Lederen for de spanske sosialdemokratene Pedro Sánchez (PSOE) har bedt om unnskyldning etter å ha stemt ja til ny og strengere abortlov ved en feiltagelse. Det nye lovforslaget til det konservative regjeringspartiet Partido Popular innebærer at jenter på 16 og 17 år i fremtiden må ha samtykke fra foreldrene for å ta abort. PSOE-lederen ber om unnskyldning for feilen og understreker at han alltid har vært for at kvinner under 18 år selv skal ha rett til å avbryte svangerskapet.

Regjeringspartiet Partido Populars nye abortlov innebærer en endring av dagens lov om fri abort fra 2010 som PSOE og tidligere statsminister José Rodriguiez Zapatero stod bak. PP hadde opprinnelige et mye strengere lovforslag på bordet som i praksis gjorde slutt på fri abort i Spania. Loven møtte imidlertid så sterk motstand, så vel hos opposisjonen som hos det spanske folk, at partileder og statsminister Mariano Rajoy (PP) i september i fjor valgte å trekke forslaget.

Forslaget var blitt lagt frem av tidligere justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og inneholdt en lovtekst som kun tillot abort i tilfeller av overgrep eller når kvinnens liv og helse står i fare. Ruiz-Gallardón som hadde gått i bresjen for lovendringen gikk av som justisminister da forslaget ble trukket.

Les også: Trekker omstridt abortlov

Motstanden mot forslaget var massiv med en rekke demonstrasjoner og krass kritikk fra opposisjonen. Partido Popular hadde hatt strengere abortsak som en av sine kampsaker under valget i 2011 og følte seg bundet til å holde valgløftet. Meningsmålinger viste imidlertid at den store majoriteten av spanjoler var imot forslaget også blant katolske kristne. I tillegg var flere av regjeringspartiets egne representanter også imot forslaget.

Etter hvert ble det klart at PP bare hadde støtte fra den mest verdikonservative fløyen i partiet og at en lov mot abort kun ville tilfredsstille Den katolske kirkes ledere og et mindretall av befolkningen.

I september 2014 valgte derfor statsminister Mariano Rajoy å trekke lovforslaget med den begrunnelse at man ikke hadde oppnådd den enigheten man hadde ønsket. Regjeringen ville inntil videre ikke fremme loven, men nøyde seg med å endre ett punkt – at jenter på 16 og 17 år i fremtiden ville trenge samtykke fra sine foreldre for å ta abort.

At PSOE-leder Pedro Sánchez tirsdag 14. april stemte feil og sa ja til det nye forslaget spilte liten rolle for utfallet av avstemningen. Lovforslaget som er i sin innledende runde i Kongressen ble vedtatt med god margin (184 mot 136 stemmer).

Partiene som stemte for forslaget var foruten PP, tre andre konservative, sentrum-høyre partier Unió Democrática de Catalunya, Foro Asturias og Unión del Pueblo Navarro (UPN). Sosialdemokratene PSOE og en samlet venstreside bestående av blant annet Izquierda Plural og ERC stemte imot. Forslaget er nå gjenstand for innsigleser fra opposisjonen som har 15 dager på seg til å komme med formelle innspill. Til slutt skal det igjen stemmes over loven som må ha 176 stemmer i Kongressen for å bli vedtatt.

Foto: Pedro Sánchez, partileder for Partido Socialista Obrero Español (PSOE).

Det internasjonale pengefondet (IMF) har nok en gang oppjustert de økonomiske prognosene for Spania for 2015. For tre måneder siden ble veksten for inneværende år satt opp med tre desimaler til 2,0 prosent. Nå er prognosen hevet ytterligere et halvt prosentpoeng til 2,5 prosent. Forventningene til at landets bruttonasjonalprodukt skal fortsett å vokse gjelder også for 2016 med en økning på 2,0 prosent, to desimaler høyere enn prognosen fra januar. Spania er dermed det landet i Eurosonen som for øyeblikket har den høyeste forventede veksten i økonomien. Arbeidsledigheten vil også gå nedover fra dagens rundt 23 prosent, men vil i følge prediksjonene fremdeles ligge på over 20 prosent ved utgangen av neste år. Samtidig ser man positive tendenser også her blant annet innen bygge- og anleggsbransjen der det igjen ansettes folk, en bransje som lå nede i lengre tid etter finanskrisen og sammenbruddet i boligmarkedet.

Les også: God start på året for spansk økonomi

Foto: Christine Lagarde, leder av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Benidorm fortsetter uten offisiell status som turistby i Spania. Sammen med Madrid og Barcelona ligger det populære feriestedet øverst på listen over spanske byer med flest hotellovernattinger per år. Behovet for en infrastruktur og et servicetilbud som kan betjene pågangen har gjort at kommunen i årevis har kjempet for en oppgradering. Nylig ble lovendringen som skulle gi dem betegnelsen «municipio turístico» imidlertid avvist av regjeringspartiet Partido Popular som brukte flertallet i Kongressen i Madrid til å stemme imot forslaget. Benidorm må dermed klare seg uten de ekstra bevilgningene som turiststatusen ville ha gitt byen.

