Home Blog Page 477

Steinerskolen i Benidorm – Dharma College La Marina

Hvis man ønsker et alternativ til de tradisjonelle offentlige og private skolene på Costa Blanca, finnes det en Steinerskole i Benidorm. Skolen er basert på antroposofien til den tyske filosofen Rudolf Steiner, og tilbyr en ganske annerledes skolehverdag.

Alle Steinerskoler er styrt av et lærerkollegium. Oppgavene til lærerne rullerer innen kollegiet, for å sikre en mest mulig demokratisk styreform. Ingen innehar samme rolle i mer enn maksimalt noen få år av gangen. Elevenes foreldre inkluderes i størst mulig grad i driften av skolene.

Escuela Waldorf La Marina het denne skolen tidligere. Den lyder nå navnet «Dharma College La Marina». Mer at Steinerskoler kalles Waldorf-skoler bortsett fra i Norge og Danmark. Skolen i Benidorm er for barn fra 3 til 12 år. Som ved alle andre Steinerskoler legges det stor vekt på humanistiske dannelsesidealer.

Ifølge Steinerpedagogikken har ethvert individ sitt eget utviklingspotensial. Steinerskolenes definerte mål er å gi barna en mulighet til å mestre sine personlige utfordringer. I undervisningen legges det ekstra stor vekt på håndverk, kunst og musikk, samt at alle skal lære minst to fremmedspråk. Bruken av tradisjonelle skolebøker er mer begrenset enn ved vanlige skoler.    

Førskolen ved Dharma College La Marina (fra 3 til 6 år) vektlegger aktiviteter som blant annet; lek, baking, maling, veving, synging, eventyrlesing og dukketeater. Når barna fyller seks begynner de med mer tradisjonelle fag som historie, geografi, matematikk og naturfag, samt fremmedspråk, gym, musikk og håndverksfag.

Kontaktinformasjon:
Web: www.escuela-waldorf.org
Email: escuela@escuela-waldorf.org
Tlf: 0034 965 861 080

 

Fant kokain i Nesquik-pakken saksøker butikken

En kunde på et supermarked i Zaragoza fant kokain til en verdi av 13.000 euro i en pakke Nesquik. Produktet som stod i butikkhyllen skal ha inneholdt 250 gram av det narkotiske stoffet. Kunden har i ettertid saksøkt butikken med krav om erstatning for ufrivillig å ha bli innblandet i handel med narkotika.

Søksmålet mot butikken i Zaragoza (Aragón), får kritikk på sosiale medier for å være et forsøk på å slå mynt på situasjonen. Selv hevder den unge mannen som skal ha kjøpt den populære sjokoladedrikken at han potensielt sett ble utsatt for faren for å bli innblandet i alvorlig narkotikasmugling.

I følge advokaten hans var klienten redd for at han gjennom kjøpet av Nesquik-pakken kunne ha blitt et mål for eierne av kokainen. I tillegg skal han ha vært engstelig for ikke å bli trodd på at han selv var uskyldig i saken.

I følge den spanske avisen ABC jobber politiet etter en teori om at det aktuelle supermarkedet ble brukt som sted for overlevering av det forbudte stoffet. Pakken skulle med andre ord ha vært hentet av kjøperen av stoffet. I stedet endte den unge mannen opp med produktet, utvilsomt den dyreste Nesquiken i butikken skriver avisen.

Man vet også fra tidligere politibeslag at narkosmuglere ofte bruker transport av eksport- og importprodukter til smugling over landegrenser.

Les også: Peanøtter viste seg å være kokain

 

Ingen hjelp til å redde hus fra havet

0

Den spanske stat ønsker ikke å redde husene som er i ferd med å rase ut i havet ved Playa Babilonia i Guardamar. Husene er bygget innenfor strandsonen på 100 meter, men har fått dispensasjon til å stå frem til 2018. Vinterens uvær har imidlertid gjort at flere hus delvis har rast sammen, noe som betyr at staten kan fremskynde riving av sikkerhetsmessige årsaker. Eierne av husene har nå gått sammen i håp om å få reddet dem, slik at de kan brukes en siste sesong.

