I følge tall fra spanske myndigheter ble 48 kvinner drept av partneren sin i 2013. Av disse er 37 spanske, mens 11 er av annen nasjonalitet. Selv om tallet er det laveste i statistikkens tiårige historie oppfattes det som svært bekymringsverdig. Tallet bekrefter i følge det spanske sosialdepartementet behovet for å satse videre på arbeidet med å forebygge vold mot kvinner. Åtte av drapene skal ha skjedd i Valencia-regionen.

Bare ti av de 48 kvinnene hadde anmeldt mannen for vold. Syv av disse levde med beskyttelsestiltak i en eller annen form. Det siste registrerte dødsfallet skal ha vært en 45 år gammel kvinne fra Pontevedra i Galicia som ble drept 1. juledag. I dette tilfellet skal mannen ha vært anmeldt for vold av sin forrige partner, men ikke av avdøde.

Departement for helse, sosiale tjenester og likestilling forsikrer om at de vil fortsette arbeidet med å forebygge vold i hjemmet. I tillegg skal det sosiologiske forskningsinstituttet Centro de Investigaciones Sociológicas (CIS) få i oppdrag å kartlegge kvinners situasjon i Spania. I følge departementet vil det legges spesiell vekt på tenåringsjenter og de nye formene for trusler og press som kommuniseres via sosiale medier.

Departementet minner også om at vold kan anmeldes på telefon 016, en nødsentral som skal ha mottatt 51.870 henvendelser i 2013. Det påpekes at 67.239 kvinner som har opplevd vold fra partneren for øyeblikket er under oppfølging og at 6.000 menn allerede er fengslet.

Rundt en halv million mennesker i Comunidad Valenciana lever i fattigdom. Det tilsvarer nærmere 8 prosent av regionens innbyggere og er dårligere enn gjennomsnittet for hele Spania. Dersom regionsregjeringen ikke tar tak i problemet fryktes det at situasjonen vil forverres.

Statistikk fra både Spania og EU vitner om en bekymringsverdig utvikling ikke bare i Valencia men for hele Spania. I følge en rapport fra Fundación BBVA og Instituto Valenciano de Investigaciones Económicas (IVIE) er forskjellene i Spania i ferd med å øke. Kombinasjonen av nedgangstider og høy arbeidsledighet sammen med regjeringens innsparinger gjør at andelen mennesker som trues av sosial og økonomisk nød blir stadig større. Inntektene til spanske husholdninger skal i perioden 2008 til 2012 ha falt med hele 14 prosent. Verst er det for de fattigste ti prosentene som fra år til år opplever en stadig vanskeligere økonomisk situasjon.

For Comunidad Valenciana er situasjonen noe verre enn gjennomsnittet i Spania. I følge offisielle tall lever rundt en halv million mennesker i alvorlig fattigdom. Det vil si 7,9 prosent av innbyggerne i regionen. Til sammenlikning er gjennomsnittet fattige for hele landet på 7,1 prosent. Utviklingen oppfattes som bekymringsverdig fordi Valencia-regionen de neste årene er pålagt å gjøre enorme innsparinger. Dersom regionsregjeringen i Valencia ikke adresserer problemet, fryktes det at situasjonen skal forverres.

For å unngå at andelen fattige skal øke blir det foreslått en generell styrking av sosiale tjenester, samt forbedring av ordningene og oppfølgingen av de som i dag er avhengige av sosial hjelp. Det foreslås også at man endrer kriteriene for stønad slik at flere kan inkluderes i regionens hjelpeprogram.

Undersøkelsen fra IVIE viser at hovedårsaken til de sosiale problemene er den høye arbeidsledigheten i Spania, for tiden beregnet til 26 prosent. I følge rapporten er husstandene med lavest inntekt de store taperne etter finanskrisen. Tall for hele landet viser at de 20 prosent rikeste kontrollerer rundt 40 prosent av inntektene, mens de 20 prosent fattigste har en andel på under syv prosent.

Også tall fra EU fra 2012 er dystre når det gjelder Spania. I følge en rapport fra Eurostat som ble offentliggjort i begynnelsen av desember er 13,1 millioner spanjoler (på en eller flere måter) truet av sosial nød og fattigdom. Det vil si 28,2 prosent av befolkningen, eller hver fjerde spanjol. Gjennomsnittet for EU ligger på 24,8 prosent, mens andelen for landene i Skandinavia er på under 19 prosent (13,8 for Norge).

Mens 2012 var året med innsparinger og 2013 var året med reformer, vil 2014 markere starten på økonomisk vekst. Det var statsminister Mariano Rajoys oppsummering til folket fredag 27. desember.  Statsministeren snakket optimistisk om spansk økonomi, men hadde lite å si om andre alvorlige temaer som regjeringens forslag til ny og restriktiv abortlov. Han ønsket heller ikke å uttale seg om korrupsjonssaken i Partido Popular der politiet rett før jul gjennomførte ransakelse av partiets hovedkontor i Madrid. Spørsmålet om Catalonias folkeavstemning om uavhengighet fra Spania ble derimot nok en gang avvist og betegnet som grunnlovsstridig.

