Home Blog Page 484

Callosa: Strid om «fascist-kors»

0

Et kors i sentrum av Callosa de Segura er blitt gjenstand for full splittelse hos byens innbyggere. Korset som står utenfor kirken ved Plaza de España er nemlig et minnesmerke over den gamle fascistlederen José Antonio Primo de Rivera og falne fra Francos side i Den spanske borgerkrigen. Kommunen har villet fjerne korset fordi det strider med historieminneloven av 2007 som forbyr minnesmerker, skilt og symboler som hedrer Franco-regimets helter. Flere av byens innbyggere har imidlertid barrikadert korset for å unngå at det blir fjernet.

Den uttalte begrunnelsen for å beholde korset i Callosa de Segura er at det står på hellig grunn og er et viktig religiøst symbol for medlemmer av kirkens menighet. Men bak eventuelle livssynshensyn ligger et langt mer betent tema, nemlig Den spanske borgerkrigen og Franco-diktaturet.

To ganger har kranbilen kommet for å hente korset som står utenfor kirken ved Plaza de España. Begge gangene har den måttet dra igjen med uforrettet sak. Byens kommuneledelse har nå besluttet å utsette fjerningen av korset til etter jul.

Ordfører Francisco Maciá (PSOE) sier til avisen Información at kommunen hadde valget mellom å be politiet fjerne folk fra plassen med makt for å få revet korset, eller utsette rivingen til etter jul. I følge ordføreren skal kommunen nå sette seg ned med aksjonsgruppen som vil bevare korset og diskutere mulige løsninger.

Saken anses som delikat for kommunen i det sterke følelser knytter seg til korset, både blant de som vil bevare det og de som vil ha det fjernet.

Foruten betydningen som religiøst symbol, finnes det gjenlevende familiemedlemmer etter falne som står oppført på korset og som vil være dypt berørt av en eventuell riving. For andre innbyggere forbindes de samme navnene med lidelsen som ble påført deres familiemedlemmer i kampen mot Franco og fascistene. I tillegg er korset et minnesmerke over José Antonio Primo de Rivera, den første fascistlederen i Spania og grunnlegger av det spanske fascistpartiet Falange Española.

Les også: Torrevieja: Fjernet «siste rest» av Franco

 

Alicante flyplass med ny passasjer-rekord

0

Antallet som ankommer Alicante flyplass fra Danmark har økt med 39% etter nye direkteruter fra blant annet København. Og takket flere flere briter og litt dansker har Alicante flyplass nå overtatt Gran Canaria og den er nå dem femte største i Spania hva antall passasjerer angår.

Antallet passasjerer har totalt økt med 16%. 42% av de som kommer er fra Storbritannia, antallet er opp 15% fra 2016. Passasjer nummer 12 million ankom flyplassen midt i desember. Uro i land som Tyrkia, Egypt og Tunis har gjort 2016 til et rekordår for turisme i Spania. Antallet ankomster på alle Spanias flyplasser har økt i 2016. Men trafikken til Alicante flyplass har økt over gjennomsnittet.

  

Malaga flyplass er nå Alicantes «største konkurrent» hva ankomster i Spania angår. Rundt 16 millioner vil ha landet på Costa del Sols flyplass innen årets slutt.

Se også: Alicante flyplass guide

Valensiansk styrkes som kulturarv

Regionsregjeringen i Valencia vil inkludere det valensianske språket på listen over nasjonal kulturarv i Spania. Vedtaket gjelder et sett språkregler som ble nedtegnet av en rådsforsamling i Castellón de la Plana i 1932. Dokumentet har aldri hatt offisiell status som retningslinjer for valensiansk, noe Valencia-regjeringen vil gjøre noe med.

Det historiske sråkdomkumentet som nå får status som kulturarv (Bien de Interés Cultural) blir gjerne omtalt som Normes de Castelló eller Normes de 32. Dokumentet inneholder et sett felles regler for rettskrivning i valensiansk som eget språk ved siden av katalansk og mallorkansk.

Behovet for å styrke det valensianske språket har vært et aktuelt tema over lengre tid for regjeringspartiene i Valencia, PSOE og Compromís. Studier viser at andelen som bruker språket stadig blir lavere. Dersom valensiansk ikke styrkes i skolen og ellers i samfunnet frykter man at det vil tape i kampen med kastijansk (spansk) og forsvinne som språk.

