Tyrefekting møter stadig sterkere motstand i Spania. Flere kommuner har de siste årene innført forbud og partier som er anti-tyrefekting har fått økt oppslutning. Den kontroversielle tradisjonen er imidlertid stadig like beskyttet etter spansk lov, en status som tross store protester ble styrket under den forrige PP-regjeringen. Det spanske folk er delt i spørsmålet. Midt i en opphetet debatt vokser en ny generasjon tyrefektere opp.

Blant tyrefektere som nylig er blitt fedre er det tradisjon å fekte med babyen på armen. Ritualet praktiseres som en slags dåp innen tyrefekting; et uttrykk for farens stolthet over å kunne videreføre tradisjonen. Men hvilken fremtid har egentlig dagens unge tyrefektere?

Politiske endringer i Spania har styrket kampen mot tyrefekting og okseløp. Etter lokalvalgene i mai i fjor har partiene på venstresiden fått økt innflytelse i mange kommuner, partier som tradisjonelt er imot de kontroversielle stevnene og subsidiene de mottar.

Les om okseløp: Sette fyr på oksen ikke lenger lov

Spanjolene delt i spørsmålet

Samtidig finnes steder i Spania som går i motsatt retning. Et eksempel på det er den baskiske byen San Sebastian, der den nyvalgte konservative kommuneledelsen i fjor gjeninnførte tyrefekting etter tre år med forbud. Tyrefekting er også tilbake på nasjonalt fjernsyn, der overføring av stevner ikke var gjort på nesten to år. I tillegg har regjeringspartiet Partido Popular de siste årene gjort flere lovendringer som skal styrke tyrefekting.

Det konservative partiet som tradisjonelt har vært den tydeligste forsvareren av tyrefekting i Spania har blant annet foreslått å søke Unesco om verdensarvstatus for de omstridte stevnene. Tidligere i år fikk partiet også medhold i en klage til den spanske forfatningsdomstolen om at forbudet mot tyrefekting i Catalonia fra 2010 er grunnlovstridig.

Også i folkeopinionen har det vært delte meninger om temaet. I forbindelse med forbudet i Catalonia svarte 60 prosent i en spørreundersøkelse at de «ikke likte» tyrefekting. Samtidig var 57 prosent imot et katalansk forbud. En andel på 37 prosent erklærte seg tilhengere av tyrefekting.   

Les også: PP tvinger frem tyrefekting i Catalonia

En ny generasjon tyrefektere

Midt i den turbulente debatten vokser en ny generasjon tyrefektere opp. Dette er barn som går på skole for å lære tyrefekting, eller tauromaquia som det heter på spansk – definert som «el arte de lidiar toros» (kunsten å beherske okser).

Tyrefektingskolene finnes fremdeles i hele mange regioner, men opplever i likhet med resten av industrien en stadig større motstand.

Fratas subsidiene

En skole som har fått merke de politiske endringene er den gamle ærverdige Escuela Taurina de Madrid Marcial Lalanda. I fjor besluttet det nye byrådet i Madrid og ordfører Manuela Carmena (Ahora Madrid) at skolen skulle fratas den offentlige støtten de i alle år har mottatt fra kommunen.

Beslutningen ble begrunnet med at subsidiene ikke stod i forhold til antall elever ved skolen og heller ikke kunne legitimeres når man så på hva som ble gitt av penger til andre og mer populære kulturtilbud.

Det ble samtidig påpekt at opplæring i tyrefekting var uforenelig med kommuneledelsens ideer om human behandling av dyr.

Den nye kommuneledelsen hadde før dette sagt fra seg rådhusets faste plasser ved byens tyrefektingarena Plaza de Toros de Las Ventas. Ordfører Carmena har tidligere begrunnet tiltakene med ønsket om å gjøre den spanske hovedstaden til en «dyrevennlig by».

Økonomisk støtte til tyrefekting har også være tema i EU. I 2015 besluttet Europaparlamentet med overveldende flertall å stanse subsidiene til tyrefekting. Tyrefektingarrangementene har i seg selv aldri mottatt penger direkte fra EU, men spanske bønder som driver oppdrett av okser til bruk i tyrefekting mottar hvert år millioner av euro. Denne støtten ble det vedtatt at skulle revideres.

«Torero, torero, torero…»

Alle deler av tyrefektingindustrien møter i dag større motstand enn før. Samtidig har tradisjonen en stor tilhengerskare, spesielt i mindre byer og tettsteder der okseløp fremdeles er en viktig del av kulturen.

