En bunker fra Den spanske borgerkrigen (1936-1939) er under restaurering ved stranden i La Olla nord for Altea sentrum. Den rundt 80 år gamle konstruksjonen er gravd frem og skal settes i stand slik at den kan besøkes av publikum. Arkeologiske funn innvendig i bunkeren tyder på at den har stått uberørt siden slutten av krigen. Bunkeren som huset en mitraljøse inngikk i forsvaret av Altea-bukta og skal være blant de best bevarte bunkerne langs Middelhavskysten, opplyser kommunen.
Byrådet i Alicante har vedtatt et lovforslag om dyrehold der det blir forbudt å la hunden være alene hjemme mer enn 12 timer i strekk. Eventuelle overtramp vil kunne bli straffet med bøter på opptil 600 euro. Det er ventet at forslaget vil passere når det kommer til avstemning i bystyret.
Det er en generell lov om forsvarlig dyrehold og beskyttelse av dyr (Protección Animal) først lansert i 2000 som nå er vedtatt av byrådet i Alicante. Foruten forbudet mot å la hunder være alene hjemme over lengre tid, vil det også bli gitt bøter til hundeeiere som oppbevarer hunden i bil under solvarme forhold, lar dem bade i fontener på offentlig sted eller drikke av drikkefontener tiltenkt mennesker.
Les også: Forbud mot kupering av hunder
I tillegg vil barn under 18 år ikke ha anledning til å gå tur med hunder av raser som er definert som farlige (f.eks. pitbull terrier, staffordshire bull terrier, amerikansk staffordshire terrier, rottweiler, dogo argentino). Det blir også forbudt for hundeiere å gå med flere enn én hund i bånd dersom den tilhører slike raser, skriver Alicante-avisen Información.
Det er ventet at det nye lovforslaget vil passere når det kommer til avstemning i bystyret.
Les også: Nytt dødsfall etter hundeangrep
Da Spania overraskende vant Eurovision Song Contest i 1968 med sangen «La, la, la» kan seieren ha vært kjøpt på forhånd. I følge en spansk dokumentar fra 2008 hadde landets rikskringkasting TVE på forhånd avtalt med andre fjernsynsselskaper i Europa at Spania skulle vinne. Fiksingen skal ha inngått i Francos propaganda for å bedre regimets ansikt utad. Spania hadde den gang som eneste land i Vest-Europa et langvarig fasistisk diktatur som på mange måter holdt Spania isolert og tilbake både sosialt og økonomisk.
Cliff Richard var favoritt til å vinne i 1968 med «Congratulations», men til manges overaskelse ble han slått av den ukjente spanske sangerinnen Massiel.
Som en del av ryktene om Franco-regimets «kampfiksing» i 1968 vektlegges omstendigheten rundt det spanske bidraget. «La, la, la» skulle egentlig fremføres av den katalanske artisten Joan Manuel Serrat som allerede hadde spilt inn sangen. Serrat uttalte imidlertid kort tid før Eurovision-konkurransen at han hadde til hensikt å synge på katalansk.
Det kunne ikke Franco godta. Det katalanske språket hadde vært forbudt under diktaturet og regimet var ikke moden for en endring.
Kun to uker før konkurransen ble dermed den 20 år unge artisten Massiel hentet inn til å representere Spania (egentlig navn María de los Ángeles Félix Santamaría Espinosa).
Det hastige byttet av artister skal imidlertid ikke ha vært den eneste manipuleringen Franco stod bak. Spania skal også ha sikret seg seieren ved å kjøpe stemmer fra andre nasjoner.
Dokumentar fra 2008
I opptakten til Eurovision Song Contest 2017 i Kiev er ryktene om vinneren i 1968 gitt nytt liv i både spanske og britiske medier.
Kilden til den oppsiktsvekkende påstanden er en dokumentar på den spanske tv-kanalen La Sexta fra 2008. Der hevdes det at Spania i tiden frem mot konkurransen i Royal Albert Hall i London drev forhandlinger med fjernsynsselskaper fra en rekke land i Europa.
Spania skal blant annet ha sikret seg stemmer mot å forplikte seg til innkjøp av serier og filmer fra de andre tv-selskapene.
Det hører med til historien at agenten som representerte Massiel i 1968 skal ha hatt nære forbindelser til diktator Francisco Franco.
