Home Blog Page 473

Membrillo: Manchego-ostens søte venn

0

Med en emmen og ubehagelig smak, og konsistens som et nykløyvd vedtre, er det vanskelig å forestille seg at kvedefrukten, membrillo på spansk, er spanjolenes favoritt-tilbehør til den eksklusive manchego-osten. Men den gjennomgår en tidkrevende, om enn ikke så arbeidskrevende prosess før den blir plassert på spanske dessertbord sammen med den holdbare osten som er blitt produsert i La Mancha regionen siden steinalderen.

Kvede er en relativt ukjent frukt for oss som er født og oppvokst i Norge, men den har vært dyrket i Spania og andre land i Middelhavsområdet flere tusen år før Kristus. Kvedetreet er glad i varme, følsomt for frost og trives best i kalkholdig jord. Det blomstrer i april/mai, og de eggformede bladene har det særegne trekk at de blir større og større jo lenger ut fra skuddene de vokser.

Selve frukten kan bli så stor som en grapefrukt og minner da mest om en forvokst pære. Den har brune kjerner som smaker som bitre mandler, men ikke prøvesmak – enkelte hevder de er giftige.

Den eldre generasjon spanjoler forbinder nok også membrillo med en søt himmeriksmunnfull som ble plassert mellom to brødskriver før de ble presset sammen. Det har ikke alltid vært like flust med pålegg i spanske matskap, og i en tid da Spania lå bak store deler av Europa når det gjalt økonomisk vekst, og linsene utgjorde en av grunnpilarene i kostholdet, var membrillo-syltetøy en populær avveksling for små slikkemunner.

Membrillo inneholder store mengder pektin (stivelse) og brukes også som smakstilsetting og stivelsesstoff blandet sammen med andre frukter som blant annet epler og pærer. Det legges også “carne de membrillo” dulce (en ekstra søt utgave av syltetøyet) på wienerbrød og andre bakevarer. I tillegg produseres det små mengder kvedelikør.

Mesteparten av det som lages av “carne de membrillo” i Spania konsumeres imidlertid altså i godt følge med litt ekstra smakfulle oster som bl.a. Manchego-osten. Denne litt saltaktige osten, som er laget av sauemelk, er berømt langt utenfor Spanias grenser, men det er nok hovedsakelig i opprinnelseslandet den nytes sammen med kvedesyltetøy.

Kombinasjonen Manchego-ost, “carne de membrillo” og god rødvin er da også en fantastisk smaksopplevelse. Og i motsetning til sitrusfrukter som nordmenn ofte bruker som tilbehør til ost, og som enkelte vinkjennere hevder “dreper” rødvinen, fremhever membrillo vinens egenskaper.

“Carne de membrillo” fås i de fleste supermarked. Ofte står den plassert med fløte eller flasker med karamell- og sjokoladesaus. På grunn av det store innholdet av sukker er syltetøyet holdbart i mange uker selv etter at emballasjen er åpnet.

For de som har lyst til å lage sin egen “carne de membrillo” så finnes det et ukjent antall oppskrifter. Sukkermengden i forhold til mengden frukt varierer fra halvparten til det dobbelte – i oppskriften under er det like deler frukt og sukker.

Man tar:
1kilo renset og skrelt kvede
1 kilo sukker
vann

Skrell kveden, fjern kjernene og kutt opp i små biter. Hell over vann og kok i 30 – 40 minutter til kvede-bitene er møre. Kjenn på dem med en gaffel. Hell av vannet, mos frukten, eventuelt i en foodprocessor, tilsett sukkeret og kok videre i 1,5 time. For å få syltetøyet til å stivne i en pen “blokk” helles det i en ildfast form med smurt bakepapir og settes i stekeovnen i ca 50 grader i en times tid.
Med et rikelig inntak av kvede, denne oldtidsfrukten som sies å komme fra Venus, skal man være sikret et lykkelig liv fylt av kjærlighet og fruktbarhet. I tillegg skal den være bra mot magekramper, virke forstoppende hvis man har diaré – og virke forløsende ved forstoppelse. Ifølge gamle, spanske kjerringråd kan man også bruke kvede i most tilstand som fuktighetskrem på tørre hudpartier.

