Home Blog Page 487

10 år med «bokstavjakt» på Gran Alacant

De siste 10 år har det vært arrangert en form for turorientering i det flotte terrenget mellom Gran Alacant og Santa Pola. Deltakerne er skandinaver tilhørende Gran Alacant området.

 15. november var en spesiell dag for gjengen på Gran Alacant. Svenske Gøte og hans kone Yvonne har deltatt på samtlige sesonger og nå funnet alle 120 bokstavkombinasjoner som ligger plassert ute i terrenget på Gran Alacant. På restaurant Rincon i Gran Alacant mottok han diplom og heder Øystein Flemmos som er en av nordmennene som arrangerer «bokstavjakta».

 

Arrangementet som gjennomføres hver vår- og høstsesong på privat basis, har fått navnet «Bokstavjakt».

 

Deltakerne skal finne frem til bokstavkoder plassert rundt om i det flotte turterrenget mellom Gran Alacant og Santa Pola. Et tredvetalls skandinaver har deltatt på «jakta» de siste to årene. Deltakerne får uttelt en kartskisse over terrenget hvor seks referansepunkter er markert. Hver vår og høst tas det seks nye foto fra det aktuelle området.

 

 

 

PP-veteran Rita Barberá er død

0

Partido Populars mangeårige frontfigur i Valencia, Rita Barberá, er død av hjerteinfarkt 68 år gammel. Barberá som var ordfører i Valencia i hele 24 år hadde helt frem til det siste en fremtredende rolle i det spanske regjeringspartiet. Tidligere i år ble hun imidlertid nødt til å forlate partiet etter å ha blitt tiltalt for bedrageri i korrupsjonssaken Caso Taula. Barberá ble om morgenen onsdag 23. november funnet død på et hotellrom i Madrid der hun oppholdt seg i forbindelse med rettssaken.

Rita Barberá var ordfører for de konservative i Valencia i 24 år fra 1991 til 2015. Hun hadde i mange år en fremtredende rolle i Partido Popular og regnes som en av de som var med på å bygge opp partiet i Valencia-regionen. I lokalvalget i mai 2015 måtte hun imidlertid se seg slått av opposisjonen. Etter valgnederlaget ble hun tiltrodd rollen som medlem av Senatet i Madrid, overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen.

I september i år ble det for spansk høyesterett innledet etterforskning mot Barberá. Hun ble senere tiltalt for hvitvasking av penger i forbindelse med finansieringen av PP i Valencia. Forholdet inngår i en større korrupsjonssak kjent som Caso Taula der et femtitalls personer står tiltalt.

Taula-saken: Korrupsjon satt i system

 

 

Pub-eier i fengsel for høy musikk

0

En pub-eier er av en spansk domstol dømt til 3,5 års fengsel for å ha spilt for høy musikk. Mannen som drev serveringsstedet Pub Dragon i Brunete utenfor Madrid skal ha holdt et støynivå på over 100 desibel, noe som over tid skal ha forårsaket søvnforstyrrelser, angst og depresjon hos naboen.

Pub-saken i Brunete havnet først i retten etter en rekke klager til kommunen. Disse skal ha kommet fra kvinnen som sammen med sin mann og deres datter bodde i etasjen over serveringsstedet. Forholdet går tilbake til 2011 da mannen som nå er dømt åpnet puben i underetasjen. Frem til da skal stedet der familien bodde ha vært et stille nabolag.

Til familiens forskrekkelse hadde puben alle papirene i orden fra kommunen med skjenkebevilling og lisens til drift. Familien skal derfor først ha forsøkt å snakke med eieren av utestedet personlig. Da det ikke førte frem tok de saken videre til kommunen.

Først etter opp mot tredve henvendelser til kommunen ble en funksjonær sendt ut for å foreta lydmålinger. Da ble det avslørt at serveringsstedets musikkanlegg jamt over holdt et støynivå på over 100 desibel, noe som inne på soverommet til familien over ble målt til 46 desibel. Dermed hadde familien en sak og kunne anmelde eieren.

Mannen som nå har startet soning, skal først ha anket dommen i håp om å få den redusert til to år. Etter spansk lov slipper man å sone fengselsstraffer som er på to år eller mindre hvis man ikke er tidligere straffedømt. Anken ble imidlertid avvist av provinsdomstolen i Madrid. Dermed måtte mannen inn og sone 3,5 års fengsel, en straff han påbegynte i oktober, skriver avisen El Confidencial. 

