Home Blog Page 482

Palma de Mallorca – Storby og strand

0

Mallorca er Spanias største øy og utgjør, sammen med Ibiza, Menorca, Formentera, Cabrera, samt noen mindre øyer, den autonome regionen Balearene. Innbyggerne snakker kastiljansk i tillegg til en lokal dialekt av katalansk, som de lokale innbyggerne refererer til som ”mallorqui”.

Turisme og jordbruk er i dag de viktigste næringsveiene. Rundt 22 millioner turister passerer årlig Son San Juan flyplassen utenfor Palma, noe som gjør den til Spanias tredje mest trafikkerte etter Barajas i Madrid og El Prat i Barcelona.

På sørkysten av Mallorca, nærmere bestemt i Palmabukta, ligger Balearenes hovedstad Palma de Mallorca (eller bare Palma) med ca. 375.000 (2005) innbyggere. Historikerne er i dag stort sett enige om at Palma ble grunnlagt av romerne år 123 før Kristus under navnet ”Palmaria”. Palma ble en strategisk viktig havneby for romerske destinasjoner i Afrika og Hispania (det romerske navnet på den iberiske halvøy + en liten bit av det sørlige Frankrike).

Viktig handelssentrum
Etter det romerske imperiets fall, ble byen flere ganger invadert av vandalene, før maurerne ankommer på begynnelsen av 700-tallet. Fra det 8. til det 13. århundre, var Palma underlagt diverse muslimske kalifater. Muslimene utviklet, som i resten av Spania, både handelen og jordbruket. Men perioden var også preget av utbredt sjørøveri og diverse andre uroligheter. Blant annet lykkes vikingene gjentatte ganger i å innta Palma.

På nyttårsaften år 1229 ble Palma erobret av Jaime el Conquistador (Jaime I), samme mann som i 1238 erobret Valencia. Under hans sønn Jaime II av Mallorca, skulle byen få en ny storhetstid. Den geografiske beliggenheten kombinert med en stabil politisk periode, gjorde at Palma nok en gang blomstret som et av middelhavsområdets viktigste handelssentrum. Under Jaime II ble kjente minnesmerker som Palacio Real de la Almudaina, Castillo de Bellver og La Catedral de Mallorca oppført.

Fra senmiddelalderen var Palma nok en gang hjemsøkt av konflikter og sosial urolighet. Og i århundrene som fulgte var utviklingen stort sett preget av de politiske begivenhetene på det iberiske fastlandet. Da Napoleon okkuperte Catalonia og Valencia på begynnelsen av det 19. århundre, fungerte Palma som et slags fristed for flyktninger fra disse regionene, noe som gjorde at Palma fikk en ny kulturell og økonomisk blomstringsperiode. Mallorcas kultur er fortsatt den dag i dag særlig sterkt preget av den katalanske.

Turistboomen

På 1950-tallet ble Mallorca ”oppdaget” som turistmål, og fra 1960-tallet var boomen i gang. Denne medførte en radikal omlegging av øyas hverdagsliv. Palma begynner så smått å vokse til en moderne storby, og bølger av ny arbeidskraft ankommer for å ta del i den økonomiske oppturen. Først kommer spanjoler fra mindre privilegerte områder på fastlandet, senere er det fremmedarbeidere fra Afrika og Latin-Amerika som utgjør den største immigrasjonsgruppen.

Palma de Mallorca fremstår i dag, til tross for sin beskjedne størrelse, som en internasjonal metropol. Byen tilbyr det meste en turist kan begjære, enten man er ute etter fest, shopping eller kultur. Dessuten befinner man seg aldri langt fra utsøkte sandstrender, eller noen av middelhavets beste dykkesteder. Og skulle man bli lei av bylivet, er det bare å leie en bil og kjøpe et kart. Ingenting på Mallorca er mer enn 100 km unna Palma.