Eierne av husene ønsker å få ryddet opp etter de siste ødeleggelsene og påse at det gjøres utbedringer langs promenaden.

En representant for nabolaget ved Babilonia-stranden sier til avisen Información at eierne føler seg krenket av staten som ikke har villet hjelpe til å redde bygningene og som nå har sendt ut brev om at riving skal fremskyndes.

Det vises til at det opp gjennom årene ikke er blitt gjort noe fra statens side for å forhindre haverosjon i området.

Kystmyndighetene har etter brevet om riving, likevel åpnet for dialog med huseierne om en mulig utsettelse frem til 2018.

Les også: Endelig dom mot monsterhotell


Kystloven i Spania
Intensjonen med Kystloven fra 1988 (La Ley de Costas) var å beskytte den allerede hardt utbygde spanske kystlinjen mot enda mer utbygging, samt gjøre slutt på levetiden til en rekke bygninger som planløst var blitt oppført i strandsonen.

Det har imidlertid vært politisk uenighet om lovens gyldighet. Den forrige PSOE-regjeringen gikk inn for å håndheve reglene og ville at en rekke eiendommer skulle fjernes etter utløpt kontraktstid på 30 og 60 år.

Sittende regjering har hatt et annet syn. Partido Popular mener den gamle loven ikke fungerer etter formålet og at reglene skaper usikkerhet og tvil.

PP mener også at riving vil gi Spania et dårlig rykte utad, fordi mange av husene tilhører utenlandske eiere. Dersom loven håndheves, vil man måtte fjerne flere tusen bygg innen 2018.

Les om utbyggingen av den spanske kystlinjen under byggeboomen:

Greenpeace frykter ny utbygging i strandsonen

 

 

 

 

 

Gjenvalgt til partileder i Podemos

Pablo Iglesias er gjenvalgt som partileder i Podemos, det nye alternativet på venstresiden i spansk politikk. Spanske aviser har lenge skrevet om rivalisering og splittelse innad i partiet, en organisasjon som på tre år er blitt landets nest største parti. Søndag 12. februar var det imidlertid klart at Podemos fortsetter med samme partileder som før. Også statsminister Mariano Rajoy har fått fornyet tillit som leder i regjeringspartiet Partido Popular.

Det tre år gamle partiet Podemos er fremdeles i en fase av konsolidasjon, en prosess som det siste året har fått mye oppmerksomhet i spanske aviser.

Under nominasjonsprosessen frem mot valget av ny partileder avtegnet det seg et bilde at tre fløyer i partiet; den anti-kapitalistiske som hele tiden har hatt lavest oppslutning, partileder Pablo Iglesias med mottoet «Podemos for alle» og Íñigo Errejón som betegnes som det moderate alternativet til Iglesias.

Søndag 12. februar var det klart at partiet fortsetter med samme leder som før. Pablo Iglesias vant ikke bare valget med god margin, han fikk også gjennomslag for sitt politiske program og har i følge spansk media fått et overbevisende sterkt mandat.

Den gjenvalgte partilederen understreket etter seieren at han vil jobbe for enhet og samhold i partiet. Å forsvare retten til medbestemmelse i samfunnet og repsektere menneskerettigheter ble fremhevet som overordnede mål.

Iglesias lovte også at Podemos skal bestrebe seg på å være det beste partiet i parlamentet, uten å henfalle til det han omtalte som den eksisterende politikerklassen i Spania. Partiet vil i følge Iglesias «fortsette å utfordre PP, vinne over PP og styre for å endre Spania».

Den 38 år gamle partilederen har tidligere gjort det klart at partiet har som mål å komme i regjering. Iglesias som er utdannet statsviter fra Universidad Complutense i Madrid har vært med i Podemos fra starten av og regnes som en av partiets grunnleggere.

