Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
«Tortur er ikke kultur» var slagordet da tusenvis av spanjoler lørdag 13. mai demonstrerte mot tyrefekting i Madrid. Protestene kulminerte ved Puerta del Sol-plassen i Madrid, kun få kilometer fra arenaen Plaza de Ventas der tyrefektingfestivalen Feria de San Isidro pågikk samtidig. Over 200 okser skal drepes i årets arrangement som varer frem til slutten av juni. Under protestene i den spanske hovedstaden ble det bedt om en endelig slutt på de kontroversielle arrangementene. Til sammen 17 dyrevernorganisasjoner stod bak demnostrasjonen, skriver avisen El País.
Reiselivsselskapene i Benidorm etterlyser tiltak mot voldstyverier, spesielt i områdene der det er mange britiske turister. Prostituerte som lokker til seg menn for deretter å rane dem skal være et av problemene. Kommunen lovet bedring i fjor og ville «utslette» denne typen kriminalitet foran sommersesongen. Ett år senere har de samme problemene gjenoppstått. ————————————————————
Sommersesongen er på trappene og stadig flere turister kommer til Benidorm. Det samme gjør den organiserte kriminaliteten. Området Rincón de Loix der mange britiske turister holder til skal være spesielt utsatt.
Foreningen for reiselivsselskaper Asociación de Agencias de Viajes de Benidorm y Comarca (Avibe) sier til avisen Información at stadig flere reisende rapporterer om ran.
Situasjonen er attraktiv for de kriminelle. Sommer og høysesong nærmer seg og man opplever allerede en økning i antall tilreisende.
Flere turister enn før
Pågangen av turister har også økt i takt med uroligheter i andre ferieland som Tunisia, Egypt og Tyrkia. Skal man holde på turistene som har valgt Spania, er det viktig at oppholdet blir en positiv og trygg opplevelse, påpeker Avibe.
For nøyaktig ett år siden stod man oppi de samme problemene. Da lovet kommunen bedring, med blant annet nulltoleranse for typen ran der prostituerte lokker til seg offeret med sex, for deretter å stjele verdisakene.
Viser til Madrid og Barcelona
Reiselivsorganisasjonen i Benidorm sammenlikner situasjonen med lommetyveri på metroen i Madrid og Barcelona. De to storbyene har innført egne tiltak mot denne typen kriminalitet, der kjente kriminelle er nektet adgang til metro-systemet. Når politiet gjenkjenner tyven, kan de pågripe vedkommende umiddelbart – før et nytt lommetyveri er begått. Avibe mener en liknende ordning bør innføres for voldstyveriene i Benidorm, slik at politiet kan jobbe preventivt og holde de kriminelle unna områdene der turistene beveger seg.
Habaneras er trolig Torreviejas mest kjente kulturuttrykk. Overalt hvor man går i saltbyen og omegn støter man på det velklingende ordet. De mest fremtredende eksemplene er kanskje la Avenida de las Habaneras og el Centro Comercial Habaneras. Men hva er egentlig Habaneras?
Habaneras er flertall av Habanera, som er en musikksjanger, eller rettere sagt en type sang med rolig rytme, som ble utviklet på Cuba i det 19. århundre. Den kan enten bli sunget eller være instrumental, og sjangeren er tilpasset forskjellige musikkformasjoner som for eksempel storband, kor og kvartetter.
La Habanera er egentlig en internasjonal betegnelse på all tradisjonell musikk og dans på Cuba. Senere ble navnet benyttet på dansene den kubanske overklassen danset. Rundt midten av 1800-tallet bemerket Sebastián Iradier med en rolig musikksjanger for vokal og piano. Han kalte selv sjangeren ”danza lenta”, men på folkemunne fikk den navnet Habaneras.