Med seieren i 1968 skulle Franco-regimet rette på landets frynsede rykte som utdatert diktatur. Ved å vinne Eurovision fikk Spania lov til å holde neste års konkurranse, et arrangement som fant sted i Madrid i 1969. Gjennom den tv-sendte begivenheten skulle regimet vise at nasjonen var moderne og teknologisk avansert på høyde med andre europeiske land.
Cliff Richard følte seg snytt
I britiske medier krydres ryktene om finalen i 1968 med en uttalelse fra Englands egen storfavoritt Cliff Richard. Etter at sangen “Congratulations” ble slått av ”La, la, la” med ett poeng (28 mot 29), skal Richard nemlig ha uttalt at han var blitt “frastjålet” seieren.
Ordene til den kjente artisten blir imidlertid ikke tillagt stor betydning. I et telefonintervju nylig sendt på den britiske tv-kanalen Channel 4 sier Richard selv at han ikke mente så mye med uttalelsen, men at det ville “gledet ham” dersom det viste seg at han egentlig skulle hatt førsteplassen.
Avviser ryktene
Ryktene om fiksingen av finalen i 1968 er basert på uttalelser fra Spanias nåværende tv-vert for Eurovision-konkurransen, José María Íñigo. Íñigo har imidlertid etter programmet i La Sexta avvist ryktene.
Den europeiske kringkastingsunion (European Broadcasting Union) har uttalt at spanske Massiel ikke vil bli fratatt førsteplassen. Unionen vil heller ikke etterforske saken og anser det hele som en del av Eurovision Song Contests historie.
Tre kvinner fra Sevilla risikerer fengselsstraff etter å ha gått i «påskeprosesjon» der Maria-skulpturen var byttet ut med en vagina-figur. Hendelsen som skjedd den 1. mai 2014 kan få frihetsberøvende følger for tre av aktivistene etter at byretten i Sevilla har tatt ut tiltale mot dem.
Tiltalen representerer i manges øyne et brudd med ytringsfriheten. Saken var først henlagt, men er nå gjenopptatt etter instruks fra provinsdomstolen i Sevilla.
Nok en rettssak skaper debatt om ytringsfrihetens kår i Spania. Byretten i Sevilla hadde først henlagt saken med den begrunnelse at religionskritikk lå innenfor rammene av ytringsfriheten. Beslutningen ble imidlertid utfordret av overretten i Sevilla-provinsen som ba domstolen gjenåpne saken. Vagina-saken har havnet i retten etter en anmeldelse fra foreningen for kristne advokater i Sevilla, Asociacion de Abogados Cristianos.
I den nye tiltalebeslutningen som er datert 21. april i år er de tre kvinnelige aktivistene anklaget for «forbrytelse mot religiøs tro», tidligere dekket av det rettslig foreldede uttrykket «blasfemi».
Demonstrasjonen som ble gjennomført på arbeidernes dag 1. mai 2014, var ment å skape oppmerksomhet rundt kampen for selvbestemt abort, en rettighet som har vært truet av et nytt og reaksjonært lovforslag fra regjeringspartiet Partido Popular. Forslaget er senere blitt trukket tilbake etter massiv motstand i folkeopinionen, men var støttet av ledere innen Den katolske kirke i Spania.
Demonstrasjonen var også et slag i kampen for likestilling i arbeidslivet og en markering mot vold mot kvinner.
Selve utformingen av demonstrasjonen karikerte de typiske sevillanske påskeprosesjonene der blant annet Jomfru Maria-figurer bæres gjennom byen av hettekledde menn som etter tradisjonen går botsgang for sine synder. Det iøynefallende opptoget var gitt det sarkastiske navnet Sagrada Coño Insumiso (Hellige Protestfitte).
Avgjørelsen om å gjenoppta saken har skapt sterke reaksjoner på sosiale medier i Spania. Enkelte stiller spørsmål ved at man tillater at fascistsanger synges offentlig, men slår ned på fremvisning av en vagina-figur (en henvisning til at fascistsangen Cara al Sol ble sunget i begravelsen til nylig avdøde Franco-minister José Utrera Molina).
Spania har i dag formelt sett ingen statsreligion, men kirken har likevel beholdt mye av sin innflytelse i samfunnet. En rekke ytringsfrihetssaker i spansk rett de siste årene har handlet om anklager om blasfemi.
