Isabel Carrasco Lorenzo ble mandag 12. mai skutt og drept i byen León i Nord-Spania. Carrasco var medlem av Partido Popular og president i provinsen León. Den 59 år gamle PP-politikeren skal ha blitt skutt av en kvinne på åpen gate i sentrum av byen. Den antatte gjerningspersonen og hennes datter er arrestert. Personlige motiver kan ha ligget bak handlingen som betegnes som en mulig «hevnaksjon». Politiet bekrefter at datteren nylig fikk sparken hos provinsadministrasjonen. Landets politiske partier avlyste samme kveld alle sine arrangementer i valgkampanjen foran EU-valget.

Arkitekten bak det berømte Guggenheim-museet i Bilbao, Frank Gehry, er tildelt den ærefulle spanske prisen Fyrsten av Asturias’ pris for kunst 2014. Gehry får prisen for sine kreative bygninger som i følge juryen har vært med på å definere og fremme moderne arkitektur de siste femti årene. Det spektakulære kunstmuseet i Bilbao har siden åpningen i 1997 vært et attraktivt reisemål for så vel spanjoler som utenlandske turister og regnes som helt sentral for byens kulturelle og økonomiske utvikling.

Kanadisk-amerikanske Frank Owen Gehry har også tidligere vært nominert til Príncipe de Asturias-prisen for kunst men uten å nå helt til topps. Når han nå tildeles prisen er begrunnelsen at han har tegnet viktige bygg i en rekke forskjellige land som skal ha fått stor betydning for stedene der de er oppført. Gehry berømmes for bruk av komplekse former og uvanlige materialer og for hans «teknologiske innovasjon» som i følge juryen også har hatt en innvirkning på andre kunstarter. Som et eksempel på vellykkede bygg nevnes Guggenheim-museet i Bilbao, som i tillegg til å være en kritikerrost bygning, regnes for å ha hatt en enorm økonomisk, sosial og urban innvirkning på sine omgivelser.

Museo Guggenheim Bilbao som ble bygget mellom 1993 og 1997 har en helt særegen form, bekledd med plater av titan – et materiale som tradisjonelt har vært lite brukt innen arkitektur. Etter åpningen av museet i 1997 har Bilbao opplevd en fornyet interesse for byen. Bygningen er en av de mest sette i Spania og har i dag rundt en million besøkende i året. Byggets betydning for den gamle industribyen har gjort at kritikere snakker om «Bilbao-effekten» som betegnelsen på fenomenet der økonomisk og kulturell revitaliseringen av byer skjer gjennom nyskapende og prangende arkitektur.

Den 85 år gamle Gehry er fra tidligere en prisbelønnet arkitekt og har blant annet vunnet Pritzker-prisen, regnet som den kanskje viktigste prisen innen arkitektur. Gehry har tegnet flere store bygg både i Europa og i USA, blant annet det kjente Walt Disney Concert Hall i Los Angeles som er bygget i samme stil som Guggenheim-museet i Bilbao og skyskraperen 8 Spruce Street i New York.

De siste arkitektene til å vinne den prestisjetunge prisen var engelske Norman Foster i 2009 og spanske Rafael Moneo i 2012. Blant kjente kunstnere som de siste årene har mottatt prisen kan nevnes Woddy Allan (2002), Paco de Lucía (2004), Pedro Almodóvar og Bob Dylan (2007). Premios Príncipe de Asturias vil bli overrakt i en seremoni ledet av Kronprins Felipe de Borbon og Prinsesse Letizia som skal holdes i oktober i Teatro Campoamor i Oviedo.

Historisk lite regn i årets fire første måneder har ført til tørke på Costa Blanca. Målinger for hele Alicante-provinsen viser at det i gjennomsnitt har falt kun syv millimeter regn i denne perioden, det laveste tallet siden målingene startet. Mangelen på nedbør innebærer økt skogbrannfare og vil kunne føre til problemer for enkelte typer jordbruk. Behovet for vann i byene skal imidlertid være dekket av vannreservene.

Kun 7 millimeter regn fra januar til april å år har ført til tørke flere steder i Alicante-provinsen. Det nærmeste man kommer liknede forhold var angivelig i 1893 da det skal ha falt 13 millimeter. I følge avisen El País og Laboratorium for klimatologi ved Universitetet i Alicante kan den beskjedne nedbørsmengden forklares med at man i vinter har vært vitne til atlantiske stormer som har etterlatt seg mye regn langs vestkysten av Spania og i innlandet, men der de regntunge skyene har blitt til tørre luftstrømmer før de har nådd Middelhavet. Perioder med mye vestavind skal ha forsterket fordampningen og tørken.

