Home Blog Page 485

Salvador Dalí – et selvutnevnt geni

SpaniaPosten
-
0
Salvador Dalí – et selvutnevnt geni

Som en av verdens fremste eksponenter for surrealistisk malerkunst var Salvador Dalí fullstendig klar over sin til tider nærmest overveldende stormannsgalskap. Han betraktet seg selv som geni og skal endog ha uttalt at: «Oppfører man seg som et geni, så blir man det».

Foreldrene hadde gitt ham navnet Salvador som på spansk betyr «frelser», og dette regnet han som et tegn på at var en frelser for malerkunsten. Hans kunst kunne virke vanvittig og frastøtende, likevel blir han regnet som en av de virkelig store skikkelsene innen moderne kunst, på linje med Picasso og Matisse.

Salvador Dalí ble født i Figueras, en relativt liten by i Katalonia, i 1904. Under en ferie sommeren 1916 oppdager han malerkunsten, og viser snart sitt forbløffende talent. Han begynner maler – og tegnestudier i hjembyen og blir allerede året etter utstilt i Teatro Municipal, der han ved sin død skulle bli begravet. Han flytter etter hvert til Madrid og begynner å studere ved San Fernando Academy of Fine Arts. Her begynner han å vise de første takter til sine rebelske og provoserende sider. Han blir utvist av akademiet for å ha satt i gang et studentopprør, og havner endog i fengsel for undergravelse.

Salvador Dali

Dali reiser for første gang til USA og New York i 1934. Med seg har han Gala, som skulle bli hans livslange kjærlighet, og motivet for mange av hans verker. I Amerika hadde han mange separatutstillinger, og han bosatte seg der for en periode. Hans mange reiser både i Europa og Spania ga ham mange bekjentskaper. En av disse var den spanske forfatteren Garcia Lorca som han var venn med livet ut.

Dalí utviklet seg til å bli en av de mest etterspurte kunstnerne innen moderne kunst, og ble i særdeleshet en av de største innen surrealismen. I denne kunstretningen var man spesielt opptatt av drømmer og drømmetydning. Surrealisme betyr overrealisme eller overvirkelighet, og Dalís bilder forestiller ofte gjenstander og levende vesener i øde, ørkenlignende landskap. Det er for så vidt kjente og «realistiske» ting som fremstilles, men satt sammen på underlige måter. Ofte er deler av figurer og ting forvridd og forstørret til det absurde, motivene hans stemmer da ikke med normal oppfatning og erfaring.

Et eksempel er de hengende klokkeskivene som er blitt et slags «varemerke» for surrealismen. Landskapene er øde, kalde og marerittaktige. Et annet eksempel er bildet «Sleep», der et merkelig hode hviler på noen tynne trestokker i et drømmeaktig landskap.

Salvador Dali

Dalí var mest opptatt av de dramatiske og mørke sidene ved menneskelivet. Han malte også mange religiøse motiver, som «Korsfestelsen» (1951). Utenom maleriene lagde Dalí teaterdekorasjoner og surrealistiske eksperimentfilmer. Han skrev også flere bøker.

Dalí dør av hjerteattakk 23. januar 1989 i Figueras, og blir begravet i Teatro Museo slik han ønsket. Han testamenterer hele sin formue til den spanske stat. Hans verker blir, etter Dalís vilje fordelt mellom Madrid og Figueras.

”Jeg tror at det øyeblikket snart kommer, da man ved å aktivt tenke paranoide tanker, vil gjøre det mulig å systematisere forvirring, og derved bidra til å totalt diskreditere verdens virkelighet.”

Salvador Dalí

Oppdagelsen av Amerika av Christofer Colombus, 1958-1959

Dalí uttalte at han når han malte dette bildet følte han for første gang i sitt liv en eksistensiell skjelving. En skjelving for enheten av hans fedreland.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 3

SpaniaPosten
-
0
Spanias Historie, Det spanske imperiet del 3

Filosofi og tenkning, reformasjon og motreformasjon.

Mens Karl V var keiser i Tyskland levde Martin Luther. Den direkte bakgrunn for reformasjonen var de kirkelige ledernes misbruk av religionene og korrupsjon i kirken. Reformasjonen fikk ingen oppslutning i Spania. Det fikk derimot kampen mot reformasjonen, motreformasjonen, der Spania ble en ledende kraft.
Det var en spanjol, Ignatius Loyola 1491-1556, som grunnla jesuitterordenen. Jesuitterordenen gikk inn for en uinnskrenket pavemakt og betingelsesløs underkastelse under pavens vilje. Jesuittene satset på utdanning, og var ofte kunnskapsrike og innsiktsfulle, og kunne derfor oppnå høye stillinger. De reiste også ut i verden som misjonærer, og var for flere hundre år siden representert i Japan, og bygde samtidig opp kristne samfunn i det nåværende Argentina/Paraguay.

Den mest kjente spanske politiske filosof som tilhørte jesuittenes orden på denne tida var Francis Suarez (1548-1617). Han var født i Granada og studerte i Salamanca. Han sluttet seg til jesuitter ordenen i 1564, og startet sin karriere ved å undervise i filosofi i Segovia.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 3

Paven ble betraktet som den åndelige leder av en familie av kristne nasjoner, og som talsmann for moralsk enhet og menneskelighet. På denne bakgrunn forsvarte Suarez pavens indirekte makt til å regulere verdslige ledere for å oppnå åndelige formål. Staten er en menneskelig institusjon som avhenger av menneskelige formål og behov, og en frivillig sammenslutning av familieoverhoder. Den har ikke noe annet forhold til Gud enn hva ethvert annet subjekt og formål har. Politisk makt kommer fra samfunnet, og har som formål det som tjener samfunnet til beste.

Suarez hadde middelaldersamfunnet, spesielt slik det hadde eksistert i Aragón, som sitt forbilde. Hans politiske filosofi siktet mot å redusere statens autoritet til fordel for pavens guddommelige autoritet.

Suarez la stor vekt på naturretten. Ikke engang paven kan gjøre rett til galt, eller omvendt, siden det er særskilte kvaliteter nedlagt i mennesket som forteller hva som er rett og galt, og som er gitt en gang for all og for alltid. Derfor følger det også at stater, i likhet med individer, er underlagt naturloven, som er utgått fra Gud. Suarez bygde sin filosofi i betydelig grad på Thomas Aquinas, men utviklet en original filosofi.