Også regjeringspartiet Partido Popular har gitt fornyet tillitt til sin partilder. Under partiets landsmøte lørdag 11. februar ble statsminister Mariano Rajoy (61) ikke uventet gjenvalgt. Albert Rivera i Ciudadanos har også befestet sin posisjon etter å ha blitt gjenvalgt i januar med over 87,3 prosent av stemmene. Kriserammede PSOE fortsetter med interimsstyre frem til midten av juni, med Andalucias regionspresident Susana Días som favoritt til å ta over partiledervervet.  


«Protestpartiet»

Podemos, eller «Vi kan» som navnet betyr, springer ut av protestbeveglesen 15-M (15. mai-bevegelsen), en folkebevegelse som oppstod under de økonomiske nedgangstidene i Spania for seks år siden. Tusenvis av mennesker tok til gatene i protest mot et et markedsdominert samfunn preget av svak politisk styring, store sosiale forskjeller, kutt i velferdstilbudene, høy arbeidsledighet, bankkrise, husutkastelser, korrupsjon og mangel på demokrati.

Les også: 5 år siden protestbevegelsen 15-M

Den radikale gruppen av unge aktivister som i 2014 ble Podemos er på tre år sensasjonelt blitt landets nest største parti og puster i dag det konservative regjeringspartiet Partido Popular i nakken.

Som nytt sosialdemokratisk alternativ i Spania har partiet også bidratt til å sende det gamle arbeiderpartiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE) ut full partikrise.

Sistnevnte parti ledes for øyeblikket av et interimsstyre, etter at forrige partileder Pedro Sánchez i fjor ble avsatt av partiets landsstyre.

Les også: Sánchez går av som partileder


Slutten på «topartisystemet» i Spania

Før Podemos ble etablert, representerte PP og PSOE nærmest et «topartisystem» i Spania der de fra 1980-tallet og frem til i dag har byttet på å sitte i regjering. Etter Podemos´ inntog ved parlamentsvalget i 2015 var hegemoniet historie.

Også det unge sentrum-høyrepartiet Ciudadanos har bidratt til å forme det nye politiske landskapet. De fire partiene er i dag de største i Spania og kan potensielt alle komme i regjeringsposisjon.

Les også: Sensasjonen Podemos 

PSOE krever flytting av Franco

Opposisjonspartiet PSOE har fremsatt et krav i parlamentet om at graven til Francisco Franco flyttes fra nasjonalmonumentet over de falne etter borgerkrigen i Spania. Den tidligere diktatoren har siden sin død i 1975 ligget gravlagt på hedersplass ved monumentet, sammen med stifteren av det spanske fascistpartiet José Antonio Primo de Rivera. PSOE mener flyttingen er nødvendig dersom monumentet skal bli et nøytralt minnesmerke over de falne fra begge sider i krigen.

Ti år er gått siden det spanske arbeiderpartiet PSOE fikk vedtatt loven som skulle gjenopprette historien etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og Franco-diktaturet (1939-1975). På den tiden har imidlertid ingenting skjedd ved landets nasjonalmonument over de falne etter krigen, Valle de los Caídos utenfor Madrid.

Loven som er blitt kalt Historeminneloven (Ley de Memoria Histórica de 2007) forbyr blant annet minnesmerker, skilt og symboler som hedrer fascistene og Franco-regimet. PSOE kritiserer det konservative regjeringspartiet Partido Popular for ikke å ville sette av penger til formålet.

I forslaget som nå legges frem i parlamentet har Partido Socialista Obrero Español også stilt krav om at det bevilges penger til åpning av de mange massegravene etter krigen. Partiet mener arbeidet med å lokalisere og identifisere ofre fra krigen og diktaturet er nødvendig for å lege såret etter de mange bortførings- og forsvinningssakene som Francos menn stod bak. Antallet saker er tidligere anslått til 114.000, der kun en brøkdel er oppklart.

