Partido Populær er i ferd med å vedta lovverk som gir private sikkerhetsvakter nye og for mange skremmende fullmakter. Blant annet vil regjeringen la vakter kunne arrestere folk i det offentlige rom.

Den nye loven som nå er godkjent i en av kongressens komiteer har møtt sterk motstand av opposisjonen PSOE og IU. Flere av lovforslagene i «pakken» kan være i strid med rettigheter satt ned i den spanske grunnloven.

Loven gir sikkerhetsvakter rett til å kreve ID av borgere, følge etter folk og arrestere dem. Dette gjelder ikke bare i de eventuelt privateide eiendommer eller eiendeler de er satt til å vokte, men også offentlige plasser som i nærheten av bankautomater, ved sport eller kulturelle arrangementer og ethvert arrangement «av sosial karakter». Loven gjelder også i nærheten av fengsler og steder hvor immigranter innlosjeres.

Loven som i praksis gjør private sikkerhetsvakter til et slags «light-politi» kommer i tillegg til lovverk som i stor grad begrenser borgernes rett til å demonstrere. Det blir nå store bøter for den som deltar i hva myndighetene definerer som «ulovlige demonstrasjoner» og selv i lovlige demonstrasjoner har man innført store bøter for de som dekker ansiktet sitt.

Svarer på demonstrasjoner med forbud

Korrupsjonen i PP og harde innsparingstiltak har økt antallet demonstrasjoner i Spania. Politiet har gått hardt frem og saker som den hvor Ester Quintana mistet synet etter å ha blitt slått ned av politiet under en demonstrasjon 14. november 2012, har ført til flere protester. Politiet filmer ofte demonstrantene og mange har svart med å dekke ansiktet, noe som nå vil bli straffet med store bøter.

Regjeringen Rajoy (PP) fordømmer all fotografering med symboler og flagg fra Franco-tiden. Skal politikere ta bilder av seg selv bør det skje i samsvar med dagens konstitusjonelle og demokratiske verdier. Uttalelsen kommer i forbindelse med at flere av Partido Populars ungdomspolitikere i Valencia-regionen i sommer lot seg avbilde mens de gjorde fascisthilsen og poserte foran flagg med fascistiske og nazistiske symboler. Bildene skapte sterke reaksjoner og PP både lokalt og sentralt ble bedt om å ta avstand fra hendelsen. Nå kommer svaret fra regjeringen med beskjed om at den type symbolbruk ikke er ønsket.  

Den aktuelle saken går tilbake til august i år da flere representanter for Partido Populars ungdomsparti Nuevas Generaciones (NNGG) ble avslørt med svært kompromitterende bilder på internett, blant annet partiets lokallagsledere i kommunene Xátiva og Gandía. Også en av PPs kommunepolitikere i Canals kommune ble avbildet under liknende omstendigheter (bilde).

Opposisjonspartiene i parlamentet i Valencia reagerte på bildene og mente at PP burde fordømme hendelsene. Saken havnet også hos EU-kommisjonen som raskt oppfordret Spania til å slå ned på høyreekstreme krefter hos landets politiske partier.

PPs regjering i Madrid har nå kommet med sin uttalelse om saken, der de klart tar avstand fra bildene. Partiet oppfordrer på generelt grunnlag til at Franco-symboler byttes ut med konstitusjonen. Ved siden av å være et symbol på demokrati, er grunnloven av 1978 i følge partiet det sterkeste ”verktøyet” for sameksistens som spanjolene noensinne har hatt. ”Skal politikere la seg avbilde, bør det skje foran konstitusjonen”, heter det i uttalelsen.

Spanske økokrim gjennomførte torsdag 19. desember en ransakelse av Partido Populars hovedkontor i Madrid. Aksjonen kommer etter mistanker om at PP i årene 2005 til 2011 fikk gjort en større utbedringsjobb ved partikontoret der betalingen skjedde utenom partiets offisielle regnskaper. Forholdet inngår i Gürtel-saken som handler om omfattende korrupsjon og økonomisk kriminalitet i PP. Etter gjennomsøkingen er to kasser med dokumenter overlevert dommeren i saken. 

