Tørken på Costa Blanca skaper økt bevissthet om bruk av vann. Nylig gikk Benidorm kommune ut og oppfordret eiere av badebassenger til ikke å tømme dem for sesongen. I stedet tilbyr kommunen henting av vannet til bruk for vanning av grøntanlegg og rengjøring i Benidorm.

Inneværende år ligger an til å bli av de tørreste i Valencia-regionens historie. I følge avisen El País er det kun 2014 som står registrert med mindre nedbør. Tørken har fått store økonomiske konsekvenser for jordbruket, blant annet syd på Costa Blanca. I Vega Baja, distriktet der Torrevieja er største by, skal reduserte avlinger har ført til et tap for bøndene på til sammen rundt 20 millioner euro. For hele Alicante-provinsen regner man med et tap på over 40 millioner euro. Dyrking av appelsiner og sitroner skal være hardest rammet.

Konger i moderne demokratier kvier seg gjerne for å uttale seg politisk. Det ser ikke ut til å gjelde spanskekongen i spørsmålet om Gibraltar. Under sin tale i FN mandag 19. september kalte Felipe VI britenes råderett over halvøya en «anakronisme» og betegnet den som «den eneste gjenværende kolonien i Europa». I en direkte appell oppfordret han Storbritannia til å gi Gibraltar tilbake til Spania, en prosess han understreket måtte skje gjennom dialog mellom de to landene.

Kong Felipe VIs ord i FN mandag 19. september er gjengitt i flere spanske aviser. I talen som handlet om flere temaer sa kongen følgende om Gibraltar: «Som Spania alltid har gjort i denne forsamlingen, kan jeg ikke la være å minne om at Gibraltar er den eneste eksisterende kolonien i det europeiske territorium. I oppfyllelse av mandatet i De forente nasjoner inviterer jeg Storbritannia til å gjøre slutt på denne anakronismen gjennom en avtalt løsning mellom våre to land som gjenoppretter den territoriale integriteten til Spania og er til fordel for koloniens befolkning og Campo de Gibraltar (det spanske distriktet som omgir Gibraltar, red. anm.)».

At kongen vil ha Gibraltar tilbake er ikke oppsiktsvekkende, hverken hjemme i Spania eller i FN-forsamlingen. Som kongen selv var inne på i talen har temaet om Gibraltar vært tatt opp i FN av spanske politikere i en årrekke.

Derimot er det i dagens konstitusjonelle monarkier uvanlig at kongelige er så tydelige i sine budskap, spesielt i politisk betente saker som spørsmålet om råderetten over Gibraltar.

Les også: Gibraltar: Rajoy og Cameron roer gemyttene

De siste årene har Gibraltar vært gjenstand for konflikt mellom Spania og Storbritannia, blant annet i forhold til spanske fiskeres rett til å fiske i farvannet rundt halvøya. Grensekontrollen mellom landene og den utstrakte smuglingen av tobakk som foregår fra Gibraltar til Spania har også bidratt til diskusjonen. Det ergrer også spanjolene at britene flere ganger har brukt sin militære marinebase ved øya til oppbevaring og reparasjon av atomubåter.

Gibraltar er opprinnelig spansk, men ble invadert av engelskmenn og nederlendere i 1704. Stedet har formelt sett vært under britisk kontroll siden 1713.

Kolonial anakronisme

At kong Felipe VI nå kaller britenes stadige krav på øya for en «anakronisme» er ikke nytt fra spansk side. Begrepet er tidligere brukt av Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) om samme tema.

For tre år siden holdt Rajoy en tale i FN der han kalte det britiske herredømmet en «kolonial anakronisme» (en foreldet koloni). Den spanske regjeringssjefen påpekte den gang at Gibraltar allerede i 1963 stod på FNs liste over land som burde avkoloniseres.

Les også: En «kolonial anakronisme»

I likhet med spanskekongen mente Rajoy at britenes selvproklamerte råderett over øya skaper problemer både for de som bor på Gibraltar og de som bor i den spanske grensebyen La Línea. Talen kom etter at konflikten mellom Spania og Storbritannia igjen hadde blusset opp.