130 millioner år gammel dinosaur

0

Arkeologer har funnet rester av en 130 millioner år gammel dinosaur i Portell i Castellón-provinsen. Funnet skal være av det eldste som til nå er gjort i dette området og regnes som svært viktig for vitenskapelige studier. De siste årene er det oppdaget til sammen rundt 7.000 beinrester etter dinosaurer i provinsen Castellón, fordelt på 45 forskjellige utgravningssteder.

Beinrestene som nå er funnet i Portell består av blant annet ryggvirvler og deler av hofte fra minst to forskjellige dyr. Forskere har til nå konkludert med at restene er fra fuglehoftedinosaurer (ornithischia) og skal være 130 millioner år gamle. Det er ennå ikke fastslått akkurat hvilket dyr man har funnet. Mye tyder imidlertid på at det kan være snakk om en seks meter lang ornithopod, skriver avisen El País.

Funnet regnes som svært viktig for videre paleontologiske studier i området. De siste årene er det oppdaget til sammen rundt 7.000 beinrester etter dinosaurer nord i provinsen Castellón, fordelt på 45 forskjellige utgravningssteder. Prosjektet i Portell er ledet av forskere fra universitetet i Castellón og Valencia og organisasjonen Grup Guix de Vila-real.

 

 

 

 

 

Drapsmistenkt avslørt av tatovering

0

Spansk politi har pågrepet en drapsmistenkt tysker som trolig har avslørt seg selv gjennom en tatovering på overarmen. Mannen som nylig ble arrestert i Lloret de Mar i Catalonia var ettersøkt i Tyskland for drapet på sin 20 år gamle samboer. På tatoveringen står blant annet navnet på avdøde og en dødsdato som trolig avslører drapstidspunktet.

Mannen som nå er pågrepet mistenkt for drapet på sin samboer i Bayern i Tyskland skal ha rømt til Spania med parets 18 måneder gamle baby. Tysk politi skal før pågripelsen ikke ha visst når kvinnen døde, men har nå trolig fått den bekreftelsen de trengte. Den pågrepne skal nemlig har tatovert inn avdødes navn «Lisa» på overarmen, sammen med fødselsdato og en dødsdato som mest sannsynlig er drapsstidspunktet.

På bildet av tatoveringen som er offentliggjort av spansk politi kan man også lese mannens siste hilsen til avdøde Gracias por todo (Takk for alt på spansk). Den 18 måneder gamle sønnen skal ha vært i god behold ved pågripelsen og er inntil videre tatt hånd om av en barnevernsinstitusjon i Catalonia. Mannen venter nå utlevering til Tyskland.

 

Ikke-residente kjøpere betaler 3.8% «overpris»

0

Salget av boliger til utlendinger utgjør nå rundt 20% av alle solgte boliger i Spania. Dette ifølge nye tall fra notarene som foretar skjøting av solgte boliger. Tallene viser også at ikke-residente utlendinger betaler langt mer for boligene enn utlendinger som bor i Spania på kjøpe tidspunktet.

De publiserte tallene gjelder årets første seks måneder.

Fra januar til juni ble det skjøtet over 43.519 boliger. Sammenliknet med 2008, hvor prisene hadde begynt å falle (-9.86% justert for inflasjon), har antallet solgte boliger til utlendinger økt med 160%. I første halvdel av 2008 kjøpte utlendinger 16.658 boliger.

Største gruppen av briter (19%) etterfulgt av franskmenn (8%) og tyskere (7.8%). Det er verdt å merke seg at britene stemte for «Brexit» 23. juni. Disse tallene gjelder til og med juni.

50% skal ikke bo i Spania

Utlendinger som ikke bor i Spania utgjorde 50.5% av operasjonene. Boligene kjøpes ofte da som investering for utleie gjerne kombinert med sporadisk bruk som feriebolig.

 

1618 Euro/m2

I gjennosnitt ble boligene i årets første halvdel kjøpt for 2.5% mer pr m2 enn samme periode i 2015.

Interessant er det å merke seg at at utlendinger som bor i Spania på kjøpetidspunktet kun betalte 0.5% mer pr m2 enn hva de gjorde i 2015. Enten er de flinkere til å prute eller så kjøper denne gruppen boliger som av andre grunner har steget mindre i verdi. Ikke-residente utlendinger betalte nemlig 4.3% mer for sin Spania-bolig i 2016 enn i 2015.