Denne kontroversielle teorien om at politisk makt kom fra samfunnet og ikke fra Gud, og at det kan være riktig å gjøre motstand og til og med opprør mot en konge, førte i noen land til en forsterkelse og presisering av teorier som forsvarte eneveldet og kongens guddommelige rettigheter , – eneveldet av Guds nåde.
Suarez teori som hadde til hensikt å redusere statens makt til fordel for pavens makt, skapte større avstand mellom kirken og staten.

Under Karl Vs tid begynte konsilet i Trident (1545-1563). Det misbruk som reformasjonen hadde pekt på var en viktig del av bakgrunnen for at dette møtet ble sammenkalt. Kirkemøtet ville ikke forandre på de kirkelige læresetningene, men det ville stramme inn på de geistliges moral, eller mangel på sådan, og gå inn mot korrupsjon og misbruk.

Møtet resulterte i veldefinerte dogmer og tiltak for å heve presteskapets standard, og den katolske kirken ble bedre rustet til å ta opp kampen mot reformasjonen. Og motreformasjonen ble ganske vellykket. Mye av det som reformasjonen hadde vunnet i den første tida gikk tapt. Spania bidrog til at den sørlige del av Nederlandene, det nåværende Belgia, på nytt ble katolsk.

I barokkstilen fant den katolske kirken den stil som den mente var mest tjenelig for å uttrykke Guds og kirkens velde. Kirkemøtet i Trident hadde understreket at kunsten skulle være lettfattelig og overtalende. Den skulle skape undring og overbevise menneskene om de kristne undrene. Barokkstilen er storslagen og svulstig. Spania fikk store malere i denne perioden.

Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 2

SpaniaPosten
-
0
Spanias Historie, Det spanske imperiet del 2

Karl V, i Spania kaldt Carlos I, var fyrste over noen av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, Sør-Tyskland, Burgund og de nord italienske byene.
Flandern var et av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, betydelig bedre utviklet enn Spania. Den viktigste byen i dette området var Antwerpen. Antwerpen var blitt den mest sentrale by i den europeiske økonomien. Antwerpen bandt middelhavshandelen sammen med østersjøhandelen og den transkontinentale handelen via Tyskland, og bandt også England og Portugal til den europeiske økonomien. Og i tillegg var Antwerpen tidlig i det sekstende århundre Europas viktigste pengemarked. Derfor var Antwerpen svært viktig for Karl V siden han ikke hadde betydelige faste skatteinntekter, i hvert fall ikke sammenliknet med utgiftene han hadde, og derfor var Karl V svært avhengig av kreditter fra Antwerpen og fra Fuggerne. Til gjengjeld for disse kredittene fikk lånegiverne monopol på diverse næringsvirksomhet. Fuggerne fikk for eksempel, monopol på å drive sølvgruver i Tyskland, og også beiterettigheter over store områder kunne kreditorgrupper få enerett til. Lånegiverne kunne også få tilgang til kongens inntektskilder og rett til å utpante skatt. De overtok altså deler av det vi betrakter som statens oppgaver som motytelse for lån.

Spania var i ikke bare i krig mot Frankrike, men måtte også føre en langvarig krig mot Tyrkia (1521-1543) som hadde angrepet Ungarn og Østerrike. Dessuten kom reformasjonen i Tyskland i denne tida og skapte vanskeligheter for Karl V. De protestantiske fyrstene hadde i 1531 stiftet det schmalkaldiske forbund til felles vern, og i 1540 var størstedelen av Karls tyske riket protestantisk.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 2

I første del av Karl V’s regjeringstid var disse høyt utviklete kapitalistiske områdene (Sør-Tyskland, Antwerpen og de nord italienske byene) de viktigste støttene for Imperiet. Den rikeste finans- og kapitalist gruppering i Europa var de tyske Fuggerne. Fuggerne drev ikke bare med handel og finansieringsvirksomhet, men også med gruvedrift. De, og en stor del av de betydelige handels- og finanshusene i Sør Tyskland, kom til å bli så nært bundet opp til Imperiet at de stod og falt med hverandre.

I Tyskland hadde situasjonen lenge vært kaotisk, men i perioden 1450-1500 hadde det skjedd en viss konsolidering av fyrstedømmene. Men reformasjonen og bondekrigene kom på 1520-tallet og kastet om kull framgangen. Nedgangstider satte inn i Tyskland der adelens makt økte og de regionale fyrstene ble konsolidert, stikk i mot den utviklinga som foregikk i de delen av Europa som etter hvert kom til å bli ledende. Med Augsburgtraktaten i 1555 ble splittelsen av Tyskland den anerkjente orden. Augsburgtraktaten stadfestet at de protestantiske fyrstene hadde samme rett som de katolske til å bestemme hvilken religionsform som innbyggerne i fyrstedømmene skulle ha.
Den befestet også adelens makt over alle andre klasser i samfunnet, og medførte en splittelse og stagnasjon og autoritarianisme i Tyskland som bare ble verre og verre gjennom mer enn to hundre år.

En grunn til at dette kunne skje var at den mislykkete imperiepolitikken hadde ruinert det tyske borgerskapet, som hadde stilt opp med kreditter og lån som ikke ble betalt tilbake av keiseren.
Men viktigst var at det ikke fantes noe statsmaskineri eller noen annen organisasjon som kunne opprette en orden der fortsatt utvikling kunne finne sted. Keiser Karl V var ikke i stand til å opprette en slik orden. Han var mer opptatt av å bygge sitt imperium med Castilla som sentrum. Den castillanske adelen fikk etter hvert en mer fremtredende posisjon i imperiet, og den hadde liten forståelse for situasjonen utenfor Spania.

