Home Blog Page 476

Tre innbrudd hver dag i Torrevieja

0

I 2016 ble det registrert 978 innbrudd i Torrevieja kommune. Dette plasserer kommunen på topp i Alicante provinsen hva innbrudd angår, 11.2% av alle innbrudd i Alicante provinsen skjer i Torrevieja. Totalt er bildet mere positivt, antall anmeldelser gikk ned i byen. Eksempelvis var det 21% færre registrerte biltyverier.

 

Alicante by har tre ganger så stor befolkning men det ble her registrert «kun» 839 innbrudd. Det er saltbyens store mengder turistboliger og enkelte «tomme» nabolag, som forklarer disse negative tallene. Nabolag hvor naboene ikke kjenner hverandre og mange boliger står tomme er svært attraktive for kjeltringer. Byen er også en av de fattigste i Spania.

 

Orihuela hadde i fjor 453 registrerte innbrudd. Dette er 12.4% flere enn året før.

 

Færre drap

 

I Alicante provinsen ble det i 2016 registrert 15 drap, dette er halvparten av antallet for 2015 hvor det ble registrert 30 drap.

Reykjavik-Alicante direkterute

Norwegian begynner en ny sommerrute fra Alicante til Reykjavik fra og med juni. Det er selskapets tredje direkterute med Island. Man kan allerede fly til Island non-stop fra Madrid og Barcelona.

Rekordhøye eksporttall for 2016

På tross av oppbremsingen i internasjonal handel økte Spania eksporten også i 2016. I følge tall fra landets myndigheter ble det solgt varer og tjenester til utlandet for hele 254 milliarder euro. Det er 17 prosent mer enn året før og det høyeste tallet i landets historie. Veksten er også større enn i andre eksportland som Tyskland, Italia, Frankrike, Storbritannia, USA, Kina og Japan.

Delproduksjon og kapitalvarer fremheves som viktigst for veksten i spansk eksport i 2016. I følge tall gjengitt i avisen El País var denne andelen i 2016 på 20 prosent av den totale eksporten og hadde en økning på 2,5 prosent. Også bilproduksjon er stort med en andel på 17,7 prosent. Her var økningen på 5,9 prosent, sammenliknet med i fjor.

Viktig for økonomien er også eksporten av mat, drikkevarer og tobakk, en post som utgjorde en andel på 16,9 prosent og hadde en økning på 6,2 prosent.

Industriregionen Catalonia eksporterte mest i Spania, med 65,1 milliarder euro og en økning på 2,0 prosent. Deretter fulgte Comunidad Valenciana med 28,6 milliarder og en vekst på 0,4 prosent. Størst økning i eksporten hadde imidlertid Castilla y León (8,7 prosent), Castilla-La Mancha (7,7 prosent) og Galicia (6,4 prosent).

I likhet med de foregående årene importerer Spania mer enn de eksporterer. Handelsunderskuddet ble imidlertid redusert og var ved slutten av 2016 på 18,7 milliarder, rundt 22 prosent mindre enn i 2015. 

Spansk økonomi har vært i vekst siden 2013. Økningen i landets bruttonasjonalprodukt var i fjor på 3,3 prosent.

Les også:

Økonomisk vekst på 3,3 prosent

Laveste arbeidsledighet på syv år

Boligprisene steg med 5,7 % i 2016

0

Spanske boligpriser steg med 5,7 prosent i 2016. Det viser offisielle tall fra Colegio de Registradores de España. Samtidig ble det registrert en økning i salg av eiendom på 13,9 prosent. Salgstallene er i samsvar med tidligere beregninger fra statistikkbyrået INE og tilsier den største veksten i markedet siden 2007.

Prisveksten på 5,7 prosent fra 2015 til 2016 er et gjennomsnitt som ikke nødvendigvis er representativ for alle regioner. Eiendomsspesialister beskriver kjøp og salg av bolig i Spania som bestående av mange forskjellige markeder som beveger seg i ulikt tempo. En stor del av disse markedene er i full vekst, mens andre har mindre etterspørsel. Enkelte steder er det fremdeles nedgang i prisene, mens boligmarkedet i storbyer og på populære feriesteder har større etterspørsel og trekker gjennomsnittsprisen opp.

