Kvelden 16. mai, fikk politiet i Alfaz del Pi melding om at et villsvin hadde blitt observert i elveleiet like ved stranden i Albir. Villsvinet var både redd og forvirret, og etter å ha vurdert situasjonen besluttet politiet å avlive dyret.
40.000 mistet hjemmet i 2013
Nærmere 40.000 spanjoler måtte se hjemmene sine gå tapt som følge av betalingsproblemer i 2013. Det viser nye tall fra den spanske sentralbanken Banco de España. Regjeringen kom i 2012 med en oppfordring til bankene om å bli enige med gjeldsofrene om nye nedbetalingsordninger. Oppfordringen er i liten grad blitt fulgt, noe det økende antallet dommer på husutkastelser vitner om. Det spanske lovverket som skulle beskytte forbrukerne har vært for gammelt og for dårlig og ble i mars i fjor erklært i strid med EUs direktiver av EU-domstolen i Luxemburg.
Etter finanskrisen og sammenbruddet i boligmarkedet i begynnelsen av 2008 har mange spanjoler blitt sittende med lån til banken som er langt høyere enn verdien på boligen. Manglende betalingsevne har gjort at anslagsvis flere hundre tusen familier de siste seks årene har mistet hjemmene sine. Bankenes rett til å kreve inn lånet har vært sterkere en vernet av forbrukerne. Tallene som nå er lagt frem av Banco de España viser at bankenes husutkastelser i 2013 har fortsatt på samme nivå som året før. Totalt 49.694 boliger ble overtatt av spanske banker i fjor. Av disse skal 38.961 ha vært primærboliger, resten hus nummer to eller ferieboliger.
I 2012 gjorde regjeringspartiet Partido Popular et forsøk på å bremse antallet utkastelser. Etter press fra interesseorganisasjonen for gjeldsofre (PAH) og opposisjonspartiene i Kongressen, kom PP med en oppfordring til bankene om å legge en anstendighets-kodeks til grunn i behandlingen av lånekunder med betalingsproblemer. Det ble bedt om at man i stedet for å gå rettens vei for å få kastet ut folk og overta boliger ved tvang, skulle komme frem til nye avtaler for nedbetaling av lån og gjeldsordninger.
Beregningene fra den spanske sentralbaken tyder imidlertid på at oppfordringen i liten grad er blitt fulgt. Mange velger å si fra seg boligen frivillig, men antallet saker der bankene har gått rettens vei for å få kastet ut folk skal ha økt fra 23.774 i 2012 til 28.173 i fjor (21.054 av disse var primærboliger). I en dom fra 14. mars i fjor har EU-domstolen i Luxemburg slått fast at spansk lov som regulerer bankenes rett til innkreving er i strid med EUs direktiver om forbrukervern. Statsminister Mariano Rajoy og PP har etter dette innrømmet at reglene er for gamle og bør endres.
200 ulovlige påbygg skal rives
Torrevieja kommune har vedtatt at to hundre ulovlig oppførte hus og påbygg skal rives. Mange av konstruksjonene har tross den ulovlige oppføringen fått lov til å stå i flere år, noe Partido Populars kommuneledelse er blitt kritisert for av både opposisjonen og irriterte naboer. Etter press fra den spanske ombudsinstitusjonen Defensor del Pueblo har PP nå bestemt at byggene skal fjernes. Prosessen med å rive skal skje over en periode på fire år og vil koste det offentlige til sammen rundt én million euro, skriver avisen Información.
I utgangspunktet er det huseier selv som skal stå for riving når bygg er oppført ulovlig. Normalt gis det en tidsfrist for når bygget må være fjernet. Dersom fristen ikke overholdes ilegges det bøter. I følge Torrevieja kommunes representant for urbanisme er dette som regel en effektiv fremgangsmåte, men ikke i alle tilfeller. Derfor har antallet ulovlige nybygg økt gradvis de siste årene. PPs kommuneledelse har lenge fått kritikk for ikke å ta affære, både fra opposisjonspartiene i kommunen og fra berørte naboer.