En kvinne fra Andalucia mistet jobben som religionslærer ved en offentlig skole i Almería fordi hun hadde giftet seg borgerlig. Saken går tilbake til 2001 da kvinnen innledet et sivilt registrert ekteskap med sin tyske mann, et giftermål bispedømmet i Almería ikke godtok fordi det skjedde utenom kirken.
Kvinnen har de siste 16 årene søkt oppreisning. Hun har vunnet i retten, men har likevel ikke fått jobben tilbake eller erstatning for tap av arbeidsinntekt.
På tross av fire rettsavgjørelser i sin favør har kvinnen fra Almería-provinsen i Andalucia ikke blitt hørt. Bispedømmet i Almería og lokale myndigheter betgegner domstolenes pålegg om å annullere oppsigelsen og gi kvinnen jobben tilbake som «praktisk og lovlig» umulig å oppfylle.
Saken anses som nok et eksempel på hvordan Den katolske kirke går på akkord med demokrati og rettsvesen i Spania. Kvinnen sier til avisen El País at hun opplever det som om bispedømmet hever seg over loven.
«I dette Spania kan man ikke leve. Det mangler bare at biskopene og utdanningsdepartementet erklærer seg uavhengige av forfatningsdomstolen og høyesterett» sier hun og påpeker at hun har hele åtte rettsavgjørelser som støtter hennes sak. Likevel vil hverken kirken eller myndigheten snu i saken.
«De tror de befinner seg i Vatikanet. Jeg er spansk statsborger; lover og grunnleggende rettigheter etter konstitusjonen støtter meg. Ikke å oppfylle rettsavgjørelsen er et lovbrudd» slår hun fast. Hun forteller også at hennes advokat har bedt påtalemyndighetene om å etterforske saken.
Resurrección Galera Navarro fikk sparken som lærer i faget Katolsk religion og moral (Religión y Moral Católica) i Llanos de la Cañada i Almería i 2001, etter å ha inngått borgerlig giftermål med sin tyske mann. Hun har vunnet i retten, men har likevel ikke fått jobben tilbake eller erstatning for tap av arbeidsinntekt.
Tidligere boligminister under Franco-regimet José Utrera Molina ble lørdag 22. april gravlagt til fascist-sang og fascist-hilsener i Nerja på Solkysten.
Flere representanter fra det spanske fascistpartiet Falange Española var tilstede under seremonien. Det samme var Partido Populars tidligere justisminister Alberto Ruiz-Gallardón, avdødes svigersønn. Utrera Molina ble i 2014 tiltalt for brudd på menneskerettighetene av en domstol i Argentina.
José Utrera Molina som døde lørdag 22. april 91 år gammel var en av de siste gjenlevende ministerne fra diktator Francisco Francos styre (1939 til 1975). Han skal ha vært selverklært lojal til den avdøde diktatoren, noe som kom frem under begravelsen i Nerja (Málaga). Et større oppmøte fra det spanske fascistpartiet Falange Española var tilstede. Med strak arm hevet i fascist-hilsen ble partiets hymne fra 1934, Cara al Sol, sunget til ære for den tidligere Franco-ministeren.
Etter sangen ble navnet til stifteren av Falange Española ropt ut til unison hyllest, sammen med navnet til diktator Franco og til den nylig avdøde Utrera Molina: ”José Antonio Primo de Rivera. Presente! , Francisco Franco. Presente! José Utrera Molina. Presente!”
Tilstede under seremonien var også Partido Populars justisminister fra forrige Rajoy-regjering Alberto Ruiz-Gallardón. Ruiz-Gallardón som er avdødes svigersønn regnes for å tilhøre den katolsk-konservative fløyen i regjeringspartiet. I 2014 valgte han å trekke seg som justisminister, etter å ha tapt kampen om å gjeninnføre forbud mot abort i Spania.
Anklaget for brudd på menneskerettigheter
Utrera Molina ble i 2014 begjært utlevert til Argentina av en argentinsk domstol for brudd på menneskerettigheter under Franco-regimet. Utleveringen ble avvist av spanske myndigheter med henvisning til amnestiloven av 1977.
Presente!
Hilsen til avdøde fascister
Ordet “presente” betyr tilstede og er en form ærefull hilsen blant fascister i Spania som går tilbake til Den spanske borgerkrigen (1936 til 1939). Opprinnelsen for hilsenen er dødsfallet til stifteren av det spanske fascistpartiet Falange Española, José Antonio Primo de Rivera, som etter starten av krigen i 1936 ble henrettet i fengsel i Alicante.
