Home Blog Page 486

Altea: Ordføreren ville ikke møte protestanter

0

Et femtitalls næringdrivende fra Alteas gamleby møtte mandag opp utenfor rådhuset for å protestere mot sommerens «politi-raid» mot barer og restauranter. Uniformert politi har i sommer troppet opp midt i restaurantenes åpningstid, presentert bøter og krav om stengning av terrasser.

Ordføreren nektet å møte representantene for restauranter og barer i gamlebyen. Representanter fra kommunen sier «Det er ikke levert inn noe skriv hvor man ber om møte.» Dessuten er ordføreren opptatt.

Bedt om møte tre ganger

Leder for Hoslap, organisasjonen som koordinerer hoteller, restauranter og barer i Altea, Vicente Orozco, sier de har bedt om møte med ordføreren tre ganger. Siste forespørselen ble levert rådhuset 17. august, uten at rådhuset har svart på anmodningen.

Eiere og ansatte i Altea føler rådhuset og politiets metoder er både urettferdige og til stor skade for turisme i byen. Man finner også tidspunktet for politets aksjon midt i høysesongen upassende. Restauranter og barer i gamlebyen har i alle år dekket opp sine bord i smågatene i gamlebyen. Tilbudet har vært alltid trukket mange til byen, dette skaper mange arbeidsplasser og mange som har flyttet til Altea og kjøpt bolig i byen ble først kjent med den etter et besøk i gamlebyen.

 

Næringsdrivende og investorer med interesser i gamlebyen sier til SpaniaPosten at de siste aksjonene er siste dråpen i glasset. Enkelt sier de nå vil legge ned, man er trett av å konstant bli trakassert av politiet som tropper opp utenfor med blålys og krever at man stenger tidlig. Dette har pågått over lengre tid men blitt betydelig værre nå. Vi skaper mye av det som gir liv til gamlebyen som for mange er byens hjerte, men vi er lei av å bli motarbeidet av rådhuset og politiet.

Runa nyter landsbylivet i Polop

0

Runa Askeland (60) har bodd i landsbyen Polop i 28 år. Her nyter hun livet litt utenfor allfarvei og har startet bar på torget i gamlebyen. Runa Askeland hadde sitt første møte med Costa Blanca allerede i -74, da hun var med foreldrene til en venninne til Villajoyosa. I løpet av ferien dro de en tur til Polop.
– Det var jo nærmest jordgulv her da, ler Runa. 41 år senere sitter hun utenfor sin egen bar, La Cau, på torget i landsbyen.

Historien fortsatte tidlig på 80 –tallet da hun og samboeren Arve Brodahl dro en tur til Polop for å besøke hans foreldre, som hadde hus her. Påsken etter fikk de telefon fra Arves søster. Faren var dårlig, kunne de reise ned og se til ham. Mens faren lå på sykehus fikk de tid til å se seg om i landsbyen. De fant et hus til salgs i gamlebyen og slo til. Så bar det hjem for å selge leilighet, cashe ut resten av huset og flytte.

– Det er 28 år siden, og her har jeg sett mennesker komme og gå, sier Runa tenksomt.
Folketallet i Polop har ikke endret seg nevneverdig på disse årene, bortsett fra de nybygde områdene oppe i fjellsiden. Da Runa og Arve kom hit var det mest franskmenn, i tillegg til spanjolene. Så kom tyskere og nederlendere. Nå er det mange engelskmenn og noen nordmenn. Gatene har skiftet navn etter de som bodde der.

– En gate oppe ved kirken het før tyskergaten. Nå heter den norskegaten. Det har aldri vært så mange nordmenn her. Når jeg dro til Alfaz sa folk til meg: Hvordan kan du bo i Polop, der er det jo ingen nordmenn. Nettopp, svarte jeg. Jeg er blitt veldig godt mottatt her og nyter å være utenfor folkesnakk og intriger, sier Runa.

Alt-mulig-kvinne
Hun kunne ikke et ord spansk og begynte på kurs hos en engelskmann. Etterpå brukte hun «naturmetoden», det vil si hun snakket med folk, på bar og som diversearbeider i det spanske miljøet.