Les også: Boligprisene opp i fjerde kvartal

Når det gjelder den økte aktiviteten i markedet, skyldes den veksten i salget av bruktboliger. I følge tallene fra Colegio de Registradores ble det solgt 18,5 prosent flere bruktboliger i 2016 sammenliknet med året før, mens nye boliger hadde en tilbakegang på 3,2 prosent. Interessen for nye prosjekter er imidlertid i økning, spesielt i storbyer som Barcelona og Madrid.

Totalt sett har eiendomssalget gått oppover i samtlige regioner i Spania. Størst var økningen på Balearene med 30,0 prosent, etterfulgt av Catalonia med 21,1 prosent og Asturias med 17,0 prosent.

Interessen for bolig i Spania fra utenlandske kjøpere er fremdeles høy. Av alle boliger som i følge registreringen ble solgt i 2016 havnet 13,3 prosent på utenlandske hender.

Blant de ikke-spanske kjøperne, er det fremdeles britene som er den største gruppen.

Beregninger fra siste kvartal i fjor viser at briter utgjorde 16,4 prosent av alle kjøpere med annen nasjonalitet enn spansk. Deretter kom tyskere med 9,2 prosent, franskmenn med 8,5 prosent, svensker med 6,4 prosent og belgiere med 6,3 prosent.

Colegio de Registradores de España er en juridisk institusjon, regulert etter spansk lov om boligfinansiering. Institusjonens registreringer er anerkjent og brukes av den spanske stat.

Salgstallene samsvarer i stor grad med tidligere beregninger fra det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE).

Les også: Største økning i boligsalget siden 2007

 

Vil ha flere flyktninger til Spania

Barcelonas gater var lørdag 18. februar fylt av tusenvis av mennesker som protesterte mot Spanias og EUs flyktningpolitikk. I følge politiets tellinger skal rundt 160.000 mennesker ha deltatt i demonstrasjonen med krav om at Spanias regjering oppfyller løftet om inntak av flyktninger inngått med EU i 2015.

Etter en avtale inngått i Den europeiske union i september 2015 skulle Spania ha tatt imot rundt 17.000 syriske flyktninger. Så langt er det kun gitt hjelp til litt over 700 personer, skriver avisen El País. I Catalonia der demonstrasjonen ble holdt er kvoten på 1.250. Av disse er det kun tatt imot en tredjedel.

I følge en fersk rapport fra EU-kommisjonen er bare litt over 7 prosent av 160.000 asylsøkere fra Hellas og Italia tatt hånd om, kvoten som EU har forpliktet seg til å fordele på de forskjellige medlemslandene.

Lørdag 18. februar ble det også arrangert en massiv demonstrasjon mot Donald Trump i USA i solidaritet med landets immigranter. Demonstrasjonen er den tredje siden Trump ble innsatt som president 20. januar i år.

Les også: Flyktninger når ikke frem til Spania

Kommunal eiendomsskatt kjent ulovlig

0

Spanske kommuners praksis rundt innkrevigen av «plusvalía» skatten er kjent grunnlovsstridig av Spanias forfatningsdomstol. Skatten som er blant spanske kommuners viktigste inntektskilde anses som ulovlig fordi den pålegges uavhengig av om det har vært fortjeneste på salget eller ikke. Eiere som selger med tap har i mange tilfeller også måttet betale skatten, noe domstolen mener er i strid med borgernes grunnlovfestede rettigheter.

I tillegg til at skatten i mange tilfeller får et vilkårlig utfall, har de kommunale vedtakene vært endelige – det vil si, uten noen form for klageinstans – en praksis som også anses i strid med grunnloven.

Årsaken til at den såkalte fortjenesteskatten (impuesto sobre la plusvalía) slår ut feil er beregningsmåten som kommunene bruker. Det anvendes fastsatte rater som ikke nødvendigvis gjenspeiler prisendringer i markedet. Det har ført til at eiendom som selges med tap, i mange tilfeller er pålagt fortjenesteskatten, noe forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional) mener er i strid med formålsparagrafen for skattesystemet i den spanske grunnloven.