Karl den femtes imperium hadde ingen organisasjon, intet statsapparat eller byråkrati som kunne holde imperiet sammen og styre det på en måte som gjorde at de forskjellige delene kunne leve sammen. Det hadde heller ikke et apparat for å kreve inn de skattene som var nødvendige for å opprettholde imperiet. Denne svakheten ved statsapparatet var ingen særegen spansk svakhet. De europeiske statsdannelsene var i stor grad bygd på et kompromiss mellom kongen og adelen (og noen ganger også byene), der adelen (og byene) til gjengjeld for å anerkjenne kongens makt fikk delta i styret både ved å motta viktige poster i administrasjonen, og ved å få deler av landet å styre over. Dette fikk de uten å ha spesielle kvalifikasjoner. Poster og posisjoner kunne også bli satt ut nærmest på anbud, der den som betalte best fikk en innbringende stilling. Det var ofte liten kontroll med om den som hadde et verv utførte arbeid i vervet, eller hva vedkommende foretok seg. Et slikt enkelt styresett fungerte i mindre og i lite differensierte samfunn, til og med i de tidlige nasjonalstatene, men å bygge et imperium i de utviklete delene av Europa etter år 1500 med et slikt styresett gikk ikke. Dette styresettet var lite effektivt og var temmelig tilfeldig. Vi vil kalle det gjennomført korrupt, og det hadde naturligvis ingenting med demokrati å gjøre. Kongen styrte gjennom et samarbeid med de lokale bossene, der de lokale bossene hadde svært stor makt. Det spanjolene prøvde på var å innsette adelsmenn fra Castilla istedenfor de lokale bossene i Flandern og Nederland, og dette, sammen med økte skattebyrder som ikke kom Flandern og Nederland til gode, og religiøse motsetninger, førte til opprør. Religionen og tradisjonen ble brukt som den ideologi som legitimerte styresettet. Gjennom religionen og tradisjonen representerte kongen og adelen verdensordenen. Derfor ser vi ofte at opprør, som det var mange av, legitimeres av nye fortolkninger av religionen. Og derfor var det innført monopol for den offisielle kirka på å tolke religionen.

Fram til 1540 betalte Italia og Nederlandene og Fuggerne en stor del av Karls utgifter, men etter 1540 måtte han i større grad hente inntektene sine i Castilla og fra det amerikanske sølvet. Resten av imperiet ble tilskuere.
Fram til 1560 var Toledo hovedstad i Spania. Deretter ble Madrid hovedstad

Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet

.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 1

SpaniaPosten
-
0
Spanias Historie, Det spanske imperiet del 1

Det spanske imperiet kan deles inn i et oversjøisk imperium og et europeisk imperium. Nabolandet Portugal hadde vært det første europeiske land som hadde utviklet en omfattende direkte sjøhandel uten om Europa i det portugiserne ble det indiske havs fraktemenn.

Men Portugal kontrollerte ikke kystene av det indiske hav, og kontakten mellom Portugal og den portugisiske virksomheten i det indiske hav var sjelden. I 1492 utrustet Ferdinand og Isabella Columbus med tre skip for å finne en ny sjøvei til India. Det ble begynnelsen på Spanias oversjøiske imperium. Sevilla ble det viktigste knutepunktet mellom Spania og Amerika. En viktig grunn til at landene på den pyreneiske halvøya ble de første europeiske land som utviklet sjøfart på verdenshavene finner man i deres beliggenhet i forhold til havstrømmer og vinder. En annen grunn kan være at de allerede var inne i en ekspansjonsfase på slutten av fjortenhundretallet. Immanuel Wallerstein skriver:

Chaunu argumenterer veltalende for den fornuftige påstand at det ikke var hellet som hadde ansvaret for at Spania oppdaget Amerika. Spania var det land på denne tiden som var best utstyrt «ikke bare til å utnytte de muligheter som bød seg, men også til å skape seg nye muligheter.» England gjorde bruk av italieneren John Cabot, men hans «engelske» ekspedisjon var avhengig av spansk støtte. Det var ikke før i det syttende århundre at Frankrike og England tok til med oppdagelsesferder, og de lyktes ikke riktig før i det attende.

Men i det sekstende århundre lyktes Spania i å skape et svært imperium på det amerikanske kontinent, et imperium med et omfang som bare var begrenset av transportkostnadene. Dette innebar en lynrask økning av den atlantiske handelen, som fikk sitt volum åttedoblet mellom 1510 og 1550, og så igjen tredoblet fra 1550 til 1610. Sentret for denne handelen var et statsmonopol i Sevilla, som på mange måter kom til å utvikle den avgjørende byråkratiske struktur i Spania. Edelmetall var den sentrale artikkel i den transatlantiske handelen.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del I

De viktigst delene av det amerikanske imperiet kom til å bli Mexico og Peru. Mexico ble erobret av Cortes og Peru ble erobret av Pizzaro. Mexico hadde vært aztekernes rike, og Peru var inkaenes rike. I første omgang bestod den spanske økonomiske aktiviteten i Amerika av plyndring. Senere, da det ikke var mer igjen å plyndre, begynte de å utvikle andre virksomheter, alle bygd på tvangsarbeid. Den som kom til å bety mest for Spania i første omgang var sølvutvinniga i Potosi. Den kom i gang like etter at alt gullet var stjålet, og førte til at edelmetallflommen fra Amerika til Spania varte uten andre avbrudd enn de som pirater forårsaket i mer enn et århundre.

Spanias Historie Det spanske imperiet
Spania beholdt betydelige fragmenter av sitt imperium i Karibia (Cuba og Puerto Rico), Asia (Filippinene) og Oseania (Guam, Mikronesia, Palau og Nord-Marianene) frem til den spansk-amerikanske krigen i 1898. Spansk deltakelse i kappløpet om Afrika var minimal. Spansk Marokko ble beholdt til 1956 og Spansk Guinea og Spansk Sahara ble holdt til henholdsvis 1968 og 1975. Kanariøyene, Ceuta, Melilla og andre plaza de soberania er fremdeles del av Spania.

