Filosofi og tenkning, reformasjon og motreformasjon.

Mens Karl V var keiser i Tyskland levde Martin Luther. Den direkte bakgrunn for reformasjonen var de kirkelige ledernes misbruk av religionene og korrupsjon i kirken. Reformasjonen fikk ingen oppslutning i Spania. Det fikk derimot kampen mot reformasjonen, motreformasjonen, der Spania ble en ledende kraft.
Det var en spanjol, Ignatius Loyola 1491-1556, som grunnla jesuitterordenen. Jesuitterordenen gikk inn for en uinnskrenket pavemakt og betingelsesløs underkastelse under pavens vilje. Jesuittene satset på utdanning, og var ofte kunnskapsrike og innsiktsfulle, og kunne derfor oppnå høye stillinger. De reiste også ut i verden som misjonærer, og var for flere hundre år siden representert i Japan, og bygde samtidig opp kristne samfunn i det nåværende Argentina/Paraguay.

Den mest kjente spanske politiske filosof som tilhørte jesuittenes orden på denne tida var Francis Suarez (1548-1617). Han var født i Granada og studerte i Salamanca. Han sluttet seg til jesuitter ordenen i 1564, og startet sin karriere ved å undervise i filosofi i Segovia.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 3

Paven ble betraktet som den åndelige leder av en familie av kristne nasjoner, og som talsmann for moralsk enhet og menneskelighet. På denne bakgrunn forsvarte Suarez pavens indirekte makt til å regulere verdslige ledere for å oppnå åndelige formål. Staten er en menneskelig institusjon som avhenger av menneskelige formål og behov, og en frivillig sammenslutning av familieoverhoder. Den har ikke noe annet forhold til Gud enn hva ethvert annet subjekt og formål har. Politisk makt kommer fra samfunnet, og har som formål det som tjener samfunnet til beste.

Suarez hadde middelaldersamfunnet, spesielt slik det hadde eksistert i Aragón, som sitt forbilde. Hans politiske filosofi siktet mot å redusere statens autoritet til fordel for pavens guddommelige autoritet.

Suarez la stor vekt på naturretten. Ikke engang paven kan gjøre rett til galt, eller omvendt, siden det er særskilte kvaliteter nedlagt i mennesket som forteller hva som er rett og galt, og som er gitt en gang for all og for alltid. Derfor følger det også at stater, i likhet med individer, er underlagt naturloven, som er utgått fra Gud. Suarez bygde sin filosofi i betydelig grad på Thomas Aquinas, men utviklet en original filosofi.

Denne kontroversielle teorien om at politisk makt kom fra samfunnet og ikke fra Gud, og at det kan være riktig å gjøre motstand og til og med opprør mot en konge, førte i noen land til en forsterkelse og presisering av teorier som forsvarte eneveldet og kongens guddommelige rettigheter , – eneveldet av Guds nåde.
Suarez teori som hadde til hensikt å redusere statens makt til fordel for pavens makt, skapte større avstand mellom kirken og staten.

Under Karl Vs tid begynte konsilet i Trident (1545-1563). Det misbruk som reformasjonen hadde pekt på var en viktig del av bakgrunnen for at dette møtet ble sammenkalt. Kirkemøtet ville ikke forandre på de kirkelige læresetningene, men det ville stramme inn på de geistliges moral, eller mangel på sådan, og gå inn mot korrupsjon og misbruk.

Møtet resulterte i veldefinerte dogmer og tiltak for å heve presteskapets standard, og den katolske kirken ble bedre rustet til å ta opp kampen mot reformasjonen. Og motreformasjonen ble ganske vellykket. Mye av det som reformasjonen hadde vunnet i den første tida gikk tapt. Spania bidrog til at den sørlige del av Nederlandene, det nåværende Belgia, på nytt ble katolsk.

I barokkstilen fant den katolske kirken den stil som den mente var mest tjenelig for å uttrykke Guds og kirkens velde. Kirkemøtet i Trident hadde understreket at kunsten skulle være lettfattelig og overtalende. Den skulle skape undring og overbevise menneskene om de kristne undrene. Barokkstilen er storslagen og svulstig. Spania fikk store malere i denne perioden.

Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet

• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 1
• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 2
• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 3

Karl V, i Spania kaldt Carlos I, var fyrste over noen av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, Sør-Tyskland, Burgund og de nord italienske byene.
Flandern var et av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, betydelig bedre utviklet enn Spania. Den viktigste byen i dette området var Antwerpen. Antwerpen var blitt den mest sentrale by i den europeiske økonomien. Antwerpen bandt middelhavshandelen sammen med østersjøhandelen og den transkontinentale handelen via Tyskland, og bandt også England og Portugal til den europeiske økonomien. Og i tillegg var Antwerpen tidlig i det sekstende århundre Europas viktigste pengemarked. Derfor var Antwerpen svært viktig for Karl V siden han ikke hadde betydelige faste skatteinntekter, i hvert fall ikke sammenliknet med utgiftene han hadde, og derfor var Karl V svært avhengig av kreditter fra Antwerpen og fra Fuggerne. Til gjengjeld for disse kredittene fikk lånegiverne monopol på diverse næringsvirksomhet. Fuggerne fikk for eksempel, monopol på å drive sølvgruver i Tyskland, og også beiterettigheter over store områder kunne kreditorgrupper få enerett til. Lånegiverne kunne også få tilgang til kongens inntektskilder og rett til å utpante skatt. De overtok altså deler av det vi betrakter som statens oppgaver som motytelse for lån.

Spania var i ikke bare i krig mot Frankrike, men måtte også føre en langvarig krig mot Tyrkia (1521-1543) som hadde angrepet Ungarn og Østerrike. Dessuten kom reformasjonen i Tyskland i denne tida og skapte vanskeligheter for Karl V. De protestantiske fyrstene hadde i 1531 stiftet det schmalkaldiske forbund til felles vern, og i 1540 var størstedelen av Karls tyske riket protestantisk.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del 2

I første del av Karl V’s regjeringstid var disse høyt utviklete kapitalistiske områdene (Sør-Tyskland, Antwerpen og de nord italienske byene) de viktigste støttene for Imperiet. Den rikeste finans- og kapitalist gruppering i Europa var de tyske Fuggerne. Fuggerne drev ikke bare med handel og finansieringsvirksomhet, men også med gruvedrift. De, og en stor del av de betydelige handels- og finanshusene i Sør Tyskland, kom til å bli så nært bundet opp til Imperiet at de stod og falt med hverandre.

I Tyskland hadde situasjonen lenge vært kaotisk, men i perioden 1450-1500 hadde det skjedd en viss konsolidering av fyrstedømmene. Men reformasjonen og bondekrigene kom på 1520-tallet og kastet om kull framgangen. Nedgangstider satte inn i Tyskland der adelens makt økte og de regionale fyrstene ble konsolidert, stikk i mot den utviklinga som foregikk i de delen av Europa som etter hvert kom til å bli ledende. Med Augsburgtraktaten i 1555 ble splittelsen av Tyskland den anerkjente orden. Augsburgtraktaten stadfestet at de protestantiske fyrstene hadde samme rett som de katolske til å bestemme hvilken religionsform som innbyggerne i fyrstedømmene skulle ha.
Den befestet også adelens makt over alle andre klasser i samfunnet, og medførte en splittelse og stagnasjon og autoritarianisme i Tyskland som bare ble verre og verre gjennom mer enn to hundre år.

En grunn til at dette kunne skje var at den mislykkete imperiepolitikken hadde ruinert det tyske borgerskapet, som hadde stilt opp med kreditter og lån som ikke ble betalt tilbake av keiseren.
Men viktigst var at det ikke fantes noe statsmaskineri eller noen annen organisasjon som kunne opprette en orden der fortsatt utvikling kunne finne sted. Keiser Karl V var ikke i stand til å opprette en slik orden. Han var mer opptatt av å bygge sitt imperium med Castilla som sentrum. Den castillanske adelen fikk etter hvert en mer fremtredende posisjon i imperiet, og den hadde liten forståelse for situasjonen utenfor Spania.