Fra PPs side har unnskyldningen for ikke å gjøre noe vært at man har manglet ressurser og at det å rive bygg er en tidkrevende og kompleks prosess. Denne forklaringen har vært møtt med skepsis av mange. Blant annet er det foreslått at man kan be regionsadministrasjonen i Valencia om ekstrabevilgninger.
Påtrykket utenfra ser nå ut til å ha hjulpet. Etter press fra den spanske ombudsinstitusjonen Defensor del Pueblo har kommuneledelsen bestemt at byggene skal rives innen en fireårsperiode. Ansvarlig for urbanisme sier til lokalavisen at det handler om rundt to hundre konstruksjoner, hovedsakelig i form rom og nybygg i tilknytning til gammel bygningsmasse samt påbygg som terrasser og verandaer. Regningen for å få fjernet de ulovlige konstruksjonene vil etter riving bli krevd inn fra den enkelte huseier. Totalt sett er det beregnet at hele operasjonen vil koste det offentlige rundt én million euro.
Alfaz del Pi: Rekordstor 17.mai deltakelse
Det var en historisk stor deltakelse på 17.mai arrangementet i Alfaz del Pi på Costa Blanca. Flere hundre nordmenn hadde møtt opp i sentrum av byen for å overvære det som sies å ha vært det mest folksomme barne- og borgertoget i de nesten førti årene som man har feiret 17.mai i kommunen.
Politiker-drap skaper debatt i Spania
Drapet på PP-politikeren Isabel Carrasco Lorenzo 12. mai skaper debatt etter at flere spanjoler har applaudert handlingen på sosiale medier. En lokalpolitiker fra opposisjonspartiet PSOE måtte dagen etter drapet trekke seg etter å ha kommentert den tragiske hendelsen med at «man høster som man sår». Samtidig har innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) bedt politiet om å etterforske hatmeldinger på internett. Mens enkelte etterspør økt kontroll med sosiale medier, mener andre at det ikke påligger landets regjering å sette politiet på saken så lenge det ikke foreligger anmeldelser.
Politiker-drapet i León har ført til en rekke tvilsomme meldinger på sosiale medier som Twitter og Facebook. En av de første reaksjonene kom dagen etter drapet da et medlem av opposisjonspartiet PSOE ble fjernet fra sin stilling som kommunepolitiker i en by i naboregionen Galicia. Vedkommende skal samme dag som drapet ha lagt ut en kommentar på Facebook om at «man høster som man sår». Etter dette har man sett flere tilfeller av uttalelser der brukere av sosiale medier gir uttrykk for at avdøde Carrasco fikk som fortjent og at andre politikere i Spania fortjener samme skjebne.
Drapet på Carrasco skal ikke ha vært politisk motivert, men omtales som personlig og en mulig hevnaksjon. I et forsøk på å forklare mangelen på respekt for avdøde og fraværet av empati som kommer fra enkelte brukere av internett vises det til den generelle misnøyen med politikere man lenge har vært vitne til i Spania. Undersøkelser viser at tilliten til de folkevalgte er lav etter finanskrisen og de utallige korrupsjonssakene det skrives om i media. Avdøde Carrasco var selv en kontroversiell politiker, beskyldt for flere forhold av bedrageri og var blant annet dømt for korrupsjon, en dom hun hadde anket og som var under behandling da hun døde.
Tirsdag 13. mai kunne innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) bekrefte at det var satt i gang etterforskning for å se om de støtende innholdet på sosiale medier var av straffbar karakter. To dager senere kom den første arrestasjonen, en ung gutt på 19 år fra byen Tavernes de la Valldigna i Comunidad Valenciana. Gutten ble arrestert som en direkte følge av det spanske politiet Guardia Civils internett-operasjon etter drapet i León. Vedkommende skal ha lagt ut meldinger på Twitter om at drapet på Carrasco var riktig og videre «foreslått» å skyte en rekke kjente spanske politikere fra Partido Popular inkludert statsminister Mariano Rajoy og tidligere statsminister José María Aznar. Gutten ble senere løslatt, men står tiltalt for å ha oppfordret til hatefulle handlinger og drap. Etter dette er også en annen person arrestert for liknede uttalelser.