Mye å se

Som turist i Palma har man et vell av muligheter å velge mellom. Katedralen ”La Seu” (identisk med La Catedral de Mallorca) er definitivt byens mest kjente byggverk. Den er oppført på ruinene av den tidligere arabiske moskeen, som skal ha vært et av verdens største bygninger gjennom alle tider. Byggingen av den 55 m brede og 121 m lange katedralen pågikk i nærmere 400 år (1229-1601).
Fra 1901-1914 var selveste Antoni Gaudi på plass i Palma for å lede den prestisjefylte oppussingen av byens fremste monument. Etter en krangel med sin oppdragsgiver forlot Gaudi arbeidene lenge før han fikk fullført.

Blant andre nevneverdige bygg finner man Palacio Real de la Almudaina og Castillo de Bellver. Førstnevnte ligger vegg i vegg med katedralen og er en ombygging (tidlig 14. århundre) av det tidligere muslimske palasset ”Banu Ganiya”. I dag fungerer det som en av kongefamiliens residenser i Palma, samt at deler av palasset er gjort om til museum. Castillo de Bellver ble oppført under Jaime II på 1400-tallet, og var i utgangspunktet et forsvarsverk. Fra tidlig 1700-tallet og frem til Francos død i 1975, har det imidlertid fungert mest som fengsel. Slottet er uansett verdt et besøk, om ikke annet for utsiktens skyld.

Gamlebyen med sine trange gater og smug er fullstendig restaurert, og må regnes som et must for enhver med en viss interesse for historie eller arkitektur. Her er det apostlenes hester som gjelder, brorparten av gatene er for smale for biltrafikk. Området er dog ikke større enn at man på en tre – fire timer får en brukbar oversikt. Blir man sulten underveis, kan man for eksempel spise på en av de mange lokale restaurantene i typiske; Calle dels Apuntadors.

Eksklusiv havn

Passeo Maritimo (havnepromenaden) er definitivt et besøk verdt. Palma har, ifølge innbyggerne selv, Europas mest eksklusive lystbåthavn. Det vil si at noen av verdens feteste privateide yachter er parkert her. Havna har Spanias lengste ventelister og budrundene involverer ofte flere millioner euro, opplyser en lokal kilde. Når man spaserer langs havnepromenaden følger man delvis den gamle bymuren et stykke, det er herfra man får de beste inntrykkene av synet som møtte alle som i tidligere tider har forsøkt å erobre Palma.

Andre ting som kan være interessant å få med seg er det nye akvariet situert like utenfor Palma sentrum. Ellers er togturen mellom Palma og Soler en fin utflukt hvis man ønsker seg en svipp ut av bykjernen. Togene som benyttes her er over 100 år gamle, og dette er en utsøkt mulighet til å se noe av landskapet som omgir Palma. ”Pueblo Español” er også verdt å få med seg. Her kan man vandre mellom modeller av Spanias 20 mest besøkte severdigheter som for eksempel Alhambra (Granada) og Torre del Oro (Sevilla).

Campers

Palma har som sagt noe å tilby alle og enhver. Utelivet er hovedsakelig konsentrert rundt Avenida Juan Miro. Her finner man de fleste av mest kjente barene og klubbene. Er det shopping man er ute etter kan man velge alt fra de eksklusive butikkene i Avenida Jaime III, til mer standardiserte saker som kjøpesenteret ”Porto Pi”.

Ellers er vel skoene fra Campers Mallorcas fremste varemerke for tiden, og det 120 år gamle familiefirmaet er representert med en rekke ”hippe” utsalg rundt om i Palma sentrum.

Fra Palma de Mallorca kan man fly direkte til alle Spanske storbyer inkludert Alicante og Valencia. Turen tar en drøy halvtime og billettene koster fra rundt 50 euro og oppover. Attraktive overnattingssteder bør bestilles i god tid på forhånd i sommerhalvåret og ved jule- og nyttårstider.

