Spanias Historie Det spanske imperiet
Spania beholdt betydelige fragmenter av sitt imperium i Karibia (Cuba og Puerto Rico), Asia (Filippinene) og Oseania (Guam, Mikronesia, Palau og Nord-Marianene) frem til den spansk-amerikanske krigen i 1898. Spansk deltakelse i kappløpet om Afrika var minimal. Spansk Marokko ble beholdt til 1956 og Spansk Guinea og Spansk Sahara ble holdt til henholdsvis 1968 og 1975. Kanariøyene, Ceuta, Melilla og andre plaza de soberania er fremdeles del av Spania.

Karl V, i Spania kaldt Carlos I, var fyrste over noen av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, Sør-Tyskland, Burgund og de nord italienske byene.
Flandern var et av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, betydelig bedre utviklet enn Spania. Den viktigste byen i dette området var Antwerpen. Antwerpen var blitt den mest sentrale by i den europeiske økonomien. Antwerpen bandt middelhavshandelen sammen med østersjøhandelen og den transkontinentale handelen via Tyskland, og bandt også England og Portugal til den europeiske økonomien. Og i tillegg var Antwerpen tidlig i det sekstende århundre Europas viktigste pengemarked. Derfor var Antwerpen svært viktig for Karl V siden han ikke hadde betydelige faste skatteinntekter, i hvert fall ikke sammenliknet med utgiftene han hadde, og derfor var Karl V svært avhengig av kreditter fra Antwerpen og fra Fuggerne. Til gjengjeld for disse kredittene fikk lånegiverne monopol på diverse næringsvirksomhet. Fuggerne fikk for eksempel, monopol på å drive sølvgruver i Tyskland, og også beiterettigheter over store områder kunne kreditorgrupper få enerett til. Lånegiverne kunne også få tilgang til kongens inntektskilder og rett til å utpante skatt. De overtok altså deler av det vi betrakter som statens oppgaver som motytelse for lån.

Spania var i ikke bare i krig mot Frankrike, men måtte også føre en langvarig krig mot Tyrkia (1521-1543) som hadde angrepet Ungarn og Østerrike. Dessuten kom reformasjonen i Tyskland i denne tida og skapte vanskeligheter for Karl V. De protestantiske fyrstene hadde i 1531 stiftet det schmalkaldiske forbund til felles vern, og i 1540 var størstedelen av Karls tyske riket protestantisk.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 2

I første del av Karl V’s regjeringstid var disse høyt utviklete kapitalistiske områdene (Sør-Tyskland, Antwerpen og de nord italienske byene) de viktigste støttene for Imperiet. Den rikeste finans- og kapitalist gruppering i Europa var de tyske Fuggerne. Fuggerne drev ikke bare med handel og finansieringsvirksomhet, men også med gruvedrift. De, og en stor del av de betydelige handels- og finanshusene i Sør Tyskland, kom til å bli så nært bundet opp til Imperiet at de stod og falt med hverandre.

I Tyskland hadde situasjonen lenge vært kaotisk, men i perioden 1450-1500 hadde det skjedd en viss konsolidering av fyrstedømmene. Men reformasjonen og bondekrigene kom på 1520-tallet og kastet om kull framgangen. Nedgangstider satte inn i Tyskland der adelens makt økte og de regionale fyrstene ble konsolidert, stikk i mot den utviklinga som foregikk i de delen av Europa som etter hvert kom til å bli ledende. Med Augsburgtraktaten i 1555 ble splittelsen av Tyskland den anerkjente orden. Augsburgtraktaten stadfestet at de protestantiske fyrstene hadde samme rett som de katolske til å bestemme hvilken religionsform som innbyggerne i fyrstedømmene skulle ha.
Den befestet også adelens makt over alle andre klasser i samfunnet, og medførte en splittelse og stagnasjon og autoritarianisme i Tyskland som bare ble verre og verre gjennom mer enn to hundre år.

En grunn til at dette kunne skje var at den mislykkete imperiepolitikken hadde ruinert det tyske borgerskapet, som hadde stilt opp med kreditter og lån som ikke ble betalt tilbake av keiseren.
Men viktigst var at det ikke fantes noe statsmaskineri eller noen annen organisasjon som kunne opprette en orden der fortsatt utvikling kunne finne sted. Keiser Karl V var ikke i stand til å opprette en slik orden. Han var mer opptatt av å bygge sitt imperium med Castilla som sentrum. Den castillanske adelen fikk etter hvert en mer fremtredende posisjon i imperiet, og den hadde liten forståelse for situasjonen utenfor Spania.

Karl den femtes imperium hadde ingen organisasjon, intet statsapparat eller byråkrati som kunne holde imperiet sammen og styre det på en måte som gjorde at de forskjellige delene kunne leve sammen. Det hadde heller ikke et apparat for å kreve inn de skattene som var nødvendige for å opprettholde imperiet. Denne svakheten ved statsapparatet var ingen særegen spansk svakhet. De europeiske statsdannelsene var i stor grad bygd på et kompromiss mellom kongen og adelen (og noen ganger også byene), der adelen (og byene) til gjengjeld for å anerkjenne kongens makt fikk delta i styret både ved å motta viktige poster i administrasjonen, og ved å få deler av landet å styre over. Dette fikk de uten å ha spesielle kvalifikasjoner. Poster og posisjoner kunne også bli satt ut nærmest på anbud, der den som betalte best fikk en innbringende stilling. Det var ofte liten kontroll med om den som hadde et verv utførte arbeid i vervet, eller hva vedkommende foretok seg. Et slikt enkelt styresett fungerte i mindre og i lite differensierte samfunn, til og med i de tidlige nasjonalstatene, men å bygge et imperium i de utviklete delene av Europa etter år 1500 med et slikt styresett gikk ikke. Dette styresettet var lite effektivt og var temmelig tilfeldig. Vi vil kalle det gjennomført korrupt, og det hadde naturligvis ingenting med demokrati å gjøre. Kongen styrte gjennom et samarbeid med de lokale bossene, der de lokale bossene hadde svært stor makt. Det spanjolene prøvde på var å innsette adelsmenn fra Castilla istedenfor de lokale bossene i Flandern og Nederland, og dette, sammen med økte skattebyrder som ikke kom Flandern og Nederland til gode, og religiøse motsetninger, førte til opprør. Religionen og tradisjonen ble brukt som den ideologi som legitimerte styresettet. Gjennom religionen og tradisjonen representerte kongen og adelen verdensordenen. Derfor ser vi ofte at opprør, som det var mange av, legitimeres av nye fortolkninger av religionen. Og derfor var det innført monopol for den offisielle kirka på å tolke religionen.

Fram til 1540 betalte Italia og Nederlandene og Fuggerne en stor del av Karls utgifter, men etter 1540 måtte han i større grad hente inntektene sine i Castilla og fra det amerikanske sølvet. Resten av imperiet ble tilskuere.
Fram til 1560 var Toledo hovedstad i Spania. Deretter ble Madrid hovedstad

Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet

.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

79 − 73 =