Home Blog Page 665

Inditex øker omsetningen

Den spanske klesgiganten Inditex øker omsetningen. Selskapet som blant annet eier Zara-butikkene er en av de største klesprodusentene i verden. I fjor solgte firmaet klær for nærmere 16 milliarder euro, en økning på 16 prosent fra året før. I første halvdel av 2013 gikk salget noe tilbake, men nå peker pilen igjen oppover og viser en økning totalt sett på 5 prosent så langt i år. Økningen kommer før julehandelen som er selskapets mest innbringende periode av året. Hele 30 prosent av den totale omsetningen i fjor kom mot slutten av året.

Inditex er Spanias største børsnoterte selskap og har de siste årene hatt fremgangen spesielt på det asiatiske markedet. Selskapet har til sammen over 6000 forretninger fordelt på 86 forskjellige land og selger merkeklær som Zara, Stradivarius, Massimo Dutti, Bershka og Pull & Bear. Selskapets fremgang skyldes også en vellykket etablering som nettbutikk.

I fjor gikk salget til Inditex noe tilbake i Spania grunnet nedgangstider og lavere forbruk hos spanjolene. I år kan selskapet melde om vekst også i Spania. Det økte omsetningen tas som et tegn på positive tendenser i spansk økonomi, med prognoser om vekst for 2014 og 2015.

De siste tolv månedene har selskapet skapt rundt 8.000 nye arbeidsplasser på verdensbasis, ca. 800 av dem i Spania. Per 31. oktober i år hadde selskapet en stab på totalt 124.880 ansatte. Hovedaksjonær i Inditex er Amancio Ortega, nummer tre på Forbes liste over verdens rikeste.

 

Catalonia klar for folkeavstemning

0

Catalonia er klar for folkeavstemning om uavhengighet. Datoen er satt til 9. november 2014. Da skal innbyggerne ta stilling til det todelte spørsmålet «Ja» eller «Nei» til å endre styreform til stat og dernest om denne staten skal være uavhengig fra Spania. Avgjørelsen møter sterk motstand hos regjering i Madrid. Justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (PP) betegner folkeavstemningen som grunnlovsstridig og mener den fratar andre spanjoler retten til å bestemme over eget territorium. Justisministeren går så langt som å garantere at avstemningen aldri blir noe av.

 

Starter 2014 uten budsjett

0

Torrevieja kommune har ikke klart å få på plass budsjettet for neste år. Kommunen må dermed forlenge inneværende budsjettperiode til januar 2014. Partido Populars kommuneledelse forklarer forsinkelsen med at regionale myndigheter ennå ikke har godkjent kommunens spareplan. Kommunen som er pålagt å gjøre innsparinger har sendt et forslag til regjeringen i Valencia, men har foreløpig ikke fått svar tilbake.

Det er ikke uvanlig at kommunene må utsette budsjettvedtaket til nyåret. Det skal imidlertid være første gang på syv år at Torrevieja ikke holder tidsfristen. I følge avisen Información kommer kommunens budsjett til å ligge på rundt 100 millioner euro.

 

Vil ikke forby kontroversielt trålfiske

0

Europaparlamentet har kommet fiskere fra Galicia til unnsetning og stemt ja til fire nye år med bunntrålfiske nordøst i Atlanterhavet. Fiskemåten er omstridt fordi garnet dras langs bunn og ødelegger livet på havbunnen. Parlamentet skal samtidig ha bedt EU-kommisjonen om å utrede hvilke konsekvenser fisket har for miljøet i de mest sårbare havområdene. Miljøorganisasjonen Greenpeace kritiserer beslutningen og mener at det gjøres enorm skade uten at fisket er spesielt innbringende.

I følge Greenpeace står spanske bunntrålfiskere for kun èn prosent av den samlede fangsten av fisk i EU. Mellom 1996 og 2010 skal mer enn 140 millioner euro ha gått med til å subsidiere denne industrien i Spania.

Også i Norge drives det med bunntrålfiske. Greenpeace har blant annet advart om skadene dette fisket påfører økosystemene i havet rundt Svalbard. I følge en rapport fra Havforskningsinstituttet skal et sted mellom 30 og 50 prosent av Norges sjeldne kaldtvannskorallrev allerede være ødelagt av trålskader.