–I Norge drev jeg med reklame og markedsføring. Her har jeg hatt masse forskjellige jobber. Det er nesten lettere å ramse opp hva jeg ikke har gjort, sier Runa prøver å huske sin egen CV.

En av de første jobbene var som sesongarbeider, hun høstet nisperos sammen med en masse spanjoler. En tung jobb i heten, husker hun. Familien fikk vite at hun også dekorerte hus. Det vil si, hun malte og dekorerte. Både navnene på husene og tradisjonelle spanske border ble påført med nøyaktig pensel. Hun ble ofte behandlet som en del av familien og bedt på kaffe, mat og vin. Det ble mange malejobber og med det spanske kontakter.

Markedsføringserfaringen har hun også fått bruk for, blant annet da hun jobbet for Sun Service partner i Alfaz ett år, et firma som hjalp nordmenn med salg og leie av hus.

Siden hun kjente eierne som drev restauranten på Go Carten i La Nucia hjalp hun til der, og fikk prøve seg som kokkevikar når de dro på ferie.

– Den første dagen hadde vi 64 spisegjester. Da ble jeg stressa, slengte potetene i potetskrellemaskin og satte i gang. Plutselig hørte jeg underlige lyder: pling, pjong. Potene var blitt små som erter! Heldigvis var det flere på lager, ler hun.
Samboeren Arve var musiker og hadde drevet Rock Alive i Oslo. Her nede var han også diversearbeider og hjalp blant annet noen venner med å kjøre ut møbler fra deres Rastro i Altea.

Utstilling med stinn brakke
Runa har liker å arrangere ting, knytte kontakt mellom mennesker og få ting til å skje. Hun har alltid kjent mange kunstnere, både spanske og norske. For åtte år siden tilbød hun seg å arrangere en utstilling under spansk/norske dager.
Utstillingen ble holdt i Casa Cultura i Alfaz, med tre norske og to spanske kunstnere. Guy Krogh, Bjørn Saastad og fotografen Per Sundal delte vegger med Papik Ribera og Eli Llario.
Papik var også jazzmusiker og på åpningen fikk de bruke konsertsalen. Rådhuset skulle stille med vin, øl og mineralvann. Da Runa ankom sto det to flasker rød, to flasker hvit, en sixpack øl, en stor Cola og en Fanta der. Hun skjønte fort at det ikke holdt, løp inn i cafeen og fikk en avtale om at gjestene kunne skrive vin og øl på henne.

– Det ble stinn brakke og kjempestemning. Da jeg dro hjem ved ett-tiden spilte de enda, sier arrangøren som har glemt hva cafe-regningen kom på. Hun hadde også glemt å ta kommisjon av bildesalget. Da hun sa det til kunstnerne fikk hun velge ett bilde fra hver i stedet.
– Det holdt i massevis, sier Runa.

En tøff opplevelse
Vendepunktet i livet kom for tre år siden. Arve ringte plutselig: Han hadde fått et illebefinnende, kunne nesten ikke puste. Runa dro hjem med en gang og tilkalte en venninne som er sykepleier. De skjønte det var alvorlig og ringte sykebil. Mens de ventet ville de hjelpe ham ned i første etasje. På vei ned trappen kjente Runa at kroppen liksom slapp ut alle kreftene. Da sykebilen kom var det for sent. Den måtte snu og tilkalle en annen bil, som kjørte ham bort.

– Han døde så å si i armene mine, sier hun.
Det ble et slags nullpunkt. Hun tenkte mye på hva hun nå skulle gjøre. Skulle hun flytte? Nei, her i landsbyen kjente hun jo alle, og alle kjente henne. Ettersom Arve hadde vært den som kjørte bil skaffet hun seg elsykkel for å kunne farte litt omkring. På en tur rundt i landsbyen oppdaget hun at en bar på torget var til salgs. Skiftende eiere hadde trodd de skulle bli rike i en fei. Runa kjente lokalmiljøet og hadde ikke slike illusjoner, dessuten likte hun å lage mat.
– Hvorfor ikke, tenkte hun og slo til.