Karl den femtes imperium hadde ingen organisasjon, intet statsapparat eller byråkrati som kunne holde imperiet sammen og styre det på en måte som gjorde at de forskjellige delene kunne leve sammen. Det hadde heller ikke et apparat for å kreve inn de skattene som var nødvendige for å opprettholde imperiet. Denne svakheten ved statsapparatet var ingen særegen spansk svakhet. De europeiske statsdannelsene var i stor grad bygd på et kompromiss mellom kongen og adelen (og noen ganger også byene), der adelen (og byene) til gjengjeld for å anerkjenne kongens makt fikk delta i styret både ved å motta viktige poster i administrasjonen, og ved å få deler av landet å styre over. Dette fikk de uten å ha spesielle kvalifikasjoner. Poster og posisjoner kunne også bli satt ut nærmest på anbud, der den som betalte best fikk en innbringende stilling. Det var ofte liten kontroll med om den som hadde et verv utførte arbeid i vervet, eller hva vedkommende foretok seg. Et slikt enkelt styresett fungerte i mindre og i lite differensierte samfunn, til og med i de tidlige nasjonalstatene, men å bygge et imperium i de utviklete delene av Europa etter år 1500 med et slikt styresett gikk ikke. Dette styresettet var lite effektivt og var temmelig tilfeldig. Vi vil kalle det gjennomført korrupt, og det hadde naturligvis ingenting med demokrati å gjøre. Kongen styrte gjennom et samarbeid med de lokale bossene, der de lokale bossene hadde svært stor makt. Det spanjolene prøvde på var å innsette adelsmenn fra Castilla istedenfor de lokale bossene i Flandern og Nederland, og dette, sammen med økte skattebyrder som ikke kom Flandern og Nederland til gode, og religiøse motsetninger, førte til opprør. Religionen og tradisjonen ble brukt som den ideologi som legitimerte styresettet. Gjennom religionen og tradisjonen representerte kongen og adelen verdensordenen. Derfor ser vi ofte at opprør, som det var mange av, legitimeres av nye fortolkninger av religionen. Og derfor var det innført monopol for den offisielle kirka på å tolke religionen.

Fram til 1540 betalte Italia og Nederlandene og Fuggerne en stor del av Karls utgifter, men etter 1540 måtte han i større grad hente inntektene sine i Castilla og fra det amerikanske sølvet. Resten av imperiet ble tilskuere.
Fram til 1560 var Toledo hovedstad i Spania. Deretter ble Madrid hovedstad

Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet

• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 1
• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 2
• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 3

.

Det spanske imperiet kan deles inn i et oversjøisk imperium og et europeisk imperium. Nabolandet Portugal hadde vært det første europeiske land som hadde utviklet en omfattende direkte sjøhandel uten om Europa i det portugiserne ble det indiske havs fraktemenn.

Men Portugal kontrollerte ikke kystene av det indiske hav, og kontakten mellom Portugal og den portugisiske virksomheten i det indiske hav var sjelden. I 1492 utrustet Ferdinand og Isabella Columbus med tre skip for å finne en ny sjøvei til India. Det ble begynnelsen på Spanias oversjøiske imperium. Sevilla ble det viktigste knutepunktet mellom Spania og Amerika. En viktig grunn til at landene på den pyreneiske halvøya ble de første europeiske land som utviklet sjøfart på verdenshavene finner man i deres beliggenhet i forhold til havstrømmer og vinder. En annen grunn kan være at de allerede var inne i en ekspansjonsfase på slutten av fjortenhundretallet. Immanuel Wallerstein skriver:

Chaunu argumenterer veltalende for den fornuftige påstand at det ikke var hellet som hadde ansvaret for at Spania oppdaget Amerika. Spania var det land på denne tiden som var best utstyrt «ikke bare til å utnytte de muligheter som bød seg, men også til å skape seg nye muligheter.» England gjorde bruk av italieneren John Cabot, men hans «engelske» ekspedisjon var avhengig av spansk støtte. Det var ikke før i det syttende århundre at Frankrike og England tok til med oppdagelsesferder, og de lyktes ikke riktig før i det attende.