I følge statsminister Rajoy (PP) har Spania lagt det verste bak seg. ”For ett år siden sa jeg at 2013 kom til å bli tøft. Men jeg sa også at det ble bedre i andre halvdel. Utviklingen har gitt oss rett”, sa statsministeren med henvisning til at Spanias bruttonasjonalprodukt gikk opp med 0,1 prosent i tredje kvartal, det første tegnet til økonomisk vekst på to år.

Rajoy mente videre at 2014 ville bli et mye bedre år, med mer økonomisk aktivitet. I følge ham kunne spanjolene nå legge frykten bak seg med et ”begrunnet håp” om bedre tider.

I sin oppsummering la Rajoy vekt på at man i 2013 hadde fått en sterk økning i interessen fra utenlandske aktører til å investere i Spania og en historisk vekst i det spanske eksportmarkedet. Tilliten til spansk økonomi er i følge Rajoy igjen tilbake, noe han trakk frem som det kanskje viktigste ved utviklingen i året som har gått.

Rajoy fikk også spørsmål om den nye abortloven regjeringen har lagt frem, som inneholder de strengeste reglene for abort i spansk demokratis historie og i teorien innebærer slutten på selvbestemt abort. Statsministeren svarte kritikken fra pressen med å vise til at lovforslaget ennå ikke hadde passert i parlamentet og at det kunne komme enkelte endringer i ordlyden.

Reaksjonene mot det nye lovforslaget har vært sterke og har møtt motstand også innad i Partido Popular. Rajoy ga likevel uttrykk for at PPs representanter var enige om forslaget og hevdet partiet var kommet frem til det de på forhånd hadde ønsket.

Heller ikke spørsmålet om korrupsjonsskandalen i PP var noe statsministeren ønsket å si mye om. Den pågående rettsaken mot partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas ble forbigått med en kommentar om at dette ville få sin løsning gjennom rettssystemet.

Spanske økokrim gjennomførte torsdag 19. desember en ransakelse av Partido Populars hovedkontor i Madrid, der to kasser med dokumenter ble overlevert dommeren i saken. Grunnen for ransakelsen var mistanken om at PP i årene 2005 til 2011 fikk gjort en større utbedringsjobb ved partikontoret hvor betalingen skjedde utenom partiets offisielle regnskaper. Dette er bare ett av flere forholdet som inngår i en sak som handler om omfattende korrupsjon i partiet. Rajoy mente PP alltid hadde samarbeidet med politi og rettsvesen og at regjeringen ville gjøre alle de endringene av loven som er nødvendig for å hindre slike uønskede situasjoner i fremtiden, en kommentar som i følge avisen El País ikke imponerte.

Statsministeren var imidlertid mer konkret når det kom til spørsmålet om Catalonias fremtid som region i Spania. Her gjentok han budskapet fra tidligere om at en region alene ikke kan bestemme seg for uavhengighet fra Spania, fordi dette strider med konstitusjonen. Han avviste derfor muligheten for en folkeavstemning om uavhengighet slik katalanerne er blitt enige om skal avholdes 9. november 2014. Rajoy har tidligere sagt at et referendum om uavhengighet ikke kommer på tale. Dette gjentok han tredje juledag.

Om den pågående debatten om strøm i Spania, bekreftet statsministeren at prisene ikke kommer til å gå opp med 11 prosent slik det ble sagt tidligere. Regjeringen godtar ikke siste auksjonsrunde mellom energiprodusentene og strømleverandørene og mener hele budrunden kan ha vært manipulert. Strømprisen vil i følge statsministeren midlertidig kun få en økning på 2,4 prosent i første kvartal i 2014. Regjeringen har tidligere også sagt at de ønsker å innføre et helt nytt system for fastsettelse av strømpriser fremover.

Spania er pålagt av menneskeretts-domstolen i Strasbourg å løslate titals ETA-fanger fra spanske fengsler. Siden oktober er mer enn femti fanger satt fri. Mange spanjoler er uenige i løslatelsene og mener de terrordømte bør holdes innesperret. Andre håper at løslatelsene skal bane vei for fredsforhandlinger og en endelig slutt på ETA. Ofre på begge sider i konflikten har gått sammen om å skape forsoning og oppfordrer regjeringen til å fortsette fredsprosessen som startet for to år siden. Regjeringen Rajoy (PP) har imidlertid ikke villet være med på slike forhandlinger, men krever at ETA betingelsesløst erklærer seg for oppløst eller levere inn våpen. Manglende vilje til dialog gjør at fredsprosessen stopper opp.