Spansk dobbeltmoral

Etter at britene i juni stemte seg ut av EU, har temaet om Gibraltar igjen kommet opp i Spania. Landets utenriksminister José Manuel Garcia-Margallo uttalte kort tid etter Brexit-avstemningen at Spania nå var nærmere enn noensinne å gjenvinne suverenitet over halvøya.

Men Spania har selv mottatt kritikk for pågående kolonisering på fremmed kontinent. Et gjentagende argument mot spanjolene har vært landets to enklaver i Afrika. De spanske byene Ceuta og Melilla ligger langs kysten av Marokko. Marokko har flere ganger gjort krav på å få områdene tilbake. Dette har imidlertid ikke vært et tema i Spanias diskusjon med Storbritannia. Inntil Spania selv har sagt opp sine territorier i Afrika, har spanjolene lite de skulle ha sagt om Gibraltar mener kritikerne.

Les også:

Britisk atomubåt kolliderte ved Gibraltar

«Alle utenom apene snakker spansk»

Får medhold i Gibraltar-konflikten

Gibraltar: Spanias ambassadør i London «kalt inn på teppet»

Fiskere ber kongen om hjelp

Forhandlinger i fiskerikonflikten i Gibraltar

Spanjoler trakassert i Gibraltar

Det endelige regelverket om hvordan man skal få en slutt på «roaming-gebyr», ved bruk av mobil i utlandet, legges nå frem. EU reglene skal sikre at bruk av mobilen i et annet EU/EØS land ikke skal koste forbrukeren noe mer enn i hjemlandet. Ordningen har vært på prøve en stund nå uten at det endelige regelverket fra EU har vært klarlagt. Det første forslaget ble trukket tilbake da man i det hadde satt en 90 dagers grense for reisende.

Man beholder motivet med denne regelen, forhindre misbruk og «permanent» bruk av mobil i utlandet. Men man har nå fjernet 90 dagers grensen. Teleoperatører vil med det oppdaterte regelverket kunne «sanksjonere» brukere som har tatt med seg mobil-abbonentet ut av hjemlandet av permanent karakter. Det vil si om man f.eks. ser at sim kortet i lange perioder ikke er i bruk, eller at man oppholder seg i utlandet utover det man vil kunne tolke som et vanlig ferie-opphold.

Nordmenn som oppholder seg lengre tid i Spania vil kunne oppfattes som «misbrukere» av ordningen med gratis roaming dersom de over lang tid i Spania bruker sitt norske nummer. Det vil for de fleste være bedre å skaffe seg et spansk telefon nummer.

Les også:

Regelverket om gratis roaming i Spania revideres

En kvinnelig lege fra Galicia i Spania er blitt gravid i en alder av 62 år. Graviditeten er gjort mulig gjennom prøverørsbefruktning. Grunnet kvinnens alder skal det kun ha vært 6 prosent sjanse for et vellykket resultat. Kvinnen får kritikk fra mange hold for å være for gammel til å bli mor. Selv sier hun at hun føler seg som en 30-åring. Om tre år går hun av med pensjon og vil ha «all tid i verden» til å ta seg av barna. Kvinnen er fra før mor til to barn, et på 27 år og et på 10 år. I oktober kommer det tredje.

Gjennom prøverørsbefruktning har legen Lina Álvarez fra Lugo i Galicia klart det mange mente var umulig. I flere år kjempet hun for å få lov til å bli gravid, men fikk nei hos legene hun oppsøkte. Til slutt møtte hun en gynekolog som sa ja.

Dersom hun bestod alle prøver, var legen villig til å gjennomføre den assisterte befruktningen. Resultatet av prøvene ble godkjent og såkalt in vitro-fertilisering (prøverørsbefruktning) ble gjennomført.

Med kun 6 prosent sjanse for graviditet, overvant tobarnsmoren naturens begrensninger.