Opprinnelsen Opprinnelsen til Habanerassjangeren er noe omdiskutert. En teori går ut på at det i utgangspunktet var spanske emigranter som tok musikken med seg til Cuba da de utvandret. Derfor har den av noen fått et såkalt ”tur-retur” (”ida y vuelta”) -stempel. Andre, og trolig mer plausible teorier, tilsier at sjangeren ble utviklet på Cuba og har sin opprinnelse der.
Det er for øvrig enighet om at den kom til Spania med sjøfolk og tilbakevendende emigranter, som sang nostalgiske sanger som minnet dem om livet på Cuba. Det var til å begynne med hovedsakelig i barene og restaurantene at Habanerassjangeren ble praktisert på den iberiske halvøy.
Habanerastradisjonen fikk først og fremst fotfeste i Andalucía, men snart spredte den seg raskt videre til maritime miljøer i Valenciaregionen, Catalonia, Galicia, Cádiz, Asturias, Cantabria og endog Baskerland.
Utbredelse I dagens Spania har Habaneras svært populært blant befolkningen flere steder langs kysten. I Catalonia har eksempelvis sjangeren fortsatt et solid forfeste, særlig på Costa Brava hvor det blant annet i landsbyen Calella de Palafrugell hvert år arrangeres en Habanerasfestival som trekker til seg tusenvis av tilskuere.
Ellers er Habaneras utbredt i Alicanteprovinsen, og da spesielt Torrevieja. Hvert år siden 1955 har saltbyen i slutten av juli arrangert den storslagne festivalen Certamen Internacional de Habaneras y Polifonía de Torrevieja, som er erklært som internasjonal turistattraksjon – Fiesta de Interés Turístico Internacional.
Festivalen, som finner sted nede ved havnen i området som kalles Eras de Sal, trekker til seg flere titalls tusen tilskuere fra fjernt og nær. De mer en tusen musikerne og koristene hvert år deltar i festivalen har bakgrunn fra mange forskjellige land.
Ikke langt fra havnen i sentrum står de. Noen av Torreviejas forevigede Habaneras-musikere. Monumenter med referanse til både musikk-stilen og sjømenn finnes over hele Torrevieja.
Ricardo Lafuente Det er først og fremst et navn som har bidratt til å sette Habanerostradisjonen i Torrevieja på verdenskartet de siste årene. Ricardo Lafuente Aguado, bedre kjent som Ricardo Lafuente, ble født inn i en fattig arbeiderfamilie i saltbyen i 1930.
Allerede som svært ung utviklet Lafuente en dyp interesse for musikk. Etter endt skolegang og forskjellige jobber, inkludert noen år i et lokalt trykkeri, begynner han mot slutten av 40-tallet å komponere sine egne sanger.
Utover 50-tallet har han flere skuespillerioppdrag i tillegg til konserter rundt omkring på Costa Blanca. På nyåret 1955 inngår Lafuente i den nydannede korforeningen Masa Coral Torrevejense de Educación y Descanso. Samme år arrangeres for første gang Certamen Nacional de Habaneras, som senere ble til Certamen Internacional de Habaneras y Polifonía de Torrevieja.
Habaneras har nå blitt Lafuentes favorittsjanger. Frem mot 60-tallet skriver han flere av sine mest kjente klassikere som “Habana, te quiero”, “La niña de Guatemala” og “El zunzuncito”. I denne perioden melder han seg inn i foreningen Sociedad General de Autores de España. Etter å ha sikret seg opphavsrettigheter får han nå sine første inntekter fra musikken.
På begynnelsen av 60-tallet forlater Lafuente Habanerassjangeren til fordel for vals, foxtrot, bolero og ballader. Med sine tre band, “Los dos de la Sal”, “El Trío Habanera” og “Los Cinco Levantinos”, turnerer han hyppig rundt i Alicanteprovinsen og Murcia.
I 1996 Ricardo Lafuente sitt eget museum i hjembyen – Museo de la Habanera ”Ricardo Fuente Aguado” ligger i den gamle jernbanestasjonen i Avenida de la Estación i sentrum av Torrevieja.