Etter sin død hadde Primo de Rivera vært referert til som El Ausente (Den fraværende). Etter at Franco seiret i borgerkrigen i 1939 ble ”presente” den nye måten å hedre fascistlederen på, en hyllest som blant annet var å se i mange spanske kirker.
Primo de Rivera var dømt for konspirasjon mot den demokratisk valgte republikken (Den andre republikken). Henrettelsen hans ble senere brukt av Francisco Franco under borgerkrigen for å øke oppslutningen til fascistenes kamp mot republikken.
Den spanske omeletten- tortilla de patatas, er kanskje på lik linje med Valencias paella, en av de mest kjente rettene i Spania.Og det er like vanskelig å finne en tapas bar med respekt for seg selv som ikke har tortilla de patatas på menyen, som det er å møte en spansk senora uten egen tortillaoppskrift, sies det.
Som paellaen, kommer tortillaen også i mange varianter. Noen kokker bruker alt alt fra bacon, ost, tomater, spinat, sopp og fisk, mens andre sverger til den klassiske oppskriften som inneholder poteter og eventuelt løk. Hver region, hvert hjem og hver tapas bar, har sin egen oppskrift og Maria del Carmen fra fjellbyen Sella som ligger 18 km fra kysten og rett ved Sierra Aitana fjellet, er kjent i sine kretser for å lage ”verdens beste” klassiske tortilla de patatas.
Noe blygt tar Maria (88) imot Spaniaposten i sitt spartanske kjøkken for å la sin ”hemmelige” oppskrift gå videre i arv til norske matelskere på jakt etter en smak av det autentiske Spania. Hun har en datter og ingen barnebarn og mener at det er på tide å dele oppskriften sin med andre matentusiaster.
-Jeg lærte å lage tortilla av min mor. Hun var kjent for sin svært gode tortilla og det er jeg som har klart å kopiere oppskriften best ut av mine tre søstre, sier Maria med et smil.
Hun forteller at Spania var et svært fattig land lenge etter borgerkrigen og at tortilla ble sett på som billig hverdagskost. En gang i uken fikk hun og hennes søstre servert linser til hovedrett og tortilla som andre rett til lunsj. Hadde moren en kjøttbitt til overs, gikk den bestandig til mannen i huset, erindrer Maria.
Slik lager Maria tortilla
Som mange av sine jevngamle medsøstre, foretrekker Maria den klassiske tortilla de patatas retten. Hennes består av poteter, egg, løk, olje og salt. Noen utelater løken, men Maria liker smaken av den, forteller hun.
Tilberedningstid ca 35 minutter.
Til en vanlig tortilla for 4 personer bruker Maria: 8 skrelte poteter, 2 løk, 6 egg, en halv liter olivenolje(o,4 %) og 2 ts salt. En tortillapanne som kun bør brukes til tortilla. Har en ikke tortillapanne kan en bruke en dyp stekepanne.
-Jeg starter med å skjære potetene i tynne skiver og legger dem i en bolle uten vann. Så skreller jeg løken i små båter og har de i sammen med potetene og en teskje salt. Noe av hemmeligheten er at de oppskjærte potetene ikke skal ligge i vann for da blir de porøse, forteller Maria.
Hun tar frem en dyp stekepanne og heller i en halv liter olje. Oljen skal være svært varm og potetblandingen skal koke (ikke stekes) i ca 15 minutter. Rør rundt så potetene ikke blir brune. Når potetene er transperante er de ferdige, forteller kokka.
Hun tar så en centiliter vann i den tomme potetbollen og visper vannet sammen med eggehviten fra de seks eggene. Så visper hun seks eggeplommer, har i eggehviten og blander alt sammen.
-Hell potetene og løken (uten å få med oljen) i eggeblandingen. Spar på oljen for den kan brukes til andre ting. Husk at du ikke må bruke en jomfruolivenolje, men en matolje. Rør alt sammen og tilsett mer salt om smaken tilsier det, sier Maria.
Hun tryller frem en tortillapanne som til nød kan minne om vårt vaffeljern. Maria heller i litt olje og steker så røren med potetene og løken i pannen på svak varme i ca fem minutter. Setter så på ”lokket” til tortillapannen og snur pannen for så å steke tortillaen fem minutter på den andre siden. Tar av lokket. Venter i fem minutter og tar så en tallerken og legger den som et lokk over tortillaen og vipper retten over til tallerkenen. Vips. En rykende fersk tortilla er ferdig.
