Home Blog Page 581

Tillater DNA-test av Salvador Dalí

En spansk domstol åpner for DNA-testing av levninger etter den kjente spanske maleren Salvador Dalí. En kvinne fra Dalís hjemstedsprovins Girona hevder å være hans datter og har gått til sak mot Fundación Gala Dalí og den spanske stat som forvalter arven etter kunstneren. Dersom domstolens avgjørelse ikke ankes, skal det tas gentest av levninger fra en dødsmaske av Dalí som kvinnen angivelig er i besittelse av.

Salvador Dalí hadde et livslangt ekteskap med russiske Elena Ivanovna Diakonova (Gala). De to skal imidlertid aldri ha fått barn. Kvinnen Pilar Abel som er født i Dalís hjemby Figueres i 1956 hevder likevel å være hans datter og viser til et utenomekteskapelig forhold kunstneren skal ha hatt med hennes mor på 1950-tallet. I følge domstolen er det lagt frem dokumentasjon som støtter denne påstanden og tilsier at det bør åpnes for DNA-testing.

Å foreta gipsavstøpninger av berømte personers ansikter post mortem er en gammel tradisjon som angivelig ble utført på Dalí. Kvinnen skal være i besittelse av deler av denne dødsmasken, som inneholder hår og hudrester etter maleren. Dersom prøvene ikke fører frem, vil retten beslutte at graven til den avdøde kunstneren skal åpnes.

 

«Et kjempemarked for svart arbeid»

Fornøyelsesparken Terra Mítica i Benidorm ble bygget med svart arbeid. Det innrømmer en av de hovedtiltalte i den pågående rettssaken. Et antatt nettverk bestående av parkens gamle ledelse og en rekke leverandører står tiltalt for å ha tatt seg betalt for arbeid som aldri ble gjort og for skatteunndragelser for flere millioner euro. I sin forklaring til retten nekter entreprenøren Vicente Conesa for de fiktive kontraktene men omtaler prosessen med å få bygget parken som «et kjempemarked for svart arbeid».

Fornøyelses- og temaparken Terra Mítica utenfor Benidorm er blitt gjenstand for en av Comunidad Valencianas største svindel- og korrupsjonsskandaler. Parkens gamle ledelse og et nettverk av leverandører og entreprenører står tiltalt for å ha overpriset arbeider, operert med fiktive kontrakter og unndratt skatt for rundt 4,4 millioner euro. Aktoratet i saken har bedt om fengselsstraffer fra 7 til 53 år for de tiltalte, til sammen 35 personer.

I følge Valencia-avisen Las Provincias skal den tiltalte entreprenøren Vicente Conesa ha innrømmet i retten at det foregikk et utstrakt svart arbeid da parken ble bygget på slutten av 1990-tallet. Riktignok skal uttalelsen ha kommet som et forsvar mot aktoratets påstand om feil på entreprenørens fakturaer. Det skal ha blitt oppgitt at store konstruksjonsarbeider ble foretatt av en underleverandør som på papiret utrolig nok kun hadde én ansatt.

Aktoratet som mistenker at det foregikk utstrakt svindel med fiktive kontrakter ville vite hvordan én mann alene kunne gjøre alt arbeidet som stod oppført på fakturaen. Conesa forsvarte seg da med å indikere at arbeidet ble utført svart og at dette var helt vanlig under byggeprosessen, noe han beskriver som «et kjempemarked for svart arbeid». I følge Conesa som risikerer en dom på 28 års fengsel kom det «busslass på busslass» med arbeidere til parken da den ble bygget.

Les også: Terra Mítica-saken endelig i gang

 

 

 

 

 

 

 

Vil senke tomme immigrantbåter

Spania og Italia har foreslått en FN-resolusjon som skal gjøre det mulig å bremse immigrantstrømmen fra Nord-Afrika til Europa. De to EU-landene har de siste årene blitt vitne til gjentatte tragedier der flere hundre mennesker har omkommet på vei over Middelhavet. Nå ønsker landenes myndigheter videre fullmakter til å gripe inn overfor bakmennene og stoppe båtene før de legger fra havn.