Alt fra konserter til barnedåp
Tre år senere er hun fremdeles bar-eier. Her får hun brukt alle sine erfaringer og egenskaper, ikke minst arrangør-delen. Internasjonalt klientell og en engelsk og en nederlandsk ansatt gir mye å spille på. Hun har stadig vekk både konserter og andre tilstelninger. Julebordet med mat fra mange land begynner å bli tradisjon. Det samme gjør gløggpartyet med gratis ristede kastanjer og en stor, upasteurisert brie.
Faste kunder bruker baren til alle livets høydepunkter, blant annet barnedåp og konfirmasjon.

– Spanjolene bruker oss mer og mer. Det syns jeg er hyggelig. Jeg kommer aldri til å ha norsk meny og norsk flagg, men retter fra mange land er det mange som liker, sier hun.

God hverdag
Mens livet har vært i stadig endring for Runa byr landsbyen fremdeles på den samme ro som da hun kom hit for 28 år siden. Hun har alltid hatt dyr og dagen begynner med en tur på campoen med hundene Semilla og Elfi. Til sammen har hun hatt fem hunder og seks-syv katter, alle er funnet på gaten. Den siste katten som har funnet henne bor innenfor vindussprossene i cafeen og får ny-oppredd seng hver dag. Daglig renhold på cafeen setter hun høyt, derfor gjør hun det selv hver morgen. Sykkelturer til markedet i Alfaz blir det nesten ukentlig. Skal hun besøke venner i Altea eller La Vila tar hun sykkel eller «melkeruta».

– Sist gang jeg tok bussen til La Vila tok det en time og tre kvarter, forteller hun og har det slett ikke travelt med å komme fram. På sykkelturene tar hun omveier for å unngå trafikken og oppdager mye morsomt på veien, søte geitekillinger eller et nyåpnet kunstnerutsalg. Akkurat som i livet blir veien til mens hun går – og sykler.

Alfaz: «Kommunen lyver om besparelser»

Ordfører Vicente Arques og resten av PSOEs kommuneledelse i Alfaz del Pi er tilbake med nye løgner, skriver lokalavisen Siete Días. Kommunen hevder på sine hjemmesider å ha spart 500.000 euro på et forvaltningsvedtak om en parkeringsplass, mens de i virkeligheten ligger an til å tape 1,3 millioner hevder avisen. Siete Días mener PSOE i Alfaz bruker både kommuneapparatet og lokale medier til å spre falsk propaganda.

De nye anklagene mot kommuneledelse i Alfaz del Pi gjelder en tomt i Avenida de la Constitución som brukes til parkering. Tomten benyttes daglig av innbyggerne i området og skolen Secundaria Ies L’Arabsom. I tillegg holdes det marked der på fredager.

I følge kommunen er parkeringsplassen av de mest brukte i Alfaz del Pi. I 2008 skal kommunen ha gjort en avtale om å kjøpe arealet for noe mer enn 800.000 euro, men gjennomførte aldri avtalen om ekspropriasjon.

Kommunestyret i Alfaz har nå gjort et vedtak om å betale et beløp, tilsvarende renter, til firmaet som eier tomten. Partido Popular og Podemos stemte imot.

Hvor stort dette beløpet er og hvor mange ganger det skal betales er det imidlertid ikke enighet om. Etter det Spaniaposten forstår mener kommuneledelsen at det totalt er snakk om renter for rundt 300.000 euro betalt over to år, i stedet for kjøpesummen på over 800.000 euro. Til gjengjeld får kommunen fortsette å bruke tomten og sparer dermed litt over 500.000 euro.

Dette er feil, mener avisen Siete Días og betegner regnestykket som falsk propaganda. Allerede i verdsettelsen av tomten begynner løgnene.

I følge Siete Días er tomten nemlig grovt overpriset og er egentlig ikke verdt mer enn 400.000 euro. Det nevnes i den forbindelse at taksten på tomten i sin tid ble gitt av en arkitekt fra Alicante som er gift med en PSOE-politiker. Prisen samsvarer i følge opplysningen ikke med markedsprisen på tidspunktet, men var en pris som hører til tiden med boligboble i Spania da markedet var på sitt mest oppblåste.