Hun skjærer et stort stykke av tortillaen og serverer den med et glass rødvin til Spaniapostens heldige utsendte medarbeider. Det smaker fortryllende godt.
-Nå regner jeg med at halve Norge kjøper en tortillapanne. Ta med oppskriften og spre den. Tenk at jeg skal bli kjendis i en alder av 88 år, sier den spreke pensjonisten med et stort smil.
Tortilla serveres varm eller kald, gjerne med brød og Maria insisterer på at den alltid skal serveres med et glass rødvin.
Litt om tortillaens historie
Det er ukjent når den første tortillaen ble lagd i Spania. De fleste er enige om at den oppstod et sted mellom 1700-1800 århundre og retten ble servert som et mettende og billig måltid for bønder og soldater.
I dag blir tortillaen sett på som en kulinarisk opplevelse av oss nordboere og en tapas av den yngre generasjon spaniere. Borte er tiden hvor dette var fattigmannskost.
Alfaz del Pi er blitt offisiell vennskapsby med Covarrubias i Burgos. Avtalen ble undertegnet i anledning årets 17. maifeiring på Costa Blanca. Hva er det som så bringer de to spanske byene sammen? Jo, nettopp forbindelsen til Norge. Alfaz del Pi har en betydelig andel fastboende nordmenn og Covarrubias er hvilestedet til den norske middelalderprinsessen Kristina.
Alfaz del Pi nord på Costa Blanca har en av de største koloniene med fastboende nordmenn i Spania (rundt 2.500 registrerte i kommunens register Padrón). Covarrubias i Burgos-provinsen (Castilla y León) er på sin side hvilestedet til den norske prinsessen Kristina som giftet seg med en spansk prins på 1200-tallet. Den sterke forbindelsen til Norge er bakgrunnen for at kommunerepresentanter fra de to byene for noen år siden innledet samtalene som nå har resultert i en avtale om å være vennskapsbyer.
Les også: Alfaz vennskapsby med Covarrubias
Tirsdag 16. mai ble den formelle avtalen om vennskapsbyer (hermanamiento) underskrevet av de to ordførerne Vicente Arques fra Alfaz del Pi og Óscar Izcara fra Covarrubias.
På Alfaz del Pi kommunens hjemmesider er det lagt ut bilder av blant ander norske Britt Fagerstad (red. håper navnet er riktig stavet) som i anledning det nye vennskapet forærte rådhuset i byen en billedvev av prinsesse Kristina (1234-1262), laget for hånd av hennes avdøde mor som gjennom 24 år ledet hjerteavdelingen på Tønsberg sykehus, byen datteren til Håkon Håkonsson reiste fra da hun dro til Spania for å gifte seg i 1257.
Til stede under seremonien var også Norges Benidorm-konsul Jan Arlid Nilsen, medlemmer fra Den norske klubben Costa Blanca, Den norske skole Costa Blanca, Sjømannskirken i Albir, 17. mai-komiteen i Alfaz del Pi, Fundación Princesa Kristina og La hermandad de San Olav. Alfaz del Pi er fra tidligere vennskapsby med Oslo og Lescar (Frankrike).
Les mer om prinsesse Kristinas historie: Prinsesse Kristina gjenoppstår i spansk litteratur
Torrevieja må importere salt for første gang på 30 år. Årsaken er den voldsomme nedbøren i vinter da store mengder regnvann trengte inn i lagunene ved Torrevieja og La Mata og tynnet ut konsentrasjonen av salt. Importen som nå gjøres skal bidra til at selskapet som driver anlegget kan oppfylle sine forpliktelser som nasjonal leverandør av salt i Spania.
Det franske selskapet Groupe Salins som driver produksjonsanlegget ved lagunene i Torrevieja og La Mata ville etter flommen i februar pumpe flere millioner kubikkmeter vann og saltlake ute i Middelhavet. Slik skulle produksjonen reddes. Spanske myndigheter sa imidlertid nei til tømmingen, av hensyn til miljøet.
Les også: Vil pumpe «farlig» saltlake ut i havet
Dermed måtte produksjonen ved anlegget stanses ut året. For å kunne oppfylle forpliktelsene som nasjonal leverandør av salt har selskapet måttet importere, noe som angivelig ikke har skjedd de siste 30 årene.