Blant strategiene som foreslås er å senke båtene som brukes til de farlige reisene, når de er tomme og ligger i havn. Det nye initiativet kommer etter at en båt med mellom 700 og 900 i mennesker søndag 19. april sank utenfor kysten av Libya. De to landene ønsker i samarbeid med FN og lokale myndigheter til å bruke militære styrker i det borgerkrigsherjede landet for å komme tettere på bakmennene og stoppe båtene før de legger fra havn.

Hvert år risikerer tusenvis av immigranter fra land i Afrika livet for å komme seg til Europa i båt. EUs koordinator for grensekontroll Frontex frykter at antallet vil bli rekordhøyt i 2015. I følge avisen El País har 1.654 mennesker omkommet så langt i år (til og med 19. april). I fjor ble tallet anslått til over 3.200.

 

 

 

Kritisert for ikke å gå i kirken

PSOEs kommuneledelse i Polop får kritikk for ikke å ha gått nok i kirken under årets påskefeiring. Partido Popular som sitter i opposisjon i kommunen mener ordføreren og resten av ledelsen viser mangel på moral og svikter i sine forpliktelser overfor byens borgere. I en pressemelding refererer partiet til sin egen deltakelse, dokumentert med bilder, og påpeker fraværet av PSOEs representanter.

Som svar på kritikken fra Partido Popular i Polop sier ordfører Gabriel Fernández (PSOE) at kommuneledelsen alltid stiller opp på offisielle arrangementer, men at de ikke går i kirken som en del av den offentlige representasjonen. Ordføreren betegner kritikken som lite konstruktiv og mener utspillet er typisk for PPs opposisjon de siste fire årene, skriver avisen La Marina Plaza.

Spania har vært en sekulær stat siden 1978 da dagens grunnlov ble vedtatt. I følge loven (Constitución Española, art. 16.3) skal ingen religion ha karakter av statsreligion, men offentlige myndigheter skal «ta hensyn til religiøse oppfatninger i samfunnet og opprettholde hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner med den katolske kirke og andre kirkesamfunn».

Foto: Bilde av PPs representanter i kirken under påskefeiringen og kommuneledelsens angivelige fravær, Partido Popular, Polop.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Waterboys og Animals til La Nucía

Ingen ringere enn de to britiske rockebandene The Waterboys og The Animals kommer til La Nucía i september. The Waterboys som ledes av Mike Scott besøker Spania i forbindelse med den pågående verdensturneen og lanseringen av det nye albumet Modern Blues. Under konserten i La Nucía skal bandet for anledningen opptre sammen med det legendariske 1960-tallsbandet The Animals. Samme kveld opptrer også den spanske rockesangeren José María Sanz Beltrán, alias «Loquillo».

Det skal være andre gang The Waterboys opptrer i La Nucía. Forrige gang var i 2008 da de spilte på festivalen Mediatic. Konserten med The Animals og Loquillo spilles fredag 18. september klokken 21:30 i Pabellón Municipal Camilo Cano i La Nucia. Billettene ble lagt ut tirsdag 21. april, koster 35 euro og kan kjøpes hos Ticket Máster, FNAC, Halcón Viajes, Carrefour, Corte Inglés, Instanticket og på Bar Onosca i La Nucía.

Foto: Steve Wickham (t.v.) og Mike Scott fra The Waterboys (Thesupermat 2012).

 

Vil ha Benidorm som UNESCO-arv

Benidorms ønske om status som offisiell turistby ble nylig avvist av nasjonalforsamlingen i Madrid. Det stopper ikke den populære feriebyen fra å søke UNESCO om plass på verdens natur- og kulturarvliste. Prosjektet er med fullt alvor lansert av ordfører Agustín Navarro (PSOE) som vil ha de andre partiene i kommunen med på ideen. I følge ordføreren har feriebyen Benidorm en «eksepsjonell universal verdi» som bør beskyttes.

