Etter to parlamentsvalg og ti måneder med forhandlinger ble det lørdag 29. oktober klart at lederen for det konservative Partido Popular, Mariano Rajoy (PP), fortsetter som statsminister i Spania. Den nye mindretallsregjeringen ble støttet av sentrum-høyrepartiet Ciudadanos og det spanske arbeiderpartiet PSOE. Resultatet var forventet etter at ledelsen i de to opposisjonspartiene på forhånd hadde garantert for regjeringsdannelsen.

Partido Popular og Mariano Rajoy fikk 170 stemmer i parlamentet. 111 stemte imot og 68 stemte blankt (1 stemte ikke). Det eneste partiet ved siden av PP som sa direkte ja til regjeringen var sentrum-høyrepartiet Ciudadanos. Partiet hadde på forhånd stilt konkrete krav til PP som betingelse for støtten til partiet.

PSOE avgjorde

Det var imidlertid det spanske arbeiderpartiet PSOEs avståelse fra å stemme som gjorde den nye mindretallsregjeringen mulig (de 68 blanke stemmene). Partiets ledelse sa først nei til Rajoy. Men av frykt for et tredje parlamentsvalg snudde de i spørsmålet og ga likevel støtte til regjeringen, en avgjørelse som møtte stor motstand hos mange av partiets medlemmer. Å innlede et samarbeid på venstresiden med det nye og mer radikale partisamarbeidet Unidos Podemos ble samtidig utelukket.

Les også: Sluker kameler for å unngå nyvalg

Korrupsjonsskandalene

Bakgrunnen for den store misnøyen med Partido Popular er til dels partiets kompromissløse sparepolitikk etter finanskrisen, med enorme kutt innen helse og utdanning. Partiet har også gjort flere sterkt kritiserte lovreformer, blant annet arbeidsloven og loven om borgersikkerhet. Sistnevnte lov anses av mange som en ren ordenslov med mer politmakt og høyere bøter for ulovlige demonstrasjoner. I tillegg kommer de utallige korrupsjonsskandalene som de siste årene er avslørt hos partiet.

Les også: Bekrefter korrupsjon hos PP

Den nye regjeringen er stemt frem på bakgrunn av valgresultatet fra parlamentsvalget 26. juni i år. Valget var det andre på seks måneder etter at det opprinnelige parlamentsvalget 20. desember i fjor ikke førte til regjeringsdannelse.

Costa Blanca og andre feriesteder i Comunidad Valenciana vil likevel ikke bli pålagt turistavgift. Avgiften som gjelder for alle reisende som overnatter på hotell eller i utleieleilighet har vært oppe til diskusjon. Regionsregjeringen i Valencia har imidlertid landet på at de foreløpig ikke vil innføre avgiften og oppgir hensynet til turistnæringen som årsak.

Et forslag til turistavgift (tasa turística) har lenge vært diskutert i Valencia. Naboregionene Catalonia og Balearene har allerede innført likende avgifter. En stund var det usikkert om Valencia ville følge etter, med virkning fra 2017.

Regionsregjeringen har nå bestemt seg for å utsette avgiften inntil videre. Begrunnelsen er at man på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å gi turistnæringen flere utfordringer enn de allerede har, en bransje som står for 14 prosent av all sysselsettingen i Valencia-regionen.

Avgift i Catalonia og på Balearene

Andre mye besøkte regioner har imidlertid valgt å innføre avgiften. I Catalonia der den største byen er Barcelona har hotellgjester måttet betale det lille tillegget siden 2012. Beløpet som kommer på toppen av hotellregningen varierer fra rundt 50 cent til over 2 euro. Avgiften er størst for reisende som overnatter på luksushotell eller ligger i havn med cruiseskip.

Catalonia skal mellom 2012 og 2014 ha hatt en økning i antall turister på rundt 20 prosent. Bare det første året ga avgiften ekstra inntekter på 19 millioner euro.

En liknende avgift er også innført på Balearene. Det populære øysamfunnet med blant annet Mallorca og Ibiza hadde en tilsvarende ordning tidlig på 2000-tallet, men avskaffet den etter protester fra turistnæringen. Avgiften ble så gjeninnført 1. juli i år.

Les også: Vil bremse masseturismen

En mann fra Montserrat i Valencia har gått utradisjonelle veier for å bevokte tomten sin. Etter å ha sett seg lei på gjentatte innbrudd på eiendommen byttet han like godt ut vakthundene med en fullvoksen okse. Mannen sier til spanske avviser at han håper oksen vil ha en avskrekkende effekt.