Les også: Valensiansk på vei ut?

Dødsfall etter flom på Costa Blanca

0

En mann skal lørdag 17. desember ha omkommet under flomværet i Finestrat nord på Costa Blanca. Ulykken skal ha skjedd om morgenen da mannen forsøkte å ta seg inn i en bil som stod parkert i vannmassene. Store mengder regn skapte samme dag problemer mange steder langs kysten. Brannvesenet i Alicante skal ha måttet gjøre flere utrykninger for å redde folk fra biler.

Lørdag 17. desember var beredskapen hevet til nest høyeste nivå (oransje) for hele Alicante-provinsen og sydover til Andalucia. Mannen som omkom i Finestrat er foreløpig ikke identifisert. I et amatøropptak av den tragiske ulykken ser man hvordan han forsøker å ta seg inn i bilen som stod parkert i vannmassene i sentrum av byen.

Det aktuelle området utgjør byens rambla som opprinnelig er en naturlig renne for regnvann. Mannen ble ført med den strie strømmen ned gaten og ut til havet. En større redningsoperasjon ble iverksatt, men uten at livet kunne reddes.

Det skal være vanlig at ramblaen i Finestrat fylles med vann etter kraftig nedbør. I oktober 2011 skjedde en liknende ulykke på samme sted da to britiske pensjonister mistet livet, skriver avisen El País.

 

 

 

 

 

Torrevieja: Mener politiet skulker

0

Ordføreren i Torrevieja José Manuel Dolón (Los Verdes) mener mange av byens politibetjenter sykmelder seg uten grunn. Til tider har over 20 prosent av bemanningen vært borte fra jobb, mange av dem langtidssykmeldte. Fraværet gjelder imidlertid ikke bare for politiet, men skal være en generelt problem blant kommunens ansatte.

Ordfører Dolón mener det er for enkelt å sykemelde seg og har tatt kontakt med Alicante-provinsens trygdemyndigheter i håp om å få strammet inn praksisen. Kommuneledelsen skal også ha innledet samtaler med politiet om turnusendringer i håp om å få ned sykefraværet hos byens 165 betjenter.

Noe av fraværsproblemet i Torrevieja skal være at sykemeldinger og trygd autoriseres av to forskjellige institusjoner. Ved siden av de nasjonale trygdemyndighetene hos Seguridad Social har Spania private selskaper, såkalte «mutua» som (vel å merke uten profitt) også har fullmakt til å gi sykemeldinger gjennom sine helsestasjoner.

I følge kritikken som nå fremsettes er det langt enklere å få sykemeldinger gjennom disse selskapene enn fra Seguridad Social. Dette skal være allment kjent og innrømmes også av fagorganisasjonene, skriver avisen Información.

Spanske juletradisjoner

Spania er et katolsk land. Der ligger også kimen til de forskjellene som finnes med det vi er vant med hjemme i Norge samtidig som spanjolene utvilsomt har langt flere høytidsdager i året enn vi. Selv om jula her i Spania blir mer og mer kommersiell har spanjolene også vært flinkere til å ikke la alt handle om dyre pakker og måltid med grenseløse mengder.

Spanjolene er kjempeflinke til å pynte gater, butikker og offentlige bygninger i sin fineste juleprakt. De spanske hjem er derimot noe mer moderate i sin pynting.
Mens norske hjem ofte er fylt med julegardiner, juleduker, julenisser og røde lys, har spanske hjem ofte bare en Betlehemskrybbe og et juletre.

Betlehemskrybben er derimot veldig populært og hvert år kjøper foreldrene noe  nytt for å legge i krybben.
Byer og landsbyer har større Betlehemsutstillinger og markeder hvor man kan kjøpe deler til å lage sine egne krybber bestående av Jesusbarnet, Maria, Josef, de tre kongene, stallen og dyrene.


22. Desember
begynner den offisielle julefeiringen med trekningen i julelotteriet El Gordo.
I Spania feires hovedsakelig den katolske kirkens juletradisjoner, men den religiøse høytiden blir gradvis blitt erstattet med familiemiddag og amerikanske julenissetradisjoner har sneket seg inn i spanske hjem.

Tidligere var den store gavedagen for barna den 6. januar, på Helligetrekongersdag, men nå har mange familier begynt å kjøpe to gaver til barna for å gi en på julaften også.