PSOEs kommuneledelse i Benidorm skal lenge ha hatt et ønske om å endre byens «image». Å søke UNESCO om status som verdensarvsted er imidlertid en ny tanke. Nylig ble det holdt pressekonferanse der forslaget ble presentert. I følge ordfører Agustín Navarro var fokuset først rettet mot de små tingene ved byen. Men gjennom disse, kom man frem til den «store ideen». Perspektivet ble endret og kommunen fikk øynene opp for at den moderne feriebyen Benidorm i sin helhet har en egenverdi. I følge ordføreren handler det om «å beskytte det som er oppnådd over flere tiår, verdsette det og gi det verdighet».

Tanken om at Benidorm skulle søke om den gjeve statusen skal ordføreren ha fått i samtaler med en av byens beskyttere, sosiologen Mario Gaviria, skriver lokalavisen La Marina Plaza. Under et møte i november kom man frem til at byen har en «eksepsjonell universal verdi» som bør beskyttes. Byen oppfyller i følge initiativtagerne flere av de alternative kravene som UNESCO stiller.

Blant kvalitetene som gjør Benidorm spesiell nevnes blant annet at byen er den eneste sydvendte på Costa Blanca og derfor har flere timer sol enn andre steder. Naturparken Sierra Helada er med på å gjøre stedet spesielt og skaper sammen med de andre fjellformasjonene i området det som omtales som et unikt «mikroklima». Det hevdes også at byens strender er blant de ti beste i verden.

Skal man tro prosjektet står Benidorm også for en bærekraftig byutvikling. Byen skårer som feriested høyt på velferd med tilbud om ferie til millioner av turister fra både Spania og utlandet. Benidorm er ikke spesielt eksklusivt. I stedet har man lagt vekt på at kvalitet skal stå i forhold til pris med sol og bading til så mange mennesker som mulig.

Over tusen steder, monumenter og bygninger står fra før på UNESCOs verdensarvliste, men bare 31 byer skal alene ha fått den prestisjefulle statusen. Tradisjonelt har det handlet om eldre byer med ærverdige bygg og kulturminner, noe som ikke gjelder for Benidorm. UNESCO skal imidlertid de senere årene ha ønsket å inkludere eksempler på moderne byer fra midten av det tyvende århundre. Det har motivert kommuneledelsen til å gå videre med prosjektet.

Veien frem til en status som verdensarvsted er imidlertid lang. Først må kommunens partier bli enige om at de virkelig vil gå inn for forslaget. Deretter må man søke sentrale myndigheter i Madrid om å komme med på Spanias offisielle liste over potensielle kandidater til tittelen. Til slutt må en søknad ferdigstilles og legges frem for UNESCO i Paris. Hele prosessen er beregnet å ta mellom 3 og 6 år.

Les også: Benidorm ingen offisiell turistby

 

 

 

Skandaler hos 11 av 14 PP-ministere

Korrupsjonsanklager og mistanker om svart økonomi har hengt ved Partido Popular siden de tok over regjeringsmakten i 2011. Partiet kjemper nå for å holde på velgerne, en oppgave som ikke er blitt lettere etter arrestasjonen av tidligere finansminister Rodrigo Rato for noen dager siden. Samtidig går det mot rettssak i den såkalte Gürtel-saken som berører partiets ledelse helt tilbake til 1990-tallet. Til sammen skal hele 11 av 14 ministere fra partiets tidligere regjering være involvert i korrupsjon, bedrageri og underslag.

Korrupsjon blant politikere har i mange år vært et generelt problem for Spania. Det er imidlertid ingen andre partier som har så mange og så store korrupsjonssaker gående mot seg som regjeringspartiet Partido Popular. De siste dagers avsløringer hos tidligere finansminister Rodrigo Rato er bare en av flere saker som partiet står konfrontert med. Tidligere partisekretær Ángel Acebes som har hatt tre forskjellige ministerposter er en annen. I tillegg sitter allerede tidligere miljøminister Jaume Matas i fengsel for korrupsjon og partiets store korrupsjonsskandale, Gürtel-saken, skal inn for retten.