Den kontroversielle skatten har allerede fått rettsavgjørelser mot seg i forskjellige regioner. På bakgrunn av en sak i Guipúzcoa i Baskerland er spørsmålet nå også blitt behandlet av den spanske forfatningsdomstolen.

Den spanske avisen El País skriver at dommen vil gjelde for hele Spania og således forplikter alle landets kommuner til å gjøre endringer i praksisen.

I dommen vises det blant annet til grunnlovens artikkel 31, der det heter at skatt skal betales på bakgrunn av et «rettferdig skattesystem» hvis omfang aldri må være av «konfiskerende» art.

Domstolen ser også et grunnlovsbrudd i den manglende klageadgangen på vedtakene. Her vises det til artikkel 24, der det heter at borgerne «har krav på» å få sine rettigheter og interesser «forsvart» gjennom rettsvesenet.

Bot for «å vise finger´n» til Maria

En mann fra Salamanca i Castilla y Leon er idømt en bot på 180 euro for å ha vist fingeren til en Maria-skulptur. Hendelsen som går tilbake til 2015 skal ha skjedd under en utendørs gudstjeneste i Valdejimena. Mannen hevder selv at den obskøne gesten var rettet mot presten og ikke jomfruen, Virgen de Valdejimena.

Aktoratet i saken hadde på forhånd bedt om seks måneder med dagbøter eller to måneders fengsel. Den strenge reaksjonen ble begrunnet med at handlingen ble ansett som en krenkelse av religiøs tro og en forstyrrelse av den alminnelige ro og orden. Hvorfor den bøtelagte kirkegjengeren ikke kom overens med presten er ikke offentliggjort. Etter et forlik ble imidlertid boten fastsatt til tre euro dagen i to måneder, rundt 180 euro.

Les også: Nonne mener Maria ikke var jomfru

 

Bruk av bøter i Spania

Misbruk av ytringsfriheten vil alltid være et tema. Saken må likevel kunne sees i lys av kritikken mot spansk lovgivning der bøter er et hyppig brukt virkemiddel for å regulere uønsket atferd.

Les også: Kneble-loven brukt mot journalist

Angrep på offentlige institusjoner som Den katolske kirke eller politiske myndigheter møtes med straffereaksjoner som i manges øyne går på akkord med ytringsfriheten.

Spania har har flere sammenhenger fått kritikk for bruken av bøter, blant annet fra Amnesty International. Organisasjonen har tidligere konkludert med at bøter brukes for å avskrekke folk fra å protestere mot myndighetene. Det er en utbredt oppfatning at det i slike saker trekkes en grense for ytringsfriheten på bakgrunn av en subjektiv og restriktiv fortolkning, en praksis som i sum innebærer en innskrenkning av det frie ord i Spania.

Les også:

Ytringsfrihet stadig et tema i Spania

Første offer for ny «kneblingslov»

Bøtelagt for å ta bilde av politibil

4.320 euro i bot for å «krenke kirken»

I fengsel for dukketeater

Prinsessen «frikjent», ektemannen fikk 6 års fengsel

Prinsesse Cristina av Spania er frikjent for skatteunndragelse men likevel bøtlagt. Ektemannen Iñaki Urdangarin er derimot dømt til seks år og tre måneders fengsel for bedrageri. Prinsessen er ikke funnet skyldig i brudd på den spanske straffeloven, men må likevel betale et «sivilt» erstatningskrav på 265.000 euro. Tidligere regionspresident på Balearene og miljøminister i Spania, Jaume Matas (PP), er dømt til fengsel i tre år og åtte måneder.

Den såkalte Urdangarin-saken, eller Nóos-saken, skiller seg fra andre korrupsjonssaker på grunn av forbindelsen mellom kongehuset i Spania og regjeringspartiet Partido Popular. Hovedtiltalte Urdangarin som er kong Felipe VI´s svoger skal ha utnyttet sin tittel som Hertug av Palma de Mallorca til å skaffe seg oppdrag hos regionsadministrasjonen i Valencia og på Balearene i årene 2005 til 2006 (Hertugtittelen er senere frattat ham – og prinsessen).

Partido Populars tidligere regionspresident i Valencia, Francisco Camps, og partiets ordfører i Valencia by, nylig avdøde Rita Bárbera, har vært under etterforskning i saken. De to fikk imidlertid aldri status som tiltalte.