I et intervju med avisen La Voz de Galicia forteller den 62 år gamle legen at hun føler seg som en 30-åring. Hun forteller også om den spesielle gleden over å bli gravid. Da hun var 34 år ble hun gravid med sitt første barn, en gutt som ble født med hjerneskade. Fosteret var blitt skadet under en fostervannsprøve, en test hun omtaler som unødvendig og som skal ha gjort at sønnen i dag er delvis lam og uten taleevne.

Sønn nummer to fikk hun i en alder av 52 år. Også da fikk hun kritikk for å være for gammel. Kritikken har imidlertid ikke stoppet Álvarez. I oktober skal hun føde sitt tredje barn, en jente som skal oppkalles etter henne. Om tre år går hun av med pensjon og vil ha «all tid i verden» til å ta seg av barna.

Eksperter er i gang med nye forsøk på å finne massegraven til Federico García Lorca i Alfacar i Granada. Den spanske poeten og dramatikeren ble henrettet av fascistene i starten av Den spanske borgerkrigen i 1936. Letingen etter graven startet allerede i 2009, men ble senere stanset etter to mislykkede utgravninger. Teamet som jobber på prosjektet skal imidlertid ha arbeidet etter en konkret plan og har ventet i flere år på støtte til å fortsette. Nå er tillatelse til nye utgravninger gitt av både regionale myndigheter i Andalucia og kommunen i Alfacar.

Det arkeologiske arbeidet i letingen etter Lorcas grav vanskeliggjøres av de 80 årene som er gått siden drapet. Stedet der han trolig ligger gravlagt skal være et landskap som har gjennomgått store endringer. Området er blant annet blitt brukt som skytebane, motocrossbane og fotballbane.

Les også: 80 år siden Lorcas død

Den spanske poeten og dramatikeren ble etter det man vet henrettet av fascistene 19. august 1936 og gravlagt sammen med tre andre personer. Lorcas egen familie har tidligere sagt at de ikke ønsker utgravningen. Den nye godkjennelsen er gitt på bakgrunn av tillatelse fra familiene til de andre ofrene.

Les også: Argentina etterforsker Lorcas død

Området der massegraven befinner seg ligger like utenfor Granada. Her ble angivelig en rekke opposisjonelle til Franco og fascistene henrettet i starten av Den spanske borgerkrigen.

Drapet på Lorca, poet, dramatiker, sosialist og homofil, regnes som et av de fremste symbolene på råskapen som gjorde seg gjeldene etter borgerkrigens utbrudd. Å finne graven er i manges øyne viktig for Spanias oppgjør med ugjerningene fra krigen og det påfølgende regimet.

Les også: «Ikke penger» til åpning av massegraver

En fullvoksen bisonokse ble fredag 16. september funnet drept i naturreservatet Reserva de Valdeserrillas i Valencia-provinsen. Oksen skal ha vært alfahannen i en flokk på rundt et dusin hanndyr av rasen visent (europeisk bison). Gjerningspersonen eller personene skal ha skåret hodet av dyret og tatt det med seg.

I tillegg til den drepte oksen, er tre andre dyr fra flokken forsvunnet. Flere av dyrene man har lokalisert skal også være syke. Det fryktes at de kan ha blitt utsatt for forgiftning gjennom mat eller vannkilder. Politiets spesialenhet for miljøkriminalitet Servicio de Protección de la Naturaleza (Seprona) etterforsker saken.

Partido Populars tidligere presidenter i Comunidad Valencianas tre provinser skal alle ha vært innblandet i korrupsjons- og svindelsaker. Eks-presidenten i Castellón, Carlos Fabra, er allerede fengslet og soner en dom på 4 år for skatteunndragelse. Tidligere Alicante-president José Joaquín Ripoll har vært under etterforskning lenge og risikerer flere års fengsel for korrupsjon i Brugal-saken. Sist ut er eks-presidenten i Valencia-provinsen, Alfonso Rus, som har vært innblandet i flere saker og som nå er tiltalt for hvitvasking av penger Caso Taula.