I august 2013 ga statsminister Mariano Rajoy etter for press fra opposisjonen og stilte opp i Kongressen for å svare på spørsmål om korrupsjonen i partiet. Utfallet av møtet ble en pinlig affære. På tross av avsløringer om både korrupsjon og svart finansiering i regjeringspartiet, nektet statsministeren for alle forhold. Rajoy la i stedet all skyld på partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas som på det tidspunktet satt i varetekt. Etter det har PPs parlamentsgruppe blokkert alle forsøk på å få statsministeren inn til nye runder med utspørring. Samtidig er det avslørt en rekke nye forhold som gjør bortforklaringen av korrupsjonen i partiet vanskelig.

Den spanske avisen El Plural presenterte nylig en egen liste over tidligere ministere fra PP som på den ene eller andre måten er involvert skandaler. I følge avisen gjelder dette hele 11 av 14 statsråder fra Josè Maria Aznars tidligere regjering. Sist ut er PPs forhenværende finans- og økonomiminister Rodrigo Rato som 16. april i år ble arrestert i forbindelse med skatteunndragelse, underslag og hvitvasking penger for flere millioner euro.

Les: Tidligere finansminister arrestert

Fra før er partisekretær Ángel Acebes tiltalt for korrupsjon i Gürtel-saken. Den høyt profilerte politikeren var partisekretær i PP fra 2004 til 2008 og hadde tre forskjellige ministerposter under Aznar på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000. I følge tiltalen mot ham skal han ha godkjent utbetalinger fra partiets skjulte partikasse til kjøp av aksjer i et spansk medieselskap.

Også partiets miljøminister i årene 2000 til 2003 og president på Balearene, Jaume Matas, er blant de som står på listen. Matas sitter for øyeblikket i fengsel, dømt for bedrageri, dokumentforfalskning og korrupsjon.

Både Rato og Matas er av statsminister Mariano Rajoy blitt betegnet som store forbilder for Partido Popular. I 2004 sa Rajoy at dersom han kom i regjering ville han bygge den etter modell av Matas regionsregjering på Balearene. Det har heller ikke manglet på komplimenter til Rodrigo Rato, en mann Rajoy gjentatte ganger skal ha omtalt som Spanias beste finansminister gjennom tidene. Rato har også vært høyt ansett utenfor landet gjennom sin rolle som sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF) i årene 2004 til 2007.

 

Svarte lønnsutbetalinger

I tillegg til de disse sakene er flere andre i partiledelsen enten tiltalt eller anklaget for bedrageri og korrupsjon. Her er både tidligere statsminister José Maria Aznar og Mariano Rajoy involvert. Det regnes som hevet over tvil at begge i egenskap av rollen som partileder har hatt kjennskap til den ulovlige finansieringen av partiet, blant annet knyttet til en gruppe aktører fra det private næringsliv i Spania kjent som Gürtel-nettverket.

Les: PPs korrupsjonssak inn for retten

Både Aznar og Rajoy nekter for at partiorganisasjonen har vært ulovlig finansiert, men har til nå ikke kunnet motbevise påstandene. I tillegg er det lagt frem dokumentasjon som tilsier at de to partilederne selv er blant de som har mottatt svarte bonusutbetalinger fra partiet, penger som blant annet er kommet fra nettopp Gürtel-nettverket.

 

Fallende oppslutning

Ved parlamentsvalget i 2011 fikk Partido Popular godt over førti prosent av stemmene, noe som ga partiet absolutt flertall i Kongressen. De siste årene med korrupsjonsavsløringer og en hard og upopulær linje i sparepolitikken har imidlertid gjort at oppslutningen nå er betydelig redusert. Valgåret 2015 er godt i gang og resultatene fra regionsvalget i Andalucia i mars var nedslående for PP. Regjeringspartiet gikk tilbake med hele 14 prosent og ble valgets store taper.

Etter det har det vært krisestemning i partiet og statsminister Mariano Rajoy har i et forsøk på å redde oppslutningen kommet med nye valgløfter. Nylig lovet han blant annet å skape 800.000 arbeidsplasser i 2016. Den 24. mai er det lokalvalg i de fleste av landets 17 regioner og i november holdes parlamentsvalget.