Samtidig med at det oversjøiske imperiet ble utviklet kom Spania til å bli senter for et europeisk imperium. Framveksten av dette imperiumet er knyttet til Karl den femte, i Spania Karl dem første. Han var født i år 1500 som sønn av Filip av Østerrike og Johanna, datter av Ferdinand og Isabella av Spania. I 1506 arvet han Østerrike og Nederlandene etter faren, og i 1516 arvet han Spania og det oversjøiske imperiet etter morfaren. Da den tyske keiser Maxmillian døde i 1519 ble Karl valgt til hans etterfølger som hellig tysk-romersk keiser. Han var «keiseren i riket der sola aldri gikk ned.» Det hadde også vært en annen kandidat til stillinga som Hellig Tysk-Romersk keiser, Frankrikes konge Frans den første. Frankrike var det folkerikeste landet i Europa, og et rikt og mektig land. Frans hadde, i likhet med keiser Karl V, ambisjoner om å dominere Europa, og var involvert i Italia, der Frankrike var Spanias motstander i kampen om dominans og hegemoni. Frans I av Frankrike aksepterte ikke den Hellige Tysk-Romerske keisers overhøyhet.

Det kom til å være krig mellom Habsburgermonarkiet og Frankrike, med enkelt avbrudd, helt fram til begge var bankerott og Karl V abdiserte i 1556, og enda noen år lenger. Denne krigen kom i stor grad til å bli utkjempet i Italia, men også i Flandern. Både Frankrike og Spania søkte dominans i Italia, som tradisjonelt hadde vært den rikeste og mest avanserte delen av Europa, men også så oppsplittet at Italia ikke var i stand til å forsvare seg mot makter som Frankrike og Spania. Spania oppnådde å få kontroll over de viktigste handelsbyene i Italia med unntak av Venezia.

Imperiet var stort og mangfoldig. Det utgjorde på ingen måte noen enhet. Det som bandt imperiet sammen var fyrsten. Da Karl V ble kronet til keiser over det Hellige Tysk-Romerske riket styrte han over Spania, Nederlandene, forskjellige deler av Tyskland, inkludert Østerrike, Bøhmen, Ungarn, Franche-Comte, Milano og de spanske middelhavsbesittelsene (Napoli, Sicilia, Sardinia og Balearene). I 1521 overlot Karl styret over Østerriket til sin bror Ferdinand.

Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet

Francisco de Goya

SpaniaPosten
-
0
Francisco de Goya

Francisco de Goya blir ofte omtalt som den moderne kunstens far, og hans karriere startet rett etter barokken. Ved å utrykke egne følelser og tanker på sine lerreter ble han en eksponent for en mer moderne stil som kunstnere som Vincent van Gogh og Edvard Munch senere skulle trykke til sitt bryst.

Det var imidlertid aldri noe ordinært over Francisco de Goya. Allerede som 21 åring reiste han til Italia for å komme malerkunstens mestere nærmere. Han ble svært fascinert av det han så der, og i hans tidlige portretter kan man se tydelige elementer fra spesielt Giovanni Domenico Tiepolo. Han studerte i Italia i fire år før han flyttet tilbake til Madrid. Som ung kunne ikke Goya livnære seg av kunst og han jobbet i en årrekke på en teppefabrikk i Madrid mens han malte på fritiden.

Francisco de Goya lot seg også inspirere av Diego Velazques impresjonistiske stil og edle penselstrøk. Goya ble aldri så elegant som Velasquéz, men det han eventuelt manglet av eleganse tok han igjen i utrykksform og utrykk. Han utviklet med årene en svært depressiv stil, og mange av hans malerier fra slutten av attenhundretallet bærer preg av dette. Som maler for det kongelige spanske hoff fortsatte han sin egenrådige og usminkede stil. Fra denne perioden er spesielt hans akter av Den påkledde Maja og den nakne Maja kjent.

Se også: Prado Museet i Madrid

Hans verker fra begynnelsen av attenhundretallet bærer større og større preg av hans dype depresjon og desillusjonerte syn på verden. Dette kan man se svært tydelig i det symbolske verket ”Saturn fortærer sin sønn”, der vi ser guden Saturn i form av et redselsfullt blodtørstig monster slite sin sønn i stykker med kjeften, lem for lem. I italiensk mytologi kalles Saturns tid for den lykkelige gullalder, det samme som conquistadorenes tid etter erobringen av Amerika ble kalt.

Krigen mellom Spania og Frankrike inspirerte Goya til voldsomt utrykksfulle malerier. Spesielt ”Den tredje mai 1808” er gripende. Her ser vi henrettelsen av spanske krigsfanger. Det som gjør dette verket så spesielt er at Goya har frosset øyeblikket slik at man ser munningsilden slå ut av geværene samtidig med at man ser frykten i ansiktene til de dømte før de blir truffet av kulene. Dette bildet betraktes av mange eksperter som et av malerkunstens virkelige krigsskildringer.

Etter at krigen var over i 1814 trakk Goya seg tilbake til sin villa Huerta del Sordo, som han smykket med grufulle veggmalerier. I denne perioden produserte han en del serier blant annet ”Tauromachia” – tyrefekting. Hans senere produksjon kjennetegnes av et mørkt og dystert bruk av farger, spesielt i mørke naturtoner og blått.

Gjennom hele sitt liv hevdet Francisco de Goya sin personlige og kunstneriske frihet, og dette satte ham utenfor både det kunstneriske og det akademiske liv. Hans verker skulle imidlertid bli en enorm inspirasjon for senere kunstnere, og i svært mye av senere europeisk produksjon kan man se trekk fra Goya. Selv vår egen Edvard Munch lot seg inspirere av Goya: ”Jeg tror ikke på den kunst som ikke er tvungen seg frem ved menneskers trang til å åpne sitt hjerte”.

Fakta

Francisco José de Goya y Lucientes

Født 1746

Studerte i Italia i årene 1767 – 1771

Jobbet for teppefabrikk 1776 – 1791

Direktør for akademiet San Fernando 1798

Utnevnt til hoffmaler 1799

Rammet av sykdom 1819

Flyttet til frankrike 1823

Død 1828

Isla de Benidorm – bosatt 7000 år tilbake

SpaniaPosten
-
0
Isla de Benidorm – bosatt 7000 år tilbake

Den lille øya utenfor Benidorm har vært periodevis bebodd i omtrent 7 000 år. La Isleta de Benidorm om øya heter er nå fuglereservat, og er erklært som fredet. Øya er et nesten like populær som sin noe større bror Tabarca, som ligger litt lengre syd.

