Partido Populars kontroversielle lov om borgersikkerhet står for fall bare ett og et halvt år etter at den trådte i kraft. Loven som også kalles «knebleloven» fordi den anses i strid med ytringsfriheten ble trumfet igjennom i fjor, kun støttet av de konservative som da hadde absolutt flertall i kongressen. Etter valget er PPs flertall snudd til mindretall, noe som åpner for at loven kan kalles tilbake. Tirsdag 29. november ble et forslag om å fjerne loven vedtatt med klart flertall av en samlet opposisjon.

PPs lov om borgersikkerhet (Ley de Seguridad Ciudadana) regnes av kritikerne som en ren ordenslov. Loven er av de strengeste i moderne spansk historie og møtte sterk motstand fra opposisjonen da den ble vedtatt. Også Amnesty International har uttalt seg kritisk til loven fordi den i følge organisasjonen begrenser ytringsfriheten ved blant annet at politi, arrestasjoner og høye bøter brukes til å skremme folk fra å demonstrere. Da loven ble fremmet og vedtatt i fjor, lovet opposisjonen at den vil bli fjernet dersom PP mistet flertallet i Kongressen. Det flertallet mistet de ved valget i desember samme år (og ved nyvalget i juni i år). Dermed er prosessen i gang med å endre loven.

Les mer om den omstridte loven: Spania tilbake til «politistaten»

Torreviejas årlige by-fiesta begynte nå søndag 27. september. Festlighetene varer i to uker og begynte med barneopptog 27. hvor temaet var superhelter.  Torrevieja får 3. Desember sin versjon av «San Fermin», det skal avholdes Paella-konkurranse med over et hundretalls påmeldte konkurrerende i løpet av festivalen (se program), 4. desember er det kassebil-løp i fra Calle Bazan.  

Det hele avsluttes med natt-løp gjennom sentrum av Torrevieja 10. desember og mye mye mer. For komplett program følg denne linken.

En domstol i Catalonia har utstedt en internasjonal arrestordre mot den ukrainske forretningsmannen Dmytro Firtash. Beslutningen kommer etter at et nettverk av russiske og ukrainske statsborgere tidligere i år ble tatt for å drive organisert skattesvindel med base i Barcelona. Den ukrainske oligarken knyttes til dette nettverket og mistenkes for å være en del av den russisk-ukrainske mafiaen i Spania.

I tillegg til beskyldningen om skatteunndragelse i Spania har påtalemyndigheter i USA lenge bedt om arrestasjon av Firtash for å ha bestukket offentlige funksjonærer i India. I mars 2014 ble han som følge av dette arrestert av østerrikske myndigheter. Han ble imidlertid aldri utlevert til USA fordi domstolen i Østerrike mente det lå «politiske motiver» bak arrestordren. Den østerrikske domstolen skal også ha lagt vekt på at USA heller ikke hadde kommet med nok bevis for Firtash´ påståtte korrupsjon i India.

Mange mener Firtash-saken inngår i maktkampen mellom USA og Russland. Firtash som er ukrainsk statsborger skal ha støttet pro-russiske politikere i Ukraina og skal ha vært en mellommann for de russiske gasselskapet Gazprom.

Les også: Putin startet formuen i Torrevieja

Les også: Litvinenko-drapet: Skulle vitne i Spania

Tre år med økonomisk vekst er ikke blitt alle til del i Spania. I følge en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) øker de økonomiske forskjellene.

Beregninger fra OECD for perioden 2010 til 2014 viser at de med lavest lønn i Spania også har fått den største inntektsreduksjonen. Sammenliknet organisasjonens resterende 33 medlemsland, kommer Spania nest dårligst ut. Bare Portugal har en dårligere statistikk. Spania er også blant landene med størst andel lavtlønnede, kun med Tyrkia og Chile bak seg på listen.

Den negative utviklingen forklares med «vedvarende høy arbeidsledighet». I begynnelsen av 2013 var andelen ledige oppe i over 27 prosent. I dag er den redusert til mellom 19 og 20 prosent. I tillegg vises det til en generell reduksjon i kjøpekraften hos lønnsmottagere og økende segmentering i arbeidsmarkedet.

I følge OECD hadde Spania lønnsutjevning de to første årene etter finanskrisen. Etter 2010 har utviklingen snudd.

Økte sosiale og økonomiske forskjeller har ved siden av korrupsjonsskandaler vært regnet som hovedårsak til det konservative regjeringspartiet Partido Populars fallende oppslutning. Partiet som overtok styringen av Spania i slutten av 2011 har så langt holdt løftet om å skape økonomisk vekst. Samtidig øker de økonomiske forskjellene. Ved valget i 2015 hadde partiet tapt over en tredjedel av stemmene.

Les også:

Fattigdommen i Spania øker

Spanias fremgang ikke for alle

IMF: Forskjellene øker mest i Spania

Rita Barberás nylige bortgang er bare et av flere dødsfall i korrupsjonssaken Gürtel. I løpet av syv år med avsløringer skal fem andre personer med tilknytning til saken ha omkommet.