Foto: José Maria Aznars regjering i 2002 med ring rundt personene som i dag enten er dømt eller under mistanke for bedrageri og korrupsjon, El Plural (Prensa Moncloa).

 

 

 

 

 

Hadde 78 kontoer i 13 banker

Tidligere finansminister Rodrigo Rato har grunnet mistanker om svindel fått samtlige av sine bankkontoer blokkert. I følge avisen El País er det snakk om hele 78 kontoer fordelt på 13 forskjellige banker. Bankene er bedt om å gi alle opplysninger knyttet til kontoene til spanske skattemyndigheter.

Rato som også har vært sjef for Det internasjonale pengefondet står tiltalt for underslag, skatteunndragelse og hvitvasking av penger for flere millioner euro. Torsdag 16. april ble han arrestert og leiligheten og kontoret hans i Madrid ble ransaket. Den tidligere PP-politikeren beskyldes for å ha skjult formue i utlandet, blant annet ved å opprette kontoer i barnas navn. Etter ransakelsen ble Rato løslatt.

Det er ikke ventet at Partido Popular eller statsminister Mariano Rajoy vil komme med en formell uttalelse i saken, i det Rato allerede er utvist av partiet. Avsløringene kommer imidlertid på et svært utheldig tidspunkt for partiet, med lokalvalg i mai og parlamentsvalg i november. Partiet har de siste årene fått en rekke av sine ministere fra José María Aznars regjeringstid (1996 til 2004) enten tiltalt eller fengslet for korrupsjon.

Foto: Rodrigo Rato i politiets varetekt torsdag 16. april.

 

 

 

Praksis for sykepleierstudenter

Hospital Clínica Benidorm på Costa Blanca tilbyr praksis til sykepleierstudenter fra blant annet Nederland og Norge. Gjennom firmaer som driver med utveksling i Spania tar klinikken hvert år til seg nye studenter hovedsaklig innen sykepleie men også innen andre helserelaterte fag. De siste fire årene har rundt hundre studenter fra de to landene benyttet seg av tilbudet – de fleste nederlandske, men også norske. Det inviteres også til besøk og omvisning på klinikken slik at læresteder i utlandet kan bli kjent med firmaene det samarbeides med og få informasjon om opplæringen som tilbys. Nylig var en gruppe representanter fra universiteter og skoler i Nederland på besøk, med omvisning på klinikken og møte med studenter underveis i praksisen. I følge den Benidorm-baserte klinikken er læringsmiljøet internasjonalt orientert og ideelt for utveksling på grunn av et høyt aktivitetsnivå og et stort antall pasienter.

Foto: Representanter fra universiteter og skoler i Nederland besøker Hospital Clínica Benidorm, 15. april 2015.

 

 

20 betjenter tiltalt for politivold

Til sammen tjue betjenter fra politiet i Valencia er tiltalt for overdreven voldsbruk mot demonstranter under generalstreiken 14. november 2012. Betjentene skal ha deltatt i en aksjon mot studenter der det ble slått med køller og der en rekke personer kom til skade. Tjuetre personer ble arrestert, flere av dem mindreårige. Saken er en av flere som de siste årene er blitt anmeldt i Spania.

Under generalstreiken i 14. november 2012 gjennomførte politiet en rekke aksjoner mot demonstrerende studenter i regionshovedstaden Valencia. Årsaken til protestene var de store kuttene innen utdanning som Partido Popular og regjeringen Rajoy var i ferd med å gjennomføre. I ettertid ble det klart at politiets aksjon med bruk av køller og massearrestasjoner ikke stod i forhold til studentenes protester.

Under rettssaken som nå starter i Valencia var det i utgangspunktet rettet anklager mot seks til syv betjenter, en antall som senere er økt fordi ingen av de involverte ønsker å stå frem. Agentene hadde på den aktuelle dagen trosset reglementet og fjernet tjenestenumrene fra uniformene sine. De kunne derfor ikke identifiseres. Fordi ingen av betjentene har ønsket å avsløre hvem som skal ha slått med køller og forvoldt skade på studentene, har dommeren ikke hatt annet valg enn å tiltale samtlige personer som var involvert i den aktuelle episoden – nærmere bestemt tjue politibetjenter. I tiltalebeslutningen heter det at betjentene slo demonstrantene med køller «tilsynelatende uten grunn».