PSOE påpeker at gjenlevende barn av ofre og andre etterlatte er kommet i en alder som gjør at arbeidet haster. Mange har gått bort uten noensinne å få vite hva som skjedde med familiemedlemmene og uten å ha fått tatt et verdig farvel og gitt dem en egen grav.

I arbeidet med å lokalisere og identifisere ofre mener partiet at det bør opprettes et eget DNA-register. Samtidig bør gjenlevende familiemedlemmer få større økonomisk støtte til å gjennomføre arbeidet.

Det foreslås også at alle arkiver knyttet til forsvinningssaker gjøres tilgjengelige og at det dannes et komplett register over all infrastruktur og bygningsarbeider som Franco fikk gjennomført ved hjelp av straffarbeid til politiske fanger. I tillegg bør det gis museal verdi til det som finnes av slike konstruksjoner. Partiet foreslår også at 11. november gjøres til minnedag over de falne i krigen.

PSOEs forsalg som ble lagt frem torsdag 9. februar vil dersom formelle kriterier er oppfylt komme opp til diskusjon og avstemning i parlamentet i nærmeste fremtid. Partido Popular har ikke lenger flertall i Kongressen, noe som åpner for at forslaget kan vinne frem.

 

Ligger begravet i hjertet av monumentet

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos (De falnes dal) utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco etter Den spanske borgerkrigen. Stedet skulle være et minnesmerke over de falne på begge sider i krigen. Monumentets nøytralitet har imidlertid vært kompromittert av at den tidligere diktatoren også selv ligger begravet på stedet. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española. De to ligger gravlagt i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt.

PSOE mener Francos levninger må hentes opp fra gulvet og gis til diktatorens familie så de kan velge en ny plass for graven et annet sted enn ved monumentet i De falnes dal. Når det gjelder fascistlederen José Antonio Primo de Rivera, som selv ble henrettet under krigen, mener partiet at graven bør flyttes til en annen og mer nøytral plass ved monumentet.

 

Flytting får bred støtte

Senest i 2013 ga FN-utsendinger i Spania støtte til konklusjonen i en rapport fra en PSOE- og Zapatero-oppnevnt komiteen fra 2011. Komiteen som hadde som oppgave å utrede monumentets videre skjebne kom frem til at graven til tidligere diktator Francisco Franco måtte flyttes for at stedet skulle kunne få en endret betydning og bli et reelt minnesmerke over de falne fra begge sider i borgerkrigen.

Les også: Krever flytting av Francos grav

Da Partido Popular som var imot historieminneloven og den påfølgende utredningen vant valget i 2011 uttalte statsminister Mariano Rajoy at folk sannsynligvis var mer opptatt av å få landets økonomi på rett kjøl enn å bruke penger på fortiden.

 

Hvorfor vil ikke PP flytte graven?

Partido Popular er i dag et moderne parti som i likhet med den jevne spanjol tar avstand fra fascismen og diktaturet og fra ideer som ikke er forenelige med frihet og demokrati. Likevel ser man en motvillighet i partiet til å ta et ordentlig oppgjør med fortiden. I en rekke kommuner rundt omkring i landet har man måttet legge press på PPs lokalpolitikere for at de skal oppfylle kravene i Historieminneloven. Flere steder, blant annet i Alicante og i Valencia, finnes det fremdeles ordførere som nekter å oppfylle loven.

I et forsøk på å forstå hvorfor PP vegrer seg for å diskutere det gamle regimet, må man se på partiets bakgrunn og historie. Partido Popular startet som en sammenslåing av syv mindre partier, alle ledet av forskjellige ministere fra Franco-tiden. Opprinnelig het partiet Alianza Popular, men skiftet navn til Partido Popular i 1989.

Utover 1990-tallet og frem til i dag har PP fortsatt å pleie sitt lojalitetsforhold til den gamle generasjonen. Partiet har konsekvent unngått vanskelige temaer knyttet til borgerkrigen og diktaturet og har blant annet markert seg som motstander av åpningen av massegravene etter krigen og til å flytte Francos grav fra landets offisielle minnesmerke over de falne etter krigen, slik PSOE nå krever.