24. Desember lager spanske hjem en større familiemiddag til ære for Jesusbarnets fødsel. Her er det ingen regler for hva man spiser, og de fleste spanske hjem følger sine egne julemattradisjoner. Ofte lager de et bedre måltid bestående av kalkun, torsk, lammelår, skalldyr eller helstekt gris. De forskjellige regionene har forskjellige tradisjoner og matvaner.
Etter middagen serveres kaffe avec med tilhørende nøtter, polvorones, turrón, dadler og marsipan.
Klokken tolv på natten trekker de religiøse til kirkene for å overvære ”Misa de Gallo” og feire at Jesusbarnet ble født.
Ungdommene som ikke drar til kirken, møtes ofte for å feire julenatten sammen.   

Mer om jul i Spania:

Italiensk kake har blitt spansk juletradisjon

El Gordo – verdens største lotteri

Dia de Los Reyes Magos

Roscòn de Reyes – Kongekaken

Nyttårsfeiring med druer i sentrum

  
25. Desember er en viktig familiedag i Spania. Som ellers i den kristne verden samles gjerne storfamilien fra tidlig formiddag til sen kveld.  Lunsjen ved tre tiden på ettermiddagen er selve høydepunktet.  Ettermiddagen går som regel med til å slappe av og hygge seg i rolige omgivelser.
Den store familielunsjen første juledag inneholder gjerne en kjøttrett, selv om det ikke er noen faste tradisjoner for hva man skal spise. I Valenciaregionen blir det vanligvis servert ”cocido” – som er en spansk gryterett. Det samme gjelder i mange andre regioner.

28. Desember er den fjerde juledag som bærer navnet El Día de los Santos Inocentes – ”de uskyldige helgeners dag”. Dette er en dag til minne om den bibelske hendelsen da kong Herodes befalte at alle småbarn under to år i hele Judea skulle drepes, for å sikre at ikke Jesusbarnet skulle vokse opp.

Romjulen i Spania er som i Norge, en tid man tilbringer sammen med familie og gode venner.
For spanjolene er den 28. desember det samme som 1. april for nordmenn.
Det er med andre ord dagen for å slå av en real spøk. Også spanske medier benytter dagen til å gjøre ting de ikke kan gjøre ellers. Ofte er hele sider i avisene dedikert til ”tullenyheter”.

I Ibi i Alicanteprovinsen feires El Día de los Santos Inocentes på en helt spesiell måte. Et simulert slag «enfarinats» mellom makthaverne og opposisjonen blir iscenesatt på en satirisk og humoristisk måte hvor hvetemel benyttes som ammunisjon.

31. Desember feires nyttårsaften i det festglade Spania. Den første delen av kvelden er som regel satt av til nok et familiemåltid. Etter desserten er det klart for en av landets sterkeste juletradisjoner, ”Las Uvas de la Suerte – ”lykkedruene”.
Når man går inn i det nye året er det vanlig å skåle med et glass cava.
Poenget er at man skal spise en drue for hvert av de tolv klokkeslagene som introduserer det nye året. Da det er gjort reiser de gamle som oftest hjem, mens den yngre garde fortsetter festen utover natten og gjerne til langt utpå neste dag.
De fleste diskoteker og barer i Spania holder åpent på nyttårsaften, og mange restauranter har en egen ”nyttårsmeny”.

1. Januar om morgenen går mange familier for å spise churros og drikke varm sjokolade enten hjemme eller på lokale ”churrerias”.

6. Januar feires El Dìa de los Reyes – De hellige tre kongers dag. Dette regnes for å være den store gavedagen og julens høydepunkt for de små barna. Selve feiringen foregår dagen i forveien med parader og opptog hvor de tre kongene deler ut søtsaker til barna, som viser sin takknemlighet ved å sette ut småkaker og vann til kongenes kameler.
Om natten kommer Melchor, Gaspar og Baltasar med julegaver til alle snille barn.
Roscon de Reyes er en kake som er typisk for den 6. januar. Den kommer alltid med kongekrone, og inni er det bakt inn en kongefigur og en bønne. Den som får kongen, blir dagens konge, mens den som får bønnen, må betale for kaken.

