Spanias konge Felipe VI oppfordrer landets politikere til å vise større vilje til dialog. Under trontalen for det nyvalgte parlamentet torsdag 17. november advarte kongen mot å la uenighet og strid stå i veien for konstruktive løsninger. I følge monarken ville for mye uro i debattene mellom partiene kunne gjøre at folk ble «desillusjonert» og mistet tiltroen til politikken. Han vektla også behovet for å bekjempe korrupsjon, noe han betegnet som et av de fremste «sykdomstegnene i samfunnet».

Etter ti måneder med diskusjoner i parlamentet og to parlamentsvalg har Spania endelig fått en ny regjering. Partido Popular som tidligere hadde absolutt flertall i Kongressen fortsetter i mindretallsregjering etter å ha tapt over en tredjedel av stemmene fra valget i 2011.

Les også: Endelig «ny» regjering i Spania

At landet omsider har fått en regjering har imidlertid ikke hindret partiene i å fortsette opphetede diskusjoner seg imellom, denne gangen om budsjettet for neste år.

Statsminister Mariano Rajoy (PP) som i slutten av oktober så vidt fikk skrapt sammen nok støtte til fire nye år, har allerede truet med å skrive ut nyvalg dersom regjeringen ikke får støtte for sitt forslag. Utsagnet har riktignok fått lite oppmerksomhet i spanske aviser og er etter alt å dømme mer et uttrykk for frustrasjon over vanskelige budsjettforhandlinger, enn en reell trussel.

Enda et nytt parlamentsvalg, det tredje på ett år, anses ikke av noe parti som noen gangbar løsning for Spania. Det siste året er millioner av euro gått med til valgkampanjer og til å arrangere valg gjennom offentlige administrasjoner.

I tillegg har EU allerede varslet Spania om milliardbøter dersom landets politikere ikke snart finner sammen og får vedtatt et budsjett.

Les også: Frykter ny bot fra EU

Mye tyder også på at spanske velgere (slik landets konge i forsiktige ordelag nå antyder) har fått nok av kranglingen i parlamentet. Under trontalen for den nyvalgte Kongressen torsdag 17. november advarte Felipe VI mot å la uenighet og strid stå i veien for konstruktive løsninger. Kongen påpekte at den nye situasjonen med fire store partier i nasjonalforsamlingen (Partido Popular, PSOE, Podemos og Ciudadanos) mer enn noen sinne krevde en permanent dialog for å løse landets problemer. Han advarte mot uroen man har sett i debattene mellom partiene det siste tiden, noe han mente ville kunne føre til «desillusjon» og en manglede tiltro til politikk hos spanjolene.

Kongen vektla også behovet for å bekjempe korrupsjon og betegnet problemet som et av de fremste «sykdomstegnene i samfunnet». I følge den stadig engasjerte monarken hadde korrupsjonen som er avslørt i Spania de siste årene «indignert folkemeningen over hele landet» og var et problem som «resolutt bør bekjempes videre, så det kan bli til et trist minne av en sykdom vi overvinner og hever oss over».

Les også:

Kongen vil ha Gibraltar tilbake

Ber bankene om gjennomsiktighet

«Vanskelige dager for Spania»

Det spanske energiselskapet Gas Natural gjøres ansvarlig for dødsfallet til en 81 år gammel kvinne fra Reus (Catalonia). På grunn av manglende betaling kuttet selskapet strømmen i kvinnens leilighet i september. Hun skal deretter ha levd i to måneder uten lys og oppvarming. Kvinnen omkom mandag 14. november i en brann forårsaket av et stearinlys.

Dødsfallet i Reus har skapt sterke reaksjoner i Spania, med demonstrasjoner mot energiselskapet og krav om oppreisning. Også flere lokalpolitikere i Catalonia har engasjert seg i saken og mener selskapet bør stilles til ansvar.

Blant de som nå reagerer er Reus kommune, stedet der den 81 år gamle kvinnen bodde. I følge Reus kommune plikter selskapet i slike tilfeller å orientere seg om kundens situasjon og varsle før kommunen før strømmen tas. Gas Natural skal ha kuttet strømmen, uten først å sjekke om kvinnen var i en sårbar situasjon.

Undersøkelser viser at mellom 20 og 30 prosent av alle husstander i Spania enten defineres som fattige eller lever på grensen til fattigdom. Strømselskapene i Spania er de siste årene pålagt å vise større varsomhet overfor spesielt utsatte tilfeller, slik som kvinnen i Reus. Blant annet er selskapene pålagt å holde lister over sosialklienter, eller kunder som har betalingsproblemer, informasjon de normalt skal få fra den enkelte kommune. Gas Natural hevder at kvinnen ikke stod oppført på deres liste og viser til en egen avtale mod Reus kommune. Kommunen hevder på sin side at en slik avtale ikke eksisterer.