Selv begrunner partiet sin motvillighet mot å gjøre endringer at man ikke ønsker å åpne gamle sår. Partiet har tidligere sagt om loven av 2007 at den ikke har noen hensikt, men kun skaper problemer.

Største økning i boligsalget siden 2007

0

Det siste året med nedgang i det spanske boligsalget var i 2013. Etter det har salgskurven gått oppover i tre år på rad. Spanske eiendomsspesialister betegner utviklingen som en «normalisering» av markedet. I følge tall fra det spanske statistikkbyrået INE ble det solgt 403.866 boliger i Spania i 2016, en økning på 13,6 prosent fra 2015. Veksten er den høyeste siden før krisen i 2007.

Les hele artikkelen på BoligiSpania.no

13 års fengsel for PP-korrupsjon

Francisco Correa, Pablo Crespo og Álvaro Pérez er dømt til 13 års fengsel for korrupsjon. Forholdet inngår i den såkalte Gürtel-saken, regjeringspartiet Partido Populars største korrupsjonssak. Dommen er den første av flere i den omfattende saken og gjelder Gürtel-nettverkets aktivitet i Valencia-regionen under regionspresident Francisco Camps i 2005 til 2009. Hele 11 av de 13 som var tiltalt er dømt. Partiets ansvarlige for turisme i den aktuelle perioden Milagrosa Martínez fikk 9 års fengsel.

De dømte i saken er funnet skyldig i manipulering av kontrakter inngått med politikere fra Spanias nåværende regjeringsparti Partido Popular. Gürtel-nettverkets samarbeid med Partido Popular skal ha startet for alvor i Madrid i årene 2004 til 2008. Samarbeidet ble i samme periode utvidet til Valencia, med selskapet Orange Market som nettverkets hovedaktør i regionen. En egen sak ble senere opprettet for Valencia etter at en rekke av PPs medlemmer i regionen var blitt tiltalt i saken. Etterforskningen skal da ha blitt delt inn i seks forskjellige saker.

Les også: Bekrefter korrupsjon hos PP

Dommen fredag 10. februar gjelder forhold som går tilbake til perioden 2005 til 2009 da Milagrosa Martínez (PP) var ansvarlige for turisme i Valencia. Martínez skal ha påsett at oppdraget for å promotere Valencia som reisemål ved den årlige reiselivsmessen Feria Internacional de Turismo i Madrid (Fitur) gikk til Gürtel-nettverkets firma Orange Market. Avtalen ble opprettholdt i fire år fra 2005 til 2009 og skal ha gitt nettverket inntekter på rundt 5 millioner euro. Martínez som fikk 9 års fengsel for sin rolle i saken, var ordførere i Novelda (Alicante) helt frem til 2015.

Les mer om Gürtel-saken i Valencia: Korrupsjonsskandale nærmer seg rettssak

Hele 11 av 13 tiltalte i saken ble dømt. Av disse er Francisco Correa ansett som nettverkets leder, mens Pablo Crespo en tidligere PP-politiker fra Galicia som hadde kontakter innad i partiet og som stod bak firmaet Special Events. Álvaro Pérez ledet Orange Market.

De tre er dømt til 13 års fengsel. I tillegg har dommeren beordret at det skal tas beslag i verdier i Orange Market SL for 1.938.000 euro. Selskapet regnes som Francisco Correa og Gürtel-nettverkets gren i Valencia-regionen.


Gürtel-saken

Caso Gürtel ble innledet i 2009 og handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og firmaer skal ha finansiert Partido Populars valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverkets aktører og dets samarbeidspartnere fått kontrakter på oppdragsvirksomhet i forskjellige PP-styrte regioner, provinser og kommuner. Ved siden av lederne i nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken.

