Samme dag som den spanske regjeringen offisielt anerkjente Palestina, reiste lederen for det høyreradikale partiet Vox, Santiago Abascal, til Jerusalem for å uttrykke sin støtte til Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Samtidig har et tidligere parlamentsmedlem fra Vox kunngjort at han forlater partiet.

Netanyahu hadde et timelangt møte med Santiago Abascal, der Vox-lederen roste Israels faste holdning mot terrororganisasjonen Hamas og kritiserte Spanias anerkjennelse av Palestina. Han lovet å trekke tilbake denne anerkjennelsen dersom han kommer til makten.

Abascal reiste til Jerusalem for å uttrykke sin støtte til Israels rett til å forsvare seg selv, og uttalte at den spanske statsministeren Pedro Sánchez ikke representerer Spania. Han beskyldte Sánchez for å bruke anerkjennelsen av Palestina til å avlede oppmerksomheten fra korrupsjonsskandaler og angrep på Argentinas president Javier Milei.

Vox-lederen hevdet at så lenge Hamas holder gisler og eksisterer, har ingen rett til å be Israel om å gi avkall på sine selvforsvarsoperasjoner. Han kalte anerkjennelsen av Palestina for en belønning fra Sánchez til Hamas.

Tidligere tirsdag kunngjorde den tidligere parlamentsmedlemmet for Vox, legen Juan Luis Steegmann, at han forlater partiet. Han anklager partileder Santiago Abascal for å ha ført partiet i en «nyfalangistisk» retning. Steegmann, som i motsetning til partiledelsen forsvarte vaksinering under pandemien, kritiserer partiets antieuropeiske og vitenskapsfiendtlige holdning.

I et åpent brev publisert av nettmagasinet Libertad Digital kunngjør Steegmann at han ikke kommer til å stemme på Vox i det kommende valget til Europaparlamentet, og anklager Abascal for å ha forlatt den liberale ånden partiet en gang hadde. Han slutter seg til en rekke andre tidligere Vox-topper som har valgt å forlate partiet. Blant disse er tidligere partisekretær Iván Espinosa de los Monteros og Vox’ hovedkandidat ved det siste regionalvalget i Andalucia, Macarena Olona.

Som ventet vedtok det spanske parlamentet den 30. mai den kontroversielle loven som gir amnesti for alle mulige forbrytelser begått i forbindelse med uavhengighetsprosessen i Catalonia. Implementeringen av loven forventes imidlertid å bli forsinket, både av administrative årsaker og fordi loven forventes å bli anket til flere domstoler.

Etter at Senatet, der Partido Popular har flertall, avviste lovforslaget, ble det sendt tilbake til parlamentet. Der har amnestiloven blitt vedtatt på nytt, denne gangen endelig. Dette skjedde om morgenen den 30. mai med 177 mot 172 stemmer. De samme gruppene som stemte Sánchez inn for en ny periode, støttet lovforslaget, med unntak av medlemmet fra Coalición Canaria, som stemte imot.

Debatten i forkant av avstemningen var som ventet heftig, og opposisjonsleder Alberto Núñez Feijóo uttalte at amnestiet representerer det endelige nådestøtet for regjeringspartiet PSOE. Siden i fjor høst har Partido Popular ledet en offensiv mot det planlagte amnestiet, som blant annet har omfattet oppfordringer til fem ulike massedemonstrasjoner rundt om i landet, den siste i Madrid bare noen dager før den endelige avstemningen.

Amnestiet omfatter hundrevis av katalanske separatister, men også politifolk som deltok i opptøyer og risikerte straffeforfølgelse. Loven har vært et grunnleggende krav fra de katalanske separatistpartiene for å støtte den spanske venstreregjeringen, og dekker alle lovbrudd knyttet til uavhengighetsprosessen siden 2011.

Viktigst av alt betyr amnestiet at den tidligere regionspresidenten Carles Puigdemont (Junts per Catalunya) ikke lenger er ettersøkt og kan vende tilbake til Catalonia uten å risikere å bli arrestert. I tillegg oppheves forbudet mot den tidligere visepresidenten og lederen av ERC, Oriol Junqueras. Han har tidligere blitt benådet av regjeringen, men da gjaldt benådningen kun fengselsstraff og ikke forbudet mot å inneha verv, noe som hindret Junqueras i å stille til valg ved det siste regionvalget 12. mai.

Amnestiloven forventes ikke å tre i kraft før etter valget til Europaparlamentet den 9. juni. Den må undertegnes av kong Felipe, som er på reise i utlandet, og det er ventet at den vil bli anket til både den spanske forfatningsdomstolen og EU-domstolen. Sistnevnte kan føre til at amnestiet ikke blir iverksatt før om flere måneder.

Den forsinkede søknaden betyr at det er lite sannsynlig at Carles Puigdemont vil møte opp i det katalanske regionsparlamentet når de nyvalgte medlemmene tas i ed den 10. juni. Dette har vært planen hans helt fra begynnelsen.