Bedre vern av Torreviejas kystlinje

0

Torrevieja kommune vil trolig oppnå et bedre vern av byens kystområder enn tidligere planlagt i den nye vernplanen fra regionale myndigheter i Valencia. I følge en uttalelse fra kommunen får byens strender den største beskyttelsen som er mulig å oppnå med planen. Området som skal vernes er betydelig utvidet og gjelder blant annet både Cala Ferris og Las Calas.

Verneplanen som skal gjelde for hele kysten av Valencia-regionen er etter første høringsrunde endret i tråd med Torrevieja-byrådets ønsker. På en pressekonferanse mandag 22. mai kunne byråd for urbanisme Fanny Serrano og kommunearkitekt Alicia Martín stolt presentere planen der mer eller mindre alle innsigelsene kommunen hadde kommet med er tatt til følge.

Området som skal beskyttet er betydelig utvidet og gjelder blant annet både Cala Ferris og Las Calas, kystarealer det har vært strid om mange år.

Les også:

Strandområde truet av utbygging

Vil stoppe mur i strandsonen

Målet for kommuneledelsen til Los Verdes, PSOE, Sueña Torrevieja, APTCe og IU som tok over for Partido Popular etter kommunevalget i 2015 er å frede det «lille som er igjen» av grønne arealer langs kysten av Torrevieja, opplyser Serrano.

Les også. Vil ha mer fornuftig utbygging


Den nye verneplanen for Valencia-kysten

Plan de Acción Territorial de Protección del Litoral (Pativel) innebærer et generelt byggeforbud for de første tusen meterne inn fra havet, med et vern av totalt 6.500 hektar landareal langs kysten av Comunidad Valenciana fra Costa del Azahar i nord til Costa Blanca i sør.

Etter første høringsrunde er det åpnet for at kommunene i enkelte tilfeller kan gjøre nødvendige unntak fra reglene når visse vilkår er oppfylt.

Les også: Unntak fra byggeforbudet ved kysten

Allerede godkjente og påbegynte prosjekter kan ikke stanses. Dette begrunnes med behovet for rettsikkerhet og at vedtak ikke kan gis tilbakevirkende kraft. For å beholde retten til utbygging må imidlertid utbyggerne sette i gang prosjektene innen en femårsperiode. Dersom byggingen ikke gjennomføres, kan området omreguleres og vernes.

Pativel-planen skal ut på ny høringsrunde før den vedtas i Valencia-parlamentet.

Kunstnatt i Altea

2. og 3. juni markerer man for første gang «La Nit de l’Art», kunst-natt. Prosjektet er et samarbeide mellom flere av byens mange gallerier og foreninger. Målet er å fremme kunst som en turist-attraksjon i Altea og konsolidere byens posisjon som den kulturelle hovedstaden i området.

Fredag 2. og Lørdag 3. juni blir det utstillinger, dans, teater, performance, installasjoner, video projeksjon, workshops m.m for alle aldre og alt gratis.

Altea har sitt universitet for kunst og håndverk, Bellas Artes. Byen har lenge trukket til seg kunstnere fra både Spania og resten av verden. Noen man ser på de mange gallerier som finnes her og de mange kunstnere som bor fast i byen eller tilbringer deler av året her. 

Arrangørene refererer til byens «gullalder» innad kunst på 70- og 80-tallet. Sammen ønsker man å løfte opp byens kunstmiljø  inspirert av denne perioden.

De som står bak prosjektet er AlteaArte, Més Arquitectyura, Base Galería, Trobarte, Corfoll, Jean Cocó Art i Salmaia med noe støtte fra byens kulturhus.