Tusenvis sa nei til løsrivelse

Barcelonas gater var søndag 19. mars fylt av tusenvis av pro-spanske katalanere som demonstrerte mot Catalonias løsrivelse fra Spania. I følge arrangørens tellinger hadde mer enn 15.000 mennesker stilt opp med krav til den katalanske regionsregjeringen om ikke å gå videre med uavhengighetsinitiativet. Prosessen for løsrivelse i Catalonia er kjent grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen.

I følge meningsmålinger er innbyggerne i Catalonia splittet ca femti, femti i spørsmålet om løsrivelse. I regionsparlamentet har det imidlertid vært et knepent flertall for uavhengighet, noe som har ført at kampen for løsrivelse føres videre.

Den nye regionsregjeringen i Catalonia med president Carles Puigdemont i spissen har vedtatt at det skal holdes ny folkeavstemning innen utgangen av 2017. Det skjer selv om forrige regionspresident Artur Mas nylig ble fradømt retten til offentlige verv i to år for sin deltakelse i den forrige folkeavstemningen i 2014.

Les også: Eks-president Mas dømt i Catalonia

Demonstrasjonen 19. mars var arrangert av den pro-spanske organisasjonen Sociedad Civil Catalana. Representanter fra politiske partier som offisielt er imot uvahengighet skal også ha deltatt i markeringen (Ciudadanos, Partido Popular og PSOE).  

AVE-toget mangler 30 km trasé

Rundt 30 kilometer med togtrasé nord for Villena på Costa Blanca hindrer Murcia, Alicante, Valencia og Castellón fra å knyttes sammen med høyhastighetstog (AVE). Strekningen er også nødvendig for fullføringen av den såkalte Middelhavskorridoren som skal knytte Frankrike i nord til Andalucia i Syd-Spania. Næringslivsledere i Valencia-regionen legger nå press på myndighetene for å få strekningen ferdigstilt.

Utbyggingen som gjenstår ved togstasjonen La Encina i Villena (Alicante-provinsen) skal være kurant arbeid å utføre, men er i følge kritikerne ikke blitt prioritert høyt nok. Togtraseen ligger der allerede, men skinnene er ikke tilpasset den internasjonale sporvidden som AVE-togene bruker (Alta Velocidad Española). I følge kilder til avisen El País kan de gamle skinnene brukes, men må demonteres og legges på nytt til den riktige sporvidden.

Les også: Høyhastighetstog Alicante-Valencia

De 30 kilometerne med trasé er ikke bare nødvendig for AVE-forbindelsen mellom Murcia og Castellón. Strekningen inngår også i den såkalte Middelhavskorridoren som skal gjøre at godstransport kan gå uforhindret fra Frankrike i nord til byer helt syd i Spania.

Riktignok er traseen ved La Encina ikke den eneste delen av Middelhavskorridoren som gjenstår. Grunnet dens strategiske beliggenhet er den imidlertid blitt selve symbolet på forsinkelsene i utbyggingen.

Næringslivsledere i Valencia-regionen legger nå press på myndighetene om å prioritere prosjektet. Tirsdag 14. mars var over 500 representanter fra spansk næringsliv samlet i lobby for utbyggingen. Seansen skal etter planen gjentas i Almeria i april, der man håper på enda større oppslutning.


Vil revolusjonere transportsektoren

Middelhavskorridoren er et omfattende prosjekt som i manges øyne vil revolusjonere transportsektoren på Den iberiske halvøy. Toglinjene som bygges går fra Frankrike i nord til Andalucia helt syd i Spania. Enkelte inkluderer også Afrika i forbindelsen, grunnet den korte veien med ferge videre til Marokko og andre nordafrikanske land.

Korridoren bygges for høyhastighetstog, vanlige passasjertog og godstog og er ventet ferdig i 2030. Hensikten er å gjøre transport mellom nord og syd mer effektiv. Prosjektet får støtte av EU og fondet for regional utvikling (European Regional Development Fund). 