Les også: Fattigdommen i Spania øker 

Spanske veitrafikkmyndigheter DGT innfører forbud mot alle former for elektriske kjøretøy på fortau. Forbudet er imidlertid kun retningsgivende. Dermed vil den enkelte kommune ha anledning til å fravike loven og lage egne bestemmelser.

Årsaken til det nye forbudet er i følge spanske Dirección General de Tráfico (DGT) fremveksten av en ny type kjøretøyer innebærer et «brudd med det tradisjonelle skillet fotgjenger/ kjøretøy». Videre heter det at disse fremkomstmidlene utgjør et farepotensial langt utover den vanlige fortgjenger i forhold til både fart og tyngde. Kjøretøyene passer heller ikke inn blant vanlig biltrafikk, men henvises likevel til gaten av mangel på bedre løsninger.

I populærer feriebyer som Barcelona, Benidorm og Torrevieja er bruken av elektriske kjøretøyer som Segway utbredt spesielt langs strandpromenader. Det har ført til konflikt med vanlige fortgjengere som beveger seg i et annet tempo og som stadig blir forbipassert av nymotens fremkomstmidler.

Forbudet vil også få betydning for såkalte mobilitet-scootere, en type elektrisk rullestol med ratt som gjerne brukes av eldre og funksjonshemmede. Det nye reglementet er imidlertid kun retningsgivende, noe betyr at den enkelte kommune vil ha anledning til fravike loven og lage egne bestemmelser.

En forretningsmann og landeier i Aragon er dømt til to og et halvt års fengsel for å ha ødelagt et utgravningssted med funn fra yngre steinalder. Funnstedet som lå i den såkalte Chaves-hulen ikke langt fra Huesca skal ha blitt totalrasert for å gjøre plass til et drikke- og foringssted for geiter. Forretningsmannen er også dømt til å betale en erstatning på 25,5 millioner euro.

Hulen (Cueva de Chaves) der de arkeologiske funnene ble gjort ligger i den førpyreneiske fjellformasjonen Sierra de Guara i Huesca i Aragon-regionen. De første steinalderfunnene ble gjort på stedet i 1975 og er datert mer enn 6.000 år tilbake. Da hulen ble rasert i 2009 var den ansett som det andre viktigste utgravningsarbeidet fra neolittisk tid på Den iberiske halvøy etter Or-hulen i Valencia.

Det unike utgravningsstedet skal ha blitt tømt for over to tusen kubikkmeter med jord, noe som førte til at nær sagt alt arkeologisk materiale gikk tapt. Jordmassene skal ha blitt brukt til å lage diker for vannføring i samme område. Hulen skal deretter ha blitt tatt i bruk som drikke- og foringssted for geiter.

I følge avisen El Mundo var det egentlig bedt om tre års fengsel og en erstatning på over 50 millioner euro for den dømte forretningsmannen Victorino Alonso. Retten skal imidlertid har redusert straffen fordi hulen ikke var godt nok beskyttet av kommunen. Til tross for sin historiske betydning var den heller ikke listet som nasjonal kulturarv (Bien de Interés Cultural), skriver avisen.

Regionsregjeringen i Valencia har lagt frem et lovforslag som skal gi oppreisning til ofrene fra krigen og Franco-diktaturet. Loven innebærer at alle massegraver etter Den spanske borgerkrigen i Valencia-regionen skal åpnes. Det skal også bevilges mer penger til historieforskning om undertrykkelse, bortføringer og de mange kvinnene som ble fratatt sine barn under regimet. Det vil også bli gjort endringer i pensumet på ungdomsskolen der temaer som tidligere har vært utelatt skal tas med.

Det er et omfattende lovverk regionsregjeringen i Comunidad Valenciana nå presenterer. Loven som har fått navnet Ley Memoria Democrática har til hensikt å følge opp Zapatero-regjeringens historieminnelov fra 2007 (Ley de Memoria Histórica). Målet med loven er å gi oppreisning til ofrene fra Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende Franco-diktaturet (1939-1975), et regelverk som er basert på allerede eksisterende lover i regionene Catalonia, Navarra, Kanariøyene, Baskerland og Balearene og lover som er under behandling i Andalucia og Aragon, skriver avisen El País.

I forbindelse med lovendringen, der de valensianske regjeringspartiene PSOE, Compromís og Podemos allerede har vedtatt det første utkastet, skal det bevilges penger til åpningen av massegravene man i dag kjenner til i Valencia-regionen.