Mer om Altea.

Nær ved å drukne på Zenia stranden

0

To menn på 46 og 13 år var nær ved å drukne da de ikke kom seg i land på grunn av store bølger på stranden.

 

Det var andre på stranden som varslet nødtjensten da man kunne se at to badende som slet i bølgene. 13-åringen skal ha badet i bølgene alene. Hans far skal gått ut i vannet for å hjelpe ungdommen ut av et område med bølger nære en klippe uten at han greide å få de to i land.

 

Ansatte ved et hotell i området skal ha sett de to slite i bølgene og man tilkalte nød-mannskaper samtidig som hotellets personale kom de badende til unnsetning.

 

De to mennene fra Storbritannia slapp unna med lettere skader. Den 43 år gamle faren hadde en del kuttskader etter å ha blitt dratt mot klippen og steinene. 13-åringen hadde svelget mye vann og spydde en del i det han kom seg på land.

 

Lokale brannmannskaper kom raskt til stedet og et helikopter fra San Vicente Raspeig var i luften får å eventuelt hjelpe til, uten at det ble nødvendig.

 

 

Kystveien fra Altea til Albir utbedres

Bilveien som forbinder Altea med Albir langs kysten skal utbedres. Veien ble delvis ødelagt av uværet i vinter og skal nå repareres med to nye filer og et bredere gangfelt. For å unngå kaos midt i turistsesongen, lages det først en midlertidig løsning som skal fungere gjennom sommeren. De endelige arbeidene starter så i september.

Kommuneledelsen i Altea forsikrer innbyggere og besøkende om at den midlertidige løsningen på kystveien mellom Altea og Albir ikke vil skape problemer for trafikken og vil få en utforming som likner en permanent løsning. Veien vil få to filer og et fortau som er 160 cm bredt, mot dagens 30 cm.

Altea er en av få kommuner i Comunidad Valenciana som for egen regning har gjort alle reparasjonene etter uværet i januar. Ordfører Jaume Llinares mener det er beklagelig at hverken provinsadministrasjonen i Alicante eller regionale myndigheter i Valencia har bevilget penger til formålet. Kommunen håper likevel at provinsen (Diputación de Alicante) vil ta regningen for arbeidene som skal gjøres på kystveien til Albir i september. 

La Nucía vil fjerne Franco-tittel

Opposisjonspartiet PSOE i La Nucía ber Partido Populars kommuneledelse fjerne ærestittelen som i sin tid ble tildelt Spanias tidligere diktator Francisco Franco. Franco ble “adoptert” som “sønn” av byen i 1940 etter at provinsledelsen i Alicante hadde oppfordret alle kommuner på Costa Blanca til å hedre ham. Kommunestyret i La Nucía skal nå stemme over forslaget om å fjerne tittelen.

Det spanske arbeiderpartiet PSOE i La Nucía mener tiden for lengst er kommet for å frata Franco den ærefulle tittelen Hijo Adoptivo de La Nucía. Partiet har derfor levert en offisiell anmodning til kommunestyret i byen som nå skal stemme over forslaget. Som begrunnelse for tiltaket vises det til den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica) som forbyr alle offentlige administrasjoner å hedre kuppmakerne fra Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende diktaturet.

Å oppfylle kravene i loven har tatt tid mange steder i Spania, spesielt i PP-ledede kommuner.

Les også: Vil ikke endre Franco-skilt

Det vises også til en dom som ble avsagt mot PPs gamle byråd i Valencia, der kommunen ble pålagt å fjerne en liknende ærestittel i 2012.

Initiativet i La Nucía kommer samtidig med av dagens provinsledelse i Alicante har tilbudt alle småkommuner på Costa Blanca ekstra bevilgninger til å fjerne gamle symboler og skilt fra krigen og det gamle regimet. Til neste år feirer Spania 40-årsjubileum for grunnloven (Constitución española de 1978) da landet formelt gikk fra diktatur til demokrati.