Tiltalt var derimot Jaume Matas (PP), som før vervet som regionspresident på Balearene var miljøminister i José Maria Aznars regjering på begynnelsen av 2000-tallet. Matas som allerede er har vært dømt og fengslet i en beslektet sak, får med den nye dommen en utvidet fengselsstraff på tre år og åtte måneder.

Les også: PP-minister må i fengsel

I dommen som falt fredag 17. februar får de to hovedtiltalte Iñaki Urdangarin og hans tidligere kollega ved Instituto Nóos henholdsvis seks år og tre måneders fengsel og åtte år og seks måneders fengsel.

Urdangarins kone prinsesse Cristina slipper derimot fengsel. Prinsessen er ikke funnet skyldig i brudd på den spanske straffeloven, men må likevel betale et «sivilt» erstatningskrav på 265.000 euro. Beløpet tilsvarer penger som i følge dommen kom fra ektemannens korrupte virksomhet og som prinsessen skal ha brukt til private formål.

Cristina som er Juan Carlos yngste datter hadde også status som medtiltalt til ektemannens svindel, men tiltalen ble frafalt. Det er første gang i spansk historie at et medlem av kongehuset har måttet innta tiltalebenken i en straffesak.

Les også: Prinsessen «Husker ikke»

 

Urdangarin-saken

Dommen i Urdangarin-saken kommer etter mer enn fem år med etterforskning og rettsprosser. Saken gjelder styringen av nonprofitt-organisasjonen Instituto Nóos som Iñaki Urdangarin i flere år var leder for og der han sammen med sin kollega Diego Torres skal ha underslått offentlige midler for flere millioner euro.

Etterforskningen startet allerede i 2011. Til sammen 17 personer ble til slutt tiltalt. Av disse har Iñaki Urdangarín og kompanjongen Diego Torres vært regnet som hovedtiltalte. De to skal ha lurt til seg over 6 millioner euro gjennom Instituto Nóos. Avtalene gjaldt sportskonferanser i 2005 og 2006, der Partido Populars regionsadminstrasjon på Balearene og i Comunidad Valenciana var oppdragsgivere, samt Madrid kommune.

Urdangarín er beskyldt for å ha brukt sin status som inngiftet i kongehuset til å skaffe offentlige støtte til en rekke prosjekter ved instituttet. Deretter skal han ha overført deler av pengene til seg selv og sin kone via firmaet Aizóon – et foretak hertugparet eide sammen. Det er penger fra dette selskapet prinsessen skal ha brukt privat og som hun nå må betale erstatning for.

Urdangarin var allerede i mai 2012 klar til å kjenne seg skyldig i saken og tilbakebetale 3,7 millioner euro mot at han skulle slippe fengsel og at prinsessen ble holdt utenfor saken. Tilbudet ble imidlertid avvist av domstolen.

Prinsessen og ektemannen må etter dommen 17. februar betale et erstatningskrav på 512.000 euro (ca. 4,5 millioner kroner). Det er imidlertid staten som nå skylder ekteparet penger, i det prinsessen allerede i 2014 betalte inn 600.000 euro.

Les også: Prinsessen betaler seg ut av saken

Les også: Fremdeles like korrupt på ranking

Benidorm får sitt første kjøpesenter

Benidorm har vært en av få spanske kommuner på over 50.000 innbyggere som ikke hatt et eget kjøpesenter. Det blir det nå slutt på. Et vedtak støttet av alle de store partiene i kommunen ble gjort i fjor. Nå har prosjektet også fått godkjennelse av regionale myndigheter.

Det er den franske eiendomsinvestoren Unibail Rodamco som står bak byggeplanene i Benidorm. Selskapet skal i snart ti år ha ønsket å investere i kommunens første kjøpesenter. Et av de siste hindrene for prosjektet er nå fjernet. Godkjennelsen kommer fra regionale miljømyndigheter i Valencia som ikke ser grunn til å stanse utbyggingen.