Partido Popular og regjeringen Rajoy har vedtatt et lovforslag som inneholder de strengeste reglene for abort i spansk demokratis historie. Lovforslaget innebærer slutten på selvbestemt abort. Dersom loven godkjennes i Kongressen vil kvinner i fremtiden kun ha rett til å avbryte svangerskapet i helt spesielle tilfeller som ved voldtekt eller når det er fare for kvinnens liv og helse.

Den nye abortloven innebærer at Spania går tilbake til reglene slik de var i årene 1985 til 2010, eller noe strengere enn dette skriver avisen El País. Det nye lovforslaget ble vedtatt av regjeringen fredag 20. desember og offentliggjort av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (bilde).

I følge justisministeren vil den nye loven kun tillate kvinnen abort i to tilfeller. Det ene er hvis svangerskapet skyldes et overgrep. Det andre er der kvinnens fysiske eller psykiske helse er truet. I sistnevnte tilfelle må det skaffes attest på at abort er nødvendig fra to forskjellige leger som ikke jobber på klinikken der inngrepet skal utføres. Unntakene gjelder frem til 22 uker inn i svangerskapet. Jenter under 18 år må ha samtykke fra foreldrene, en grense som siden 2010 har vært på 16 år. Også retten til å avbryte svangerskapet i tilfeller av alvorlige uregelmessigheter ved fosteret utgår.

Flere av opposisjonspartiene i Kongressen, blant annet PSOE, har varslet at de mobiliser til motstad når loven i løpet av de nærmeste månedene skal debatteres og stemmes over i Kongressen. Opposisjonen mener en strengere abortlov ikke kommer til å bidra til lavere aborttall, men kun øke antallet aborter som skjer i det skjulte uten profesjonell medisinsk assistanse.

Partido Popular er nært knyttet til den katolske kirken og har hele tiden vært imot loven som den forrige PSOE-regjeringen vedtok i 2010, som ga kvinner rett til selvbestemt abort. Ønsket om å endre loven var en av sakene partiet gikk til valg på i 2011.

Tildeligere president i den spanske næringslivs-organisasjonen CEOE Gerardo Díaz Ferrán er dømt til fengsel i to år og to måneder for skatteunndragelse. Han er også idømt en bot på nærmere hundre millioner euro. Forholdet går tilbake til da Díaz Ferrán var involvert i selskapet Grupo Marsans og er knyttet til oppkjøpet av flyselskapet Aerolíneas Argentinas. Dommen gjelder kun ett av flere forhold Díaz Ferrán er tiltalt for. Den 70 år gamle forretningsmannen har vært varetektsfengslet siden desember 2012.

Díaz Ferrán dømmes til fengsel i to år og to måneder for skatteunndragelse i forbindelse med salget av Aerolíneas Argentinas til Air Comet og Viajes Marsans. Tidligere styreleder i Air Comet og ekspresident i Aerolíneas Argentinas Antonio Mata dømmes til like mange år. De to må også betale en bot på over 99 millioner euro, tilsvarende det de skulle ha betalt i skatt i forbindelse med salget.

I tillegg er Díaz Ferrán under etterforskning for underslag i forbindelse med salget av Viajes Marsans til firmaet Possibilitum Business. Også tidligere administrerende direktør i Possibilitum Business, den valensianske Ángel De Cabo, er involvert i saken. De to skal ha ført kreditorene bak lyset og tømt selskapet Grupo Marsans for verdier. Rundt 50 millioner euro skal ha blitt plassert på forskjellige kontoer i utlandet. Grupo Marsans ble erklært konkurs i 2010.

Díaz Ferrán, som var president i den spanske næringslivsorganisasjonen Confederación Española de Organizaciones Empresariales (CEOE) mellom 2007 og 2010, ble sammen med De Cabo og syv andre tiltalte arrestert i begynnelsen av desember 2012. Både Díaz Ferrán og De Cabo ble da varetektsfengslet tiltalt for å ha underslått millioner av euro. Kausjonsbeløpene ble satt til henholdsvis 30 og 50 millioner euro, det høyeste i spansk historie.

