Fredsprosess på vent

Publisert

Spania er pålagt av menneskeretts-domstolen i Strasbourg å løslate titals ETA-fanger fra spanske fengsler. Siden oktober er mer enn femti fanger satt fri. Mange spanjoler er uenige i løslatelsene og mener de terrordømte bør holdes innesperret. Andre håper at løslatelsene skal bane vei for fredsforhandlinger og en endelig slutt på ETA. Ofre på begge sider i konflikten har gått sammen om å skape forsoning og oppfordrer regjeringen til å fortsette fredsprosessen som startet for to år siden. Regjeringen Rajoy (PP) har imidlertid ikke villet være med på slike forhandlinger, men krever at ETA betingelsesløst erklærer seg for oppløst eller levere inn våpen. Manglende vilje til dialog gjør at fredsprosessen stopper opp.

Det er gått mer enn to år siden ETA erklærte at det var slutt på voldelige aksjoner. Den baskiske separatistgruppen har holdt ord, men har ikke villet erklære organisasjonen for oppløst eller levere inn våpen. Medlemmer av ETA har deltatt i fredsforhandlinger, der representanter fra flere politiske partier i Spania også har vært med. Slike forhandlinger har imidlertid kategorisk blitt avvist av Partido Popular. Statsminister Mariano Rajoy (PP) uttalte tidligere i år at det eneste han ønsket å se var at ETA opphørte å eksistere. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) gjentar stadig det kompromissløse budskapet om at regjeringen ikke forhandler med terrorister. Partido Populars standpunkt har vært det samme gjennom hele konflikten og gir partiet identitet med tilhørighet blant alle spanjoler som ikke kan eller ikke vil tilgi drapene til ETA.

I oktober ble ETA-fangen Inés del Río Prada løslatt etter å ha sittet over 26 år i fengsel. Løslatelsene kom som følge av at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hadde slått fast at den såkalte Parot-doktrinen som Spania har brukt for å holde fangene fengslet var i strid med menneskerettskonvensjonen. Parot-doktrinen har vært brukt ved spesielt alvorlige forbrytelser og er en ordning der det lovbestemte kravet til redusert soning for god oppførsel, jobb, studier og annen rehabilitering i praksis ikke får anvendelse. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot. Dommen ble gitt tilbakevirkende kraft på fanger som før dette var dømt til lange fengselsstraffer. Men etter at dommen ble kjent ugyldig har spanske domstoler ikke hatt noe annet valg enn å følge opp avgjørelsen i Strasbourg og løslate fanger.

Samtidig som ETAs mange fengslede slipper ut av spanske fengsler, ønsker mange å fortsette veien mot forsoning og slutten på terroren. ETA eksisterer fremdeles som organisasjon og har ikke levert inn sine våpen. Så sent som i mars i år advarte den baskiske separatistgruppen om negative konsekvenser av Partido Populars uvilje til å forhandle, men understreket samtidig at de fortsatt ville respektere sin egen erklæring om endelig slutt på voldelige aksjoner.

ETA har over åtte hundre liv på samvittigheten. Samtidig er organisasjon ikke alene om å ha ført en voldelig kamp. På 1980-tallet jobbet den paramilitære gruppen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL) på samme måte som ETA. Aksjonene er kjent som den ”skitne krigen” mot terrorisme og ble finansiert av spanske myndigheter under statsminister Felipe González (PSOE).  Gruppen var aktiv mellom 1983 og 1987 og skal gjennom skjulte operasjoner ha torturert og tatt livet av et titalls medlemmer av ETA. Ofre for drapene fra både ETA og GAL ber nå regjeringen om å søke dialog. Dersom de er i stand til å søke forsoning, burde også Spanias regjeringen klare å inngå i forhandlinger med ETA sier ofrene.

 

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Og om du føler deg litt generøs, spander en kaffe på redaksjonen! ??? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...

Nyttig å vite:

Relevante nyheter