 

Insisterer på tog til Torrevieja

0

Ordfører i Torrevieja José Manuel Dolón vil at byen skal knyttes opp mot det spanske jernbanenettet. Den populære kystbyen hadde togforbindelse helt frem til slutten av 1980-tallet da ruten ble lagt ned. Saken har i lengre tid vært under utredning hos det spanske samferdselsdepartementet. Ordføreren har nå vært i samtaler med den nye samferdselsministeren og vil samarbeide med nabokommunene Rojales og Los Montesinos for å få toget tilbake til byen.

I følge en pressemelding fra Torrevieja kommune skal togsaken være høyt prioritert hos byens politiske ledelse. I forbindelse med at Spania nylig fikk ny samferdselsminister (Íñigo de la Serna) har ordfører José Manuel Dolón på nytt vært frempå og fremmet saken.

En eventuell ny togtrasé vil mest sannsynlig måtte følge den gamle skinnegangen fra 1980-tallet, et spor som går langs hovedveien mellom Alicante og Cartagena.

På dette punktet er man i stor grad enige. Et av de store spørsmålene er imidlertid hvor den nye togstasjonen i Torrevieja eventuelt skal ligge.

Utredningene den spanske stat har gjort til nå inneholder et alternativer nære sentrum av Torrevieja. Men dette er i følge kommunen både utfordrende og dyrt, noe som fort kan føre til at prosjektet strander.

Ordfører Dolón har derfor foreslått at stasjonen skal ligge i utkanten av byen. Den vil fremdeles ligge i Torrevieja, men nærmere grensen til nabokommunene Rojales og Los Montesinos.

Dolón skal selv ha vært i kontakt med ordførerne i de to andre kommunene og oppnådd enighet om forslaget.

Toglinjen vil dermed bli kortere og billigere. I tillegg unngår man eventuell strid om plasseringen inne i byen, med problemer blant annet knyttet til miljøet.

Det spanske departementet for utvikling og samferdsel (Ministerio de Fomento) skal ikke ha uttalt seg konkret om kommunens forslag, men skal være positive til den videre behandlingen av saken.

 

 

 

 

Ny rettssak om frastjålne barn

En ny rettssak er i gang om Spanias frastjålne barn. En kvinne som ble fratatt sin biologiske mor ved fødselen i 1969 har saksøkt overlegen ved klinikken. Den 85 år gamle gynekologen skal ved hjelp av sine advokater i flere år ha klart å utsette saken. Nå sitter han på tiltalebenken, beskyldt for å ha frastjålet moren barnet og solgt det til to adoptivforeldre.

Den 85 år gamle gynekologen Eduardo Vela var lege ved en rekke fødselsklinikker i Madrid på 1960 og 1970-tallet og skal ha samarbeidet med den beryktede nonnen María Gómez Valbuena, Sor Maria (Søster Maria). Sistnevnte person rakk å få et titalls anmeldelser mot seg før hun døde i 2013.

Les også: Fikk vite hvem moren var etter 48 år

Vela skal ha blitt anmeldt for flere år siden. Ved hjelp av sine advokater har han frem til nå klart å utsette rettssaken.

Den snart 85 år gamle gynekologen regnes i dag som en nøkkelperson barnesakene fra Franco-tiden og frem til 1980-tallet. Som overlege ved Madrid-klinikken San Ramón skal han i samarbeid med Sor Maria ha vært ansvarlig for tyveri at et utall nyfødte barn.

Argumentet for å frata mødrene barna skal ha vært å gi de nyfødte en bedre fremtid. Gjennom flere år med etterforskning er det imidlertid avslørt økonomiske motiver og at flere personer og institusjoner tjente penger på virksomheten.

Foruten de mange tvilsomme adopsjonsavtalene, skal han ha frosset ned dødfødte barn for vitenskapelige undersøkelser, uten at dette ble avtalt med mødrene. Han skal også ha forfalsket fødselsattester der barnas biologiske mor ikke stod oppført. Barna ble så gitt direkte til adoptivforeldrene uten at formell adopsjon ble gjennomført.

I saken han nå er anmeldt for skal han ha gått så langt som å instruere adoptivmoren om å imitere et svangerskap mens de ventet på et barn. På den måten ville hun unngå spørsmål i nærmiljøet når hun etter hvert fikk overlevert barnet fra klinikken.