Etter en periode i Madrid flytter Ricardo Lafuente tilbake til hjembyen på midten av 60-tallet. Han er nå et velkjent navn i Torrevieja. I 1968 blir han ansatt som dirigent for det nydannede Coro y Orquesta Salinas, samme år komponerer han “Himno a Torrevieja”, som i 1986 ble utnevnt til Torrevieja kommunes offisielle sang.
Utover 70- og 80-tallet går Lafuente fra suksess til suksess. Og han er en av hovedattraksjonene på hver eneste Certamen Internacional de Habaneras y Polifonía de Torrevieja. I 1985 utgir han boken “La Habanera en Torrevieja”, som inneholder 154 Habaneras både av gammel og nyere årgang, som regnes som en del av Torreviejas folklore.
Jevnlig arrangeres det konserter, og musikkfestivaler med Lafuente og Habaneras som tema. Denne posteren er fra 2014.
Ricardo Lafuente dør 78 år gammel den 26. februar 2008, etter lengre tids sykdom. Til tross for svekket helse var han aktiv som sanger, musiker og dirigent til langt ut på 2000-tallet. I 1996 fikk han sitt eget museum i hjembyen – Museo de la Habanera ”Ricardo Fuente Aguado”, som ligger i den gamle jernbanestasjonen i Avenida de la Estación i sentrum av Torrevieja.
Kjente komponister Ricardo Lafuente er kanskje den mest kjente Habaneraskomponisten i Torrevieja og i hele Alicanteprovinsen. På verdensbasis finnes det imidlertid en rekke musikkstorheter som har dedikert seg til denne spesielle musikksjangeren. Deriblant kan nevnes: Kubanske Ignacio Cervantes, franskmennene Emmanuel Chabrier og Claude Debussy og ikke minst spanjolen Sebastián Iradier.
Museo de la Habanera ’Ricardo Lafuente Aguado’ Museet i ”Avenida de la Estacion”, som er dedikert Ricardo Lafuente, inneholder opptak, fotografier, instrumenter, malerier og en rekke av musikerens eiendeler.
I mars måned ble det solgt hele 26,9 prosent flere boliger i Spania enn i mars i fjor. Det er den største økningen på seks år for denne måneden. Salget går også opp med 13,6 prosent sammenliknet med februar i år og innebærer hele 14 måneder på rad med vekst. Fra bransjehold tas utviklingen som et tegn på at boligmarkedet er i balanse. Markedet varierer riktignok mye fra sted til sted, med størst aktivitet i storbyer og på populære feriesteder langs kysten (Balearene og Kanariøyene inkludert). Samtidig ser man en tendens til stabil vekst med moderat salgs- og prisvekst også på plasser der det til nå har vært lite bevegelse.
Tallene er hentet fra det nasjonale statistikkbyrået INE (Instituto Nacional de Estadística), gjengitt i avisen El País. For mer informasjon om eiendomsmarkedet i Spania, klikk på: Hus i Spania
Torreviejas opprinnelse finner vi i La Mata og saltsjøen der hvor det ble produsert salt allerede før Kristus fødsel – i romertiden. Saltet var datidens ”valuta” som ga opphav til betegnelsen salario (lønn på spansk, salaire på fransk og salary på engelsk). Havsalt utvinnes i dag i saliner, dvs grunne saltsjøer.
For 2000 år siden var La Matasalinens beliggenhet 3 meter under vannspeilet i sjøen utenfor. Tilførselen av sjøvann til salinen var i underjordiske vannårer, og det var et tilstrekkelig system i flere hundre år.
Via piren i La Mata ble det skipet salt til store deler av verden. Tidlig ble det bygget havner i Torrevieja og ved Seguras utløp i Guardamar. Området måtte forsvares og det ble anlagt forsvarstårn i Torrevieja (nå revet), Cabo Cervera (Torre del Moro) og iLa Mata (Torre de La Mata, hvorav kun en liten del er bevart ved strandkanten).