Les også: Vil ha Costa Blanca fri for Franco 

Spansk domstol: Ungdommen er «for lat» til å få lommepenger

0

Et foreldrepar i Cantabria slipper å betale lommepenger til sin arbeidsledige datter på 23 år. En lokal domstol mener datteren selv er skyld i situasjonen. Etter spansk lov plikter foreldre å forsørge barna sine til de ha fått utdannelse og kommet i arbeid.

I følge dommen kan dette ikke gjelde for den aktuelle ungdommen, fordi hun har vist lite vijle til å samarbeide og blant annet har droppet ut av både skolegang og etterutdanning.

I Spania har familien tradisjonelt vært en viktig velferdsprodusent, der foreldre har latt barna få bo hjemme til de har giftet seg eller kommet seg i jobb. Mye av dette har endret seg i takt med at ekteskap ikke lenger inntreffer like tidlig som før. I tillegg har nedgangstidene fra finanskrisen i 2008 og frem til 2013 gjort arbeidssituasjonen for ungdom betraktelig vanskeligere i Spania. Dette Stadig flere venter derfor med å flytte hjemmefra.

Samtidig har landet et lovverk som pålegger familien å forsørge barna til de ha fått utdannelse og kommet seg i arbeid, også etter fylte 18 år.

Loven skal ha ført til at man de senere årene har fått et større antall erstatningssøksmål fra barn som krever forsørgerbidrag av opphavet. I mange saker er barna gitt medhold og foreldrene er pålagt forsørgerplikten.

Dommen fra byen Castro Urdiales i Cantabria fra 2. mai i år går imidlertid i motsatt retning.

Droppet ut av skolen
I følge dommeren i saken gjelder ikke den økonomiske omsorgsplikten når ungdommen selv har forårsaket situasjonen der arbeidsinntekt uteblir.

I følge det spanske nyhetsbyrået Europa Press legges det blant annet vekt på at den 23 år gamle jenta ikke har fullført videregående og at hun har fått penger til etterutdanning innen blant annet informasjonsteknologi, uten å gjennomføre kursene.

Det skal også være gitt penger til utenlandsopphold i London og til flere opphold i forskjellige byer i Spania uten at jenta har kommet videre med karrieren.

I tillegg til å tape saken mot foreldrene er datteren idømt saksomkostninger. Hun har tjue dager på seg til å anke dommen.

Venter med å flytte ut
Ungdomsledigheten som på sitt verste har vært på rundt 50 prosent er i dag fremdeles høy i Spania (rundt 40 prosent). Mangel på jobb regnes for å være den viktigste årsaken til at stadig flere ungdom venter med å flytte ut.

Samtidig er spanske ungdommer bland de i Europa som er minst villige til å flytte på seg for å finne en jobb.

I en undersøkelse fra det spanske rådet for ungdom, Consejo de la joventud de España (CJE), i 2014 fremgikk det at kun 22 prosent av alle ungdom hadde flyttet ut av foreldrehjemmet ved fylte 30 år. Det vil si omtrent 8 av 10 personer. I Norge har til sammenlikning de fleste unge flyttet ut før fylte 25 år.

Sánchez gjenvalgt som PSOE-leder

Pedro Sánchez er overraskende gjenvalgt til leder av det spanske arbeiderpartiet PSOE. Sánchez ble avsatt av partiets styre i fjor, fordi han ikke ville støtte fire nye år med den konservative PP-regjeringen ledet av statsminister Mariano Rajoy, en regjering han mente hadde tapt sin troverdighet som følge av utallige korrupsjonsskandaler.  —————————————————————————————————————-

Søndag 21. mai ga medlemmene i PSOE (Partido Socialista Obrero Español) klar beskjed til partiledelsen om hva de mente om avsettelsen av Sánchez i fjor høst. Sánchez ble gjenvalgt med nær 50 prosent av stemmene, foran det som i manges øyne var partiledelsens yndling og store favoritt Susana Díaz 40 prosent. Outsideren Patxi López fikk 10 prosent.