Forbud mot kupering av hunder

Kupering av halen på hunder skal ikke lenger være tillatt i Spania. Den nye loven mot de estetiske amputasjonene ble vedtatt i Kongressen torsdag 16. mars. Spania følger dermed opp vedtaket fra 2015 om å ratifisere Europarådets traktat for human behandling av husdyr fra 1987 (European Convention for the Protection of Pet Animals). I Norge ble forbud mot halekupering innført i 1988.

 

 

Bolig: Moderat og stabil vekst

0

Det spanske boligmarkedet vil i 2017 være preget av en moderat og stabil vekst. Det er konklusjonen til bransjeaktører som bankene BBVA, Bankinter, Banco Sabadell og Servihabitat. Ekspertene estimerer en økning i salget av boliger på mellom 10 og 15 prosent sammenliknet med 2016. Samtidig vil man få en prisøkning på mellom 3 og 5 prosent.   ————————————————–

De optimistiske prognosene gjelder også for nye boligprosjekter der enkelte ser for seg en økning på hele 20 prosent. Total sett vil eiendomsmarkedet fortsette med den positive trenden fra i fjor, med moderat vekst og prisstigning.

I følge registeret til Colegio de Registradores steg boligprisene med 5,7 prosent fra 2015 til 2016. Samtidig ble det registrert en økning i salg av eiendom på 13,9 prosent.

Les også: Boligprisene steg med 5,7 % i 2016 

ETA leverer inn alle våpen

Gjenværende medlemmer av den baskiske separatistgruppen ETA skal ha annonsert at de vil levere inn alle våpen innen 8. april. Innleveringen skal skje i nærvær av to representanter fra den internasjonale fredskommisjonen som har meklet i konflikten siden 2011.    ————————————————————————

Spanske myndigheter skal ha lite eller ingen ære for det som nå skjer i Baskerland. Regjeringspartiet Partido Popular har siden ETA erklærte våpenhvile i 2011 ikke villet gå i dialog hverken med gjenværende ETA-medlemmer, ETA-fanger, deres advokater eller annen tredje part.

PP-regjeringen har tidvis også gjort det vanskelig for den internasjonale fredskommisjonen Comisión Internacional de Verificación å mekle i konflikten. Partiet har ikke villet anerkjenne kommisjonens arbeid, noe som flere ganger har bidratt til at fredsarbeidet er blitt satt på vent.

Les også:

ETA-fredsmeklere kalt inn til avhør

ETA-fangers advokater arrestert 

Før separatistgruppens første overlevering av våpen i februar 2014 mente innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) at kommisjonens arbeid var overflødig. Ministeren begrunnet dette med at det holdt med politiet og Guardia Civil for «å verifisere» om ETA virkelig leverte inn sine våpen.

 

Arrestasjon av ETA-medlemmer på flukt

De siste årene med politiaksjoner har ført til arrestasjon og fengsling av en rekke ETA-medlemmer på flukt i Spania, Frankrike og i andre land.

Les også: ETAs siste leder arrestert i Frankrike

Samtidig har den terrorbaserte organisasjonen tatt stadig nye skritt i retning avvæpning. Det ser imidlertid ikke ut til å imponere Partido Popular. Partiet har tidligere sagt at ETAs vilje til å forhandle kommer fordi organisasjonen er så svekket at de ikke har noe annet valg.

Etter de nye opplysningene om innlevering av våpen fredag 17. mars, sier statsminister Mariano Rajoy at han forventer at løftet holdes og at ETA i tillegg opphører å eksistere som organisasjon, en posisjon han betegnet som regjeringens og som Partido Popular «alltid har hatt».


Innlevering av alle våpen

ETA har gjennom mellommenn nå annonsert en endelig innlevering av alle våpen, ammunisjon og sprengstoffer. Datoen for avvæpningen er satt til 8. april i år. Det nye initiativet kommer etter at forrige forsøk på å levere inn våpen i desember i fjor ble intervenert av spesialstyrker fra spanske Guardia Civil.