I første omgang er det satt av 4,4 millioner euro til lokalisering, identifisering og utgravning av rundt 300 graver i regionens tre provinser; 71 i Castellón, 184 i Valencia og 44 i Alicante.

I tillegg til utgravningene vil alle kommuner som ikke etterkommer nasjonal lovgivning om å fjerne Franco-navn og symboler fra offentlig sted ilegges bøter på mellom 200 og 150.000 euro.

Les også: Vil ikke endre Franco-skilt

Det skal også bevilges mer penger til historieforskning om temaet, der alle arkiver skal gjøres tilgjengelig om undertrykkelse, bortføringer og om de mange Valencia-kvinnene som ble fratatt sine barn fordi Franco-regimet anså dem som uskikket til morsrollen, en praksis som skal ha pågått under hele diktaturet og helt frem til 1980-tallet.

Les også: Fikk vite hvem moren var etter 48 år

Til dette formålet vil regionregjeringen be om å få utlevert dokumenter fra den spanske stats arkiver, informasjon som ble beslaglagt under Franco-diktaturet.

Det skal også gjøres pensumendringer i ungdomsskolen, Educación Secundaria Obligatoria (ESO), der temaer som tidligere har vært utelatt skalø tas med. Det understrekes at den nye loven ikke er et hevngjerrig dokument, men skal gjelde alle ofrene etter krigen. 

Les også: Krever flytting av Francos grav

Den nye regjeringen i Valencia vil beskytte regionens kystlinje mot en ny byggeboom. Et areal på til sammen 6.500 hektar fra vannlinjen og tusen meter inn skal etter planen vernes. Det nye vedtaket vil gjelde fra Costa del Azahar i nord til Costa Blanca i sør. Utbyggere som allerede sitter på tomter med byggetillatelse vil få maksimalt fem år på å starte prosjektene. Dersom retten til å bygge ikke brukes innen fristen, annulleres den.

I følge avisen El País har totalt seks større prosjekter med nye urbanisasjoner allerede blitt godkjent i områdene som nå skal vernes. Dette er offisielle vedtak om utbygging, Programas de Actuación Urbanística (PAI), som gjelder for områder blant annet i Burriana i Castellón-provinsen og Cullera, Valldigna, La Safor og Gandía i Valencia-provinsen.

Godkjennelsen av disse PAI-prosjektene ble gitt da Partido Popular satt med styringen i Comunidad Valenciana. Den nye regionsregjeringen til PSOE, Compromís og Podem som ble valgt inn i fjor har nå foreslått at det ikke skal gis flere slike tillatelser.

De tre partiene går i stedet inn for byggeforbud langs hele Valencia-kysten. Allerede godkjente og påbegynte prosjekter kan ikke stanses. Dette begrunnes med behovet for rettsikkerhet og at vedtak ikke kan gis tilbakevirkende kraft. For å beholde retten til utbygging må imidlertid utbyggerne sette i gang prosjektene innen fem år.

EU ønsker en slutt på spanjolenes tradisjon for fanging av spurvefugler. Å fange småfugl, sette dem i bur og trene dem opp til å synge pent er en utbredt hobby mange steder. Dette strider imidlertid med EUs lover om naturvern. Til tross for sterk kritikk de siste årene, fortsetter flere spanske regioner å tillate aktiviteten. EU-kommisjonen vurderer nå sanksjoner mot Spania for å få slutt på den kontroversielle praksisen.

Fuglebur med dresserte sangfugler som synger pent har i likhet med revejakt og tyrefekting flere hundre års tradisjon bak seg. Noen av de mest ettertraktede artene er alminnelige spurvefugler som stillits, gråsisik og grønnfink. Etter at fuglene er fanget læres de opp til å synge, en hobby der det blant annet arrangeres årlige konkurranser for beste sangfugl. Praksisen strider imidlertid imot EUs naturverndirektiv, regler Spania er forpliktet til å følge.

I følge avisen El País er Spanias eneste argumentet overfor EU at fuglene fanges under påskudd om å drive oppdrett i fangenskap, noe det gjøres unntak for i direktivene. Slik oppdrett regnes som viktig for å forhindre utryddelse av forskjellige arter. Dette praktiseres blant annet i Frankrike. Problemet med Spania er imidlertid at myndighetene gir langt flere lisenser enn behovet for naturvern skulle tilsi.

En utbredt hobby

Den kontroversielle fuglefangingen har et eget navn på spansk (silvestrismo) og praktiseres av rundt 40.000 spanjoler. Over hele landet finnes det organisasjoner som utelukkende driver med dette.

For å fange fuglene brukes nett som monteres som feller på bakken. Hvilke arter det er lov til å fange varierer fra region til region. En ung hannfugl anses som svært egnet for sangtrening, mens hunnfugler normalt slippes fri.