I tillegg til de tre provinslederne er PPs tidligere president i Valencia-regionen (mannen som satt øverst i det politiske hierarkiet) Francisco Camps også tiltalt. Det samme gjelder regionshovedstadens ordfører i 24 år Rita Barberá. Deretter kommer de andre korrupsjonssakene på kommunalt nivå, så mange i tallet at rettsvesenet i Valencia-regionen de siste årene har måttet ansette nye dommere for å kunne håndtere alle sakene.   

Carlos Fabra

Eks-presidenten i Castellón fra 1995 til 2011, Carlos Fabra, soner en dom på 4 års fengsel for skatteunndragelse. Fabra var også tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon, men slapp dom på grunn av bevisets stilling. Etter at Fabra gikk av som provinspresident overtok han som sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han selv stod bak og som i dag er blitt én av Valencia-regionens største tapsmaskiner.

José Joaquín Ripoll

Tidligere president i Alicante fra 2003 til 2011, José Joaquín Ripoll, risikerer dom på flere år for korrupsjon. Saken gjelder tildelingen av kontrakter for søppelhåndtering i Orihuela og flere andre kommuner syd på Costa Blanca og er kjent som Caso Brugal. Avtalene var verdt flere titals millioner euro. På grunn av korrupsjonen og den pågående rettssaken har det sårt trengte avfallsdeponiet som skulle vært bygd blitt utsatt, noe som har skapt store problemer for de berørte kommunene.   

Alfonso Rus

Sist ut er Alfonso Rus, president i Valencia fra 2007 til 2015. Rus som lenge har vært under etterforskning i flere saker er nå blitt tiltalt for hvitvasking av penger i Caso Taula. Forholdet er knyttet til PPs ulovlige finansiering og korrupsjon i Valencia by, provins og region.

Rita Barberá

Tidligere ordfører i regionshovedstaden Valencia fra 1991 til 2015 er også på tiltalebenken med anklager om hvitvasking av penger. Saken (Caso Taula) gjelder midler man antar inngår i en ulovlig og korrupt finansieringen av Partido Popular de siste tolv årene hun var ordfører i byen. Hele hennes stab fra den aktuelle perioden har allerede fått status som tiltalte i saken. Fordi Barberá fremdeles er senator i overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen, er forholdet spesielt delikat for PP. Etter sterkt press har den tidligere ordføreren midlertidig trukket seg fra partiet. Hun fortsetter imidlertid som uavhengig senator.

Francisco Camps

Partido Popular tidligere president i Comunidad Valenciana fra 2003 til 2011, Francisco Camps, er tiltalt for korrupsjon i den såkalte Formel-1-saken. Camps skal ha brukt nær 100 millioner euro på å bygge et Formel 1-anlegg i Valencia. Regionshovedstaden var i fem år vertsby for Europas Grand Prix, men mistet senere kontrakten. Anlegget har ligget ubrukt siden siste løp i 2012. Comunidad Valenciana står i dag i gjeld til firmaer og leverandører på til sammen 60 prosent av totalbeløpet. En nedbetalingsplan er vedtatt og innebærer at det skal betales 7,5 millioner euro i året fra 2016 og helt frem til 2023. Regionspresidenten og hans regjeringen skal i forbindelse med Formel-1-løpene også ha holdt regninger skjult for flere hundre tusen euro, utgifter som går tilbake til årene 2009, 2010 og 2011.

Francisco Camps trakk seg som president i 2011 som følge av korrupsjonsanklager. Han stod da tiltalt i en bestikkelsessak som inngikk som en del av den pågående Gürtel-saken, men ble senere frikjent på grunn av bevisets stilling. Gürtel-saken handler om det korrupte nettverket Gürtel som i årevis har drevet «forretninger» med Partido Popular i Valencia og som regnes for å stå bak omfattende korrupsjon og ulovlig finansiering av partiet.