Slipper fengsel inntil videre

0

Tidligere PP-politiker Pedro Hernández Mateo slipper fengsel inntil videre. Hernández som var ordfører i Torrevieja i 23 år fikk i november endelig dom på tre års fengsel for korrupsjon, men har søkt regjeringen i Madrid om benådning. Høyesterett har bestemt at Hernández slipper å sone mens søknaden er til behandling. Regjeringen har ett år på seg til å komme frem til en beslutning. Høyesterett har imidlertid oppfordret ordførerens kollegaer i Madrid til å behandle benådningssøknaden som en hastesak.

Den 65 år gamle Hernández Mateo, som var ordfører i Torrevieja fra 1988 til 2011, ble i november i fjor dømt til tre års fengsel for å ha manipulert kommunens anbudskonkurranse for tømming av søppel og påsett at kontrakten gikk til de to selskapene Necso Entrecanales Cubiertas og Grupo Generala de Servicios, en avtalen av ti års varighet med en verdi på 97,8 millioner euro. Dommen ble stadfestet av høyesterett i oktober.

Hernández Mateo ble i slutten av november utvist av Partido Popular i Valencia. Samtidig har flere tusen personer skrevet under på en kampanje for å få den tidligere ordføreren benådet, deriblant 45 av PPs 54 representanter i Valencia-parlamentet.

 

«Ekskludert» fra budsjettforhandlingene

Partido Popular i Alfaz del Pi føler seg ekskludert fra budsjettforhandlingene. Partiet skal ha kommet med flere forslag til budsjettet, men ikke fått svar på noen av dem. Kommuneledelsen med ordfører Vicente Arques (PSOE) i spissen har nå bestemt at budsjettet skal vedtas i ekstraordinært plenumsmøte fredag 13. desember. Dermed får PP bare 48 timer på seg til å sette seg inn i dokumentet. Maite Huerta (PP) mener partiet burde ha fått minst to uker på seg til en så viktig oppgave og setter spørsmålstegn ved ordførerens lederstil.

I følge Huerta skal PP ha lagt frem en rekke forslag til hva det bør brukes penger på i 2014, uten å få tilbakemelding. Partiet vet dermed ikke om forslagene ble tatt med i beregningen da budsjettet ble laget.

«På denne måten kan man ikke drive politikk», sier Huerta til media og hevder at dette er bevisst strategi fra ordførerens side for å forhindre at opposisjonen skal få tid til å vurdere og jobbe med budsjettet. Hun mener ordføreren nok en gang bruker sitt absolutte flertall til å overkjøre PP og innbyggerne i Alfaz del Pi som i følge henne stadig vekk ikke blir informert om det som skjer i kommunen.

Stopper diskriminerende vitsebok

0

Det statlige rådet for kvinner (Instituto de la Mujer) vil stoppe en vitsebok beregnet på barn. Boken skal være ment for gutter i alderen 9 til 12 år og gir i følge rådet et diskriminerende syn på kvinnen der gutter fra barnsalder får en innføring i hvordan de skal mobbe og sjikanere det motsatte kjønn. «Hva er likheten mellom en rekkertball og en kvinne: Jo hardere du slår dem jo raskere kommer de tilbake» er ett av eksemplene på typen vitser som fortelles i boken. Instituto de la Mujer vurderer nå å gå til sak mot utgiveren.

Den omstridte boken heter Sobre chicas. Sólo para chicos (Om jenter. Kun ment for gutter) og inngår i serien Pequechistes (Vitser for de små). Rådet for kvinner som hører inn under det spanske helse- og sosialdepartementet skal i 2010 ha mottatt flere klager på boken. Et brev ble sendt til forlaget Libsa, men uten at rådet noen gang fikk noe svar. Forlaget skal imidlertid nå ha annonsert at de stopper salget av boken.

 

Politikere flest er ærlige og redelige

0

Statsminister Mariano Rajoy (PP) erkjenner at korrupsjon er et problem men nekter fremdeles for at det gjelder hans egen partiorganisasjon. Han mener man også bør passe seg for å gi inntrykk av at problemet er større enn det er. Det store flertallet av folk i offentlige verv er ærlige og redelige sier statsministeren. Organisasjonen Transparency International publiserte nylig sitt årlige barometer på de mest og de minst korrupte landene i verden. Det siste året har Spania falt ti plasser og ligger som nummer førti på listen.