Avisen El Pais skriver 17. mars at «konstant forfølgelse av politiet har gjort det umulig for ETA å gjennomføre sine avvæpningsplaner og har tvunget terroristgruppen til å endre strategi og akselerere innlevering av våpnene».

I følge avisen har ETA innsett at hverken spanske eller franske myndigheter er villige til delta i prosessen.


Unilateral avrustning

Det er med andre ord en unilateral og betingelsesløs avrustning ETA nå lover. Det man foreløpig vet om de nye planene er at en tredje part vil få oppgaven med å kommunisere til myndighetene hvor våpnene ligger lagret.

Videre skal innleveringen skje i nærvær av to representanter fra Comisión Internacional de Verificación. Den internasjonale fredskommisjonen har siden ETA annonserte slutten på voldelige aksjoner i 2011 jobbet med å mekle i konflikten.

 

ETA

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet under Franco-diktaturet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile.

I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde den gjenværende ledelsen i ETA at det var slutt på de voldelige aksjonene. Erklæringen kom etter en internasjonal fredskonferanse i San Sebastian.

 

 

 

Ber Spania oppfylle flyktningkravet

Av kvoten på 17.337 flyktninger som Spania har forpliktet seg til å ta imot, har kun 1.141 fått asyl. Det opplyser Amnesty International. Organisasjonen ber nå landets regjering oppfylle forpliktelsene fra avtalen som ble inngått med EU i 2015. Organisasjonen kommer også med kritikk av PP-regjeringens lov om borgersikkerhet, en lov de mener går på akkord med ytringsfriheten.

Amnesty International var onsdag 8. mars i møte med representanter fra regjeringen, der det ble presentert en underskriftskampanje til støtte for kravet om flere flyktninger med mer enn 237.000 underskrifter. Organisasjonens leder i Spania, Esteban Beltrán, uttalte etter møtet at løftet om å ta imot 17.337 flyktinger vil med dagens tempo ta nærmere 23 år å oppfylle: «I mellomtiden fortsetter folk å død under farlige reiser eller forblir i flere år strandet i usunne flyktningleirer».

Les også: Vil ha flere flyktninger til Spania

Organisasjonen kommer også med kritikk av regjeringspartiet Partido Populars lov om borgersikkerhet (Ley de Seguridad Ciudadana). Loven som trådte i kraft 1. juli 2015 regnes av mange som en ren ordenslov og er blitt kalt «kneblingsloven» av kritikere (Ley mordaza). Amnesty International har fra dag én vært imot loven fordi de mener den går på akkord med ytringsfriheten i Spania.

Les mer om PPs ordenslov: Kneble-loven brukt mot journalist 

Ikke rett tid for å dra på slang

Vårmodne nísperos kan virke fristende på alle og enhver. Men nå er ikke tidspunktet for å dra på slang. Grunnet problemer med organisert tyveri av frukt nord på Costa Blanca er vaktholdet nemlig intensivert. I forbindelse med innhøstingen skal en ekstra bemanning på 150 politibetjenter fra Guardia Civil passe på trærne. Betjentene vil være fordelt på kommunene Altea, Alfaz del Pi, La Nucía, Polop, Bolulla og Callosa de Ensarriá.

 

I følge avisen Información vil mesteparten av vaktholdet gå til sistnevnte kommune, der det hentes ned og transporteres flere hundre kilo nísperos om dagen. Politiet vil også foreta kontroller ved lagre, markeder og andre utsalgssteder for å avsløre eventuelt salg av stjålet frukt. Under fjorårets innhøsting ble det rapportert om mer enn femti tyverier av den lys oransje frukten, hvorav nær halvparten skjedde i Callosa de Ensarriá.