Men i det sekstende århundre lyktes Spania i å skape et svært imperium på det amerikanske kontinent, et imperium med et omfang som bare var begrenset av transportkostnadene. Dette innebar en lynrask økning av den atlantiske handelen, som fikk sitt volum åttedoblet mellom 1510 og 1550, og så igjen tredoblet fra 1550 til 1610. Sentret for denne handelen var et statsmonopol i Sevilla, som på mange måter kom til å utvikle den avgjørende byråkratiske struktur i Spania. Edelmetall var den sentrale artikkel i den transatlantiske handelen.

Spanias Historie, Det spanske imperiet del I

De viktigst delene av det amerikanske imperiet kom til å bli Mexico og Peru. Mexico ble erobret av Cortes og Peru ble erobret av Pizzaro. Mexico hadde vært aztekernes rike, og Peru var inkaenes rike. I første omgang bestod den spanske økonomiske aktiviteten i Amerika av plyndring. Senere, da det ikke var mer igjen å plyndre, begynte de å utvikle andre virksomheter, alle bygd på tvangsarbeid. Den som kom til å bety mest for Spania i første omgang var sølvutvinniga i Potosi. Den kom i gang like etter at alt gullet var stjålet, og førte til at edelmetallflommen fra Amerika til Spania varte uten andre avbrudd enn de som pirater forårsaket i mer enn et århundre.

Samtidig med at det oversjøiske imperiet ble utviklet kom Spania til å bli senter for et europeisk imperium. Framveksten av dette imperiumet er knyttet til Karl den femte, i Spania Karl dem første. Han var født i år 1500 som sønn av Filip av Østerrike og Johanna, datter av Ferdinand og Isabella av Spania. I 1506 arvet han Østerrike og Nederlandene etter faren, og i 1516 arvet han Spania og det oversjøiske imperiet etter morfaren. Da den tyske keiser Maxmillian døde i 1519 ble Karl valgt til hans etterfølger som hellig tysk-romersk keiser. Han var «keiseren i riket der sola aldri gikk ned.» Det hadde også vært en annen kandidat til stillinga som Hellig Tysk-Romersk keiser, Frankrikes konge Frans den første. Frankrike var det folkerikeste landet i Europa, og et rikt og mektig land. Frans hadde, i likhet med keiser Karl V, ambisjoner om å dominere Europa, og var involvert i Italia, der Frankrike var Spanias motstander i kampen om dominans og hegemoni. Frans I av Frankrike aksepterte ikke den Hellige Tysk-Romerske keisers overhøyhet.

Det kom til å være krig mellom Habsburgermonarkiet og Frankrike, med enkelt avbrudd, helt fram til begge var bankerott og Karl V abdiserte i 1556, og enda noen år lenger. Denne krigen kom i stor grad til å bli utkjempet i Italia, men også i Flandern. Både Frankrike og Spania søkte dominans i Italia, som tradisjonelt hadde vært den rikeste og mest avanserte delen av Europa, men også så oppsplittet at Italia ikke var i stand til å forsvare seg mot makter som Frankrike og Spania. Spania oppnådde å få kontroll over de viktigste handelsbyene i Italia med unntak av Venezia.

Imperiet var stort og mangfoldig. Det utgjorde på ingen måte noen enhet. Det som bandt imperiet sammen var fyrsten. Da Karl V ble kronet til keiser over det Hellige Tysk-Romerske riket styrte han over Spania, Nederlandene, forskjellige deler av Tyskland, inkludert Østerrike, Bøhmen, Ungarn, Franche-Comte, Milano og de spanske middelhavsbesittelsene (Napoli, Sicilia, Sardinia og Balearene). I 1521 overlot Karl styret over Østerriket til sin bror Ferdinand.

Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet

• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 1
• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 2
• Spanias historie, Det spanske imperiet Del 3