En mulig forklaring på differansen kan også være at ikke-residente i større grad bruker meglere basert i hjemlandet. Meglere som ikke er basert i Spania kjenner normalt markdet dårligere. Og må samarbeider med lokale aktører. Dermed er det flere innvolvert i operasjonen som skal ha sin del og prisen på boligen blir høyere.

 

Billigst blir det altså å kjøpe direkte fra lokale meglere i Spania.

Torrevieja vil frede kystområde

0

Torrevieja kommune vil frede et større kystområde utenfor sentrum av byen kjent som Las Calas. Arealet som i årevis har vært truet av utbygging er fremdeles ikke tatt med i Valencia-regionens verneplan for grøntarealer. Det ønsker kommunen å gjøre noe med. Det rødgrønne byrådet ber nå om at 20 hektar tomt ved de karakteristiske klippene inkluderes i planen og gjøres til «ikke-urbaniserbart» område. Prosessen kompliseres av at deler av grunnen er i privat eie.————————————————————————————————————————-

Les også: Strandområde truet av utbygging

 

Skulle Spania egentlig vært republikk?

0

Overgangen fra Franco-diktatur til konstitusjonelt monarki i Spania har alltid vært omstridt. Hvorfor ble monarkiet valgt fremfor republikk? Nå røper den spanske tv-kanalen La Sexta at en folkeavstemning om spørsmålet bevisst ble unngått fordi hemmelige meningsmålinger viste at monarkiet ville ha tapt. Avsløringen som kommer 40 år etter at reformarbeidet startet gjelder et intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez fra 1995.

Det er et 21 år gammelt intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez (1932-2014) som nå avslører hva som egentlig skjedde i den spente situasjonen etter Francisco Francos død den 20. november 1975. Diktator Franco som hadde styrt Spania siden slutten av borgerkrigen i 1939 skulle erstattes med demokrati. Det var de fleste spanjoler enige om, men hva slags demokratisk styringsform skulle man ha? Skulle man tilbake til republikken fra før borgerkrigen eller skulle man slik Franco hadde ønsket gjeninnføre monarkiet med Juan Carlos som konge?

I intervjeut som ble gjort med kanalen Antenna 3 i 1995 innrømmer Suárez at spørsmålet bevisst ble omgått.


Folkeavstemning forbigått

Flere lands regjeringer hadde lagt press på Spania om å holde folkeavstemning om styringsform, forteller han. Suárez peker deretter ut Spanias statsminister gjennom 13 år Felipe González som mannen som ba de utenlandske regjeringenen om å legge presset på Spania. Dette presset ble motstått av de som hadde ansvaret for reformarbeidet i 1976.

Denne delen av intervjuet skal ikke før ha blitt vist til offentligheten, men er nå avslørt av tv-kanalen La Sexta. Suárez som var statsminister i Spania fra 1976 til 1981 forteller i opptaket at det var blitt gjennomført meningsmålinger som viste at Juan Carlos og monarkiet ville ha tapt en folkeavstemning. Derfor unngikk man spørsmålet.

Suárez forklarer at løsningen ble å legge ordene «konge» og «monarki» inn i det nye grunnloven som ble vedtatt ved referendum i 1978. Slik skal man ha fått sneket inn i konstitusjonen at demokratiet skulle være et monarki, uten på forhånd å ha rådført seg med det spanske folk.

Spørsmålet spanjolene til slutt skulle ta stilling til var «Godkjenner de forslaget til konstitusjon?» (¿Aprueba el Proyecto de Constitución?). Hele 88 prosent svarte ja.


Fremdeles ønske om republikk

Hvorvidt avdøde Suárez´historie er riktig vil man trolig aldri få svar på. Fortellingen bestrides allerede fra enkelte hold. Det som imidlertid er sikkert er at oppslutningen om monarkiet langt fra var unison. Mange ville tilbake til Den andre republikken av 1931 (La Segunda República) som hadde vært et demokratisk valgt styre som ble kuppet av fascistene og Franco og som etter borgerkrigen i 1939 endte i et 36 år langt diktatur.

Den dag i dag er spørsmålet av betydning for mange spanjoler. Flere partier på venstresiden i politikken har fremdeles republikk som prinsippsak i sine programmer.

Sist gang spørsmålet reelt ble diskutert i offentligheten var da Juan Carlos I abdiserte i 2014. Mange spanjoler mente da at tiden var kommet for å holde den folkeavstemningen som aldri ble noe av etter Francos død. Spørsmålet fikk imidlertid begrenset oppmerksomhet og ble avvist av Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy.

