To kitesurfere ble mandag 9. mai bekreftet omkommet ved Tarifa på sydspissen av Spania. I følge nyhetsbyrået Europa Press er de avdøde en tysk man og en tsjekkisk kvinne. Etter å ha kitet i området ved Jara elven skal vinden ha lagt seg. Kiterne forsøkte å vasse tilbake over elveutløpet bærende på utstyret. Utløpet hadde sterkere strøm og mere vannføring enn vanlig pga mye nedbør tidligere. Vitneutsagn tyder på at de to ble tatt av strømninger og ført utover, linjene fra kitene skal ha rotet seg inn i hverandre og de ble ført utover i et område hvor bølgene kan komme opp i to meter.

De to skal være fraktet til obduksjon i håp om å si mer om dødsårsaken.

Tarifa som ligger i havgapet helt syd i Spania er svært populært blant surfere og kitesurfere. Møtet mellom fra Atlanterhavet, Middelhavet og fastlandet gir sterke vinder som egner seg for surfing. Tarifa kommune advarer imidlertid mot farene forbundet med strømninger i havet og ber folk være spesielt forsiktige ved utløpet av Jara.

Den mye omtalte byen Castrillo Mota de Judíos i Castilla y León er blitt offer for hærverk fra høyreekstreme. Stedet er blitt kjent for omverdenen på grunn av sitt tidligere navn Matajudíos som betyr Drepjøder. Etter at innbyggerne i 2014 ble enige om å endre navnet til Mota de Judíos, Jødehøyden, har den lille kommunen blitt utsatt for gjentatte angrep der blant annet skilt og bygninger er blitt tilgriset med hakekors og nynazistiske symboler. Hærverket skal være en protest mot navnebyttet og at byen er blitt vennskapsby med den israelske byen Kfar Vradim.

Den siste runden med vandalisme i Mota de Judios skjedde 2. mai, skriver avisen El Mundo. Hendelsen skal være anmeldt av byens ordfører Lorenzo Rodríguez. Ordføreren bekrefter overfor media at hærverkene har pågått helt siden byens innbyggere ble enige om å endre bynavnet.

Les også: Sier farvel til “jødefiendtlig” navn

Spanias konge Felipe VI har formelt oppløst landets nasjonalforsamling og erklært nyvalg 26. juni. Partilederne fra landets fire største partier PP, PSOE, Podemos og Ciudadanos har tross et uttalt ønske om å unngå nyvalg ikke klart å komme til enighet. Nyvalget anses som et nederlag for partiene som hadde en historisk mulighet til å danne en regjering som ikke utelukkende bestod av det konservative Partido Popular eller arbeiderpartiet PSOE, slik det har vært siden slutten av 1970-tallet.

Det er første gang i spansk demokratis historie at landets parlament oppløses på grunn av mislykkede forsøk på regjeringsdannelse.

I artikkel 5 i grunnloven heter det at nyvalg skal skrives ut dersom en regjering ikke er kommet på plass senest to måneder etter første forsøk på investitur. Det skjedde den 2. mars da Spanias arbeiderpartileder Pedro Sánchez (PSOE) ikke fikk tillitt til regjeringsdannelse med sentrum-høyrepartiet Ciudadanos.

Den 2. mai skrev kong Felipe VI under på dokumentene som formelt oppløser parlamentet og baner vei for nyvalg den 26. juni.

En uvant situasjon

Etter valget 20. desember i fjor ble det politiske landskapet i Spania endret fra det som nærmest var et topartisystem med PP og PSOE, til en situasjon der hele fire partier er tilnærmet like store (PP, PSOE, det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos og sentrum-høyrepartiet Ciudadanos).

Å forhandle om et regjeringssamarbeid har derfor vært nytt for partiene. Dette har preget debattene i Kongressen, der løsningsorienterte innspill har vært overskygget av teatralske og bitre innlegg fra landets ledende poltikere.

Partilederne fra de fire største partiene har tross et uttalt ønske om å unngå nyvalg ikke klart å komme til enighet – hverken om mindretallsløsninger eller større allianser med flere partier i regjering.

Det er ventet at regjeringsalternativene vil være tydeligere når spanjolene for andre gang på seks måneder går til urnene den 26. juni. Så langt er imidlertid ingen konkrete partisamarbeid inngått.

Les også: Siste forsøk på å danne regjering

Les mer om bakgrunnen for de politiske endringene i Spania: Sensasjonen Podemos

Det kan ikke sammenliknes med eldre samfunnsstraffer som å bli rullet i tjære og fjær, men nå risikerer altså late hundeeiere som ikke plukker opp ekskrementene til kjæledyrene sine fra gaten, å måtte rydde gatene i den spanske hovedstaden som straff. 

Politiet har tydeligvis blitt lei av å høre på opprørte innbyggere som klager over dette problemet, og de har iverksatt et nytt system som kommer til å ramme sleipe hundeeiere som prøver å lure seg unna, med saftige bøter eller samfunnstjeneste.  

Politikere i rådhuset har klaget over manglende respekt ovenfor politiet og hevder at «det er fremdeles ekskrementer i gatene, parkene og andre steder» til tross for «gjentatte offentlige holdningskampanjer».

Man vil prøve ut tiltaket i to av bydelene hvor det har vist seg å være spesielt stor «hundeaktivitet». 

Loven trår nå i kraft, også som et resultat av at kreative innbyggere i Brunete tok loven i sin egen hånd. Innbyggerne laget kreative «motstandsgrupper» for å avsløre de uansvarlige hundeeierne, og leverte ekskrementene tilbake til sine respektive eiere i bokser med påskriften «tapt eiendom».