Alicante bystyre er bekymret over det de oppfatter som en økende følelse av turistfobi i byen. De siste ukene har ulike nabolagsforeninger uttrykt sin misnøye med spredningen av turistleiligheter utenfor bykjernen. Det er særlig nabolag som Carolinas og El Pla som har organisert samtaler og aksjoner for å protestere mot at denne typen midlertidig innkvartering utvides til tradisjonelle boligområder som disse.

I dette klimaet av dyrking har politiske partier som Compromís oppfordret PPs kommunestyregruppe til å suspendere konsesjoner for turistboliger som ligger i selveierboliger og næringslokaler, slik Valencia har gjort. Rafa Mas, talsmann for Compromís’ kommunegruppe, mener at «Luis Barcala har to alternativer: å ta parti for ulovlighetene, for undergrunnsøkonomien, eller for allmennhetens interesser».

I Alicante ser man for tiden igjen graffiti som oppfordrer turister til å «dra hjem» («Tourist, go home»). Byrådet ønsker å roe ned situasjonen, spesielt i oppkjøringen til høysesongen, som starter med Hogueras (bålene) i juni. «Vi kommer ikke til å gi næring til dem som ønsker færre turister», sa Villar, som som alltid var svært tilbakeholden og forsiktig.

Byrådet opprettholder sitt engasjement for turismen og denne viktige økonomiske sektoren: «Alicante er en turistby, og vi vil gjøre alt vi kan for å sikre at den fortsetter å være det», forsøkte Villar å avgjøre debatten.

Den 28. mai anerkjente Ministerrådet, i enighet med Irland og Norge, den palestinske staten. Etter kunngjøringen har den israelske regjeringen gått til kraftig angrep på den spanske regjeringen, men regjeringssjef Pedro Sánchez understreket i en tale på engelsk at beslutningen ikke var rettet mot noen, men ble tatt for å oppnå en varig fred i Midtøsten.

Sánchez møtte tirsdag morgen opp for å holde en institusjonell tale i forkant av ministermøtet der beslutningen om å anerkjenne Palestina ble tatt. Spania, Irland og Norge slutter seg til de 140 landene som allerede har anerkjent Palestina, og flere forventes å følge etter i løpet av kort tid, deriblant Slovenia. Sverige anerkjente den palestinske staten i 2014, og samme år fattet det spanske parlamentet et lignende vedtak med stort flertall, som ikke har blitt iverksatt før nå.

Sánchez støtter FNs fredsplan for Midtøsten og understreker at Spania kun vil anerkjenne de grensene som eksisterte i 1967, før Israel begynte sin gradvise okkupasjon etter seksdagerskrigen, med mindre partene blir enige om nye grenser. Modellen er en palestinsk stat bestående av Vestbredden og Gaza, forbundet med en korridor og med Øst-Jerusalem som hovedstad.

Den spanske regjeringssjefen avviste kritikk fra både Israel og den spanske opposisjonen, og gjorde det klart at anerkjennelsen av Palestina distanserer seg fra terrorgruppen Hamas, som de facto er motstander av tostatsløsningen ettersom den ikke anerkjenner Israel.
«Beslutningen om å anerkjenne Palestina er ikke rettet mot noen, og aller minst mot Israel, et folk som vi ønsker et best mulig forhold til. Vi fordømmer Hamas på det sterkeste, og vi gjorde det umiddelbart etter angrepet 7. oktober,» sa Sánchez. Han understreket at dette er en historisk beslutning som kreves av et viktig land som Spania.

Den andre nestlederen i regjeringen og lederen for Sumar, Yolanda Díaz, gikk ut på riksdekkende TV kort tid etter Sánchez’ opptreden for å klargjøre sitt partis standpunkt og understreke at anerkjennelsen av Palestina var et vedtak som ble fattet av begge regjeringspartiene. Hennes holdning til Israel er imidlertid tøffere, og hun krever en embargo og at Spania hjemkaller sin ambassadør i Tel Aviv.
«Det foregår et folkemord i Gaza, og vi står overfor en høyreorientert regjering under Netanyahu som bryter menneskerettighetene og ignorerer alle internasjonale institusjoner, inkludert FN», sa Díaz.

Kort tid etter Sánchez’ opptreden la Israels utenriksminister Israel Katz ut en tweet der han anklaget Sánchez for å være «medskyldig i oppfordring til folkemord på det jødiske folk og krigsforbrytelser», og kritiserte ham for ikke å ha sparket Yolanda Díaz. Tweeten inneholdt et bilde av Díaz mellom to andre Hamas-ledere i Gaza, Yahia Sinwar, og Irans øverste leder, Ali Khamenei. Katz setter likhetstegn mellom de tre og sier at de oppfordrer til ødeleggelse av Israel og opprettelsen av en islamistisk terrorstat i Palestina.

Spanias utenriksminister José Manuel Albares sier at Spania ikke vil la seg provosere av Israels stadig hardere angrep. Han peker også på at meningsmålinger viser at et bredt flertall av spanjolene støtter anerkjennelsen av Palestina.