 

Les også: Tyveri av 150 tonn appelsiner

 

Kommunen hadde fest med stripper

Rådhuset i Alcalá de Henares utenfor Madrid skaper overskrifter etter at en fest med en profesjonell stripperske ble arrangert hos kommunen. Feiringen skal ha vært en avskjedsfest for en av de mannlige ansatte, med alkoholservering, mat og den noe uvanlige underholdningen. Saken ble først avslørt da et opptak av stripperen ble lagt ut på sosiale medier.

Flere i kommuneledelsen (PSOE, Somos Alcalá og Izquierda Unida) skal ha vært tilstede på festen, men hadde i følge kilder hos kommunen gått hjem før kveldens «høydepunkt». Lederen for opposisjonspartiet Ciudadanos i Alcalá mener likevel at representantene bør trekke seg fra sine verv. Partiet har også bedt om en avklaring om hvem som betalte for festen og hva som eventuelt gikk på kommunens regning.

Kommuneadministrasjonen i Alcalá de Henares skal på forhånd ha godkjent arrangementet, en avskjedsfest for en administrativt ansatt som gikk av med pensjon. Kommunen skal imidlertid ikke visst om stripperen. Det er nå varslet at kommunen vil foreta en intern gjennomgang av saken der sanksjoner vil bli vurdert dersom feiringen var i strid med reglementet.

Les også: Bestilte «eksorsist» til rådhuset

 

Nedbøren gull verdt for jordbruket

Regnværet på Costa Blanca søndag og mandag 12. og 13. mars har vært gull verdt for jordbruket. Lenge så det ut til at det gikk mot siste avling mange steder. Etter nedbøren er imidlertid sesongen for en rekke jordbruksprodukter forlenget helt frem til mai. Det gjelder blant annet sitrusfrukter, grønnsaker, nísperos, moreller, korn, mandler, vindruer og oliven.

Nedbøren i mars har samtidig gjort det nødvendig å utsette plantingen av frukt som skal modnes under våren og sommeren. Det gjelder blant annet for vannmelon, melon og squash. På grunn av regnet kan plantingen nå bli utsatt med opptil tre uker. Utsettelsen vil imidlertid ikke få større konsekvenser for avlingene, skriver avisen Información.

Regnet har også vært viktig for jordbruksområdene som ble rammet av uværet i desember og januar. Mange steder er infrastrukturen ødelagt og bøndene har ikke kunnet kommet til. Nå har værgudene tatt seg av problemet og gitt en generøs og sårt tiltrengt vanning.

 

Skulle Spania egentlig vært republikk?

0

Overgangen fra Franco-diktatur til konstitusjonelt monarki i Spania har alltid vært omstridt. Hvorfor ble monarkiet valgt fremfor republikk? I 2017 avslørte den spanske tv-kanalen La Sexta at en folkeavstemning om spørsmålet bevisst ble unngått fordi hemmelige meningsmålinger viste at monarkiet ville ha tapt.

Avsløringen som kom 40 år etter at reformarbeidet startet og et viktig spor er et intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez fra 1995.

Det er et 21 år gammelt intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez (1932-2014) som nå avslører hva som egentlig skjedde i den spente situasjonen etter Francisco Francos død den 20. november 1975. Diktator Franco som hadde styrt Spania siden slutten av borgerkrigen i 1939 skulle erstattes med demokrati. Det var de fleste spanjoler enige om, men hva slags demokratisk styringsform skulle man ha? Skulle man tilbake til republikken fra før borgerkrigen eller skulle man slik Franco hadde ønsket gjeninnføre monarkiet med Juan Carlos som konge?

I intervjuet som ble gjort med kanalen Antena 3 i 1995 innrømmer Suárez at spørsmålet bevisst ble omgått.

Folkeavstemning forbigått

Flere lands regjeringer hadde lagt press på Spania om å holde folkeavstemning om styringsform, forteller han. Suárez peker deretter ut Spanias statsminister gjennom 13 år Felipe González som mannen som ba de utenlandske regjeringenen om å legge presset på Spania. Dette presset ble motstått av de som hadde ansvaret for reformarbeidet i 1976.