De frastjålne barna

Under Franco-regimet skal tusenvis av nyfødte barn ha blitt adoptert bort eller omplassert uten samtykke fra den biologiske moren eller faren. Den grusomme praksisen regnes som et av de mørkeste kapitlene i spansk etterkrigshistorie og omtales i dag som «Los niños robados» (De frastjålne barna).

Organisasjonen for frastjålne barn i Spania (ANADIR) anslår at rundt 200.000 til 300.000 nyfødte ble fratatt sine mødre fra 1950-tallet og utover. Den utbredte praksisen skal ha pågått helt frem til 1980-tallet da de første sakene ble kjent i media. De frastjålne barna er ved siden av forsvinningssaker, tortur og henrettelser regnet blant ugjerningene som ble begått under Franco-regimet. Organisasjoner som Amnesty International og FN har flere ganger kommet med krav til spanske myndigheter om at sakene etterforskes. 

Les også: «Spania bryter internasjonal rett»

Kjøp av bolig i Spania – Hva bør man vite?

0

Å skaffe seg et hjem eller en feriebolig i et land man ikke kjenner så godt, med et språk man gjerne ikke snakker byr på visse utfordringer for de fleste. Det er ikke vanskelig å skaffe seg et hus eller en leilighet i Spania, men det er vanlige feil mange begår. Frøste nordmenn handler for raskt, «glemmer» kostnadene som kommer oppå prisen og velger meglere som i beste fall bare er fordyrende andre ganger farlig inkompetente.

Typiske feil ved kjøp av et hjem i Spania er ofte knyttet til hastverk, feil type megler, feil advokat, «skjulte» kostnader, feil nabolag, finansiere i norsk eller spansk bank

Les guiden til kjøp av bolig i Spania.

Lyntog fra Alicante til Murcia i 2017

0

Togtraseen for høyhastighetstoget AVE mellom Alicante og Murcia skal stå ferdig i slutten av 2017. Det opplyser Spanias departement for utvikling og samferdsel Ministerio de Fomento. Opprinnelig var datoen satt til 2015, deretter 2016. Årsaken til at det fremdeles oppstår forsinkelser i arbeidet skal være utfordringer med traseen på siste del av strekningen mot Murcia. Den nye forbindelsen anses som en viktig del av AVE-nettet i Spania og vil knytte hovedstaden Madrid til Elche og Murcia.

Det skal være komplikasjoner på strekningen Beniel-Murcia som nå forsinker åpningen av AVE-forbindelsen mellom Alicante og Murcia. I følge avisen Información bryter togtraseen opp infrastruktur i området, med blant annet kanaler for vanning av dyrket mark og vann til byen Beniel. Traseen må legges ned i bakken og mens arbeidene pågår må vannføringen midlertidig legges om, en operasjon som sammen med selve utbyggingen er vente å ta et halvt år.

Tidligere i år sa fungerende samferdselsminister Rafael Catalá at strekningen kunne åpnes tidligst høsten 2017. Dette skal nå være bekreftet av nåværende samferdselsminister Íñigo De la Serna.

 

En ny generasjon tyrefektere..?

Tyrefekting møter stadig sterkere motstand i Spania. Flere kommuner har de siste årene innført forbud og partier som er anti-tyrefekting har fått økt oppslutning. Den kontroversielle tradisjonen er imidlertid stadig like beskyttet etter spansk lov, en status som tross store protester ble styrket under den forrige PP-regjeringen. Det spanske folk er delt i spørsmålet. Midt i en opphetet debatt vokser en ny generasjon tyrefektere opp.

Blant tyrefektere som nylig er blitt fedre er det tradisjon å fekte med babyen på armen. Ritualet praktiseres som en slags dåp innen tyrefekting; et uttrykk for farens stolthet over å kunne videreføre tradisjonen. Men hvilken fremtid har egentlig dagens unge tyrefektere?

Politiske endringer i Spania har styrket kampen mot tyrefekting og okseløp. Etter lokalvalgene i mai i fjor har partiene på venstresiden fått økt innflytelse i mange kommuner, partier som tradisjonelt er imot de kontroversielle stevnene og subsidiene de mottar.