Selv om øya virker unnselig har den en rik historie. På 15 og 16 hundre tallet ble øya brukt av berbiske pirater som gjemmested og som utgangspunkt for raid mot landsbyer i innlandet. Under en epidemi i 1834 ble øya brukt som tilfluktssted for Benidorm og Villajoyosas innbyggere, som på øya bygget skur som besto av seilduk på reiseverk av tre.

I dag representerer øya et vell av liv både over og under vann. Øya er et populært dykkested, og det rike fuglelivet er unikt på Costa Blanca. Fiskere har i århundrer brukt øya som base, og på atten hundre tallet hadde Benidorms fiskere nærmest monopol på tunfiskfiske på denne delen av middelhavet. I 1875 var det 235 fiskebåter som brukte øya som base. For å bringe lykke til fiskerne ble det satt ut påfugl på øya, og påfuglen er i dag øyas symbol.

San Sebastian, Spanias gourmethovedstad

SpaniaPosten
-
0
San Sebastian, Spanias gourmethovedstad

Helt siden slutten av 1800-tallet har sosieteten brukt San Sebastian, eller Donastia, som den heter på baskisk, som tilfluktssted. Spesielt om sommeren når resten av Spania vibrerer av hete kunne de være på stranden og avkjøle seg i den kjølige bukten som er så karakteristisk for San Sebastian.

San Sebastian ligger i en rund, smalmunnet bukt, som mest av alt minner om et kamskjell. Så kalles bukten også Concha. I denne bukten ligger det to praktfulle strender, La Concha og Ondaretta, som om sommeren er smekkfulle. Hvis været holder da, vel å merke. Vi var der midt på sommeren, men hadde regn nesten hele tiden. San Sebastians gamleby er et godt alternativ på en gråværsdag. Her kan man rusle rundt blant kafeer, restauranter og butikker. Byen bærer lite preg av sommerturisme, og gamlebyens butikker bærer mer preg av å forsyne byens borgere med nødvendigheter enn å forsyne turister med alskens. Og når solen endelig titter frem fylles byens to strender. Og det går fort. Man skulle nesten tro at solhungrige badegjester står klare og bare venter på at skydekket skal letne.

For å virkelig få et overblikk over San Sebastian er en tur til Monte Iguelso et must. Hit opp kommer man med bil eller med taubane, og på toppen er det en fornøyelsespark, restauranter og hotell. Herfra er det en spektakulær utsikt over bukta og byen. Utsikten er spesielt fantastisk om kvelden når byen lyser opp, og assosiasjonen til Rio de Janeiros Copacabana er umiddelbar.

Når kvelden kommer er det tid for mat. Har man reservert tidlig kan man nyte utsøkt mat på en av Spanias beste restauranter, nemlig Arzak. Restauranten ligger litt utenfor selve sentrum, i et lite bolighus i et ordinært boligstrøk. Når man ser fasaden for første gang er det nesten umulig å tro at en av Spanias mest anerkjente kokker, Juan Mari Arzak, har gjort nettopp dette lille huset, hans barndomshjem for øvrig, verdensberømt. Gourmeter fra hele verden valfarter hit for å oppleve baskisk matkunst.

Til de spenningssøkende reisende har San Sebastian også et tilbud. Midt i byen ligger det fasjonable kasinoet. Her kan man spille blant annet Black Jack og roulette. Ta med pent antrekk, pass og fet lommebok, og sett for all del av tid. Når man først kommer i gang er det vanskelig å slutte. Alternativt kan man rusle på byens fantastiske strandpromenade, og la seg leske på et av de mange vannhullene.

Som en bra finale på en dag i San Sebastian kan fasjonable Hotel Maria Christina anbefales. Med sin beliggenhet ved Rio Urumea er dette et av Spanias mest anerkjente hoteller. Når vi besøkte hotellet var vi heldige nok til å bli oppgradert til en suite, med egen takterrasse med fantastisk utsikt over den østlige delen av byen.

Jazzelskere bør ta turen hit i slutten av juli. Den Internasjonal jazzfeztivalen går nemlig av stabelen mellom 24 og 29 juli. Blant årets store navn nevner vi James Brown, Chick Corea og Bill Wyman.

Men San Sebastian er ikke bare idyll. Trefninger mellom politi og ETA sympatisører forekommer med jevne mellomrom. Selv om den almene oppfatningen er at Bilbao er den byen som har flest opptøyer, så er om mulig San Sebastian verre. I den senere tiden har vi kunnet lese om flere trefninger her, og til og med en henrettelse. Dette faktum ser imidlertid ikke ut til å skremme turistene, der de spaserer rundt i gamlebyen på jakt etter opplevelser og god mat og drikke.

Salamanca – Den gylne by

SpaniaPosten
-
0
Salamanca – Den gylne by

Salamanca blir ofte kalt den gylne by. Man trenger ikke tilbringe mange minutter i byen for å forstå hvorfor. De aller fleste bygninger er kledd i gyllen sandsten. Byen er for mange kjent som en universitetsby. Byens universitet ble stiftet i 1218 og er verdens tredje eldste.

Kombinasjonen av denne gylne fargen, den grønne vegetasjonen og den klare blå himmelen gjør Salamanca til en usedvanlig vakker by.

Gamlebyens gater formelig pulserer av gammel, ærverdig historie. Det var i disse gatene studentene myldret, og det var på gamlebyens mange vannhull mye av våre dagers selvfølgelige kunnskap ble utformet.

Noe av det som gjør Salamanca så spesiell er byens Plaza Mayor. Denne rektangulære plassen er Salamancas definitive møteplass. Plazaen er omkranset av kafeer, restauranter og butikker under vakre arkader. Den nærmest lukkede plassen oppfattes som svært så intim selv om den er relativt stor, og assosiasjoner til Markus-plassen i Venezia er uunngåelig. Den beste tidspunktet å besøke plassen er kanskje i de sene ettermiddagstimene før spanjolene spiser middag. Da er plazaen full av mennesker på vei til og fra shopping, kafeer, eller andre sysler. Da er jøglerne og sjonglørene på plass med sine akrobatiske krumspring og sine lekne baller, og da har solens varme avtatt tilstrekkelig til at den lune plassen ikke lenger virker som en bakerovn.