Denne delen av intervjuet skal ikke før ha blitt vist til offentligheten, men er nå avslørt av tv-kanalen La Sexta. Suárez som var statsminister i Spania fra 1976 til 1981 forteller i opptaket at det var blitt gjennomført meningsmålinger som viste at Juan Carlos og monarkiet ville ha tapt en folkeavstemning. Derfor unngikk man spørsmålet.

Suárez forklarer at løsningen ble å legge ordene «konge» og «monarki» inn i det nye grunnloven som ble vedtatt ved referendum i 1978. Slik skal man ha fått sneket inn i konstitusjonen at demokratiet skulle være et monarki, uten på forhånd å ha rådført seg med det spanske folk.

Spørsmålet spanjolene til slutt skulle ta stilling til var «Godkjenner de forslaget til konstitusjon?» (¿Aprueba el Proyecto de Constitución?). Hele 88 prosent svarte ja.

Fremdeles ønske om republikk

Hvorvidt avdøde Suárez´historie er riktig vil man trolig aldri få svar på. Fortellingen bestrides allerede fra enkelte hold. Det som imidlertid er sikkert er at oppslutningen om monarkiet langt fra var unison. Mange ville tilbake til Den andre republikken av 1931 (La Segunda República) som hadde vært et demokratisk valgt styre som ble kuppet av fascistene og Franco og som etter borgerkrigen i 1939 endte i et 36 år langt diktatur.

Den dag i dag er spørsmålet av betydning for mange spanjoler. Flere partier på venstresiden i politikken har fremdeles republikk som prinsippsak i sine programmer.

Sist gang spørsmålet reelt ble diskutert i offentligheten var da Juan Carlos I abdiserte i 2014. Mange spanjoler mente da at tiden var kommet for å holde den folkeavstemningen som aldri ble noe av etter Francos død. Spørsmålet fikk imidlertid begrenset oppmerksomhet og ble avvist av Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy.

Adolfo Suárez

Adolfo Suárez González ble etter diktator Franocs død (1975) tildelt rollen som regjeringssjef av kong Juan Carlos I i 1976. Med en fortid som medlem av falangistpartiet (det gamle fascistpartiet) ble han sett på med skepsis av politikere fra både sentrum og venstresiden i politikken og overrasket derfor mange da han som regjeringssjef la seg på en kompromissløs kurs mot frihet og demokrati.

Suárez ledet reformarbeidet som gjorde politiske partier lovlige og ble i 1977 landets første folkevalgte statsminister (det første demokratiske valget i Spania siden 1936). Han ble senere gjenvalgt i 1979, men valgte å trekke seg i 1981 etter mistillit fra opposisjonen og generell politisk uro.

 

Påskefeiring i Murcia og byfiesta Bando de la Huerta

0

For den som er glad i spansk fiesta, er Murcia byen å besøke i april. Da kan byen by på en av Spanias mest kjente påskefester, og rett etter påske står hele byen på hodet for å feire vårens ankomst i selskap med de før-kristne gudene.

Det hele begynner med Semana Santa (Den Hellige Uke), som i år varer fra 17. til 24. april. Alle høytidsdagene er det fargerike og elegante prosesjoner, hvor det sentrale er å minnes Jesu død og oppstandelse. For å konkretisere påskehistorien brukes skulpturer av Jesus, Maria og disiplene i prosesjonene. De plasseres på store treflåter, som dekoreres med blomster og lys, og bæres rundt i prosesjonene. Disse treflåtene veier enormt mye, og personene som bærer dem må anstrenge seg for å klare å holde seg på bena.

Flåtene med skulpturene, kalt paso på spansk, blir båret av medlemmer av Cofradias (et kristent broderskap), hvorav mange tilhører los nazarenos. I Murcia, som i andre steder i Spania, er los nazarenos med sine fargerike kapper og kjegleformede hodeplagg en sentral del av prosesjonen.