Hovednæringene i tillegg til saltproduksjon var fiske og sjøfart sammen med vin, frukt- og grønnsakdyrking. I 1763 startet saltutvinning i Torreviejasalinen – den største av de to saltsjøene. Utvinningen i La Matasalinen opphørte i 1928, samme år som kanalen her var klar til bruk. Årsaken til nedleggelsen var at det samtidig var anlagt en hovedsakelig underjordisk kanal mellom de to saltsjøene hvormed La Matasalinen kunne anvendes til å forvarme vannet før det kom inn i Torreviejasalinen.
Togstasjonen i Torrevieja har lenge vært lagt med. Godstogene brakte salt og varer som klippfisk fra Norge fra havnebyen Torrevieja til resten av Spania.
Torrevieja hadde i 1802 bare 300 innbyggere. Samme år ble det besluttet å flytte saltkontoret i La Mata til Torrevieja, og det ga startsignalet for andre utbygginger, først og fremst av kaianlegg. I 1928 ble hele Torrevieja ødelagt av et jordskjelv som skal ha hatt en styrke på 8 Richterskalaen. Av 1800-tallsbebyggelsen gjenstår i dag kun hovedkirken ved Plaza de la Constitucion og Casinoet, begge bygg ble restaurert for ca 100 år siden.
Siden begynnelsen på nittitallet har Torrevieja hatt en nærmest eksplosiv befolkningsvekst som har forandret byen fra opprinnelig en liten fiskelandsby til dagens urbaniserte, travle og internasjonale samfunn. Nå har Torrevieja omkring 81.000 registrerte innbyggere. Dertil kommer flere titusener ikke-registrerte som er fastboende i store deler av året, og som alle burde registrere seg som innbyggere i Torrevieja. Det vil øke byens muligheter for tildeling av midler fra Regjeringen til nødvendig infrastruktur slik som helevesen, politi, veiutbygging med mer.
En tysk statsborger er dømt til tre års fengsel for å ha startet brannen på La Palma på Kanariøyene 3. august i fjor, der nærmere fem tusen hektar skog ble brent og en person omkom. Den 27 år gamle tyskeren skal ha brent dopapir etter et dobesøk i det fri, uten å kontrollere at brannen var slukket da han forlot området. Lav luftfuktighet, tørke og vind skal ha bidratt til rask spredning av ilden.
I dommen fra 5. mai i år heter det at den dømte viste «total mangel på respekt for grunnleggende regler for sikkerhet og aktsomhet». I tillegg til fengselsstraffen på tre år må vedkommende betale erstatning til de berørte kommunene på La Palma (El Paso, Los Llanos de Aridane, Villa de Mazo og Fuencaliente), samt til privatpersoner som fikk eiendommene sine skadet og etterlatte etter brannmannen som omkom i slukningsarbeidet.
Brannen hadde et skadeomfang anslått til 1,87 millioner euro og regnes som en av de verste på Kanariøyene det siste tiåret. Over tre tusen mennesker måtte evakueres.
Den spanske nasjonalforsamlingen har vedtatt forslaget om å flytte graven til landets tidligere diktator Francisco Franco. Den gamle fascistlederen ligger i dag begravet på hedersplass ved nasjonalmonumentet over falne etter Den spanske borgerkrigen, noe Kongressen mener står i veien for at monumentet kan bli et felles minnesmerke over alle som døde i Den spanske borgerkrigen. Vedtaket er ikke bindene, men legger sterkt politisk press på PP-regjeringen om å følge opp forslaget.
Torsdag 11. mai vedtok flertallet i Kongressen i Madrid forsalget fra det spanske arbeiderpartiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE) om å flytte Francos grav fra landets nasjonalmonument over falne etter borgerkrigen, Valle de los Caídos. Alle partier stemte for forslaget, så nær som regjeringspartiet Partido Popular og partiet Esquerra Republicana de Catalunya (ERC) som begge stemte blankt.