Partido Popular har sittet i regjering i to år. På den tiden har Spania gått fra økonomisk nedgang til svak økonomisk oppgang. Samtidig er det stor misnøye med partiets innsparinger og reformer, noe som blant annet har ført til mangfoldige demonstrasjoner og et utall streiker i forskjellige sektorer, inkludert tre generalstreiker. Meningsmålinger viser at populariteten til partiet har falt siden valget i november 2011. Korrupsjonsskandalen der tidligere kasserer i partiet Luis Bárcenas er en nøkkelperson har ikke hjulpet. I en spørreundersøkelse foretatt tidligere i år svarte 72 prosent av de spurte at de ikke trodde på statsministerens versjon av Bárcenas-saken.

I et nytt intervju publisert i avisen El País og fem andre store aviser i Europa holder Rajoy imidlertid fast på at partiet hans er uskyldig. Konfrontert med Bárcenas-saken svarer partilederen at «Dersom noen har hatt skjulte regnskaper, så er det han» med referanse til den tidligere kassereren.

I etterforskningen av den varetektsfengslede eks-kassereren har det imidlertid kommet frem beviser som tyder på at Partido Popular helt siden 1990-tallet har operert med doble regnskap. Materialet som er lagt frem viser at det er bokført donasjoner til partiet og kontantutbetalinger til partiledelsen som ikke står oppført andre steder. Den siste utviklingen i saken kom i november da dommeren som etterforsker Bárcenas-saken også kunne bekrefte at det var funnet bevis for svarte betalinger ved partiorganisasjonens hovedkontor i Madrid. De nye bevisene gjelder for årene 2005 til 2011 og viser at det er blitt gjort utbetalinger utenom regnskapet, knyttet til en utbedringsjobb ved partikontoret.

Statsministeren blir i det nye intervjuet også konfrontert med anklagene om at partiet hans har ødelagt bevis i Bárcenas-saken. I etterforskningen av partiets skjulte regnskaper var det stilt krav om innlevering av to bærbare datamaskiner som Bárcenas skal ha disponert mens han jobbet i partiet. Da maskinene ble overbrakt var minnet slettet. Rajoy sier han ikke kjenner til temaet. Han viser til at det ikke er innledet noen sak mot partiet og vil vite om intervjueren vet mer om saken enn domstolene.

Helt siden Bárcenas for første gang ble tiltalt for korrupsjon i 2009 har det vært ord mot ord i saken. Blant annet har partiets generalsekretær María Dolores de Cospedal García gått hardt ut mot den tidligere kassereren. Slettingen av materialet på de to bærebare datamaskinen skal ha blitt gjort i april i år. På det tidspunktet hadde Bárcenas allerede anmeldt partiet for å ha brutt seg inn på hans kontor og gått gjennom private eiendeler uten samtykke, herunder de to datamaskinene. Ordre om å ta seg inn på eks-kassererens kontor skal ha blitt gitt av Cospedal.

Partiets offisielle versjon i saken er at de over førti millioner euroene som Bárcenas skal ha hatt på konto i Sveits ikke har hatt noe med partiet å gjøre. I følge partiet er det penger eks-kassereren ene og alene må stå til ansvar for. Før Bárcenas for alvor ble skjøvet ut i kulden, forsøkte han å påta seg skylden for pengene ved å påstå at han hadde tjent dem på aksjespekulasjon og kjøp og salg av kunst. Han har senere forlatt denne forklaringen.

Rajoy konfronteres med hvorvidt han er bekymret for avstanden mellom partiets versjon i saken og det folk flest opplever som virkelig. «Normalt snakker folket gjennom stemmegivningen ved valget» svarer Rajoy og mener spørsmålet for vente til da. På bakgrunn av eks-kassererens regnskapsbøker ble det 5. desember tatt ut tiltale mot ti nye næringslivsledere som skal ha stått for ulovlig finansiering av partiorganisasjonen.

(Bilde: Figur av Luis Bárcenas fra Las Fallas i Valencia 2013, Wikimedia Commons)

 

Oppsummerer to år ved makten

Mariano Rajoy (PP) har vært statsminister i to år. I en nytt intervju oppsummerer han tiden ved roret og sier seg fornøyd med regjeringens reformer og innsparinger. I følge statsministeren er det verste av nedgangstider forbi og blikket kan nå rettes mot økonomisk vekst og økt sysselsetting. Noe svar på hva som eventuelt skal gjøres med landets økende sosiale forskjeller blir ikke gitt. Jobb skal sikre velferd og de som ikke har arbeid fanges opp av velferdsordningene mener Rajoy.