Les også: Åpner for bygging av kjøpesentre

I følge Alicante-avisen Información skal det nye senteret ligge ved riksvei N-322 nord for sentrum av Benidorm og vil være på hele 55.000 kvadratmeter. Prosjektet er det største i sitt slag under planlegging i Comunidad Valenciana og innebærer investeringer på rundt 200 millioner euro (over 1,7 milliarder kroner). Det fremheves også at utbyggingen vil være viktig for sysselsettingen i regionen, en investering som er ventet å gi rundt 2.000 arbeidsplasser.

Les også: Byggevare-gigant til La Marina 

Bestilte «eksorsist» til rådhuset

En kommunerepresentant fra Vegas de Genil i Granada bestilte «eksorsist» til rådhuset. Den uvanlige servicen skal ha blitt bestilt etter at vedkommende opplyste å ha sett et spøkelse i bygget.

Spøkelseshistorien fra Vegas de Genil i Granada (Andalucia) har fått stor oppmerksomhet i media etter at et bilde av det påståtte gjenferdet ble delt på sosiale medier. Angivelig hentet kommunerepresentanten frem mobilen da den lille skikkelsen åpnebarte seg og tok et bilde. Hendelsen skal ha funnet sted en kveld da vedkommende ble sittende alene i bygget og jobbe sent. Det man ser på bildet skal være en liten jente, som vandrer i byggets korridorer.

Bildet skal senere ha blitt offentliggjort av ordføreren i Vegas de Genil. Hverken representanten som mener å ha sett spøkelset, eller personen som foretok den åndelige renselsen av rådhuset, har uttalt seg til media.

Sistnevnte person skal være en ekspert på naturmedisin fra et lokalt Reiki-senter, opplyser den spanske fjernsynskanalen Antena 3.

Les også:

Prest tiltales for eksorsisme på jente

Studenter må lære djevelutdrivelse

 

 

 

 

 

Spania svartelistet for luftforurensning

Spania følger ikke opp kravene fra EU-kommisjonen om å bedre luftkvaliteten i byene. Dersom landets regjering ikke iverksetter tiltak for å redusere nivået av nitrogendioksid i og rundt storbyene tas saken til EU-domstolen (Court of Justice of the European Union, CJEU). Spania er ikke alene om å bli advart. Alle de fem største økonomiene i unionen er svartelistet (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia). Hovedkilden til NO2-forurensning er biltrafikk.

 

 

 

 

 

64-åring fødte tvillinger

En kvinne fra Burgos i Spania har født tvillinger i en alder av 64 år. De nyfødte, en jente og en gutt, skal være i god fysisk form og ble etter avtale tatt med keisersnitt. Svangerskapet er blant de eldste man kjenner til i verden for tvillinger. Kvinnen skal ha blitt gravid gjennom prøverør på en klinikk i USA.

Den vellykkede fødselen omtales i positive ordelag i media. Samtidig er det knyttet tvil til tvillingmorens evne til å ta vare på barna. Avisen El País opplyser at kvinnen tidligere er blitt fratatt foreldreretten til en jente hun fødte for seks år siden. Omsorgen skal ha blitt overført etter rapporter om at barnet ikke gikk i barnehage eller på skole og led under isolasjon, mangelfull bekledning og mangelfull hygiene.


Fødsler over 60 år forekommer

Det finnes ingen lovbestemt aldersbegrensning på retten til å bli gravid i Spania. Den spanske foreningen for fertilitet Sociedad Española de Fertilidad har imidlertid innført en egen grense på 50 år for klinikker. Her gjøres det unntak i visse tilfeller, som når kvinner er i fysisk god form for alderen.

Den 64 år gamle kvinnen som nylig fødte tvillinger i Burgos er i godt selskap i Spania. I fjor ble en kvinne fra Cádiz mor i en alder av 62 år. Samme år fikk en 67 år gammel kvinne fra Barcelona tvillinger.

Fødsler over 60 år er ikke lenger uvanlig, blant annet på grunn av fremskritt innen kunstig befruktning. I følge El País har en klinikk i India hjulpet flere kvinner over 70 år til å bli gravide (med vellykket resultat i minst ett tilfelle i 2006). I 2007 skal en russisk kvinne ha født i en lader av 79 år.

Les også: Kvinne i Galicia 62 år og gravid