ERC, som er Catalonias republikanske parti på venstresiden, har tidligere gitt uttrykk for at PSOEs forslag ikke går langt nok i å kreve oppreisning til ofrene fra borgerkrigen.
Det konservative regjeringspartiet PP stemte også blankt, men med motsatt begrunnelse. Partiet som har sine røtter i det gamle regimet har tradisjonelt vært imot både flyttingen av Franco og åpning av massegraver etter krigen.
Vedtaket skjedde ikke i lovs form og er derfor ikke bindene for Partido Popular og regjeringen Rajoy. Avgjørelsen anses likevel for å ha stor politisk betydning. Det er første gang nasjonalforsamlingen konkret ber regjeringen bruke sin utøvende makt til å flytte diktatorens grav, en flertallsbeslutning det er forventet at PP tar på alvor.
Gravlagt i hjertet av monumentet
Francisco Franco har siden sin død i 1975 ligget gravlagt på hedersplass ved monumentet i De falnes dal. Det samme har stifteren av det spanske fascistpartiet José Antonio Primo de Rivera.
I dokumentet som nå er vedtatt i Kongressen, foreslås det at graven til den avdøde diktatoren fjernes fra monumentet som sådan og gravlegges på et annet sted etter gjenlevende families ønske.
Graven til José Antonio Primo de Rivera (henrettet av republikkens menn under borgerkrigen) er også foreslått flyttet, slik at den får en beliggenhet ved monumentet som er mindre prominent enn i dag.
Krever flere tiltak
Flyttingen av graven til de to fascistlederne er imidlertid bare ett av flere forslag som nå er vedtatt og videresendt PP-regjeringen.
Av de andre forlagene kan nevnes et generelt krav om å bevilge penger til åpning av de mange massegravene etter borgerkrigen som finnes spredt over hele Spania. Antallet bortførings- og forsvinningssaker er tidligere anslått til 114.000, hvorav kun en brøkdel er oppklart.
Partiet mener også at man i forbindelse med arbeidet med å lokalisere og identifisere ofrene bør opprette et eget DNA-register. I tillegg bør alle arkiver knyttet til forsvinningssaker gjøres tilgjengelig for offentligheten.
Det foreslås også at man danner et komplett register over alle bygningsarbeider som Franco fikk gjennomført ved hjelp av tvangsarbeid til politiske fanger (monumentet i De flanes dal inkludert). PSOE mener at alle slike konstruksjoner bør synliggjøres og merkes med plaketter der byggverkets historie fremgår.
Formålet med det nye forslaget er å følge opp loven om historieminner (Ley de Memoria Histórica), som PSOE fikk vedtatt i 2007 da Zapatero var statsminister. Loven er den første som tar opp spørsmålet om hvordan Spanias betente fortid skal forvaltes og skulle bidra til å gjenopprette historien og gi oppreisning til de mange ofrene etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende diktaturet (1939-1975). Partido Popular stemte imot loven.
Valle de los Caídos
Det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco og skulle være et minnesmerke over de falne etter den spanske borgerkrigen.
Monumentet har imidlertid alltid vært omstridt, blant annet på grunn av graven til diktator Franco og fascistlederen Primo de Rivera. Gravsteinene til de to ligger felt ned i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt.
Etter at monumentet stod ferdig i 1959 ble krigsofre som lå begravet andre steder i Spania flyttet dit, enten de hadde stått på fascistenes side eller ikke. Flyttingen skjedde etter Francos ønske for at stedet skulle få betydning som nasjonalt minnesmerke over de falne, på begge sider i krigen. Mange familier var imot at deres avdøde skulle flyttes dit.
Valle de los Caídos (De falnes dal) utgjør i dag landets største massegrav etter borgerkrigen. Det anslås at over 33.000 mennesker ligger begravet ved monumentet.
SpaniaGuiden har siden starten i år 2000 vokst kraftig og har i mange år vært den mest populære tilbyder av leiebil i Spania for nordmenn.