Samtidig går debatten om hvilken rolle sosiale medier spiller og bør spille når slike ting skjer. På tross av de hatefulle uttrykkene reageres det på innenriksministerens jakt på mulige lovbrudd. Forholdet sees i sammenheng med regjeringens nye offensiv mot internett-bruk og oppfordringer til terrorhandlinger på sosiale medier. I en aksjon 28. april ble 21 personer arrestert for meldinger de hadde lagt ut på nettet, hovedsaklig for å vise sympati med ETA eller jihadistiske (hellig krig) grupper. Samtlige skal ha blitt løslatt etter 24 timer. Politiets arbeid fortsetter imidlertid og det opplyses at Guardia Civil for øyeblikket jakter på identiteten til rundt to hundre forskjellige brukere på Twitter og Facebook.
Tidligere dommer Baltasar Garzón, en forkjemper for ytringsfrihet og åpenhet i Spania er overrasket over at Fernández Díaz nå tar initiativ til å oppsøke mulige kriminelle uttalelser på internett uten at det foreligger anmeldelser. De som burde reagere er i følge den permitterte dommeren folk som føler seg krenket og ikke landets innenriksminister.
Presidenten i det spanske presseforbundet Federación de Asociaciones de la Prensa de España (FAPE), Elsa González, ber på sin side om at det skilles mellom journalistikk og det som skrives på sosiale medier. I følge henne ville man aldri ha sett denne typen hatmeldinger på avisenes nettsider.
Isabel Carrasco Lorenzo (59) ble mandag 12. mai skutt og drept utenfor sitt hjem i byen León i Nord-Spania. Carrasco var medlem av Partido Popular og president i provinsen León. Kvinnen som angivelig stod bak drapet skal ha innrømmet at hun skjøt Carrasco og at handlingen var motivert av «bitterhet» som hadde bygget seg opp gjennom flere år. Kvinnens datter, som også er arrestert, skal ha hatt ambisjoner om å gjøre karriere i partiet men fikk under Carrascos ledelse sparken fra provinsadministrasjonen i 2011. De to arresterte skal begge ha vært assosiert med Partido Popular.
Alicante: Byggebransjen tilbake i vekst
Investeringer fra utlandet har gjort at bygge- og anleggsbransjen i Alicante-provinsen igjen ser ut til å være tilbake i vekst. I følge bransjeorganisasjonen Fecia er det gjenopprettet en rekke nye bedrifter og arbeidsplasser de siste fire månedene, noe som innebærer et løft sammenliknet med i fjor. Også Spania forøvrig opplever en svak oppgang innen konstruksjon, med en vekst i januar i år som var blant de høyeste innen EU. Samtidig påpekes det fra fagorganisasjonene at oppgangen er beskjeden sammenliknet med antallet jobber man har tapt innen denne sektoren de siste årene med nedgangstider.
Bransjeorganisasjonen Federación Provincial de la Construcción de Alicante (Fecia) kan vise til tall som tilsier at det på Costa Blanca og i resten av Alicante-provinsen de fire første månedene i år er opprettet 294 bedrifter og 1697 arbeidsplasser. Hovedårsaken til denne økningen skal være internasjonale investeringer. «Utenlandske investorer bidrar igjen med penger, og gjør de det uten å nøle» sier lederen for Fecia til nyhetsbyrået Europa Press. Samtidig foregår det en omstilling i bransjen fra bygging av nye boliger til mer vedlikehold og oppusning. En dreining vekk fra konstruksjon oppleves som helt nødvendig for sektoren som hadde en altfor stor satsing denne veien under byggeboomen fra slutten av 1990-tallet og frem til boligboblen for alvor sprakk i 2008.
Fra fagorganisasjonen UGT innrømmes det at man s langt i år har opplevd en viss bedring, spesielt innen rehabilitering og oppusning av gamle bygårder. Samtidig påpekes det at den økt sysselsettingen i provinsen kun utgjør en brøkdel av alle arbeidsplassene som er gått tapt de siste årene.