Det er gått mer enn to år siden ETA erklærte at det var slutt på voldelige aksjoner. Den baskiske separatistgruppen har holdt ord, men har ikke villet erklære organisasjonen for oppløst eller levere inn våpen. Medlemmer av ETA har deltatt i fredsforhandlinger, der representanter fra flere politiske partier i Spania også har vært med. Slike forhandlinger har imidlertid kategorisk blitt avvist av Partido Popular. Statsminister Mariano Rajoy (PP) uttalte tidligere i år at det eneste han ønsket å se var at ETA opphørte å eksistere. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) gjentar stadig det kompromissløse budskapet om at regjeringen ikke forhandler med terrorister. Partido Populars standpunkt har vært det samme gjennom hele konflikten og gir partiet identitet med tilhørighet blant alle spanjoler som ikke kan eller ikke vil tilgi drapene til ETA.

I oktober ble ETA-fangen Inés del Río Prada løslatt etter å ha sittet over 26 år i fengsel. Løslatelsene kom som følge av at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hadde slått fast at den såkalte Parot-doktrinen som Spania har brukt for å holde fangene fengslet var i strid med menneskerettskonvensjonen. Parot-doktrinen har vært brukt ved spesielt alvorlige forbrytelser og er en ordning der det lovbestemte kravet til redusert soning for god oppførsel, jobb, studier og annen rehabilitering i praksis ikke får anvendelse. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot. Dommen ble gitt tilbakevirkende kraft på fanger som før dette var dømt til lange fengselsstraffer. Men etter at dommen ble kjent ugyldig har spanske domstoler ikke hatt noe annet valg enn å følge opp avgjørelsen i Strasbourg og løslate fanger.

Samtidig som ETAs mange fengslede slipper ut av spanske fengsler, ønsker mange å fortsette veien mot forsoning og slutten på terroren. ETA eksisterer fremdeles som organisasjon og har ikke levert inn sine våpen. Så sent som i mars i år advarte den baskiske separatistgruppen om negative konsekvenser av Partido Populars uvilje til å forhandle, men understreket samtidig at de fortsatt ville respektere sin egen erklæring om endelig slutt på voldelige aksjoner.

ETA har over åtte hundre liv på samvittigheten. Samtidig er organisasjon ikke alene om å ha ført en voldelig kamp. På 1980-tallet jobbet den paramilitære gruppen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL) på samme måte som ETA. Aksjonene er kjent som den ”skitne krigen” mot terrorisme og ble finansiert av spanske myndigheter under statsminister Felipe González (PSOE).  Gruppen var aktiv mellom 1983 og 1987 og skal gjennom skjulte operasjoner ha torturert og tatt livet av et titalls medlemmer av ETA. Ofre for drapene fra både ETA og GAL ber nå regjeringen om å søke dialog. Dersom de er i stand til å søke forsoning, burde også Spanias regjeringen klare å inngå i forhandlinger med ETA sier ofrene.

I sin årlige julaftentale oppfordret Kong  Juan Carlos nasjonen til samhold. Vi må bygge vår fremtid sammen fordi mange ting forener oss og slik bør det fortsette å være, var kongens budskap. Uttalelsen ble oppfattet som en direkte kommentar til regionen Catalonias planlagte folkeavstemning om uavhengighet i 2014. Talen ble for første gang ikke sendt direkte på Catalonias tv-kanal TV3 grunnet streik blant kanalens ansatte, en aksjon som ”tilfeldigvis” var lagt til samme tidspunkt som talen. Heller ikke den baskiske tv-kanalen ETB sendte kongens tale direkte.

Streiken den 24. desember hadde i følge streikekomiteen i TV3 ingenting med uavhengighetssaken å gjøre. Årsaken til streiken skal ha vært at kanalens ansatte er misfornøyde med at flere av tv-selskapets funksjoner skal legges ut på anbud.

Heller ikke tv-kanalen Euskal Irrati Telebistas (ETB) overførte kongens tale. Den baskiske tv-stasjonen har lang tradisjon for ikke å sende talen. De siste fire årene har imidlertid kanalen brutt med tradisjonen og sendt talen direkte. Årsaken til at den utgikk i år, skal i følge kanalens egen ledelse ikke være av politisk karakter.

Baskerland og Catalonia er de to regionene i Spania der det tradisjonelt har vært størst motstand mot det spanske monarkiet. Begge regionene har etter flere år med forhandlinger og politisk kamp oppnådd større grad av selvbestemmelse enn andre spanske regioner. Ønsket om mer autonomi er fremdeles sterkt i begge regionene, med poltiske partier og organisasjoner som jobber for løsrivelse fra Spania.

Regjeringen i Catalonia annonserte rett før jul at de vil avholde folkeavstemning om uavhengighet fra Spania 9. november 2014. Innbyggerne skal da ta stilling til det todelte spørsmålet «Ja» eller «Nei» til å endre styreform fra region til stat og dernest om denne staten skal være uavhengig av Spania.

Beslutningen møtte sterk motstand hos regjering i Madrid, der både justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (PP) og senere statsminister Mariano Rajoy (PP) gikk ut og sa at folkeavstemningen var grunnlovsstridig og ikke kom til å bli noe av. Justisministeren mener katalanerne fratar andre spanjoler retten til å bestemme over eget territorium.