I et stort intervju med samarbeidende aviser fra Italia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Spania (El País) forsvarer statsministeren sine to år ved makten. Rajoy ser problemene med en arbeidsledighet på 26 prosent og en ungdomsledighet på over femti prosent. Samtidig er han optimistisk og viser til ledighetstallene for oktober og november som han mener tyder på at det nå går mot bedre tider. Arbeidsledigheten gikk opp i oktober men mindre sammenliknet med i fjor og fra oktober til november gikk ledigheten beskjedent tilbake med 2.475 færre registrerte.

Selv om nedgangen er for svak til at man kan snakke om en reell økning i sysselsettingen, blir den likevel tillagt betydning. Statsministeren viser til 2008 og 2009 da ledigheten økte med én million på bare ett år og at landet nå er inne i helt andre tider.

I år har nedgangen i økonomien blitt bremset opp av blant annet økt eksport. Spansk bilindustri går igjen bedre og flere ønsker på nytt å investere i Spania. Optimismen ble forsterket av at resultatet for tredje kvartal i år viste en økning i landets bruttonasjonalprodukt på 0,1 prosent, det første ordentlige tegnet til økonomisk vekst på to år.

I følge statsministeren har diskusjonen gått fra spørsmål om redningspakke til spørsmål om hvordan veien fremover skal se ut – «det verste er forbi, nå venter økonomisk vekst».

Samtidig har regjeringen fått kritikk for sin harde linje. Innsparingene i det offentlige merkes blant spanjoler, med milliardkutt blant annet innen helse og utdanning. Generelt viser undersøkelser at forskjellene øker. I følge en rapport fra veldedighetsorganisasjonen Cáritas, befinner tre millioner av landets innbyggere seg under fattigdomsgrensen, en fordobling siden 2008 da nedgangstidene startet.

I 2012 innførte regjeringen også den omstridte arbeidsreformen som har gjort det lettere for firmaer å si opp ansatte og lagt til rette for midlertidige arbeidskontrakter fremfor fast ansettelse. Ideen bak reformen er at arbeidsgivere som slipper å forplikte seg til langvarige arbeidskontrakter og som vet at de kan si opp folk dersom firmaet skulle få problemer, i større grad vil være villige til å ta sjansen på nye ansettelser. Kritikerne mener på sin side at reglene svekker arbeidstagernes rettigheter. I tillegg innvendes det at man heller ikke har oppnådd den økte sysselsettingen som var målet med reformen.

Spanias statsminister er imidlertid av en annen oppfatning. Han forsvarer reformen og mener den har bidratt til å stabilisere arbeidsmarkedet og redusere ledigheten. «I vanskelige tider er det bedre med lavere lønninger og flere folk i arbeid» sier Rajoy. Han legger samtidig til at han helst hadde sett at flere ble ansatt på heltid, men at kortvarige kontrakter og deltid kan bidra til å hjelpe folk ut av ledighet. Når det gjelder økte forskjeller og økt fattigdom i Spania ser statsministeren ikke behov for spesielle tiltak. «Nei. Den beste måten å rette opp ulikhet på er at alle har en jobb og at de som ikke har det, fordi de ikke kan, eller fordi de er eldre og pensjonerte, blir tatt vare på gjennom gode offentlige tilbud».

 

Vellykket oppusning av gamlebyen

Gamlebyen i Altea er pusset opp. For ett år siden påla kommunen huseiere å rydde og sikre eiendommer og male slitne fasader. De som ønsket det kunne få utgiftene dekket av kommunen. Kampanjen er nå avsluttet og over hundre fasader skal være malt. Kommunen sier i en pressemelding at de er svært fornøyd med resultatet og betegner prosjektet som en «definitiv suksess». Gamlebyen ble i juni i år erklært som spansk kulturarv (Bien de Interés Cultural) og regnes som svært viktig for turismen i Altea.

Kommunen hadde på forhånd kartlagt rundt seksti eiendommer som de mente trengte rydding og oppusning. I følge loven har huseier plikt til å gjøre et minimum av vedlikehold slik at eiendommen ikke skjemmer bybildet eller er til fare for andre. I forbindelse med prosjektet ble det gitt tilbud om finansiering fra Altea kommune. Kun et fåtall skal ha benyttet seg av dette. Kommunen ønsker nå å gjennomføre liknende prosjekter andre steder i byen.