I tillegg har avisen ikke tro på at kommunen på noen måte slipper unna avtalen om å betale de vel 800.000 euroene for tomten.

Siete Días mener også at beløpet på 150.000 egentlig er 185.000, et beløp kommunen allerede skal ha betalt én gang. Avisen frykter at dette beløpet må betales hele to ganger til i årene som kommer. I tillegg må kommunen til slutt betale de over 800.000 euroene som de har bundet seg til i avtalen om ekspropriasjon.

Avrundet blir det 500.000 euro i renter på kjøpet, pluss kjøpsprisen på rundt 800.000. Det blir totalt 1,3 millioner euro for en tomt Siete Días mener er verdt maksimalt 400.000 euro. Hvordan kan det da ha seg at man har spart en halv million, spør avisen.

La Tomatina – Tomatkrig i Buñol 31. august

Det er igjen klar for den store tomatkrigen, som alltid arrangeres siste onsdagen i agust. I år braker det løs 31. august i landsbyen Buñol utenfor Valencia.

Tomatkrigen La Tomatina, som hvert år går av stabelen mot slutten av august hvert år i Buñol, noen kilometer vest for Valencia er en av Spanias mest kjente folkefester. Over hundre tonn tomater farger byen og dens borgere røde i et kaotisk «masseslagsmål» der det tilsynelatende er om å gjøre å kaste flest mulig tomater på flest mulig mennesker på kortest mulig tid.

Fra klokken 11.00 til 13.00 er det regelrett tomatkrig.
Siste onsdag i August er høysesong for tomathøsting. Den berømte tomatfestivalen like ved Valencia er verdenskjent. Gatene forvandles til elver av tomatsørpe iløpet av festens høydepunkt. De ivrigste krigerne stiller opp hvert år med dykkermaske og snorkel.

Opprinnelsen

Det er mange historier om opprinnelsen til denne «borgerkrigen». Den som betraktes som riktig, går ut på at det under et tradisjonelt karneval en onsdag i august 1945 oppsto et masseslagsmål. Tilfeldigvis sto det en grønnsaksbod i nærheten, og noen av tilskuerne begynte å kaste tomater på slåsskjempene for å kjøle dem ned. Det hele endte med at politiet fikk løst opp slagsmålet. Deltakerne, som da var helt røde av tomatsaft, ble arrestert og bøtelagt.

Samme onsdag året etter kom de samme ungdommene til Plazaen, denne gangen med egne tomater. Tomatkrigen ble gjentatt, med samme resultat: Arrestasjoner og bøteleggelser. Tomatkrigen ble faktisk forbudt ved lov i mange år, og i 1957 hold byens borgere en «Tomatbegravelse» ved at de gikk i opptog med satiriske kostymer, og kister med digre tomater.

I 1959 ble tomatkrigen tillatt, og har siden den gang vært tradisjon organisert av bystyret. Tomatkrigen trekker rundt 40.000 til den lille landsbyen hvert år.

For mer info besøk den offisielle websiden: http://latomatina.info/

Vil unngå overgrep under årets tomatkrig

Sikkerheten økes under årets tomatkrig (La Tomatina) i Buñol i Valencia onsdag 31. august. Under San Fermín-festivalen i Pamplona tidligere i sommer ble det rapportert om flere voldtekter, noe man vil unngå i Buñol. Både nasjonalt og lokalt politi er styrket og sivilkledde betjenter vil være i gatene under arrangementet. Buñol har rundt 10.000 innbyggere, et antall som øker til mer enn det dobbelte under La Tomatina. Normalt er over halvparten av deltagerne tilreisende fra utlandet.

——————-

——————-

Mer om La Tomatina, les:

Erklærer tomatkrig mot statsministeren

 

 

 

Spansk nettside vil kurere homofile

«Er det mulig å legge sin homoseksualitet bak seg?» Det er spørsmålet som stilles på en spansk Internett-side rettet mot homofile og lesbiske. Ansvarlig for nettstedet kaller seg «personlig coach» og hevder terapi er løsningen. LGBT-organisasjonen Arcópoli mener siden bidrar til å øke fordommene mot homofile og har anmeldt forholdet. I følge organisasjonen kan det også være snakk om bedrageri, i det tjeneste selges som et produkt.