Les også:

Opprør i PSOE: Ber lederen gå av

Sánchez går av som partileder

Sluker kameler for å unngå nyvalg


Ny regjering i Spania?

Dersom Sánchez gjenopptar sine ambisjoner om å få kastet den nåværende regjeringen til Partido Popular og Mariano Rajoy, vil mistillitsforslaget som Unidos Podemos fremsatte 19. mai få ny aktualitet. PSOEs styre har varslet at de ikke vil støtte et eventuelt mistillitsvotum. Med Sánchez ved roret kan dette endre seg.

Det korrupsjonstyngede PP og statsminister Mariano Rajoy har etter parlamentsvalget i juni i fjor ikke lenger flertall i Kongressen. Partiet sitter nå i mindretallsregjering og er helt avhengig av støtte fra de andre partiene.

Dersom den allerede tynnslitte støtten forsvinner, vil Rajoy-regjeringens dager være talte. Spørsmålet henger i luften, men en ting vet man etter PSOEs partiledervalg den 21. mai. Sánchez er gjenvalgt etter konsekvent å ha sagt nei til Rajoy, en posisjon han neppe kommer til å endre.

Les også: Mistillitsforslag mot statsministeren  

Likevel tyrefekting i Alicante

Tyrefektingen under sankthansfeiringen i Alicante i juni skal likevel gå som planlagt, tross sterk motstand i kommunen. Lenge så det ut til at det kontroversielle arrangementet ville bli avlyst på grunn av manglende støtte fra flere av partiene i kommuneledelsen. Det rødgrønne partiet Compromís valgte imidlertid til slutt å stemme blankt, noe som muliggjorde flertall for arrangementet.

Sankthans-tyrefektingen (La feria taurina de las Hogueras de San Juan) arrangeres fra 21. til 25. juni ved arenaen Plaza de Toros i Alicante. Stevnet fikk støtte av flertallet i kommunens tre-parti-ledelse tirsdag 16. mai, etter at rødgrønne Compromís valgte å stemme blankt på spørsmålet. Arrangementet støttes av det spanske arbeiderpartiet PSOE, mens det nye sosialdemokratiske alternativet Guanyar Alicant stemte imot.

Guanyar Alicant sier på sin nettside at partiet alltid har vært imot tyrefekting og at de vil gå inn for en folkeavstemning om et permanent forbud mot slike stevner i Alicante i fremtiden.

Les også:

Benidorm vil ha mer tyrefekting

En ny generasjon tyrefektere..?

 

 

 

Mistillitsforslag mot statsministeren

Opposisjonspartiet Podemos har fremsatt et mistillitsforslag mot Spanias statsminister Mariano Rajoy. Forslaget kommer etter nye avsløringer om korrupsjon i statsministerens parti Partido Popular og uklarheter rundt finansieringen av Rajoys valgkampanje foran parlamentsvalget i 2008.

Mistillitsforslaget mot Rajoy som ble fremsatt av den sosialdemokratiske partialliansen Unidos Podemos den 19. mai i år vil trolig ikke få flertall. Den spanske arbeiderpartiet PSOE har allerede annonsert at de ikke støtter forslaget. Partiet var da også garantist for at det konservative Partido Popular og Rajoy kunne fortsette i regjering etter valget i juni i fjor (også støttet av sentrum-høyrepartiet Ciudadanos).

Unidos Podemos har hele tiden vært klar på at de ikke støtter PP. Partialliansen på venstresiden mener de mange korrupsjonssakene hos regjeringspartiet har svekket både partiet og Rajoys tillit som statsminister.