For å oppnå statusen som turistby i Spania må en kommune ha minst 20.000 registrerte innbyggere, noe Benidorm med sine 69.000 oppfyller. Det er imidlertid også et krav at antall ferieboliger (bolig nummer to) overstiger antall primærboliger. Dette er ikke tilfelle for Benidorm som derfor må klare seg uten den innbringende statusen, skriver avisen El País.

I motsetning til nabokommuner som Cullera, Sueca, Santa Pola, Xàbia eller El Campello, er Benidorms turisme basert på hoteller og ikke på feriehus og leiligheter. At Benidorm i realiteten har en varierende populasjon som uoffisielt ligger på rundt 150.000 hjelper ikke byen, ei heller at dette antallet øker til rundt 400.000 under sommersesongen.

Det relativt lave budsjettet gjør det vanskelig å drive en forsvarlig kommuneadministrasjon. Et eksempel som trekkes frem i El País er sikkerheten i byen som i dag skal ivaretas av rundt 100 betjenter. Dette antallet er avpasset innbyggertallet på 69.000 og ville vært tilstrekkelig dersom man så bort fra all turismen. På sommerhalvåret med festing og alkohol er imidlertid kapasiteten for liten til å passe på fulle turister, rykke ut ved slåsskamper og generelt bevare ro og orden. Ved siden av dette kommer belastningen turismen innebærer på andre servicetilbud og infrastruktur.

Kommunen som ledes av PSOE og ordfører Agustín Navarro har i flere år forsøkt å få en økning i bevilgningene, for å møte behovene som melder seg for en turistby. Ordføreren oppfordrer nå alle kommunens partier om å trekke i samme retning, inkludert PPs representanter som han mener må ta opp problemet med sin ledelse i Valencia og Madrid. I følge beregninger fra kommunen står Benidorm for én prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt, 10 prosent i Comunidad Valenciana.

En mann fra byen Cee i Galicia i Nord-Spania er dømt til tre års fengsel for å ha brennmerket kjæresten sin med svijern. Den brutale behandlingen skal ha forgått mens kjæresten sov. Kvinnen som hevder å ha blitt dopet ned skal ha våknet opp med smerter i nedre del av ryggen, for deretter å finne forbokstaven i mannens kallenavn brent inn i huden. De to skal kvelden i forveien ha vært ute på byen og endt opp hos ham der hun etter hvert «sovnet». I følge kvinnen skal mannen fra tidligere ha spurt om å få merke henne og til og med vist henne det aktuelle svijernet som er av typen man bruker for å merke husdyr. Kvinnen skal naturlig nok ha avvist forespørselen. I følge avisen La Voz de Galicia nektet mannen for hendelsen i retten, men er ikke blitt trodd av dommeren.

Den norske forretningsmannen og Rema 1000-gründeren Odd Reitan risikerer fengselsstraff på 11 år for skatteunndragelse i Spania. Saken går tilbake til 2004 da Reitan i følge spanske påtalemyndigheter skal ha kjøpt en større eiendom i Marbella uten å melde inn hele kjøpsbeløpet til myndighetene. Etterforskningen i saken er nå avsluttet og Reitan, samt advokaten han brukte i Spania og selgerne av eiendommen står tiltalt.

Allerede i 2011 skrev den spanske avisen El País om den norske forretningsmannen og gründeren Odd Reitan som var innblandet i en svindelsak i Marbella. Reitan skal ha kjøpt tomt og hus i den andalusiske feriebyen for 9 millioner euro, men kun ha oppgitt en kjøpesum på 3,5 millioner. I følge spanske påtalemyndigheter skal de resterende 5,5 millioner euroene ha blitt betalt selgerne svart.

Den spanske advokaten som Reitan brukte, Domingo Cuadra, drev angivelig en lyssky virksomhet der han hjalp utenlandske kjøpere med å lure seg unna skatter og avgifter ved kjøp av fast eiendom, en større svindelsak kjent som Caso Cuadra i Spania. I Reitans tilfelle er både advokaten Cuadra og paret som solgte nordmannen eiendommen også tiltalt i saken.

I følge Dagbladet hevder Reitan selv at han var i god tro da han gjorde kjøpet og har gjennom sine advokater anket tiltalespørsmålet. Dersom anken blir avvist risikerer den norske forretningsmannen å måtte møte i retten i Marbella tiltalt for omfattende skattejuks med en påstand på 11 års fengsel og bøter tilsvarende mer enn 14 millioner kroner.

Les også: Reitan under etterforkning i Spania

Foto: Forretningsmann og gründer Odd Reitan (Kjetil Ree 2014).

Dersom Altea kommune får viljen sin vil skatter og avgifter på eiendom i byen reduseres med hele 20 prosent. Et enstemmig kommunestyre mener taksten på eiendom som er bestemt av den spanske stat gjennom registeret Dirección General del Catastro bør endres. I 2009 ble denne taksten oppjustert, noe kommunen opplever var en uriktig beslutning. I et plenumsmøte torsdag 2. april ble kommunestyret derfor enig om å søke om en reduksjon av taksten på 20 prosent, noe som vil gi en tilsvarende reduksjon i skatter og avgifter for huseierne i kommunen. At beslutningen var enstemmig anses som viktig for å få gjennomslag for kravet, samt at det er gått over fem år siden taksten ble endret.

Foto: Avstemningen i Altea kommune 2. april, Ayuntamiento de Altea 2015.