For mange spanjoler er det fremdeles også knyttet stor status til rollen som tyrefekter, «torero» som det gjerne kalles på spansk. Dette ordet har tradisjonelt vært forbundet med heltemot og styrke og er blitt brukt for å hylle modige personer eller som en oppfordring til å vise mot.

Kjente tyrefektere har da også tradisjonelt nytt stor kjendisstatus i Spania, på linje med skuespillere og rockestjerner. Det skrives om dem i ukebladene og de deltar i talkshow og underholdningsprogrammer på tv. De mest kjente utøverne er også populære i andre Latin-Amerikanske land der tyrefekting fremdeles praktiseres.

Slik har tyrefekteren vært et forbilde for tilhengere av tyrefekting, også blant den oppvoksende generasjonen. Barna som er blitt introdusert for tyrefekting av sin foreldre, vokser opp og får sine sine helter på arenaen.

Fremtiden for unge tyrefektere

Men barna og foreldrene som i dag velger tyrefekting som karriere, har imidlertid en vanskeligere vei å gå enn for ti og tjue år siden. Den voksende motstanden mot tyrefekting har bragt den kritiske debatten frem i lyset og gjort den mer synlig i samfunnet. Ved siden av demonstrasjoner og markeringer i byene, er sosiale medier blitt et viktig sted for debatt.

Men på grunn av den brutale behandlingen oksene får under stevnene er debatten ofte nådeløs. Folk er ikke bare motstandere av tyrefekting. De hater den.

Sjikane på sosiale medier

Et eksempel på hvor galt det kan gå var dødsfallet til den 29 år gamle tyrefekteren Víctor Barrio i juli i år. Barrio ble drept av en okse under et stevne i Teruel. Mens sorgen spredte seg i tyrefektingkretser, ble dødsfallet feiret av enkelte motstandere i sosiale medier.

Det spanske dyrevernpartiet Partido Animalista Contra el Maltrato Animal (PACMA) var tidlig ute med å fordømme atferden. Partiet betegnet det som svært beklagelig at folk brukte kampen mot dyremishandling i Spania til å feire dødsfallet til et annet menneske.

Det er imidlertid ikke uvanlig å se hatmeldinger mot tyrefektere på nett. Her kan også barn som er med sine foreldre på stevner havne i skuddlinjen, noe Spania ble vitne til tidligere i år i den såkalte Adrián-saken.

Arrestert for hatmeldinger

Under et stevne i Valencia ble det oppmerksomhet rundt den kreftsyke Adrián (8 år) som drømmer om å bli tyrefekter. Saken ble omtalt med stor interesse i tyrefektingkretser. Senere ble imidlertid gutten offer for den samme typen sjikane på Facebook og Twitter som man har sett er blitt rettet mot tyrefektere.

Meldingene var så grove av natur at politiet startet etterforskning i saken. Den ledet til arrestasjonen av to nettbrukere, en mann på 21 år og en kvinne på 31 år, tiltalt for hatkriminalitet.

Slike og andre saker, har gjort at dagens unge tyrefektere i fremtiden ikke bare må lære seg hvordan de skal overleve på arenaen men også ellers i samfunnet, i offentlighet stadig mer kritisk til tyrefekting.

Forbud mot å drepe oksen

Dersom tyrekefting gjennomgår reformer slik mange har foreslått, kan mye endre seg. Tyrefekting går i dag ut på at oksen terges, slites ut og drepes foran publikum. Deretter kuttes øret av dyret som trofé for tyrefekteren.

Flere steder i Spania er det imidlertid foreslått at man innfører forbud mot å ta oksens liv. Dette er blant annet blitt gjort i Portugal der dyret normalt ikke drepes foran publikum.

I tillegg finnes det allerede en flere hundre år gammel tyrefektingstradisjon i Spania der dyrets liv skånes, praktisert av såkalte «recortadores». Det vil si akrobater som kun bruker kroppen til å komme seg unna oksen.

Under slike stevner påføres dyret ingen direkte fysisk skade.

Mange motstandere av tyrefekting godtar denne formen for «okselek» i det man anser dyr og menneske for å konkurrere på tilnærmet like betingelser.

I mangel på bedre løsninger

Likevel er dette ingen fullgod løsning, hverken for tilhengere av tyrefekting som ser på offeret av oksen som en uunnværlig del av arrangementet, eller dyrevernere som aldri vil godta at plaging av dyr skal være underholdning.

Men i mangel på bedre løsninger, mens den nye generasjonen tyrefektere vokser opp og lærer tyrefektingkunst, vil kanskje regelendringer kunne være veien å gå. Noe forbud mot «den nasjonale kulturarven» ser i hvert fall ikke ut til å være nært forestående.