Mandag 15. mai kom det 3.500 tonn salt med båt til Torrevieja fra et produksjonsanlegg i Chioggia i Italia, også eid av Groupe Salins.
Salt til avising av veier utgjør en stor del av Groupe Salins inntekter. Det selges imidlertid også salt til matindustri. Foruten leveransene til Spania selger selskapet salt til en rekke land i verden som USA, Storbritannia, land i Afrika og de nordiske landene. Saltfabrikken ved lagunene i Torrevieja og La Mata har normalt en kapasitet på 600.000 tonn i året, opplyser avisen Información.
Byene på Costa Blanca bør bli fri for symboler og skilt som hyller det gamle Franco-diktaturet. Det mener provinsstyret i Alicante som enstemmig har vedtatt en ny støtteordning for prosjektet. I enkelte mindre kommuner henger fremdeles de gamle skiltene oppe, noe styret vil ha slutt på. Kommuner med mindre enn 20.000 innbyggere kan nå søke om økonomisk støtte til fjerning av skiltene. Dermed forsvinner argumentet om at det ikke finnes midler i kommunekassen, sier styrets representant Raquel Pérez til avisen Información.
Det nye initiativet ble stemt frem av samtlige av provinsstyrets medlemmer (Diputación de Alicante). Argumentet for å innføre den økonomiske støtten, er at enkelte kommuner ikke har penger til jobben forbundet med å fjerne skilter og symboler, noe provinsstyret har forståelse for. Kommunene får tjue dager på seg til å søke om støtte og kan få tildelt mellom 500 og 1.100 euro.
Med støtten forsvinner samtidig argumentet om at det ikke finnes penger til jobben, en unnskyldning enkelte kommuner skal ha brukt for ikke å fjerne symbolene. Hensikten med tiltaket er å oppfylle kravene i Historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica).
Les også: Fjernet endelig Fascist-symbol
Regionale myndigheter i Valencia åpner for å endre deler av utkastet til verneplanen for regionens kystområder. Et generelt byggeforbud skal fremdeles innføres, men det åpnes nå for at kommunene i enkelte tilfeller kan gjøre nødvendige unntak fra reglene når visse vilkår er oppfylt. Endringen av planen kommer etter at det opprinnelige utkastet mottok 455 innsigelser under høringsrunden.
Unntakene man nå åpner for vil i følge avisen Información ikke gjelde kjerneområder for bevaring av natur, klassifisert som nivå 1 og 2 i den nye verneplanen (Plan de Acción Territorial de Protección del Litoral, Pativel).
Det betyr for eksempel at byggeforbudet fremdeles vil være totalt der det handler om helt kystnære områder eller områder der hellingen på landarealet er mer enn 25 prosent (noe som beskytter åsrygger og fjell).
Før eventuelle unntak skal gjøres kreves det også en forutgående utredning av konsekvensene den gitte utbyggingen vil ha for naturen. Hovedmålet med planen er at det lille som er igjen av grøntarealer i kystnære områder skal bevares.
6.500 hektar skal vernes
Forbudet mot utbygging som er under utarbeidelse vil gjelde de første tusen meterne inn fra havet, med et vern av totalt 6.500 hektar landareal langs kysten av Comunidad Valenciana fra Costa del Azahar i nord til Costa Blanca i sør.
Allerede godkjente og påbegynte prosjekter kan ikke stanses. Dette begrunnes med behovet for rettsikkerhet og at vedtak ikke kan gis tilbakevirkende kraft. For å beholde retten til utbygging må imidlertid utbyggerne sette i gang prosjektene innen en femårsperiode. Dersom byggingen ikke gjennomføres, kan området omreguleres og vernes.
Les også: Vil ha byggeforbud langs kysten
Altea kommune vil bygge parkering under bakken for å få biler bort fra strandpromenaden. Prosjektet inngår i arbeidet med å fornye byens kystlinje og den nye badestranden ved gamlebyen Playa del Espigó som ble innviet i september i fjor. Å fjerne parkeringsplassene som i dag ligger på stedet betyr at stranden kan utvides ytterligere. Det nye parkeringshuset skal ligge ved båthavnen og vil ha en kapasitet på 270 biler, skriver avisen Información.
Les også: Ny strandpromenade i Altea
SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.
Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea
Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
+34 69 444 1084
Personvern- og
Cookie-erklæring
Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.
© Open Path a/s