Under påskudd om oppdrett i fangenskap gis det hvert år ut løyve til å fange fugl. Catalonia og Andalucia er blant regionene der hobbyen er mest utbredt. Sistnevnte region har gitt over 70.000 slike løver for 2016. I følge tidligere tellinger har det i denne regionen alene vært jaktet rundt 170.000 spurvefugler i året.

I motsetning til Andalucia har Catalonia forsøkt å begrense aktiviteten. Regionale myndigheter har i år besluttet ikke å gi lisenser. Det førte til at rundt tusen tilhengere av «sporten» tidligere i år samlet seg i Barcelona i protest mot beslutningen.

Den omstridte praksisen strider med EUs naturvernlover og det generelle forbudet mot å drepe eller fange fugl i naturen. Etter flere år med advarsler, vurderer EU-kommisjon nå sanksjoner mot Spania for å få slutt på praksisen.

Byggingen av traseen for høyhastighetstoget AVE fra Alicante til Murcia kompliseres av mistanker om omfattende svindel hos entreprenører og underleverandører. Til sammen fire større selskaper er involvert i saken og mer enn 17 millioner euro skal være kommet på avveier.

AVE-forbindelsen fra Alicante til Murcia skulle egentlig stått ferdig i 2014. Prosjektet ble imidlertid forsinket av at man først måtte bli ferdig med traseen til Alicante, et arbeid som ikke ble avsluttet før i juni 2013. Etter det er datoen for ferdigstillelse satt til slutten av 2016. De nye avsløringene om mulig millionsvindel bringer imidlertid med seg ny usikkerhet.

Foreløpige opplysninger fra politiet tyder på at mer enn 17 millioner euro av offentlige midler kan ha kommet på avveier, penger som kommer fra jernbaneselskapet Adif. Dersom foreløpige anklager er riktige har pengene havnet i lommene på privatpersoner hos fire av prosjektets største selskaper.

I følge avisen Información er saken blitt kjent for offentligheten gjennom radiokanelen Cadena Ser. Den spanske nyhetsformilderen navngir de fire firmaene Acciona, Dragados, Constructora San José og Sacyr. Utgangspunktet i saken er en offentlig investering på 30 millioner euro, der over halvparten har gått til betaling av «fiktive» regninger.

Enkelte av de fire selskapene er fra før av involvert i Partido Populars korrupsjonssak Caso Bárcenas. Saken handler om partiets doble regnskaper der en rekke spanske entreprenører skal stå oppført med «donasjoner» til partiet.

Les også: Sier ja til togtrasé i naturreservat

Enda færre engelske turister i Spania når pundet faller og med en krone som følger dollaren ned i verdi blir Spania også litt dyrere for den jevne nordmann. Økt finansuro og svakere vekst i USA under den nye presidenten fører med seg lavere rentebane i USA og fortsatt lav rente i EU og Norge.

I Madrid førte Trumps seier til det største børsfallet i Madrid siden Brexit. Internt i Spania var «dagen etter» preget av Albert Rivera fra partiet Ciudadanos sin sammelikning av Trump med leder i Podemos Pablo Iglesias. Begge er superpopulister som lover folk ting det er umulig å levere samtidig som de begge fornekter en rekke fakta og sannheter.

«I dag er det fornøyde i Podemos. Alle populister, både ekstremt høyre og ekstreme venstre forsvarer de samme ideer.» uttalte Rivera.

Effekten for Spansk økonomi?

Bolig markedet i Spania har blitt svært attraktivt for store investorer som søker seg sikker avkastning mens tidligere sikre verdipapirer hverken vokser i verdi eller gir avkastning. Både usikkerheten Trump i seg selv skaper samt hans økonomiske politkk vil begge bremse økonomiske vekst i USA og andre land. For Spanias økonomi nasjonalt blir Trump-seieren neppe noen velsignelse. Økonomien vokser, men tidspunktet er slett ikke ideelt for globale trender som drar ned. For arbeidsledige spanjoler er trøbbel i USA ingen god nyhet i en global økonomi.

Trump har hatt lite å gjøre med Spania gjennom årene. Men under Spanias værste tid i 2012, midt under finanskrisen uttalte eiendoms-investoren til CNBC: «Spania er syk, og nå er det prefekte tidspunktet å tjene på det». Trump siktet den gangen til en gyllen mulighet for å investere i eiendom i Spania, Europas svar på Florida. «Alle» amerikanere ønsker seg et hjem i Floridas milde klima når det kan pensjonere seg på samme måte som så mange Nord-Europeere. Trump har investert mye i Florida og forstår dynamikken som også gjøre Spanias eiendomsmarked attraktivt.