Gürtel-saken som er regjeringspartiet Partido Populars største korrupsjonssak har et uvanlig høyt antall dødsfall knyttet til seg, skriver El Plural. I tillegg til Rita Barberá som nylig døde av hjerteinfarkt har fem andre personer omkommet.

Les også: PP-veteran Rita Barberá er død

Blant de fem som er døde er Leopoldo Gómez som var tiltalt i saken og som knyttes til PPs tidligere ordfører i Pozuelo de Alarcón, Jesús Sepúlveda. Gómez som døde i mars i år regnes som en nøkkelperson i denne delen av saken og en mellomann for Sepúlveda.

I tillegg er Isidro Cuberos, Francisco Yáñez og José Martínez Núñez døde, alle med tilknytning til saken.

Den siste personen avisen nevner er María del Mar Rodríguez Alonso som i januar 2015 skal ha tatt sitt eget liv på et hotellrom i Bilbao. Rodríguez hadde status som tiltalt i saken og var gift med PPs senator Tomás Burgos Beteta.

Ved siden av de fem dødsfallene har PPs tidligere kasserer Álvaro Lapuerta (89) ligget i koma etter å ha falt ved to anledninger i 2013. I følge El Plural har barna til den tidligere kassereren omtalt fallene som «merkelige». Fallene kom kort tid etter nye avsløringer i Gürtel-saken der blant annet partiets antatte doble regnskaper ble kjent. Lapuerta skal et halvt år tidligere ha rapportert om trusler mot seg og sin familie til politiet.

Gürtel-saken

Caso Gürtel ble innledet i 2009 og handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer skal ha finansiert Partido Populars valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd kontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner. Ved siden av lederne i nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken.

Les om mer om Gürtel-saken: Bekrefter korrupsjon hos PP

Spansk rettshistories kanskje verste dyremishandlingssak er i gang i Málaga. Saken går tilbake til 2010 og gjelder dyremottaket Parque Animal i Torremolinos. På tiltalebenken sitter den tidligere ledelsen, mistenkt for ha drept over 2.100 hunder og katter fra 2009 til 2010. Dyrene skal ha blitt avlivet på ureglementert vis, blant annet med for lite gift i sprøytene. Andre dyr skal ha blitt frosset ned levende. De tiltalte risikerer opptil fire års fengsel.

Etter seks år med etterforskning og rettsforberedelser er rettssaken i gang mot den tidligere ledelsen ved dyremottaket Asociación Protectora de Animales (Parque Animal) i Torremolinos i Andalucia. De to tiltalte i saken, lederen av mottaket og hennes assistent, er anklaget for grove brudd på spanske dyrevernlover og risikerer begge fire års fengsel. Saken omtales i spansk media som et av de verste tilfellene av dyremishandling som noensinne er kommet for retten i Spania og ble først oppdaget i 2010 da en veterinær som jobbet på mottaket meldte fra om massiv og ubegrunnet avliving av dyr. Fra 2009 til 2010 skal over 2.100 hunder og katter ha blitt tatt av dage.

Hentet flere dyr

I følge tidligere ansatte skal de to ledernes iver etter å avlive ha vært så stor at dyremottaket til tider slapp opp for hunder og katter. Den kvinnelige bestyreren skal da ha reist til andre mottak og hentet flere dyr.

Dyr skal også ha blitt plukket opp på gaten og avlivet kort tid senere, noe som strider med regelen om først å forsøke omplassering og under ingen omstendighet avlive før det har gått minst ti dager.

Store smerter for dyrene

De ansatte forteller også at de ble bedt om å bruke mindre gift i sprøytene ved avliving, for å spare penger. Videre ble sprøytene satt rett i muskulaturen på dyrene og ikke intravenøst slik reglementet tilsier. Avlivingen skal ha medført store smerter for dyrene, i det de fremdeles var ved bevissthet når organene i kroppen begynte å svikte.

Politiets dyrevernenhet Seprona skal også ha funnet dyr frosset ned som ikke viste tegn til sedvanlig dødsstivhet i kroppen (rigor mortis), noe som tyder på at dyrene ble frosset ned i live.

Dokumentforfalskning og bedrageri

I tillegg til den grove mishandlingen er det fremsatt anklager om dokumentforfalskning og bedrageri. Veterinærers underskrifter skal ha blitt forfalsket for å dokumentere kontroll ved avliving, samt på resepter for innkjøp av gift til klinikken.

Dyremottaket ble drevet privat, men skal som de fleste spanske mottak av denne typen ha mottatt offentlig støtte. Deler av disse pengene skal ha havnet i lommen på lederen. Politiet viser blant annet til regninger for reiser til utlandet, hotell- og restaurantregninger, en legeregning til datteren, innkjøp av en bil og montering av videoovervåkning på familiens eiendom.