Senere på kvelden fylles plassen med studentorkestre fra forskjellige fakulteter i tradisjonelle kostymer for å spe på inntekten sin ved å spille.

Ekte spanske bar

Rundt hele plazaen er det barer. Ikke barer i norsk forstand, men ekte spanske vin og tapasbarer. Det er ikke ofte vi har sett kelnere med slik stor faglig dyktighet som de vi så i noen av disse barene. Sirlig antrukket i sort, med gnistrende hvite skjorter og sorte sløyfer beveger de seg lydløst og elegant mellom bordene mens de hele tiden sørget for at intet glass er tomt og at alt tomgods blir fjernet. Også interiøret er slik som vi sjeldent opplever lengre. Polerte bardisker i forseggjorte utførelser i dyp brunt treverk med messingbeslag. Tilsynelatende antikke bilder på veggene og gamle, dekorative fliser på gulvene. Og alt sammen slitt men velholdt.

Tvillingkatedralene

Salamanca har to katedraler bygd inntill hverandre. Den eldste er fra 1 100 tallet, og kan bare nås fra den nyere katedralen. Den nye ble påbegynt i 1 513 og ble ikke ferdig før i midten av 1 700 tallet. Begge kirkene er bygget i sandsten, men der er det også slutt på stilrenheten. Særlig den nye er bygget i mange stilarter. På den nye katedralens vestvegg finner man forseggjorte platereske utskjæringer. Navnet på denne rike stilen henspeiler på sølvsmedenes fine filigranarbeider som Salamanca er kjent for. Katedralen for øvrig er en blanding av sengotikk, barokk og renessanse.

En frosk til besvær

Salamancas virkelige stolthet er allikevel Universitetet. Det ble stiftet i 1218 og ble allerede noen tiår senere betraktet som Oxford og Bolognas likeverdige. Den spektakulære fasaden på universitetets Escuela Mayores er nok et eksempel på plateresk byggekunst. Fasaden bærer på en gåte som kanskje ikke er så kjent utenfor byens grenser. På den rikt utsmykkede fasaden er det nemlig en utskåret frosk. Tradisjonen sier at de studentene som klarte å få øye på frosken ville få gode eksamensresultater. Vi tilbrakte en time utenfor fasaden uten å se så mye som antydning til amfibier. Til slutt måtte vi forespørre en lokal guide. Han pekte den ut for oss, og den stakkars frosken er faktisk lett å skjelne når man først ser den. Og det rare er at når vi først vet hvor den er, så formelig lyser den mot oss. Gå heller ikke glipp av Sala de las Tortugas, skillpaddesalen, som har verdens nest største samling av fossiler.

Romersk holdbarhet

Selv om det romerske imperiet sakte men sikkert smuldret opp mot slutten av det tredje århundre etter Kristus har noen av byggverkene de etterlot seg vist en usedvanlig lang holdbarhetstid. Verken tidens tann, århundrelang bruk eller invaderende styrker har svekket Salamancas romerske bro i noen særlig grad. Det er nesten så man ikke legger merke til at strukturen er to tusen år gammel.

Severdigheter i Salamanca

Plaza mayor Bygd av brødrene Churriguera mellom 1729 og 1755. Se spesielt etter det deformerte hodet til General Franco langs arkadene. Belligenhet: Midt i gamlebyen

Casa de las Conchas Det tidligere pallaset er bekledd med 400 kamskjell. Disse kamskjellene er kanskje mest kjent som symbolet for Santiago de Compostelas pilegrimmer. Beliggenhet: Et par hundre meter fra Plaza Mayor ned Rúa Mayor

Universitetet med Escuela mayores og Escuela menores. Beliggenhet: Sørvest i gamlebyen. Midtveis mellom Plaza Mayor og Río Tormes, som markerer grensen på gamlebyen.

Sala de Tortugas Verdens nest største fossilsamling. Beliggenhet: Samme som universitetet

Den nye og gamle katedralen. Sørøst i gamlebyen. Midtveis mellom Plaza Mayor og Río Tormes

Den romerske broen Sørvest i gamlebyen. Broen forbinner gamlebyen med landet på den andre sinden av Río Tormes.

Selve gamlebyen er en severdighet i seg selv. Bruk noen timer, og et godt kart, og gå på oppdagelsesferd!

Kort historie

Salamanca var opprinnelig en Iberisk by. Erobret av Hannibal i det andre århundre før Kristus. Fungerte som et viktig stoppested i den såkalte Ruta de la Plata, sølvruten. Erobret og gjenerobret av maurerne flere ganger mellom 800 og 1085 Alfonso VI erobret byen i 1085, og kastet ut maurerne. Universitetet stiftet i 1218

Store deler av byen ble ødelagt før og under slaget ved Los Arapiles mellom Marmont og Wellington.

El Toro – Den spanske oksen

SpaniaPosten
-
0
El Toro – Den spanske oksen

Når du ferdes i Spania vil du fra tid til annen få øye på digre silhuetter av okser mot horisonten. Ved nærmere undersøkelse vil du se at oksen egentlig er en kjempesvær metallplate formet som en tyr, holdt oppe at en ramme. Du lurer kanskje på om det er et symbol på at det er mye storfe i området eller at det er en tyrefekterarena i nærheten. Det er ingen av delene. Det er faktisk en gammel reklameplakat for brandymerket Osborne fra El Puerto de Santa Maria. Neste gang du er på et supermarked, eller i en bar for den saks skyld, kan du undersøke en flaske med Osborne og finne den samme oksen avbildet på flasken.

Les også: Sherry-oksen som ble nasjonalsymbol

I de senere år har disse kjempemessige oksene nesten generert like mye følelser som tyrefekting. Det er over nitti slike okser rundt omkring i Spania. Da den første ble reist i 1953 hadde den digre bokstaver med varemerket Osborne på. I 1988 begynte man å fjerne teksten, og mange av oksene forsvant også. Nå er imidlertid de femti tonn tunge oksene nærmest blitt et nasjonalsymbol, og de er blitt fredet. På det meste var det fem hundre slike okser rundt omkring i Spania.