Vil ikke sanksjonere høyreekstreme

Partido Popular i Valencia får kritikk for å være unnlatende overfor høyreekstremisme i eget parti. Kritikken kommer etter at partiet nylig besluttet at de ikke vil sanksjonere ungdomspolitkerne som i sommer ble avbildet på sosiale medier med fascisthilsen, nazisymboler og flagg fra Franco-tiden. Partiledelsen begrunner beslutningen med at det handler om isolerte tilfeller som det er blitt bedt om unnskyldning for. Partiet får nå kritikk for å ta for lett på de aktuelle hendelsene.

Saken refererer seg til august i år da flere representanter for Partido Populars ungdomsparti Nuevas Generaciones (NNGG) ble avslørt med svært kompromitterende bilder på internett. Flere av partiets medlemmer i forskjellige kommuner i Valencia var avbildet mens de gjorde fascisthilsen og poserte foran flagg med fascistiske og nazistiske symboler. Også flere lokallagsledere var blant de som var avbildet. Ett av tilfellene gjaldt et bilde på Facebook der ungdomspartiets leder i Xàtiva (bildet) sammen med noen venner gjør den tradisjonelle fascisthilsen kjent fra Francos dager og som i dag assosieres med høyreekstreme og nynazistiske miljøer. Også lederen i Gandia skal ha blitt avbildet under liknende omstendigheter. Til sammen skal åtte medlemmer av partiet ha vært involvert.

Opposisjonspartiene i Valencia-parlamentet har etter dette gått inn for et vedtak om sanksjoner, et forslag som nå er blitt avvist av PP. PP begrunner beslutningen med at ungdomspartiet NNGG er en stor organisasjon og at det handler om isolerte tilfeller som partiet både har fordømt og bedt om unnskyldning for. Opposisjonen reagerer på avgjørelsen og etterspør en tydeligere holdning fra PP.

Da saken først ble kjent i sommer betegnet PP det hele som «uskyldige barnestreker» og «spøk mellom venner». Etter press fra opposisjonen gikk partiet senere ut og beklaget bildene.

Oppdaget verdens eldste DNA

0

Forskere ved det kjente utgravningsstedet Atapuerca i Nord-Spania har oppdaget verdens eldste menneskelige DNA. Genmaterialet som er analysert kommer fra et skjelett som skal være 400.000 år gammelt. Funnet kan bidra til økt forståelse om menneskeslekten og dens utvikling.

Det nye DNA-funnet i Atapuerca (Castilla og León), som er presentert i vitenskapsmagasinet Nature, åpner for nye spørsmål og ny debatt på forskningsfronten. Ved å sammenlikne funnet med liknende funn gjort andre steder, håper man nå å kunne si mer om menneskets utvikling med de forskjellige artene og fasene i evolusjonen.

Resultatene fra DNA-analysen skal være overraskende for forskerne. Genmaterialet er hentet ut av lårbenet fra en type menneskeskjelett som ble funnet på dette stedet på 1990-tallet. Tidligere har man antatt at disse beinrestene enten tilhørte neandertalere eller forgjengeren homo heidelbergensis som levde i Europa fra 600 000 til 250 000 år siden og som er regnet som stamfar til både neandertalere og det moderne mennesket (homo sapiens). I stedet har det nye arvestoffet likheter med en annen menneskeart som også springer ut av heidelbergmennesket, den såkalte homo denisova.

Man vet ennå ikke hva en eventuell sammenheng mellom funnet i Atapuerca og denisovamennesket betyr. Funnet har imidlertid gitt arkeologene et nytt spor å følge. I følge artikkelen i Nature skal en av teoriene være at likheten mellom det nye genmaterialet og denisovamennesket avslører at det har foregått en forplantning mellom heidelbergmennesket og det som regnes som forgjengeren homo antecessor. Forskning på menneskets opprinnelse er omfattende men også oppstykket og preget av usikkerhet og uenighet om hvordan de arkeologiske funnene skal forstås. Med det nye DNA-funnet i Atapuerca håper man å kunne bidra til mer klarhet rundt de forskjellige teoriene.

 

(Bilde: Kranium fra heidelbergmennesket funnet i Atapuerca i 1992. Wikimedia Commons)