Med base i Alicante samarbeider det norsk-eide selskapet tett med spanske tilbydere av leiebil for å fremforhandle gode avtaler og kunne forhinder og eventuelt løse opp alle potensielle problemer som kan oppstå når man leier bil i Spania. Primært handler det om å informere best mulig om betingelser, ofte spurte spørsmål og veilede om det skulle oppstå uhell mens man er på ferie med leiebilen.
– Å være fysisk tilstede i Spania og ikke jobbe fra et kontor i Norge er en stor fordel da. Vi kjenner mye av personalet hos leverandørene av bilene personlig etter å ha vært her siden 2001. Det gir oss mange fordeler både når vi forhandler om priser og når problemer oppstår, forteller daglig leder til SpaniaPosten.
SpaniaGuiden har sitt kundesenter sentralt i Albir i Alicante provinsen på Costa Blanca.
– Vi har spesialisert oss på steder i Spania med direktefly fra Norge, Alicante er den største destinajonen men mange nordmenn ankommer også på flyplassene i Malaga, Barcelona og Murcia. Lokalkontorene i Torrevieja og Benidorm blir også brukt av mange mens de oppholder seg i Spania.
Stort sett lite problemer med nordmenn
Det er stort sett ingen problemer knyttet til leie av bil i Spania. I sommersesongen er det mer «turist-utleie» og mange leier bil for første gang. Da anbefaler vi alltid at man ser ekstra nøye på info om leie. Det er lite spesielt egentlig å ta hensyn til, men noen blir overasket over at man i noen sammenhenger må legge igjen depositum når man leier. Dette er noe leverandørene har praktiskert mer siste årene. Også prisen på bensin er et tema som går igjen, prisene er så lave på leiebil i Spania at leverandørene har blitt strenge på alle slags ekstra og tar nå noe betalt for service knyttet til å fylle opp bilene med bensin og administrere refusjon av bensin på tanken osv.
Bedre kundeservice
– Første årene gjorde vi kun kundeservice på e-post, det var ikke kapasitet til mere. Siden begynt vi med kundeservice på telefon for de som har spørsmål, trenger hjelp til booking eller har spørsmål etter endte leie av bil. Vi jobber konstant for å bli bedre på kundeservice, analyserer de henvendelser vi får og oppdaterer både datasystemer og den info vi gir til kundene basert på det vi lærer av tilbakemeldingene. Dette er en bransje hvor det er viktig å ha teknikken i orden, det er mye data når man har tusener av kunder og biler over hele Spania samtidig som både tilgjengelighet og priser kan endre seg fra time til time når det er på det mest ekstreme. Implementering av store IT systemer kan være en utfordring, men det nye IT-systemet har vi hatt i drift nå i et par år, så tekniske feil er borte og nå handler det mest om å forbedre og justere ting etter kundenes ønsker og behov, avslutter daglig leder.
Har du spørsmål til det praktiske rundt leie av bil Spania og SpaniaGuidens tjeneste bør du først ta en titt på våre ofte spurte spørsmålom leie av bil i Spania.
Opposisjonspartiene i den spanske nasjonalforsamlingen vil flytte graven til landets tidligere diktator Francisco Franco. Forslaget er allerede vedtatt i komiteen som har utredet spørsmålet, der kun regjeringspartiet Partido Popular stemte imot. Det er ventet at et flertall for forslaget vil gjenta seg når Kongressen kommer sammen i plenum. Vedtaket vil ikke være bindende, men er det første i sitt slag og legger press på regjeringen.
Beslutningen om Franco-graven som nå tas i den spanske kongressen er ikke et lovvedtak, men en sterk anmodning til regjeringen Rajoy (PP) om å ta affære. Vedtaket er med andre ord ikke bindende. Det vil likevel ha stor politisk betydning, i det Kongressen aldri tidligere har stemt over spørsmålet og det vil anses som en del av de parlamentariske spillereglene at regjeringen lytter til flertallsbeslutninger i nasjonalforsamlingen.