I Murcia bærer de i mange av prosesjonene vesker fulle av sukkertøy, kjeks, og også hardkokte egg og bønner, som de deler ut til venner, familie og andre langs ruten. Egg og bønner kan synes merkelig, men er gamle og kjente fruktbarhetssymboler. At prosesjonsdeltakerne deler ut godteri og annen mat til tilskuerne er unikt for prosesjonen i Murcia, og mange mener at dette gir påskefeiringen her et mer lettlivet og mindre alvorlig preg enn mange andre steder i Spania. Påskeprosesjonene i Murcia er kjent i hele Spania for å være spesielt vakre og storslåtte, og spanske myndigheter har også nylig erklært den for å være av internasjonal turistisk interesse.

Den viktigste delen av Semana Santa innledes onsdag (Miércoles Santo), med en av de lengste og største prosesjonene. Denne dagen minnes man at Det høye råd kom sammen for å legge planer for å få Jesus dømt, og et viktig innslag i prosesjonen er Los Coloraos (de røde), på grunn av de røde draktene de bærer til minne om Jesu blod. Skjærtorsdag kveld (Jueves Santo) er Stille-prosesjonen, og langs ruten slukkes alle gatelys og det lyder rolig sang fra deltakerne. En av de mest populære prosesjonene er Salzillo-prosesjonen, som begynner fredag morgen klokken syv (Viernes Santo). Denne prosesjonen har navn etter den kjente murcianske skulptøren Francisco Salzillo (1707-1783), fordi for denne anledningen hentes hans skulpturer og framstillinger av påskefortellingen ut av museet og brukes i prosesjonen.

Fredag kveld er det også prosesjon, til minne om den barmhjertige Kristus. Påskedag (Domingo Santo) feires oppstandelsen med prosesjon fra St. Domingo kirke. Et av de interessante innslagene i denne prosesjonen er to englekledde barn som holder fast en person utkledd som djevelen, selvfølgelig et symbol på Kristus sin seier over den onde.

Bando de la Huerta 2023: Tirsdag 11. april

Påskefesten er ikke over, før vårfesten braker løs. Den begynner allerede dagen etter påskedag og kalles ”Bando de la Huerta”.

Et av høydepunktene er tirsdagen, hvor murcianere, både voksne og barn, kler seg opp i tradisjonelle drakter, kalt huertano. Gjennom byen går en parade med vogner dratt av okser, hvor deltakerne, kalt huertanos, kaster mat til tilskuerne. Hele festuken finner man overalt i byen ”barracas” hvor folk kan kjøpe mat og drikke. ”Barracas” er rett og slett tradisjonelle hus som folk bodde i på gårdene før i tiden.

Vårfesten avsluttes med det som er et annet høydepunkt; ”Entierro de la Sardina” (Begravelsen av Sardinen), som i år er lørdag 30. april. Kvelden før paraden leses ”Fru Sardins testamente” fra rådhusets balkong. Det har et humoristisk blikk på aktuelle politiske og sosiale saker.

Selve paraden består av karnevalsgrupper, brassband og en rekke med utsmykkede flåter dedikert til et utall av guder. De fleste av gudene er hentet fra gresk-romersk mytologi, så som Olympos, Minerva og Jupiter, men interessant for nordmenn kan det være å vite at den norrøne guden Odin også er representert. Fra flåtene kastes tusenvis av leker ut til folkemengden som følger paraden. Denne delen av paraden er derfor naturlig nok veldig populær blant barna, og her gjelder det å ha foreldre med lange armer. Mange stiller med store sekker eller esker som de samler leker i. Hele paraden følger sardinen til et sted hvor den blir brent, og etterpå følger fyrverkeri og folkefesten varer helt til morgengry.

Baños de Fortuna – Varme kilder i Murcia