Partiets samarbeid med nettverket strakk seg etter det man vet over minst seks regioner i Spania. Medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon har vært under etterforskning i Madrid, Comunidad Valenciana, Andalucia, Castilla-La Mancha, La Rioja og Galicia.

Den spanske juristen og tidligere dommer Baltasar Garzón stod for de første avsløringene og åpnet etterforskning i saken i februar 2009. Nettverkets antatte hovedmann Francisco «Gürtel» Correa ble da varetektsfengslet og satt i fengsel til sommeren 2012. Han slapp da ut mot kausjon på 200.000 euro (ca 1,7 millioner kroner).

 

Vil pumpe «farlig» saltlake ut i havet

0

Produksjonsanlegget for salt ved lagunene i Torrevieja og La Mata vil pumpe 3,6 millioner kubikkmeter vann og saltlake ute i Middelhavet. Etter ekstrem nedbør i desember og januar er det kommet store mengder regnvann i lagunene, noe som truer produksjonen av salt ved anlegget. Tømmingen av vannet er ikke uproblematisk i det saltlaken kan forstyrre plante- og dyrelivet i havet ved Torrevieja.

Å pumpe vann fra lagunen ut i havet krever godkjennelse fra statlige myndigheter. Regionsadministrasjonen i Valencia har derfor søkt det spanske miljødepartementet om lov. Saltlaken er naturlig dannet og normalt ikke farlig, men vil kunne forstyrre plante- og dyrelivet i havet dersom den kommer i store konsentrasjoner. Tømmingen skal derfor skje gradvis og fordelt på flere steder langs kysten slik at laken løses opp og ikke blir en trussel for det marine livet, skriver avisen Información.

Les også: Blir katastrofe-erklært etter uværet

 

 

 

Nordmann pågrepet i Torrevieja for voldtekt av 12-åring

0

En 27 år gammel nordmann er pågrepet av spansk politi i Torrevieja. Mannen ble pågrepet i begynnelsen av februar etter å ha rømt til Spania.

Den tiltalte ble pågrepet etter vanlig rettsadmodning gjennom Kripos til spanske myndigheter etter en kjennelse fra retten i Norge i følge VG.

Rømte til «mamma i Torrevieja»

Førsteadvokat Bjørn Kristian Soknes bekrefter overfor VG at mannen er tiltalt for seksuell omgang med et barn under 14 år.

Soknes sier at den tredje berammelsen i Fosen tingrett ble tilpasset ønsket til den tiltalte om å møte opp i retten i Trondheim. Det var det som ble brukt som begrunnelse for at han ikke møtte opp tidligere. Mannen dukket ikke opp da heller.

Etter å ikke ha møtt i retten andre gang ble han etterlyst via Kripos og pågrepet av spansk politi.

Voldtekt av mindreårige har en minimumstraff på 3 år skriver VG.

«Nasjonaliserer» offentlig sektor i Valencia-regionen – Må snakke valensiansk

Å være faglig kvalifisert og spansktalende er ikke lenger nok til å få jobb i offentlig sektor i Valencia. Etter et dekret fra regionsregjeringen PSOE-Compromís må alle nye funksjonærer også bestå en språkprøve i valensiansk. Prøven gjøres etter at stillingen er tildelt. Dersom kandidatene ikke består, sendes de på kurs.

Mange av Valencia-regionens innbyggere er imot det nye forslaget og mener loven vil gjøre det vanskeligere for spanjoler fra andre deler av landet å få jobb. Enkelte frykter også at språkendringen vil bidra til økt kulturkonflikt i Valencia, med skarpere skille mellom “innflyttere” og «innfødte”.

Å kunne valensiansk var også et krav tidligere, men ikke like absolutt som etter de nye reglene. Det nye vedtaket om obligatorisk prøve i valensiansk ved offentlige ansettelser er med andre ord en opptrapping av allerede eksisterende praksis.