En ny lov som kom i 1988 forbød reklameplakater langs veiene fordi de forstyrret førerne, og all teksten ble fjernet. Dette så ut til å gjøre myndighetene fornøyd, men så i 1994 ble det besluttet at oksene skulle bort. Dette vekket følelser hos mange, og kunstnere og intellektuelle skrev lange og mange brev til avisene og mente at de stakkars oksene var en nasjonal arv og at de måtte få lov til å stå i fred. Myndighetene i Andalucia ønsket å frede oksene, og El Puerto de Santa Maria truet sågar med å ta saken til høyesterett dersom ikke de store dyrene fikk være i fred.

Og selv om oksen på bildet har blitt smykket med ordene ”This is not Spain”, dette er ikke Spania, står de der den dag i dag.

Alicante – Romersk-iberiske Lucentum

SpaniaPosten
-
0
Alicante – Romersk-iberiske Lucentum

Mellom sekstitalls-stygge høyblokker, bygd for å møte turistinvasjonen for 30 år siden, har de spanske kulturmyndighetene spart en liten ås på tredve mål. Noen skarve kilometer fra Alicante sentrum har arkeologer avdekket et sentrum fra en tidligere invasjon; den romerske.

Mellom de massive høyblokkene som omkranser ruinene av den romersk-iberiske byen Lucentum, skimtes Middelhavet. Fra den lille høyden, 38 meter over havet, er det ikke stor forestillingskunst som skal til for å forstå at denne byen, som trolig fikk sin første bosetning av iberere allerede ved slutten av det 5. århundrede før vår tidsregning, hadde en ideell plassering; gode havneforhold, fruktbart omland, lett å forsvare og godt beskyttet mellom de høye fjellene i innlandet.

Men det var først da romerne inntok arenaen i Spania at stedet fikk sin blomstringstid. Mot midten av det første århundrede f.Kr., i den romersk-iberiske periode, må en gjennomgripende byplanlegging ha ført til en ekspansjon og nybygging av byen Lucentum. Under keiser Augustus fikk denne byen status som en hovedstad i denne regionen, på et tidspunkt da den iberiske halvøy bare var delt inn i tre regioner. Trolig er denne lille, i vår målestokk, byen forløperen til Alicante, som ligger 3,5 kilometer lenger sør-vest.

Oldtidsbyen ble oppdaget igjen så tidlig som på 1700-tallet uten at tiltak ble satt inn. Først i 1961 ble dette historiske minnesmerket offisielt erklært for et historisk monument og reddet fra å bli nedbygd i turistmaskineriet. I 1994 startet utgravingen av den gjemte byen. I dag er om lag en tredel av byen avdekket og tilrettelagt for publikum. Dette utgravingsprosjektet er det største i Valencia noensinne, og har kostet myndighetene 2,6 millioner euro.

Les også: Severdigheter i Alicante

Det hjelper dersom du har lest Asterix. Da er det lett å forestille seg hvordan byen har tatt seg ut for et par tusen år siden dersom du velger å spasere rundt i gatene i den gamle byen. Men de som har vært ansvarlige for å legge til rette for publikum, har hjulpet fantasien vår godt på vei. Ved inngangen finner du plansjer som viser hvordan en tenker seg at stedet har sett ut. Inne i byen får forestillingsevnen ytterligere hjelp, ved at det er plassert tegninger av gater, porter, butikker og offentlige bad, som gir en klar pekepinn om hvordan det i sin tid kan ha sett ut. De utgravde restene er helt åpenbart utgangspunktet for de fullstendige skissene.

Ved enkle hjelpemidler, blå grus i bunnen av sisterner og vannrenner, rød grus på gulvet i privatboliger, grå grus i offentlige bygninger og plasser, gir oss en god oversikt over byens struktur og oppbygning.

Det koster ikke noe å besøke dette museet. Likevel er det omvisning med guide. Egentlig guides det på spansk, men vi var så heldige at guiden debuterte med en ekstra sekvens på engelsk. Dette ga så absolutt ytterligere en skjerv til forståelsen av dette historiske monumentet som viser et velutviklet samfunn, både arkitektonisk og organisatorisk, på en tid da nordmenn fortsatt holdt på med sin pil og bue.

Olivenolje – medisin for sjel og legeme

SpaniaPosten
-
0
Olivenolje – medisin for sjel og legeme

Olivenolje har vært kjent og kjær helt siden oldtiden. Oljen var verdsatt av de gamle grekere for sin helbredende effekt. De mente blant annet at oljen skulle være spesielt god for kroppens benbygning. Grekernes kunnskap om olivenolje har siden blitt bekreftet av moderne forskere.

Oljen er en av de viktigste ingredienser i middelhavsmat, og produseres praktisk talt i alle middelhavsland. Det er umulig å tenke seg et kosthold ved middelhavet uten olivenolje. Et oliventre kan bli opp til et tusen år gammelt. Dette innebærer at et tre som gir avling i dag, allerede på Marco Polos tid hadde gitt avling i et par hundre år.

Godt som gull

Olivenolje
Spansk Olivenolje

Selv om produksjonen i Spania har falt i de senere på grunn av tørke i Andalucía, er landet verdens største produsent av olivenolje. Landet produserer nesten 1 000 000 tonn. 75% av produksjonen kommer fra Andalucía. Men også andre steder i Spania produseres det glimrende olivenolje. I Catalonia har man en lang tradisjon med produksjon. En historie sier at på 1 700-tallet hadde Hertugen av Arbeca med seg oliven fra Grekenland. Han lovet ut bonus til bønder som klarte å få oliven til å gro på sine marker. Hele området Les Garrigues sør for Lerida ble umiddelbart dekket av oliventrær, men ingen av bøndene så noe til bonusen sin. Etter noen år med tålmodig venting på den første høsten ila hertugen, som hadde monopol på møllene, bøndene skatt for å presse frukten sin. På denne måten sikret han seg størsteparten av produksjonen, og siden den gang har møllere i dette distriktet sagt at «olivenolje er så godt som gull».