Politivoldsaken i Valencia er bare en av flere som de siste årene er anmeldt i Spania. Spanske myndigheter har en rekke ganger mottatt kritikk fra Amnesty International for overdreven maktbruk mot demonstranter. Organisasjonen mener politiet brukes til å skremme folk fra å protestere og delta i demonstrasjoner. Det sees derfor med bekymring på at regjeringen Rajoy nylig vedtok en ny ordenslov som gir politiet enda friere tøyler og der bøtelegging av demonstranter skal brukes hyppigere og bøtene heves.

Les også:

13-åring slått ned av politiet

Ytringsfriheten truet i Spania

Spania tilbake til «politistaten»

Foto: En av politiets aksjoner i Valencia 14. november 2012 ,Youtube (stillbilde).

 

Vil lage eget Woody Allen-museum

Verdens eneste Woody Allen-museum kan bli en realitet i Barcelona. En gammel ærverdig bygning i sentrum av byen som tidligere huset en kunstskole er allerede tiltenkt formålet. Den kjente amerikanske filmskaperen ble i følge avisen La Vanguardia først overrasket over forslaget, men skal etter å ha hørt mer om konseptet ha gitt prosjektet sin velsignelse. Den 79 år gamle regissøren er med årene blitt ansett som en ekte Barcelona-venn, en by han har besøkt gjentatte ganger og hvor han blant annet spilte inn filmen Vicky Cristina Barcelona fra 2008. Dersom alt går etter planen skal museet Woody Allen Center stå ferdig innen to år.

Foto: Woody Allen og bygningen der museet skal ligge Antigua Escuela de Artes y Oficios (1883), Plaza de Verónica, Barcelona.

 

Tidligere finansminister arrestert

Spanias tidligere finansminister og leder for Det internasjonale pengefondet Rodrigo Rato er arrestert i en større svindelsak. Rato har lenge vært under etterforskning i forbindelsen med finansskandalen i Bankia og den påfølgende saken om bruk av «svarte» firmakort. Den utløsende årsaken til arrestasjonen torsdag 16. april skal imidlertid være den tidligere PP-politikerens forsøk på å skjule formue i utlandet. Arrestasjonen kommer etter at det ble kjent at Rato skal ha benyttet seg av det omstridte skatteamnestiet som regjeringen og Partido Popular innførte i 2012. Amnestiet gikk ut på at alle som meldte fra til myndighetene om formue de hadde lurt unna på kontoer i utlandet skulle slippe straff mot at de betalte en viss prosent av saldoen til staten.

Arrestasjonen av Rodrigo Rato kommer etter nye avsløringer om den tidligere finansministerens personlige formue, opplysninger som angivelig ikke stemmer overens med det han har opplyst til spanske skattemyndigheter. Om ettermiddagen torsdag 16. april skal Ratos leilighet og kontorlokaler i Madrid ha blitt ransaket. I forbindelse med politiets operasjon skal det ha blitt utstedt en arrestordre, melder det spanske nyhetsbyrået Efe.

Før ransakelsen var det kommet opplysninger om at Rato personlig skal ha benyttet seg av det omstridte skatteamnestiet som hans eget parti, regjeringspartiet Partido Popular, innførte i 2012. Amnestiet gikk ut på at alle som meldte fra til myndighetene om formue de hadde lurt unna på kontoer i utlandet, skulle slippe straff mot at de betalte et gebyr på 10 prosent av saldoen.

Det er ikke ventet at Partido Popular eller statsminister Mariano Rajoy vil komme med noen formell uttalelse i saken, i det Rato allerede er utvist av partiet.

Les også:

Minister kastet ut av PP

Fikk inn 1,2 milliarder euro på skatteamnesti