På nettsiden til «coach personal» Elena Lorenzo Rego får unge spanjoler tilbud om å endre sin identitet. Tilbudet er rettet mot personer som «tiltrekkes av samme kjønn» og deres familier. Endring er mulig hevder terapeuten som i følge henne selv er spesialist innen seksuell orientering. Gjennom samtaler og terapi skal de unge kureres fra sin legning.

Organisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Arcópoli i Madrid har anmeldt nettsiden. Organisasjonen mener tilbud om terapi kun er egnet til å gjøre livet vanskeligere for unge mennesker i en sårbar fase i livet og mener nettsiden bidrar til å øke fordommene mot homofile.

Les også: Biskoper anmeldt for hat mot homofile

I følge organisasjonen kan det også være snakk om bedrageri, i det tjeneste selges som et produkt med referanse til det terapeuten påstår er kurerte tilfeller.

Nettsiden er ikke lenger aktiv. Den spanske avisen El País har uten hell forsøkt å komme i kontakt med innehaveren.

Ønsket om å helbrede homofile er et kjent fenomen i vestlige land. Det vises blant annet til at det i USA finnes et titalls organisasjoner som jobber med å omvende homofile og lesbiske. I Norge har Oslo-biskop Ole Christian Kvarme havnet i medias søkelys for liknende synspunkter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mystisk skjelettfunn i havet ved Calpe

Dykkere fra Calpe og Benissa nord på Costa Blanca har funnet flere skjeletter i havet ved fjellet Peñón de Ifach i Calpe. Alle var pakket inn i klede, sammen med gjenstander, blant annet en dukke. Det kan være flere forklaringer på funnet. Politiet etterforsker om det  kan dreie seg om lik som har vært stjålet fra kirkegårder i området. Eller kropper som har vært begravet til havs og at det har vært utført santería-ritualer, noe som kan forklare gjenstandene. Det er ennå uklart hvor gamle skjelettene er men politiet sier det dreier seg om 30-40 år gamle skjeletter. Santería er en religion som praktiseres på Cuba, hvor man har blandet elementer fra den katolske tro med Afrikanske religioner. Helgen-dyrkelse står sentrant i santería.

Rituale for å «separere» mennesker

I følge en av dykkerne var ene liket svøpt i tekstiler hvor det også var keramikk, laurbær-blader, fjær, en dukke, greiner med navnet til flere personer og en brukken trestokk. Det er disse gjenstandene som gjør at man tror det kan være en kobling til afro-cubanske santería-ritualer. Spesielt den brukne trestokken peker mot et rituale for å «separere» to mennesker som har vært bundet til hverandre med følelser. I en liknende sak i fra Alicante var målet å separere en kvinne fra hennes eks-mann.

Løndag 28. august ble det første skjelettet funnet i det som betegnes som en undersjøisk gravplass ved foten av fjellet Peñón de Ifach (Roca Plana). Dagen etter ble to nye skjeletter funnet like i nærheten. Politiet har tatt hånd om funnene og vil etterforske saken.

Økt satsing på eiendom i Spania

0

Investeringer i eiendom vil øke i løpet av 2016. Det mener den spanske storbanken BBVA. I følge bankens siste tilstandsrapport for det spanske boligmarkedet «Situación España» vil man få en vekst på 3,4 prosent i år og 3,3 prosent til neste år. Det vises til at markedet har vært i stabil vekst over tid, en trend BBVA mener vil fortsette i tiden fremover. I tillegg ser banken lyst på fremtiden for entreprenører og viser til at etterspørselen etter boliger i fremtiden vil øke mer enn tilbudet.

Banco Bilbao Vizcaya Argentaria (BBVA) har med sine tall justert opp vekstprognosen for 2016 fra 2,8 til 3,4 prosent. Banken tror imidlertid at kurven vil flate noe ut til neste år og har derfor redusert prognosen fra 4,4 til 3,3 prosent for 2017.

