Valencia regionen har lenge gått for å være Partido Populars sterke «hjemmefront». Valget 24. mai satte slutten for dette. En rekke nye partier utenfor det tradisjonelle to-partisystemet kan ta makten i kommuner som Altea og i Torrevieja tapte PP flertallet. Her er valgresultatet kommune for kommune:

Alfaz del Pi

I Alfaz del Pi vant PSOE valget, dette til tross for anmeldelser om mulig korrupsjon i bystyret. Kommunen har tradisjonelt vært en PSOE-styrt kommune og partiet kan nå fortsette med absolutt flertall. PSOE fikk 12 representanter valg inn i bystyret. PSOE har ført en politikk på å ansette flest mulig i kommunen og slik sikre seg stemmene til de man ansetter og deres familier. De som ikke får kommunal jobb er i stor grad utlendingene, som til tross for å utgjøre flertallet i kommunen i liten grad gjør bruk av stemmeretten. PP fikk en oppslutning på 22.17% og får fem representanter i bystyret, to mindre enn ved valget i 2011.

Altea

PP gikk tilbake i Altea hvor partiet med forrige lokalvalg måtte gå i koalisjon med CIPAL for å styre. Nå er utgangspunktet enda værre for PP som kun fikk syv representanter valg inn med 29.93% av stemmene. De trengte elleve for å oppnå rent flertall. 

«Sensasjonen» i Altea er det nye partiet «Compromís» som kom svært tett på PP med seks representanter og 26.61% av stemmene. «Compromís» vil kunne styre kommunen uten PP om de går i koalisjon med PSOE og et av de mindre partiene.

Torrevieja

PP tapte front også i saltbyen. PP har her lenge vært ved makten og dagens ordfører har ble nærmest pekt ut av forrgjengeren, den korrupsjonsdømte Hernández Mateo som for tiden tilbringer dagene i fengsel. Det kan neppe ha vært noen fordel for et parti som har vært plaget med systematisk korrupsjon i årtier. PP fikk en oppslutning på 33.98%, noe som gir 11 byråder. For å ha flertall i kommunen trenger man 13 i Torrevieja. Så med mindre PP vil styre i mindretall blir det en koalisjon som skal styre i neste perioden.

Orihuela

Også i Orihuela tapte PP og igjen er det korrupsjon i partiet som nok er hovedårsaken. Orihuelas sittende ordfører Monica Lorente, uttalte før valget at en stemme på PP ville være en stemme på sønnene og døtrene til de samme utbyggerne som alltid har hatt sine folk på rådhuset. Hun gikk ut av partiet like før valgdagen. PP er fortsatt største parti i Orihuela med 36.39% av stemmene og 11 byråder. Man trenger 13 for å oppnå flertall i Orihuela hvor PSOE kom på andreplass med 25.45% av stemmene.

Rojales

PSOE gjorde nesten «rent bord» i Rojales, hvor de med 56.98% av stemmene får rent flertall. PP havnet langt mak med 25.22%.

Polop

PSOE ble her største parti med 43.56% av stemmene. Nest største parti er GDP-COMPROMIS som fikk 23.32%. PP fikk kun 14.68% av stemmene. 

La Nucia

PP har lenge hatt et godt grep om makten i La Nucia. Det har i praksis ikke vært noen effektiv opposisjon her. Partido Popular vant med 56.68% av stemmene.

Valencia

I den regionale hovedstaden Valencia mister PP makten, og etter 24 år som ordfører må Rita Barbara (PP) gi fra seg makten.

Les også:

Kraftig tilbakegang for PP

Alfaz del Pi: Arrestasjoner på rådhuset

Spanias konservative regjeringsparti Partido Popular går kraftig tilbake i regions- og kommunevalgene. Med en gjennomsnittlig oppslutning på 27 prosent er partiet fremdeles størst på landsbasis, men har tapt over en fjerdedel av stemmene. I mange byer og regioner inkludert hovedstaden Madrid taper partiet sitt absolutte flertall og risikerer å måtte vike plassen for et nytt samarbeid på venstresiden mellom det spanske arbeiderpartiet PSOE og det nye Podemos.