Les mer om debatten i 2014: Krever folkeavstemning om monarkiet


Adolfo Suárez

Adolfo Suárez González ble etter diktator Franocs død (1975) tildelt rollen som regjeringssjef av kong Juan Carlos I i 1976. Med en fortid som medlem av falangistpartiet (det gamle fascistpartiet) ble han sett på med skepsis av politikere fra både sentrum og venstresiden i politikken og overrasket derfor mange da han som regjeringssjef la seg på en kompromissløs kurs mot frihet og demokrati.

Suárez ledet reformarbeidet som gjorde politiske partier lovlige og ble i 1977 landets første folkevalgte statsminister (det første demokratiske valget i Spania siden 1936). Han ble senere gjenvalgt i 1979, men valgte å trekke seg i 1981 etter mistillit fra opposisjonen og generell politisk uro.

 

Økning i boligsalget på 10 prosent

0

Boligsalget i Spania økte i september med 10,3 prosent sammenliknet med i fjor. Økningen gjaldt for bruktboliger, mens salget av nye boliger fikk en tilbakegang.———————————————————————————————————————————————————————————————————–

Selv om antallet registrerte transaksjoner totalt sett fortsatte oppover, gikk prisene ned med 3,5 prosent fra september 2015. Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for hele Spania havnet dermed på 1.236 euro. På tross av noe lavere priser i september, er det for hele 2016 ventet en svak økning i prisnivået.

Det spanske eiendomsmarkedet har i lengre tid vist tegn til stabilitet og forsiktig vekst. Samtidig preges markedet av stor variasjon med en tydelig økning i pris i storbyer og på populære feriesteder, mens regioner som La Rioja og Navarra fremdeles opplever prisnedgang.

Tallene er hentet fra det spanske notarrådet Consejo General del Notariado.

Les også: Stabilitet i eiendomsmarkedet

 

 

Kongen ber om større vilje til dialog

0

Spanias konge Felipe VI oppfordrer landets politikere til å vise større vilje til dialog. Under trontalen for det nyvalgte parlamentet torsdag 17. november advarte kongen mot å la uenighet og strid stå i veien for konstruktive løsninger. I følge monarken ville for mye uro i debattene mellom partiene kunne gjøre at folk ble «desillusjonert» og mistet tiltroen til politikken. Han vektla også behovet for å bekjempe korrupsjon, noe han betegnet som et av de fremste «sykdomstegnene i samfunnet».

Etter ti måneder med diskusjoner i parlamentet og to parlamentsvalg har Spania endelig fått en ny regjering. Partido Popular som tidligere hadde absolutt flertall i Kongressen fortsetter i mindretallsregjering etter å ha tapt over en tredjedel av stemmene fra valget i 2011.

Les også: Endelig «ny» regjering i Spania

At landet omsider har fått en regjering har imidlertid ikke hindret partiene i å fortsette opphetede diskusjoner seg imellom, denne gangen om budsjettet for neste år.

Statsminister Mariano Rajoy (PP) som i slutten av oktober så vidt fikk skrapt sammen nok støtte til fire nye år, har allerede truet med å skrive ut nyvalg dersom regjeringen ikke får støtte for sitt forslag. Utsagnet har riktignok fått lite oppmerksomhet i spanske aviser og er etter alt å dømme mer et uttrykk for frustrasjon over vanskelige budsjettforhandlinger, enn en reell trussel.

Enda et nytt parlamentsvalg, det tredje på ett år, anses ikke av noe parti som noen gangbar løsning for Spania. Det siste året er millioner av euro gått med til valgkampanjer og til å arrangere valg gjennom offentlige administrasjoner.

I tillegg har EU allerede varslet Spania om milliardbøter dersom landets politikere ikke snart finner sammen og får vedtatt et budsjett.

Les også: Frykter ny bot fra EU

Mye tyder også på at spanske velgere (slik landets konge i forsiktige ordelag nå antyder) har fått nok av kranglingen i parlamentet. Under trontalen for den nyvalgte Kongressen torsdag 17. november advarte Felipe VI mot å la uenighet og strid stå i veien for konstruktive løsninger. Kongen påpekte at den nye situasjonen med fire store partier i nasjonalforsamlingen (Partido Popular, PSOE, Podemos og Ciudadanos) mer enn noen sinne krevde en permanent dialog for å løse landets problemer. Han advarte mot uroen man har sett i debattene mellom partiene det siste tiden, noe han mente ville kunne føre til «desillusjon» og en manglede tiltro til politikk hos spanjolene.