Samtidig ser man en tendens til mer forsiktig prisstigning i markedet fremover. I følge analyser presentert i avisen El País vil ikke boligprisene øke like mye i resten av 2016 som de gjorde i første kvartal. Da gikk prisene i gjennomsnitt opp med 5,0 prosent sammenliknet med samme tid i 2015. Spanske boligpriser vil fortsett å øke, men med en rytme som følger veksten i økonomien. Det vil si rundt 2 og 3 prosent, skriver avisen.

 

Søppelet i Torrevieja-havnen flyter over

0

Søppelet ved fiskebrygga i Torrevieja er ikke blitt hentet på én måned. Årsaken skal være at kontrakten med renholdsfirmaet har gått ut. Opposisjonspartiet Partido Popular kritiserer kommuneledelsen for ikke å gjøre noe med problemet. Partiet påpeker at havnen er et av de travleste områdene i byen, blant annet for turister. Søppel flyter over, lukter og har også havnet i vannet, heter det i en uttalelse. Partiet ber kommunen ordne opp med regionale myndigheter i Valencia som har ansvaret for havneområdet.

I følge avisen Información gikk kontrakten med søppelfirmaet ut i 17. juli i år.

Les også: Klager på søppel i Torrevieja

 

 

 

 

 

Alfaz vennskapsby med Covarrubias

Alfaz del Pi kommune blir vennskapsby med Covarrubias i provinsen Burgos i Castilla y León. Covarrubias er kjent for mange nordmenn på grunn av den norske middelalderprinsessen Kristina av Tunsberg som ligger gravlagt der. Forslaget om å bli vennskapsby ble vedtatt av kommunestyret i Alfaz del Pi fredag 26. august. Den betydelige andelen nordmenn i Alfaz og interessen for et felles spansk-norsk kulturminne ligger til grunn for beslutningen. Fra før av er Tønsberg vennskapsby med Covarrubias.

Prinsesse Kristina av Tunsberg eller jomfru Kristin Håkonsdatter (1234-1262) ble hentet fra Tønsberg til Spania i 1257, der hun ble giftet bort til spanske Don Felipe – broren til kong Alfonso X.

Historien vil ha det til at hun egentlig skulle vært gift med kong Alfonso. Kongen hadde på det tidspunktet ikke klart å få barn med sin hustru Violante av Aragón og ønsket derfor å gifte seg med den norske prinsessen og få barn med henne. Innen bryllupet kom til var imidlertid kongens hustru blitt gravid. Kristina ble dermed giftet bort til Alfonsos bror Felipe.

Prinsesse Kristina var datter av Håkon Håkonsson, konge i Norge fra 1217 til 1263. Prinsessen døde i Sevilla i 1262, etter sigende av ensomhet, hjemlengsel og depresjon. Etter ektemannens ønske ble hun gravlagt i Covarrubias.

Gjennom et spansk-norsk samarbeid ble Sankt Olavs kapell bygget og innviet i Covarrubias i 2011 (Capilla de San Olav). Det skal ha vært prinsessens ønske at en kirke ble bygget i Spania til ære for Olav den hellige.

I 1992 ble det opprettet en egen stiftelse i Covarrubias, Fundacion Princesa Kristina de Noruega, Prinsesse Kristina-stiftelsen. I 2010 ble også Foreningen Prinsesse Kristina av Tunsberg opprettet i Norge for å skape et større internasjonalt nettverk i samarbeid med stiftelsen i Spania. Tønsberg er også vennskapsby med Covarrubias.

Les også:

Pilegrimsruten «Sankt Olav» er åpnet

Kulturministeren innviet St. Olavskapellet

EØS midler har delfinansiert det nye St. Olavskapellet

Bygger kapell etter 800 år

Prinsesse Kristina-stiftelsen får spansk pengestøtte

Prinsesse Kristina gjenoppstår i spansk litteratur

 

 

 

 

 

Vekst tross politisk usikkerhet

Spansk økonomi vokser på tross av at landet har vært uten ny regjering det siste halve året. Tall for andre kvartal i år viser en økning i bruttonasjonalprodukt på 0,8 prosent, en desimal mer enn statistikkbyrået INEs prognoser. Økte investeringer, økt eksport og et stabilt privat forbruk er blant faktorene som forklarer den fortsatte fremgangen. Økonomien har dermed vært i kontinuerlig vekst de siste tre årene.