Les om okseløp: Sette fyr på oksen ikke lenger lov


Spanjolene delt i spørsmålet

Samtidig finnes steder i Spania som går i motsatt retning. Et eksempel på det er den baskiske byen San Sebastian, der den nyvalgte konservative kommuneledelsen i fjor gjeninnførte tyrefekting etter tre år med forbud. Tyrefekting er også tilbake på nasjonalt fjernsyn, der overføring av stevner ikke var gjort på nesten to år. I tillegg har regjeringspartiet Partido Popular de siste årene gjort flere lovendringer som skal styrke tyrefekting.

Det konservative partiet som tradisjonelt har vært den tydeligste forsvareren av tyrefekting i Spania har blant annet foreslått å søke Unesco om verdensarvstatus for de omstridte stevnene. Tidligere i år fikk partiet også medhold i en klage til den spanske forfatningsdomstolen om at forbudet mot tyrefekting i Catalonia fra 2010 er grunnlovstridig.

Også i folkeopinionen har det vært delte meninger om temaet. I forbindelse med forbudet i Catalonia svarte 60 prosent i en spørreundersøkelse at de «ikke likte» tyrefekting. Samtidig var 57 prosent imot et katalansk forbud. En andel på 37 prosent erklærte seg tilhengere av tyrefekting.   

Les også: PP tvinger frem tyrefekting i Catalonia


En ny generasjon tyrefektere

Midt i den turbulente debatten vokser en ny generasjon tyrefektere opp. Dette er barn som går på skole for å lære tyrefekting, eller tauromaquia som det heter på spansk – definert som «el arte de lidiar toros» (kunsten å beherske okser).

Tyrefektingskolene finnes fremdeles i hele mange regioner, men opplever i likhet med resten av industrien en stadig større motstand.


Fratas subsidiene

En skole som har fått merke de politiske endringene er den gamle ærverdige Escuela Taurina de Madrid Marcial Lalanda. I fjor besluttet det nye byrådet i Madrid og ordfører Manuela Carmena (Ahora Madrid) at skolen skulle fratas den offentlige støtten de i alle år har mottatt fra kommunen.

Beslutningen ble begrunnet med at subsidiene ikke stod i forhold til antall elever ved skolen og heller ikke kunne legitimeres når man så på hva som ble gitt av penger til andre og mer populære kulturtilbud.

Det ble samtidig påpekt at opplæring i tyrefekting var uforenelig med kommuneledelsens ideer om human behandling av dyr.

Den nye kommuneledelsen hadde før dette sagt fra seg rådhusets faste plasser ved byens tyrefektingarena Plaza de Toros de Las Ventas. Ordfører Carmena har tidligere begrunnet tiltakene med ønsket om å gjøre den spanske hovedstaden til en «dyrevennlig by».

Økonomisk støtte til tyrefekting har også være tema i EU. I 2015 besluttet Europaparlamentet med overveldende flertall å stanse subsidiene til tyrefekting. Tyrefektingarrangementene har i seg selv aldri mottatt penger direkte fra EU, men spanske bønder som driver oppdrett av okser til bruk i tyrefekting mottar hvert år millioner av euro. Denne støtten ble det vedtatt at skulle revideres.


«Torero, torero, torero…»

Alle deler av tyrefektingindustrien møter i dag større motstand enn før. Samtidig har tradisjonen en stor tilhengerskare, spesielt i mindre byer og tettsteder der okseløp fremdeles er en viktig del av kulturen.

For mange spanjoler er det fremdeles også knyttet stor status til rollen som tyrefekter, «torero» som det gjerne kalles på spansk. Dette ordet har tradisjonelt vært forbundet med heltemot og styrke og er blitt brukt for å hylle modige personer eller som en oppfordring til å vise mot.

Kjente tyrefektere har da også tradisjonelt nytt stor kjendisstatus i Spania, på linje med skuespillere og rockestjerner. Det skrives om dem i ukebladene og de deltar i talkshow og underholdningsprogrammer på tv. De mest kjente utøverne er også populære i andre Latin-Amerikanske land der tyrefekting fremdeles praktiseres.

Slik har tyrefekteren vært et forbilde for tilhengere av tyrefekting, også blant den oppvoksende generasjonen. Barna som er blitt introdusert for tyrefekting av sin foreldre, vokser opp og får sine sine helter på arenaen.


Fremtiden for unge tyrefektere

Men barna og foreldrene som i dag velger tyrefekting som karriere, har imidlertid en vanskeligere vei å gå enn for ti og tjue år siden. Den voksende motstanden mot tyrefekting har bragt den kritiske debatten frem i lyset og gjort den mer synlig i samfunnet. Ved siden av demonstrasjoner og markeringer i byene, er sosiale medier blitt et viktig sted for debatt.