Partido Popular har hele tiden vært imot flytting, men har etter valgene i 2015 og 2016 ikke lenger flertall i Kongressen. Dermed vil trolig forslaget bli vedtatt.
Det omstridte monumentet Valle de los Caídos (De falnes dal) utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco etter Den spanske borgerkrigen. Stedet skulle være et minnesmerke over de falne på begge sider i krigen.
Monumentets nøytralitet har imidlertid vært kompromittert av at den tidligere diktatoren ligger begravet på hedersplass i monumentets kirke. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española. De to har fått sine gravsteiner felt ned i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt.
I en nasjonal utredning fra 2011 ble det konkludert med at graven til den avdøde diktatoren måtte flyttes for at monumentet skulle kunne få en endret betydning og bli et reelt minnesmerke over de falne fra begge sider i borgerkrigen. PP som har sine røtter i det gamle regimet har imidlertid motsatt seg alle flytteplaner.
Partido Populars tidligere partistrateg i Valencia, Rafael Blasco, slipper ikke ut av fengsel. Blasco som er dømt for å ha underslått millioner av euro fra fattige i den tredje verden hadde søkt om permisjon fra fengselet i Picassent. Søknaden er avvist grunnet bedrageriets grove natur. Blasco er i tillegg under etterforskning i flere andre saker og har i følge kjennelsen en «kompleks» kriminell historie som for øyeblikket ikke tillater permisjoner.
Blasco har sittet i fengsel siden juni 2015. Den tidligere regionspolitikeren fra Partido Popular soner en dom på seks og et halvt år for bedrageri og underslag av offentlige midler. Som nøkkelperson i et tvilsomt nettverk av politikere og forretningsmenn skal Blasco ha lurt til seg flere millioner euro, penger som skulle ha gått til utviklingsprosjekter i den tredje verden.
Rafael Blasco var før bedrageriavsløringen en av Partido Populars mest sentrale politikere i Valencia-regionen. Han var medlem av regionsregjeringen i Valencia sammenhengende fra 1983 til 2011 og var partiets parlamentariske leder i Valencia-parlamentet frem til 2012.
Da Spania overraskende vant Eurovision Song Contest i 1968 med sangen «La, la, la» kan seieren ha vært kjøpt på forhånd. I følge en spansk dokumentar fra 2008 hadde landets rikskringkasting TVE på forhånd avtalt med andre fjernsynsselskaper i Europa at Spania skulle vinne. Fiksingen skal ha inngått i Francos propaganda for å bedre regimets ansikt utad. Dermed ble favoritten «Congratulations» med Cliff Richard slått av den ukjente spanske sangerinnen Massiel.
Som en del av ryktene om Franco-regimets «kampfiksing» i 1968 vektlegges omstendigheten rundt det spanske bidraget. «La, la, la» skulle egentlig fremføres av den katalanske artisten Joan Manuel Serrat som allerede hadde spilt inn sangen. Serrat uttalte imidlertid kort tid før Eurovision-konkurransen at han hadde til hensikt å synge på katalansk.
Det kunne ikke Franco godta. Det katalanske språket hadde vært forbudt under diktaturet og regimet var ikke moden for en endring.
Kun to uker før konkurransen ble dermed den 20 år unge artisten Massiel hentet inn til å representere Spania (egentlig navn María de los Ángeles Félix Santamaría Espinosa).
Det hastige byttet av artister skal imidlertid ikke ha vært den eneste manipuleringen Franco stod bak. Spania skal også ha sikret seg seieren ved å kjøpe stemmer fra andre nasjoner.
Dokumentar fra 2008
I opptakten til Eurovision Song Contest 2017 i Kiev er ryktene om vinneren i 1968 gitt nytt liv i både spanske og britiske medier.