Under fengslingsmøtet skal Díaz Ferrán ha hevdet sin uskyld og ment at den ansvarlige for de aktuelle transaksjonene var hans tidligere partner og kollega, den nå avdøde Gonzalo Pascual. Han skal også ha nektet for å være i besittelse av penger eller verdier av særlig betydning. Politiet skal senere ha funnet 150.000 euro i kontanter og en kilo gull hjemme i leiligheten hans.

Díaz Ferrán står i følge tidligere opplysninger ansvarlig for en gjeld på rundt 419 millioner euro. Kreditorlisten består angivelig av hele 19 banker og 28 firmaer. Blant de største kreditorene finner man flere av bankene som den spanske stat i løpet av 2011 og 2012 måtte overta på grunn av likviditetsproblemer, slik som Bankia, CAM og Novacaixagalicia. Dommen mot Díaz Ferrán er ikke endelig og kan ankes til høyesterett.

Flyplassen El Altet i Alicante har hatt en tydelig økning i flytrafikken i 2013. Mens antallet passasjerer i fjor var på 8,8 millioner, er tallet i år ventet å ende på rundt 9,6 millioner. Flyplassen har hatt en nedgang i etterspørselen blant spanjoler, men opplever likevel vekst grunnet en sterk økning i internasjonal trafikk – spesielt fra de nordiske landene. Antallet reisende fra Norge har (til og med november) økt med hele 31 prosent, ca. 140.000 flere enn på samme tid i fjor. Av de nordiske landene har Norge klart flest reisende.

Økningen i passasjertrafikken kommer på tross av at Ryanair har lagt ned sin rute til Madrid og at man har fått en generell reduksjon i antall avganger til og fra hovedstaden. Det antas at flyplassen har hatt lavere etterspørsel fra spanjoler grunnet den nye hurtigtogforbindelsen (AVE) mellom Madrid og Alicante.

Siden 2011 skal flyplassen ha hatt en nedgang på rundt en halv million reisende innad i Spania. Økt etterspørsel fra utlandet gjør imildertid at El Altet likevel opplever vekst.

Antallet utenlandske passajserer er klart størst. Mens innenlandsreiser i år er beregnet til rundt 1,1 millioner passasjerer, er den internasjonale trafikken ventet å havne på rundt 8,5 millioner. Totalt gjør det høye antallet passasjerer at El Altet er den sjette mest trafikkerte flyplassen i Spania. Målet for neste år skal være å komme opp i over 10 millioner reisende – noe som mest sannsynlig vil gjøre Costa Blanca-flyplassen til den femte største i landet, foran Gran Canaria.

Flere kommuner i Spania har de siste årene opparbeidet seg større gjeld enn de klarer å betjene. Kommuner som sliter økonomisk får nå tilbud om hjelp fra regjeringen i Madrid. Til gjengjeld må den enkelte kommune godta at staten fører oppsyn med kommunens inntekter og utgifter. I følge regjeringen er det snakk om til sammen 314 kommuner. Hele 45 av disse ligger i Comunidad Valenciana, nærmere bestemt 12 i provinsen Castellón, 13 i Alicante (Costa Blanca) og 20 i Valencia.

Kommunehjelpen som nå kommer skal ikke være noen intervensjon fra regjeringens side. Kilder hos departement for økonomi og offentlig administrasjon skal i følge avisen El País ha vært nøye med å påpeke at regjeringen stiller sine krav i bytte mot økonomisk hjelp. Dette skal kun være et tilbud om hjelp fra staten der man ikke ønsker noen stigmatisering av de aktuelle kommunene som dårligere enn andre kommuner. Samtidig understrekes det at kontrollen med hjelpen vil være streng fordi dette handler om skattebetalernes penger.     

Felles for kommunene som nå tilbys hjelp er at de enten har hatt økonomiske problemer over flere år, har for høy gjeld eller ikke klarer å betale løpende utgifter. For enkelte kommuner gjelder alle disse tre forholdene. Departementet ønsker ikke å gi ut navn, men opplyser at det handler om 314 av landets 8.117 kommuner. Fristen for å si ja til regjeringens hjelpeprogram skal være satt til andre januar.