Overgangen fra Franco-diktatur til konstitusjonelt monarki i Spania har alltid vært omstridt. Hvorfor ble monarkiet valgt fremfor republikk? I 2017 avslørte den spanske tv-kanalen La Sexta at en folkeavstemning om spørsmålet bevisst ble unngått fordi hemmelige meningsmålinger viste at monarkiet ville ha tapt.

Avsløringen som kom 40 år etter at reformarbeidet startet og et viktig spor er et intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez fra 1995.

Det er et 21 år gammelt intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez (1932-2014) som nå avslører hva som egentlig skjedde i den spente situasjonen etter Francisco Francos død den 20. november 1975. Diktator Franco som hadde styrt Spania siden slutten av borgerkrigen i 1939 skulle erstattes med demokrati. Det var de fleste spanjoler enige om, men hva slags demokratisk styringsform skulle man ha? Skulle man tilbake til republikken fra før borgerkrigen eller skulle man slik Franco hadde ønsket gjeninnføre monarkiet med Juan Carlos som konge?

I intervjuet som ble gjort med kanalen Antena 3 i 1995 innrømmer Suárez at spørsmålet bevisst ble omgått.

Folkeavstemning forbigått

Flere lands regjeringer hadde lagt press på Spania om å holde folkeavstemning om styringsform, forteller han. Suárez peker deretter ut Spanias statsminister gjennom 13 år Felipe González som mannen som ba de utenlandske regjeringenen om å legge presset på Spania. Dette presset ble motstått av de som hadde ansvaret for reformarbeidet i 1976.

Denne delen av intervjuet skal ikke før ha blitt vist til offentligheten, men er nå avslørt av tv-kanalen La Sexta. Suárez som var statsminister i Spania fra 1976 til 1981 forteller i opptaket at det var blitt gjennomført meningsmålinger som viste at Juan Carlos og monarkiet ville ha tapt en folkeavstemning. Derfor unngikk man spørsmålet.

Suárez forklarer at løsningen ble å legge ordene “konge” og “monarki” inn i det nye grunnloven som ble vedtatt ved referendum i 1978. Slik skal man ha fått sneket inn i konstitusjonen at demokratiet skulle være et monarki, uten på forhånd å ha rådført seg med det spanske folk.

Spørsmålet spanjolene til slutt skulle ta stilling til var «Godkjenner de forslaget til konstitusjon?» (¿Aprueba el Proyecto de Constitución?). Hele 88 prosent svarte ja.

Fremdeles ønske om republikk

Hvorvidt avdøde Suárez´historie er riktig vil man trolig aldri få svar på. Fortellingen bestrides allerede fra enkelte hold. Det som imidlertid er sikkert er at oppslutningen om monarkiet langt fra var unison. Mange ville tilbake til Den andre republikken av 1931 (La Segunda República) som hadde vært et demokratisk valgt styre som ble kuppet av fascistene og Franco og som etter borgerkrigen i 1939 endte i et 36 år langt diktatur.

Den dag i dag er spørsmålet av betydning for mange spanjoler. Flere partier på venstresiden i politikken har fremdeles republikk som prinsippsak i sine programmer.

Sist gang spørsmålet reelt ble diskutert i offentligheten var da Juan Carlos I abdiserte i 2014. Mange spanjoler mente da at tiden var kommet for å holde den folkeavstemningen som aldri ble noe av etter Francos død. Spørsmålet fikk imidlertid begrenset oppmerksomhet og ble avvist av Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy.

Adolfo Suárez

Adolfo Suárez González ble etter diktator Franocs død (1975) tildelt rollen som regjeringssjef av kong Juan Carlos I i 1976. Med en fortid som medlem av falangistpartiet (det gamle fascistpartiet) ble han sett på med skepsis av politikere fra både sentrum og venstresiden i politikken og overrasket derfor mange da han som regjeringssjef la seg på en kompromissløs kurs mot frihet og demokrati.

Suárez ledet reformarbeidet som gjorde politiske partier lovlige og ble i 1977 landets første folkevalgte statsminister (det første demokratiske valget i Spania siden 1936). Han ble senere gjenvalgt i 1979, men valgte å trekke seg i 1981 etter mistillit fra opposisjonen og generell politisk uro.