Samtidig med den økonomiske veksten øker også sysselsettingen, men ikke like mye som i første kvartal. Tall fra landets nasjonale statistikkbyrå Instituto Nacional de Estadistica (INE) viser at det ble skapt 2,9 prosent flere arbeidsplasser i april, mai og juni, mot 3,2 prosent i januar, februar og mars (sammenliknet med samme tid i fjor). Arbeidsledigheten er i dag på rundt 20 prosent.

Les også:Rekordhøy eksport for Spania


Politisk usikkerhet

Spania har hatt to parlamentsvalg det siste halve året. Fungerende statsminister Mariano Rajoy og partiet hans Partido Popular forsøker for andre gang på rad å danne mindretallsregjering, men sliter nok en gang med støtten fra de andre partiene i nasjonalforsamlingen. Samtidig har opposisjonen på venstresiden ikke klart å samle seg om et alternativ. Dersom ingen av partiene blir enige, går det mot nok et parlamentsvalg – det tredje på ett år.

Les også: Spania blokkert av regjeringskrise

 

Spania blokkert av regjeringskrise

Den uavklarte politiske situasjonen i Spania og innsparingene som gjøres for å redusere landets underskudd har ført til en nedgang i oppdragsvirksomheten i offentlig sektor på 20 prosent. Etter to parlamentsvalg på seks måneder ser det nok en gang mørkt ut for statsminister Rajoy og Partido Popular.

Det konservative Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy har så langt ikke oppnådd tilstrekkelig støtte til en mindretallsregjering. I tillegg har opposisjonen på venstresiden ikke klart å samle seg om et alternativ. Partido Popular er med sine 30 prosent landets klart største parti, men trenger støtte fra andre partier.

Så langt har kun sentrum-høyrepartiet Ciudadanos sagt seg villige til «ikke å stemme imot» et investitur. Det holder ikke til flertall i parlamentet.

Skal en regjering komme på plass, trenger PP også støtte fra det spanske arbeiderpartiet PSOE. Den støtten ser det ikke ut til at de får. Pedro Sánchez og resten av partiledelsen i PSOE har ikke endret ståsted fra forrige valg og holder fast ved sitt nei til Rajoy.

Den uavklarte politiske situasjonen og innsparingene som gjøres for å redusere landets underskudd har ført nedgang i oppdragsvirksomheten i offentlig sektor på nær 20 prosent. I tillegg risikerer Spania milliardbot fra EU, dersom budsjettet for 2017 ikke er på plass innen midten av oktober.

Les også: Frykter ny bot fra EU

Årsaken til at Partido Popular ikke får støtte er flersidig. Fire år med kompromissløs sparepolitikk, kombinert med utallige korrupsjonsskandaler har svekket partiets tillit. I tillegg var regjeringsforhandlingene etter det første parlamentsvalget i desember i fjor så mislykket at PP og PSOE om mulig kom lenger fra hverandre enn før – en avstand det vil bli vanskelig å gjøre noe med.

Samtidig har opposisjonen på venstresiden, PSOE og Unidos Podemos, ikke klart å samle seg om et alternativ. Om de to partiene klarer å komme sammen om en regjeringsplattform, dersom Rajoy mislykkes, gjenstår å se. Hvis ingen av partiene kommer til enighet, går det mot nok et parlamentsvalg – det tredje på ett år.

Les også: Vil ha mindretallsregjering

 

 

 

 

Alicante
few clouds
17.4 ° C
18.7 °
15.8 °
61 %
4.1kmh
20 %
man
19 °
tir
21 °
ons
20 °
tor
20 °
fre
16 °
Fuengirola
few clouds
21 ° C
21 °
21 °
64 %
2.1kmh
20 %
man
20 °
tir
17 °
ons
19 °
tor
18 °
fre
16 °