De to partiene i regionsregjeringen PSOE og Compromís er imidlertid ikke enige på alle punkter. Regelendringen som nå er innført er derfor skjedd i form av et dekret som senere skal følges opp av et lovforslag til avstemning i regionsparlamentet.

Før lovforslaget kan komme på plass, må de to partiene bli enige. Inntil videre er kravet til valensiansk gjort obligatorisk for alle nye ansatte i regionsadministrasjonen (Generalitat Valenciana). Samtidig skilles det mellom nivåene på språkkunnskapen etter type stilling og arbeidsoppgaver. I tråd med etablerte standarder i EU skal prøvene som avlegges graderes etter hvilken språkkompetanse som kreves, klassifisert som A1, A2, B1, B2 osv.

Valensiansk er i likhet med mallorkansk nært beslektet med katalansk. I det nye dekretet åpnes det derfor for at formell kompetanse i disse språkene automatisk likestilles med valensiansk, en ordning Partido Populars regionsregjering skal ha fjernet i 1999 men som nå gjeninnføres.

Les også: Valensiansk styrkes som kulturarv 

Mulig gjennombrudd i CAM-drapet

Drapet på María del Carmen Martínez, enke etter tidligere sjef i sparebanken CAM, kan gå mot en oppklaring. En svigersønn av den avdøde kvinnen ble onsdag 8. februar arrestert, mistenkt for drapet.——————————————————————————————————————-

Martínez som var enke etter tidligere sjef i sparebanken CAM, Vicente Sala, ble 9. desember i fjor funnet drept i sin egen bil. Bilen stod parkert i garasjen hos bilforhandleren Novocar i Alicante, et selskap hun selv var eier av. Den 72 år gamle kvinnen ble funnet i førersetet på bilen med to skudd i hodet, avfyrt fra kloss hold. Svigersønnen som nå er pågrepet skal ha drevet forretningen.

I følge avisen El País tilhørte CAM-sjefen og hans kone den økonomiske eliten i Alicante. Politiet skal først ha trodd at enken var blitt utsatt for et ransforsøk, men forlot raskt denne teorien. Etterforskningen ble da konsentrer rundt familiens forretningsimperium, der barn og svigerbarn er blitt avhørt.

Les også: Enke etter CAM-sjef skutt og drept

 

Valencia-regionen på gjeldstoppen

Comunidad Valenciana har over 43 milliarder euro i gjeld. Det utgjør mer enn 40 prosent av regionens bruttonasjonalprodukt, det høyeste i Spania. I følge beregninger fra det uavhengige kontrollorganet Airef vil det gå minst 30 år før offentlige sektor kommer à jour.——————————————————————-

Den høye gjelden i Valencia skyldes i følge regionens president Ximo Puig at finansieringen fra statens side i Madrid ikke er god nok. Systemet må endres mener han og viser til at Valencias innbyggere sammenliknet med de 16 andre regionene i Spania har færrest ressurser per innbygger, men høyest gjeld.

I likhet med forrige regionspresident Alberto Fabra mener Puig at systemet må endres. Han krever lik behandling som resten av Spania og ber regjeringen i Madrid om en dyptgående reform av finansieringen, med et system som garanterer regionens offentlige helsetjeneste, utdanning og sosiale stønader.

I følge tall fra den spanske sentralbanken Banco de España gjengitt i avisen Levante har Comunidad Valenciana per dags dato en gjeld på 43 milliarder 194 millioner euro (over 382 milliarder kroner, etter dagens kurs).

Gjelden utgjør 41,5 prosent av Valencias bruttonasjonalprodukt, det høyeste av alle landets regioner.

Airef (Autoridad Independiente de Responsabilidad Fiscal española) er et uavhengig statlig kontrollorgan for offentlig pengebruk opprettet av Spanias regjering i 2013 på anmodning fra EU. Organet har som formål å bidra til at prinsippene for balanserte budsjetter følges i offentlig sektor og at Spania har en bærekraftig økonomi.

Les også: Dystre tall på fattigdom i Valencia