I Valencia-regionen var det på forhånd spådd at Partido Popular kom til å tape terreng grunnet partiets mange korrupsjonsskandaler de siste årene og manglende kontroll med økonomien. Allerede valgkvelden søndag 24. mai ble det klart at partiet hadde mistet det absolutte flertallet de har hatt de siste tjue årene. Det nye venstrealternativet Podemos og sentrum-høyre-partiet Ciudadanos går som forventet frem.

På tross av den store tilbakegangen er PP fremdeles størst i mange kommuner på Costa Blanca, deriblant Torrevieja, Orihulea, Elche, Benidorm og Altea. PSOE har med 34 prosent av stemmene fremdeles størst oppslutning i Alfaz del Pi.

Alt i alt viser resultatene at Partido Popular ble den store taperen i årets lokalvalg. I sin tale på valgnatten påpekte regionspresident Alberto Fabra (PP) at partiet hans fremdeles var størst i Comunidad Valenciana. Samtidig innrømmet han at de hadde gjort et dårlig valg med en betydelig tilbakegang i de fleste kommuner. Dersom Fabra ønsker å fortsette som regionspresident vil han måtte innlede et samarbeid med andre partier som Ciudadanos.

Foto: Regionspresident i Valencia, Alberto Fabra (PP).

Forskjellen mellom fattig og rik i Spania har økt betraktelig etter finanskrisen. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I perioden 2007 til 2011 er antallet fattige fordoblet og utgjør hele 18 prosent av befolkningen, eller hver femte spanjol. I 2012 skal forholdene ha bedret seg noe. Likevel er situasjonen betydelig forverret sammenliknet med tiden før de økonomiske nedgangstidene.

Rapporten fra OECD som ble presentert i Paris torsdag 21. mai viser at forskjellen mellom fattig og rik øker i så å si alle de 34 medlemslandene. På fire år har de ti prosent rikeste fått økt velstanden ti ganger mer enn de ti prosent fattigste, en utvikling som har gått i samme retning siden 1970-tallet.

For spanjolene har denne utviklingen vært spesielt tydelig de siste årene. I følge rapporten har de økonomiske nedgangstidene i Spania rammet andelen lavtlønnede langt mer enn den velstående delen av befolkningen. I perioden 2007 til 2011 gikk lønningene for de fattigste i landet i gjennomsnitt ned med 13 prosent i året. For de rikeste var tallet til sammenlikning bare 1,4 prosent.

Tiltakene som den spanske regjeringen har iverksatt for å spare penger etter finanskrisen har bidratt til å øke forskjellene. Perioden OECD har kartlagt viser at det ble gjort store kutt i sosiale stønader, samtidig som skatter og avgifter ble satt opp. Arbeidsledigheten gikk opp fra rundt åtte prosent til langt over tjue prosent. I begynnelsen av 2013 var ledigheten på over 27 prosent (I dag er tallet gått ned til mellom 23 og 24 prosent). Rapporten konkluderer med at hele 43 prosent av all velstand i Spania har gått til de ti prosent rikeste.

Les også: Spanias fremgang ikke for alle

Spanske myndigheter har nedlagt forbud mot protestbevegelsen 15-M´s markering i Madrid dagen før lokalvalgene. I følge hovedstadens valgkomite er det i strid med valgloven å holde politiske markeringer så nære valget. Arrangementet var planlagt å finne sted ved Puerta del Sol-plassen i sentrum av Madrid lørdag 23. mai. Dersom forbudet ikke respekteres vil politiet få ordre om å bryte opp forsamlingen.

Dagen før valgdagen kalles Dagen for refleksjon i Spania (La jornada de reflexión). Denne dagen skal etter spansk valglov være fri for politiske markeringer. Partido Populars regjeringsdelegasjon i Madrid opplyser at de derfor ikke kan tillate arrangementet til protestbevegelsen 15-M. I begrunnelsen for forbudet påpekes det blant annet at det nye partiet Podemos har sitt utspring i rørelsen, et parti som deltar i regions- og kommunevalgene 24. mai. Dersom forbudet ikke overholdes vil politiet settes inn mot demonstrantene.