Bilopphugger Emilio Cerveró fra Montserrat i Valencia-provinsen har hatt syv innbrudd siden sommeren. På samme tid skal han ha mistet fire hunder. Han forklarer til avisen Levante at tyvene klipper hull i gjerde på tomten og slipper hundene ut, for deretter å ta seg til rette med forskjellige bildeler. I et forsøk på å få slutt på tyveriene har han derfor byttet ut hundene med en okse. Dyret går nå fritt rundt på eiendommen kveld og natt noe eieren håper vil ha en avskrekkende effekt på tyvene.

Nå og frem til 20. november kan du få med deg suksess-musikalen «Mamma Mia» på «Teatro Principal» midt i Valencia. Bilettene koster fra 29 Euro og oppover. Forestillingene er klokken 18.30, 20.00 eller 22.00 litt avhengig av hva dag det er snakk om.

Musikalen fikk terningkast seks av VG i Norge. Mamma Mia hadde première på Folketeateret (Gamle Operaen) i Oslo 19. mars 2009.   

Mamma Mia! er bygd rundt 24 av ABBAs mest kjente sanger, bl.a. «Super Trouper», «Dancing Queen», «Knowing Me, Knowing You», «Thank You for the Music», «Money Money Money», «The Winner Takes It All», «Voulez Vous», «I Have A Dream» og «SOS», og har blitt sett av millioner i et stort antall oppsetninger verden over. 

«Mamma Mia!» er en musikal med manus skrevet av den britiske dramatikeren Catherine Johnson, og er basert på et utvalg av den svenske gruppen ABBAs sanger. 

Handlingen er lagt til en fiktiv gresk øy, hvor hovedpersonen Donna eier og driver en taverna, besøkt både av lokalbefolkningen og turister. Donnas datter Sophie, som er forlovet med en ung mann ved navn Sky, har forsøkt å få sin mor til å fortelle hvem som er hennes far, men Donna vil ikke snakke om fortiden. 

Arbeidsledigheten i Spania er for første gang på seks år kommet under 20 prosent. Det viser tall fra det spanske statistikkbyrået INE. Mye av den positive utviklingen skyldes midlertidige ansettelser som i den rekordgode turistsesongen denne sommeren skal ha gitt betydelig økt sysselsetting. Likevel står fremdeles 4,3 millioner spanjoler uten jobb. Det tilsvarer 18,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen.

Å komme under 20 prosents ledighet anses som symbolsk viktig for utviklingen videre i Spania. Selv om ledighetstallene for for juli, august og september hvert år får en midlertidig nedgang på grunn av sesongarbeid i turistnæringen, er det ventet at ledigheten vil fortsette å gå ned i tiden fremover.  

Tallene som er basert på undersøkelser fra det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) viser i tillegg at sysselsettingen det siste året har økt med rundt 530.000 nye jobber. Selv om arbeidsledigheten fremdeles er høy med 4,3 millioner ledige, er det den laveste målingen siden 2009. Arbeidsledigheten i Spania var på sitt høyeste i begynnelsen av 2013, med over 27 prosent.

Spania vil i fremtiden trolig nekte russiske krigsskip å tanke opp ved Ceuta i Marokko. Onsdag 26. oktober skulle det russiske hangarskipet Admiral Kuznetsov egentlig ha bunkret ved den spanske enklaven. NATO advarte imidlertid om at skipet trolig var på vei til Syria for å delta i president Assads sterkt kritiserte bombing av Aleppo.

Det spanske utenriksdepartementet meldte senere onsdag 26. oktober at tillatelsen som var gitt til det russiske hangarskipet var oppe til ny vurdering. I en formell henvendelse ba de også Russland avklare skipets oppdrag. Russerne valgte kort tid etter å trekke søknaden om å få bunkre ved den spanske havnen.

Spania skal i Ceyta allerede ha hjulpet flere russiske skip på vei til Syria, skriver avisen El País. I følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er det opp til hvert enkelt land om de vil gjøre dette. Nato-sjefen har ikke uttalt seg spesielt om Spania, men understreker at man frykter at skipene er på vei til Syria for å bidra i president Assads offensiv mot Aleppo, et angrep der man anser faren for sivile tap som stor. Det er også kommet signaler fra Storbritannia om at NATO-land bør avstå fra å hjelpe Russland.