Kilden til den oppsiktsvekkende påstanden er en dokumentar på den spanske tv-kanalen La Sexta fra 2008. Der hevdes det at Spania i tiden frem mot konkurransen i Royal Albert Hall i London drev forhandlinger med fjernsynsselskaper fra en rekke land i Europa.
Spania skal blant annet ha sikret seg stemmer mot å forplikte seg til innkjøp av serier og filmer fra de andre tv-selskapene.
Det hører med til historien at agenten som representerte Massiel i 1968 skal ha hatt nære forbindelser til diktator Francisco Franco.
Med seieren i 1968 skulle Franco-regimet rette på landets frynsede rykte som utdatert diktatur. Ved å vinne Eurovision fikk Spania lov til å holde neste års konkurranse, et arrangement som fant sted i Madrid i 1969. Gjennom den tv-sendte begivenheten skulle regimet vise at nasjonen var moderne og teknologisk avansert på høyde med andre europeiske land.
Cliff Richard følte seg snytt
I britiske medier krydres ryktene om finalen i 1968 med en uttalelse fra Englands egen storfavoritt Cliff Richard. Etter at sangen “Congratulations” ble slått av «La, la, la» med ett poeng (28 mot 29), skal Richard nemlig ha uttalt at han var blitt “frastjålet” seieren.
Ordene til den kjente artisten blir imidlertid ikke tillagt stor betydning. I et telefonintervju nylig sendt på den britiske tv-kanalen Channel 4 sier Richard selv at han ikke mente så mye med uttalelsen, men at det ville “gledet ham” dersom det viste seg at han egentlig skulle hatt førsteplassen.
Avviser ryktene
Ryktene om fiksingen av finalen i 1968 er basert på uttalelser fra Spanias nåværende tv-vert for Eurovision-konkurransen, José María Íñigo. Íñigo har imidlertid etter programmet i La Sexta avvist ryktene.
Den europeiske kringkastingsunion (European Broadcasting Union) har uttalt at spanske Massiel ikke vil bli fratatt førsteplassen. Unionen vil heller ikke etterforske saken og anser det hele som en del av Eurovision Song Contests historie.
Valencia vil gi gratis helsetjeneste til hjemløse. Tilbudet skal gis til alle som oppholder seg fast i byen, enten «bostedsadressen» er en benk i en park eller et minibanklokale. Med det nye tiltaket følger Valencia etter Barcelona som er i gang med et liknende prosjekt. Byrådet i Valencia oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme.
Det anslås at rundt 500 mennesker bor på gaten i regionshovedstaden Valencia. For å få rett til gratis helsetilbud (som alle andre innbyggere allerede nyter godt av) må de husløse registreres som borgere av byen, såkalt empadronamiento. Kommunen har gjort 62 nye ansettelser for å ta fatt på utfordringen. De husløse vil bli informert og veiledet om registreringen i kommunens register (Padrón). Kommunen vil koordinere arbeidet med frivillige organisasjoner som allerede jobber med hjemløse.
Registreringen gjøres for alle som oppholder seg fast i byen, enten de sover på gaten, i en park eller et minibanklokale, skriver avisen El País. Problemet løses praktisk ved at de i kommunens registre blir gitt den samme adressen som nærmeste kommunale senter eller sosialkontor.
Foruten gratis helsetjeneste vil de som registrerer seg få rett til en rekke tjenester fra både by og regionsadministrasjonen i Valencia, herunder sosial stønad, diettpenger og honnørkort for gratis reise med kollektivtransport. Som registrert borger vil hjemløse også kunne søke om sosialbolig og gratis arbeidslivskurs.
Det nye tilbudet gjelder ikke bare alle som i dag bor på gaten, men også folk som ikke kan vise til et formelt leieforhold i en bolig, fordi de for eksempel bor i løsere organiserte kollektiver, herberger, pensjonater og assisterte boliger.
Med det nye tiltaket følger Valencia etter Barcelona som allerede har gått i gang med et liknende prosjekt. Byrådet i Valencia oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