Også innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har indirekte truet med å ta i bruk politiet. I en uttalelse for noen dager tilbake slo PP-ministeren fast at loven «skal overholdes» og at Dagen for refleksjon er en «spesielt beskyttet» dag etter spansk lov.

Organisasjonen bak markeringen, Mayo Global 2015M, mener på sin side at man ikke kommer i konflikt med loven fordi arrangementet hverken er relatert til valget eller til et bestemt politisk parti. Bevegelsen 15-M (Movimiento de los indignados) har siden dannelsen for fire år siden hatt markeringer året rundt og ser ikke at dette skal være annerledes for lørdag 23. mai.

Les også:

Ettårsdagen for 15-M

Sensasjonen Podemos

Foto: Indignerte spanjoler ved Puerta del Sol-plassen i Madrid 22. mai 2011.

Partido Populars tidligere kommuneledelse i Alicante er under etterforskning for korrupsjon, bedrageri og hvitvasking av penger. Forholdet gjelder partiets valgkampanje foran lokalvalget i 2007 som daværende leder for byutvikling Sonia Castedo var ansvarlig for. Castedo gikk senere hen og ble ordfører i provinshovedstaden, men ble tvunget til å trekke seg i desember i fjor på grunn av anklager om korrupsjon. De nye avsløringene kommer på et svært uheldig tidspunkt for partiet som allerede sliter på meningsmålingene foran regions- og kommunevalget 24. mai.

Etterforskningen av PP i Alicante ledes av statsadvokatens enhet for antikorrupsjon og gjelder flere mulige straffbare forhold. Et av spørsmålene i saken er om partiets kampanje i 2007 holdt seg innenfor grensen for hva det er lov til å bruke av penger på kandidater, eller om denne ble overskredet. Et annet er om regningen for partiets markedsføring ble betalt svart.

Det foreligger også mistanke om at deler av finansieringen kom fra entreprenøren Enrique Ortiz, en lokal forretningsmann som sammen med Sonia Castedo allerede står tiltalt for korrupsjon i to andre saker.

Les også: Hver femte euro går til korrupsjonstiltalt utbygger

I tillegg skal det etterforskes om PP «på papiret» fordelte utgiftene til kampanjen på flere kandidater for på den måten å unngå å overstige det lovbestemte maksimumsbeløpet.

De nye avsløringene kommer etter at avisen El País i november i fjor gjorde et intervju med mannen som ledet kampanjen til Partido Popular i 2007 og som i dag har status som tiltalt i saken. I intervjuet forteller Enrique Ruiz Córcoles, eier av PR-byrået ER Backspin, om hvordan han fikk deler av honoraret betalt ut svart i 500-eurosedler. Kampanjen han ledet skal ha vært svært offensiv og kostet partiet mer enn 450.000 euro (nærmere 4 millioner kroner). Det hele endte med en overbevisende seier til PP og Luis Díaz Alperi ble ordfører. Díaz er fra før tiltalt for korrupsjon, sammen med etterfølgeren Sonia Castedo og entreprenøren Enrique Ortiz.

Foto: Tidligere ordfører i Alicante, Sonia Castedo.

Under byggingen av fornøyelsesparken Terra Mítica i Benidorm ble det svindlet for langt mer enn tidligere antatt. Det hevder et av vitnene i den pågående rettssaken. Til nå har det vært snakk om rundt 4 millioner euro, men i følge den tidligere PSOE-politikeren José Camarasa er det reelle beløpet på mellom 12 og 18 millioner euro. Pengene skal være lurt unna ved hjelp av fiktive kontrakter og svart arbeid.

Opplysningene som nå er kommet frem i saken stammer angivelig fra to av entreprenørene som står tiltalt i saken. De to skal i en samtale med Camarasa ha anslått mellom 12 og 18 millioner euro som en totalsum på bedrageriet. Det også sagt at deler av pengesummen gikk til Eduardo Zaplana fra Partido Popular, tidligere regionspresident i Valencia og minister i Spania under regjeringen Aznar på 2000-tallet. Camarasa skal ha tatt opp en rekke samtaler på bånd som nå brukes som bevis i saken.

Les også: «Et kjempemarked for svart arbeid»

Foto: Eduardo Zaplana, tidligere regionspresident for Partido Popular i Comunidad Valenciana.