Effekten av dette er et uvanlig tørt klima for områdene langs Costa Blanca. Tørken gjelder også for innlandet i Alicante-provinsen og for resten av Comunidad Valenciana samt for Murcia og Almería lenger syd. Generelt i Spania har april måned gitt lite nedbør i år, en måned som tradisjonelt er kjent for å være regntung etter spansk målestokk.

For provinsen Alicante opplyses det at man fremdeles har vannreserver til å dekke behovet for vann i byene. Tørrjordbruk der det ikke drives ordinær vanning vil imidlertid være utsatt. I tillegg er den ellers så høye risikoen for skogbrann nå enda større enn normalt.

Se også:

Tyr til vannreservene grunnet tørke

En ny, kontroversiell film ønsker å bevise at Barcelona gradvis ødelegges av turistinvasjonen. I følge filmen «ByeBye Bacelona» omskapes Barcelona fra å være en pulserende og spennende by til å bli en moderne fornøyelsespark. Fagfolk som uttaler seg i filmen mener at Barcelona bør begrense antall turister.

Den spanske kongressen vil tillate tvangsinstallering av mobilantenner på hustakene til private bygninger. Vedtaket gjøres for at Spania skal kunne oppfylle kravet til mobildekning og bredbåndshastighet i EU. Utvalgte hustak vil dermed i fremtiden kunne bli «ekspropriert» slik at teleselskapene får satt opp antenner og nødvendig utstyr for det nye nettverket. Eventuell erstatning vil bli betalt av firmaene. Regelen skal gjelde som et unntak, når ingen andre løsninger er tjenlig. Forslaget møter sterk motstand fra spanske organisasjoner som jobber for å begrense mengden av helsefarlig elektromagnetisk stråling i byene.

Den nye loven om telekommunikasjon vil gjøre det mulig for teleoperatørene å få gjennomslag for at tak på privat og offentlig eiendom, mot huseiers vilje, i fremtiden skal kunne tas i bruk til installering av antenner for mobiltelefoner. Unntakene skal gjelde «når det er nødvendig for installeringen av nettverket og det ikke er noe teknisk eller økonomisk levedyktig alternativ».

Målet med lovgivningen skal være å la bedriftene få gjennomføre det store prosjektet med nettverksdistribusjon i Spania og oppfylle kravet i EUs plan om digitale nettverk, Digital Agenda for Europe 2020. Målsetningen er at alle EU-innbyggere i fremtiden skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minst 30 megabyte per sekund innen 2020, og at halvparten av husholdningene kan nå hastigheter raskere enn 100 megabyte.

Det nye lovforslaget skal ha skapt sterke reaksjoner hos andre partier i opposisjonen, i velforeninger og blant organisasjoner som kjemper mot såkalt «elektromagnetisk forurensning». Det fryktes at folk nå fratas retten til å beskytte seg mot økt stråling og at dette i ytterste konsekvens vil føre til økt helsefare for de som blir berørt.

«Hustakene er ikke lenger våre egne, og alt dette er på grunn av en vill utvikling av trådløse systemer» heter det i en uttalelse fra Asunción Laso, medlem av Plataforma Estatal contra la Contaminación Electromagnética (PECC) og president i organisasjonen for folk med helseplager fra stråling Asociación Vallisoletana de Afectados por las Antenas de Comunicaciones.

Den forrige loven skal ha hatt en liknende regel om ekspropriasjon, men lot det være opp til hver enkelt kommune å bestemme om installering av antenner skulle tillates. I praksis skal spanske kommuner til nå ha stanset og omgjort alle tvilsomme beslutninger. Dette vernet forsvinner med den nye loven, ved at kommunene skal fratas all myndighet på området og beslutningene skal tas sentralt.

Installering av mobilantenner for bedre og raskere nettverk blir i den nye loven ansett som infrastruktur av generell verdi på linje med bygging av sykehus og veier, sier Laso til media. Hun er kritisk til den nye loven fordi hun mener den fratar folk retten til noe så fundamentalt som god helse. «Vi er alle for utvikling av nye teknologier, men ikke uansett kostnad» sier hun. Den nye loven som er fremmet av regjeringspartiet Partido Popular ble godkjent i Kongressen 29. april med støtte fra partiene PSOE og CIU.