Men på grunn av den brutale behandlingen oksene får under stevnene er debatten ofte nådeløs. Folk er ikke bare motstandere av tyrefekting. De hater den.


Sjikane på sosiale medier

Et eksempel på hvor galt det kan gå var dødsfallet til den 29 år gamle tyrefekteren Víctor Barrio i juli i år. Barrio ble drept av en okse under et stevne i Teruel. Mens sorgen spredte seg i tyrefektingkretser, ble dødsfallet feiret av enkelte motstandere i sosiale medier.

Det spanske dyrevernpartiet Partido Animalista Contra el Maltrato Animal (PACMA) var tidlig ute med å fordømme atferden. Partiet betegnet det som svært beklagelig at folk brukte kampen mot dyremishandling i Spania til å feire dødsfallet til et annet menneske.

Det er imidlertid ikke uvanlig å se hatmeldinger mot tyrefektere på nett. Her kan også barn som er med sine foreldre på stevner havne i skuddlinjen, noe Spania ble vitne til tidligere i år i den såkalte Adrián-saken.


Arrestert for hatmeldinger

Under et stevne i Valencia ble det oppmerksomhet rundt den kreftsyke Adrián (8 år) som drømmer om å bli tyrefekter. Saken ble omtalt med stor interesse i tyrefektingkretser. Senere ble imidlertid gutten offer for den samme typen sjikane på Facebook og Twitter som man har sett er blitt rettet mot tyrefektere.

Meldingene var så grove av natur at politiet startet etterforskning i saken. Den ledet til arrestasjonen av to nettbrukere, en mann på 21 år og en kvinne på 31 år, tiltalt for hatkriminalitet.

Slike og andre saker, har gjort at dagens unge tyrefektere i fremtiden ikke bare må lære seg hvordan de skal overleve på arenaen men også ellers i samfunnet, i offentlighet stadig mer kritisk til tyrefekting.


Forbud mot å drepe oksen

Dersom tyrekefting gjennomgår reformer slik mange har foreslått, kan mye endre seg. Tyrefekting går i dag ut på at oksen terges, slites ut og drepes foran publikum. Deretter kuttes øret av dyret som trofé for tyrefekteren.

Flere steder i Spania er det imidlertid foreslått at man innfører forbud mot å ta oksens liv. Dette er blant annet blitt gjort i Portugal der dyret normalt ikke drepes foran publikum.

I tillegg finnes det allerede en flere hundre år gammel tyrefektingstradisjon i Spania der dyrets liv skånes, praktisert av såkalte «recortadores». Det vil si akrobater som kun bruker kroppen til å komme seg unna oksen.

Under slike stevner påføres dyret ingen direkte fysisk skade.

Mange motstandere av tyrefekting godtar denne formen for «okselek» i det man anser dyr og menneske for å konkurrere på tilnærmet like betingelser.


I mangel på bedre løsninger

Likevel er dette ingen fullgod løsning, hverken for tilhengere av tyrefekting som ser på offeret av oksen som en uunnværlig del av arrangementet, eller dyrevernere som aldri vil godta at plaging av dyr skal være underholdning.

Men i mangel på bedre løsninger, mens den nye generasjonen tyrefektere vokser opp og lærer tyrefektingkunst, vil kanskje regelendringer kunne være veien å gå. Noe forbud mot «den nasjonale kulturarven» ser i hvert fall ikke ut til å være nært forestående.

 

 

 

Torrevieja: Krever offentlige toaletter

0

Opposisjonspartiet Ciudadanos i Torrevieja krever offentlige toaletter på travle steder i byen. I dag finnes det ingen slike tilbud som er åpne året rundt. Det påpekes at både partiene Los Verdes og PSOE kom med liknende krav da de satt i opposisjon. Etter at de overtok kommuneledelsen fra Partido Popular i fjor er imidlertid ingenting blitt gjort.

Ciudadanos krever nå fortgang i saken og viser til at folk som er på tur i byen eller langs strandpromenaden i dag må ty til hoteller og restauranter for å komme på do. Det finnes riktignok enkelte offentlige toaletter ved stranden, men disse er stengt under vinterhalvåret.