Kongen vektla også behovet for å bekjempe korrupsjon og betegnet problemet som et av de fremste «sykdomstegnene i samfunnet». I følge den stadig engasjerte monarken hadde korrupsjonen som er avslørt i Spania de siste årene «indignert folkemeningen over hele landet» og var et problem som «resolutt bør bekjempes videre, så det kan bli til et trist minne av en sykdom vi overvinner og hever oss over».

Les også:

Kongen vil ha Gibraltar tilbake

Ber bankene om gjennomsiktighet

«Vanskelige dager for Spania»

 

Kvinne (81) døde etter at strømmen ble kuttet

0

Det spanske energiselskapet Gas Natural gjøres ansvarlig for dødsfallet til en 81 år gammel kvinne fra Reus (Catalonia). På grunn av manglende betaling kuttet selskapet strømmen i kvinnens leilighet i september. Hun skal deretter ha levd i to måneder uten lys og oppvarming. Kvinnen omkom mandag 14. november i en brann forårsaket av et stearinlys.

Dødsfallet i Reus har skapt sterke reaksjoner i Spania, med demonstrasjoner mot energiselskapet og krav om oppreisning. Også flere lokalpolitikere i Catalonia har engasjert seg i saken og mener selskapet bør stilles til ansvar.

Blant de som nå reagerer er Reus kommune, stedet der den 81 år gamle kvinnen bodde. I følge Reus kommune plikter selskapet i slike tilfeller å orientere seg om kundens situasjon og varsle før kommunen før strømmen tas. Gas Natural skal ha kuttet strømmen, uten først å sjekke om kvinnen var i en sårbar situasjon.

Undersøkelser viser at mellom 20 og 30 prosent av alle husstander i Spania enten defineres som fattige eller lever på grensen til fattigdom. Strømselskapene i Spania er de siste årene pålagt å vise større varsomhet overfor spesielt utsatte tilfeller, slik som kvinnen i Reus. Blant annet er selskapene pålagt å holde lister over sosialklienter, eller kunder som har betalingsproblemer, informasjon de normalt skal få fra den enkelte kommune. Gas Natural hevder at kvinnen ikke stod oppført på deres liste og viser til en egen avtale mod Reus kommune. Kommunen hevder på sin side at en slik avtale ikke eksisterer.

Les også: Fattigdommen i Spania øker 

Spania: Blant landene med størst økonomisk vekst

Spania har de siste to årene vært blant landene i verden med størst økonomisk vekst. Det fremgår av oversikter fra Eurostat og IMF. I fjor økte landets bruttonasjonalprodukt med 3,2 prosent, en fremgang det er ventet vil gjenta seg for 2016. Det er også ventet at veksten vil fortsette til neste år, om så noe lavere enn de to foregående årene. Britenes EU-exit og Trump-seieren i USA skaper usikkerhet i markedet, men dersom prognosene holder mål vil spansk økonomi også til neste år oppleve større vekst enn store økonomier som Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og USA.

I følge en oversikter fra EUs statistikkbyrå Eurostat og Det internasjonale pengefondet (IMF) gjengitt hos den spanske avisen El Mundo vil 2017 bli et år med noe lavere vekst i Spania, rundt 2,3 prosent. Likevel vil den økonomiske fremgangen fremdeles være sterkere enn landene Spania normalt sammenliknes med, som Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og USA.

I Eurosonen er Irland det eneste landet som i samme periode har sterkere vekst enn Spania. Dette er imidlertid en langt mindre økonomi og anses derfor ikke som like relevant i en sammenlikning, skriver El Mundo.

Det vises også til at land som India og Kina opplever sterkere vekst enn Spania. I følge oversikter fra Eurostat og IMF hadde sistnevnte land en vekst på 6,9 prosent i 2015 og en forventet vekst for 2016 og 2017 på henholdsvis 6,6 prosent og 6,2 prosent.


Usikkerhet med Brexit og Trump

I beregningene for 2017 tas det forbehold om usikkerheten knyttet til britenes forestående utmeldelse av EU (Brexit) og Donald Trumps seier i presidentvalget i USA. Etter Brexit-avstemningen i juni i år har man allerede sett de første reaksjonen i markedet. Usikkerheten knyttet til det amerikanske presidentskiftet regnes derimot som større, i det man ikke vet hvordan Trumps økonomiske politikk vil påvirke USAs økonomi og dermed verdensøkonomien.