Forskjellige kvaliteter

Man skiller mellom forskjellige kvaliteter på olje. I Europa deles olivenolje inn i ni kategorier, hvorav såkalt virgin-olje er i fem av kategoriene. Virgin-oljen holder den høyeste kvaliteten, og kjennere vil ikke ha noe annet. Virgin-kvaliteten får man ved å presse frukten én gang. Virgin-olje blir ikke tilsatt noe, og blir heller ikke behandlet videre. Denne oljen kategoriseres etter syreinnhold, som bør være så lavt som mulig. De beste oljene skal ha en ren klar smak, selv om oljen som vin er annerledes fra år til år. De tre viktigste klassifiseringer av virgin-oljen er: Extra virgin, (Fine) Virgin og Standard virgin. Under dette har man ordinære olivenoljer som godt kan brukes til steking, men som ikke har noe i for eksempel en salat å gjøre.

Skattekiste for kroppen

Olivenolje er en veritabel skattekiste for kroppen. Olivenolje består av umettede fettsyrer, med fettsyre som utgjør over halvparten av innholdet. Fettsyrer har en preventiv og noen ganger også kurerende effekt ved åreforkalkning. Olje er også god for fordøyelsen, og kan lindre ved fordøyelsesbesvær. Olivenolje er også den eneste kjente mat som bidrar til å opprettholde mineraltettheten i benstrukturen hos voksne. Oljen er også kolesterolregulerende, inneholder E-vitamin, er bra for galleblæren, og innholder stoffer som bekjemper osteoporose. Virgin olje inneholder fettsyrer som er blant de mest effektive for bekjempelse av åreforkalkning. Videre inneholder denne oljen pigmenter som klorofyll (som utgjør grønnskjæret i enkelte oljer), forskjellige vitaminer og antioksidanter som motvirker hjerteproblemer.

Flere artikler fra Spania om olivenolje

Sitges – Katalonias strandby

SpaniaPosten
-
0
Sitges – Katalonias strandby

Siden slutten av forrige århundre har Sitges, ikke langt fra Barcelona, vært tifluktssted for verdens avantgarde kunstnere. I vår tid trekker byen et bredere publikum, men byen preges av kunstnere, jetsettere, og ikke minst homoseksuelle.

Fra alle kanter av Europa strømmer de hit, de som er lei av det kunstige Cote d´Azur, eller det «snillere» Barcelona som ligger noen få mil lenger nord. I Sitges kan du sitte på en av byens mange strandrestauranter, du kan danse deg gjennom natten på et av de mange diskotekene, eller la deg friste av de mange kunstgalleriene. Og skulle du ha lyst til å oppgradere garderoben din er det nok av rådyre boutiques. Byen er helt død om vinteren, men våkner med et brøl i februar når det er tid for det årlige karnevalet.

Vi besøkte Sitges i begynnelsen av April. Det var en varm dag som skapt for å sitte på en strandrestaurant og se på livet. Vi satte oss ned på restaurant El Velero på Passeig Maritim for å spise lunsj. Restauranten var allerede nesten full av spisende og drikkende mennesker. Det som umiddelbart slo meg når jeg så disse menneskene var at de virket mer franske en spanske. Jeg funderte en stund på dette fenomenet. Er det fordi disse menneskene ser så verdensvante ut? Er det slik at man forbinder verdensvanthet med det franske og ikke med det spanske? Men Sitges kan virkelig minne om en fransk by. En av de små, sjarmerende byene på rivieraen som er tumleplass for de ultrarike, og der man ser unge kvinner med rosa solbriller, stiletthæler og nesen i været spaserer med sine bitte små, skingrende hunder. Stranden nedenfor restauranten er et yrende liv av sandvolleyballspillere, sandkunstnere og strandløver, og på promenaden rusler mennesker frem og tilbake med late skritt mens de titter på hverandre med vurderende blikk.

Sitges domineres av kirken som ligger på en klippetopp mellom byens to strender. Rundt kirken er det kronglete gater med hvitmalte hus med balkonger fulle av fargerike blomster. Her er små lokale museer, butikker og barer. Fra kirken kan du gå ned de lange stentrappene til Passeig Maritim, selve hovedgaten i Sitges og der vi befinner oss. Langs denne promenaden ligger barer, hoteller, restauranter og andre etablissementer som perler på en snor. Og det er her det skjer. Fra Passeig Maritim går gatene innover i byen til alle diskotekene og barene. Det er til og med en bar her som heter Los Vikingos. På den andre siden av kirken og klippen som deler Sitges i to er den stillere og snillere Platja de Santa Sebastiá.

Rett på utsiden av restauranten vår sitter et par tett sammen på en benk og ser utover stranden og havet. Begge er ikledd dongeri og sorte solbriller. Den eldste av de to har dype furer i ansiktet etter år med festing. Den yngre ser friskere ut men han beveger seg tungt, som om den minste bevegelse er en anstrengelse. Begge har en øl i hånden. Det ser ut til å ha et nært forhold. Det eneste de beveger er hodet mens de titter på de forbipasserende, og hånden når glasset skal løftes til munnen for en liten slurk. Av og til lener en av dem seg over mot den andre og sier noen lave ord. Det virker som om de har sittet på denne benken i en evighet. Etter en lang stund reiser de seg opp og rusler av gårde. De skal hjem og legge seg etter en lang natt i syndige Sitges. De er begge menn.

Sitges
Nord for sentrum finner vi, Platja de la Marina d’Aiguadolç – En deilig avstikker fra den mer folksomme bystranda.

Severdigheter:

Terramar hagene i Sitges
Los Jardines de Terramar i Sitges, tilbyr flotte hageanlegg som kan brukes til middager, presentasjoner og sosiale arrangement. De er designet av Miguel Utrillo i 1919, og strekker seg over et 36 000 m2 stort område. Hagene benyttes blant annet under den årlige Internasjonale Filmfestivalen i Sitges, hvor det deltar rundt 500 personer.

Tango i Sitges
Barcelona Tango Club står bak den tradisjonsrike tangofestival i Sitges som går av stabelen hver juli. Tangodansere kommer fra hele verden for å underholde. Av aktiviteter kan vi nevne tangoklasser der erfarne lærere underviser alt fra nybegynnere til de mer erfarne. Det arrangeres også noches de baile, det vil si dansenetter som starter klokken elleve om kvelden. Her underholdes det med live musikk og fyrige tangoshow.

1...484485486...1 015Page 485 of 1 015