Likevel ser man nå en svak tendens til at det går oppover igjen for bygg- og anleggsbransjen. Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viste at Spania var blant de fremste landene i unionen med vekst innen denne sektoren i januar i år. Tallene som ble sammenliknet med januar for to år siden viste en økning i omsetningen på 17,6 prosent, mens gjennomsnittet for EU i samme periode var på 8,8 prosent.
Har du en euro til overs?
Kreftforeningen i Alfaz den Pi arrangerer den 1.juni en innsamlingsaksjon sammen med frivillighetsforeningen Voluntariado Social hvor ideen er å danne en sammenhengende linje med euromynter som strekker seg langs hele strandpromenaden i Albir.
Spanske strender best i Europa
Spanske strender er de beste i Europa og den nordlige halvkule. Det er konklusjonen etter at nærmere seks hundre forskjellige steder langs kysten i år har oppnådd den internasjonale miljø- og kvalitetsgarantien Blått flagg. Hver femte spanske badestrand har nå det prestisjetunge flagget, en anerkjennelse som kun gis til strender og båthavner som oppfyller strenge krav til miljø, universal utforming, service og informasjon til publikum.
Blått flagg er en type miljøsertifisering av strender og marinaer som gjøres av Foundation for Environmental Education (FEE) og er ett av flere programmer organisasjonen har for å promotere bærekraftig utvikling på verdensbasis. For å få flagget må man søke om sertifisering og oppfylle en rekke krav som å ha et godt vern av naturen i området, god vannkvalitet, gode servicetilbud, samt opplysning om forhold av betydning for publikum og universal utforming av tilgangen til strendene slik at alle som vil kan bruke dem.
For 2014 er Spania tildelt «Bandera Azul» på 573 strender og 108 havner. Det er 34 flagg mer enn i fjor og gjør landet til det mest «dekorerte» på den nordlige halvkule. Når det gjelder kun strendene har Spania flere flagg enn både Hellas (407), Tyrkia (397), Frankrike (379) og Portugal (298). Spania ligger også for første gang foran de andre landene med flest «blå» havner, 108 til sammen. Til sammenlikning har Tyskland (103), Nederland (101), Frankrike (90) og Italia (62). Også Norge er med blant landene i FEE, men har for 2014 kun fått Blått flagg-godkjennelse for 10 strender og 3 havner.
Større boligsalg i Spania – Boligkrisen over?
For første gang på 10 måneder kunne det spanske statistikkbyrået (INE) tirsdag 13. mai 2014 melde at salget av boliger i Spania igjen øker. På landsgjennomsnitt økte boligsalget med hele 22.8 prosent i april sammenliknet med samme måned i 2013.
Gasslagring førte til jordskjelv
Gasslagringsprosjektet Castor i Middelhavet var direkte årsak til de over fem hundre jordskjelvene man opplevde utenfor kysten av Valencia i fjor. Det er konklusjonen i en ny rapport fra eksperter hos det spanske Instituto Geográfico Nacional (IGN). Anlegget som ligger i havet rett nord for Costa Blanca ble stengt i september i fjor av frykt for at det kunne være en sammenheng mellom injeksjonen av gass i berggrunnen og jordskjelvene. Eksperter på seismologi bekrefter nå at gasslagringen fremprovoserte skjelvene.
Proyecto Castor er et lagringssystem der gass injiseres for lagring i berggrunnen under havet for deretter å føres med rørledninger inn til det nasjonale gassnettet i Spania. Prosjektet er kontroversielt og har møtt sterke reaksjoner blant annet fra lokalbefolkningen i Vinaròs (Castellón) som ligger ved kysten rett inn fra lagringsanlegget. I følge avisen El País skal hele 512 jordskjelv skal ha blitt registrert i dette området før den midlertidige stengingen av anlegget 26. september i fjor, det sterkeste på 4,2 på Richters skala. Flere av jordskjelvene kunne merkes langs kysten. Ingen dem skal ha ført til skader, men ble likevel gjenstand for bekymring blant folk som bor i området.
