) og arbeidsminister Yolanda Díaz (Sumar) [Red. anm. Venstre-platform tidligere kjent som Unidas Podemos og Más País], presenterte regjeringsavtalen 24. oktober på Museo Reina Sofía i Madrid, etter ministerrådsmøtet. Avtalen innebærer blant annet at den ordinære arbeidsuken reduseres fra 40 til 37,5 timer, uten at lønnen reduseres.

Arbeidsuken har vært det største stridstemaet i forhandlingene mellom de to venstrepartiene. Finansminister Nadia Calviño har tatt til orde for at en slik reform skal forhandles med partene i arbeidslivet, mens Sumar insisterte på at 37,5 timer først skulle lovfestes, og at man deretter skulle gå i dialog for å redusere den til 35 timer i løpet av valgperioden.

Kompromisset mellom de to partene slår fast at arbeidstidsreduksjonen skal skje gjennom lovgivning, men gradvis. I 2024 skal arbeidsuken reduseres til 38,5 timer og i 2025 til 37,5 timer. Sumar utelukker ikke at det deretter kan bli aktuelt å forhandle om en ytterligere reduksjon.

Fagforeningene UGT og CC.OO ønsker reformen velkommen, mens arbeidsgiverorganisasjonene har uttrykt motstand. I en felles uttalelse har CEOE, Cepyme og ATA kritisert at avtalen berører spørsmål som krever sosial konsultasjon.

Avtalen mellom PSOE og Sumar består av totalt 230 tiltak. Den omfatter også andre saker som Sumar har insistert på de siste ukene, blant annet bedre sluttvederlag i henhold til den europeiske sosialpakten, regulering av utvekslingskontrakter (som gjennomføres når en arbeidstaker søker om deltidspensjon og en annen overtar stillingen), innføring av en lov om maksimal ventetid i det offentlige helsevesenet, innføring av betalt foreldrepermisjon for familietilpasning og utvidelse av betalt foreldrepermisjon ved fødsel.

Fokuset på økologisk omstilling og en grønn økonomi er en av hovedforpliktelsene i programmet, som inkluderer en revisjon av målene i klimaloven for å øke ambisjonsnivået. Målet er at Spania skal redusere utslippene med 55 % innen 2030 og oppnå 48 % fornybar energi som andel av det endelige energiforbruket, samt å nå null nettoutslipp innen 2050. PSOE og Sumar har også forpliktet seg til å fremme reduksjon av innenlands flyreiser på mindre enn 2,5 timer når det finnes en alternativ togreise.

Dokumentet inneholder også tiltak som implementering av en kriseplan mot ungdomsledighet, økning av tilbudet av sosialboliger og offentlige skoleplasser fra null til tre år.