Rapporten som nå foreligger ble bestilt av regjeringen i Madrid etter at anlegget stengte i fjor. På bakgrunn av all informasjon om prosjektet har eksperter konkludert med at det er en klar sammenheng mellom lagringen av gassen og skjelvene. Rapporten inneholder imidlertid ingen anbefaling om hva som bør skje med den kostbare installasjonen. Mye penger har gått med til prosjektet. I november i fjor ble det anslått at investeringskostnadene totalt sett ville komme til å havne på rundt 1,7 milliarder euro. Hva regjeringen velger å foreta seg fremover er foreløpig uvisst.
Foto: El País
Torrevieja på tyveritoppen
Torrevieja leder an i den triste innbrudds- og ransstatistikken i Vega Baja-provinsen. I løpet av årets tre første måneder har det lokale politiet registrert en markert økning i vinningskriminaliteten i byen og mottatt totalt 225 anmeldelser.
Ifølge tall offentliggjort av det spanske innenriksdepartementet har antallet anmeldelser i Torrevieja i perioden fra januar til mars måned vokst med 4,8 prosent sammenlignet med samme periode i 2013.
Økning i tyverier også i Orihuela
En gruppe av utenlandske innbyggerne i Orihuela Costa har nå organisert seg med sikte på å forebygge denne typen kriminalitet i nabolaget. Den nystiftede nabovernsforeningen består av totalt 131 boliger både på Orihuela Costa og Laguna Verde. Gruppen sier i en uttalelse av den har merket en sterk vekst i antall tyverier fra privatboliger, hvor de frekke tyvene benytter seg av at beboerne har vinduer åpne, eller delvis åpne, til å stikke av med gjenstander som er synlige fra vinduer. Naboene sier at det har gått flere år siden de har vært utsatt for denne typen tyveri, men hevder at det fra mai til oktober i 2013 er registrert hele 70 innbrudd.
Passasjerrekord for flyplassen i Alicante
El Altet-flyplassen i Alicante mottok 9,6 prosent flere passasjerer i april enn i samme måned i 2013. Dersom trenden fortsetter vil lufthavnen sette ny rekord med 10 millioner passasjerer i 2014. Det viser nye tall fra de spanske luftfartsmyndighetene.
Flyplassen El Altet i Alicante registrerte i april måned det største antall passasjerer i denne måneden i flyplassen sin historie. April-tallene viser at til sammen 907.495 passasjerer har reist til eller fra flyplassen denne måneden. Dette tilsier en økning på intet mindre enn 9,6 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Alicante – Elche flyplassen håndterte 6.420 flyvninger i april, en økning på seks prosent i forhold til samme måned i 2013.
Flest briter, tyskere og nordmenn
Når det gjelder utenlandspassasjerer er det som vanlig Storbritannia som genererer den største passasjertrafikken, med 400.921 reisende, etterfulgt av Tyskland (67.780), Norge (60.266) og Nederland (54.520).
I tråd med disse tallene er landene med flest flyvninger til flyplassen i Alicante – Elche i løpet av april Storbritannia (2.604), Tyskland (450), Norge (399) og Holland (359).
Etter at årets fire første måneder er unnagjort, har totalt 2.504.818 reisende passerte gjennom El Altet flyplassen, noe som representerer en økning på 7,7 prosent sammenlignet med første kvartal 2013. Antall avganger fra januar til april økte med 8,4 prosent, noe som totalt utgjør 18.527 avganger.
Magisk barriere
Dersom den positive trenden fortsetter for flyplassen i Alicante vil over 10 millioner passasjerer ha benyttet seg av lufthavnen innen utgangen av 2014. Det vil i så fall være en ny historisk rekord siden flyplassen aldri har klart å bryte denne barrieren. Uansett, den positive trenden bekrefter at ting er på bedringens vei innen turistsektoren i Alicante-provinsen.
+34 69 444 1084