Les også: Statsministeren må forklare seg i retten om korrupsjon

Den manglende tilliten forsterkes av de nye avsløringene hos partiets lokallag i Madrid der millioner av euro skal har blitt kanalisert fra det offentlige og over til partikassen, eller i lommene på privatpersoner. I april i år ble partiets tidligere regionspresident i Madrid, Ignacio González, arrestert og fengslet i saken (Lezo-saken og Púnica-saken).

Les også:

Razzia av Partido Popular, deres revisor og tilknyttede firma

PP-topp arrestert i Madrid

I etterforskningen av PP-Madrid fremgår det at flere hundre tusen euro av offentlige midler som skulle gått til partiets foreningsarbeid for omskolering av arbeidsledige og andre sosiale tiltak (Fundescam) gikk til finansiering av Rajoys valgkampanje foran parlamentsvalget i 2008. Opplysninger politiet sitter på, tyder på at utgifter til plakater og annet kampanjematerial ble utgiftsført med fiktive fakturaer i Fundescam (Fundación para el Desarrollo Económico y Social de la Comunidad Autónoma de Madrid). Foreningen opphørte å eksistere i 2015.

Mer ruskontroll etter tragisk ulykke

Spanske vegtrafikkmyndigheter har trappet opp ruskontrollene i helgene etter at tre syklister i begynnelsen av mai ble drept av en fyllekjører i Oliva nord for Costa Blanca. På to uker ble til sammen 14 syklister påkjørt av bilister med promille, noe myndighetene mener tydeliggjør behovet for å bedre sikkerheten langs veiene. De siste ti årene i Spania har mer enn 400 syklister omkommet som følge av påkjørsler i trafikken.

Vegtrafikkmyndighetene i Spania, Dirección General de Tráfico (DGT), har satt seg som mål å gjennomføre 130.000 flere promille- og ruskontroller i året. Spesielt lørdag og søndag morgen vil kontrollene trappes opp, tidspunktet da den største konsentrasjonen av syklister er ute på veiene. Tiltaket kommer etter at 14 syklister er påkjørt av promillekjørere på to uker.

Den alvorligste av ulykkene skjedde om morgenen søndag 7. mai i år i Valencia-regionen, da en 28 gammel kvinne under påvirkning av alkohol og andre rusmidler kjørte ned seks syklister. Ulykken skjedde på en strekning mellom Xàbia og Oliva rett nord for Costa Blanca. Tre av syklistene omkom og to ble hardt skadet. Kvinnen som ble varetektsfengslet siktet for uaktsomt drap, skal også tidligere være tatt for promillekjøring og ble ved en anledning fratatt førerkortet i 2013.

I følge avisen El País har mer enn 400 syklister omkommet de siste ti årene som følge av påkjørsler i trafikken. Det totale antallet ulykker med sykler har gått opp fra 1.082 i 2009 til 2.013 i 2015.

Vegtrafikkmyndighetene ønsker nå å gjennomføre hele 130.000 flere kontroller i året. I tillegg skal det generelle oppsynet langs veiene styrkes med mer politi og man vil gjøre flere helikopterflyvninger for å observere trafikken. Det skal også gjøres en utredning for å kartlegge sikkerheten for syklister langs veiene og startes en holdningskampanje rettet mot bilister. 

Dømt «for lat» til å få lommepenger

Et foreldrepar i Cantabria slipper å betale lommepenger til sin arbeidsledige datter på 23 år. En lokal domstol mener datteren selv er skyld i situasjonen. Etter spansk lov plikter foreldre å forsørge barna sine til de ha fått utdannelse og kommet i arbeid. I følge dommen kan dette ikke gjelde for den aktuelle ungdommen, fordi hun har vist lite vijle til å samarbeide og blant annet har droppet ut av både skolegang og etterutdanning.

I Spania har familien tradisjonelt vært en viktig velferdsprodusent, der foreldre har latt barna få bo hjemme til de har giftet seg eller kommet seg i jobb. Mye av dette har endret seg i takt med at ekteskap ikke lenger inntreffer like tidlig som før. I tillegg har nedgangstidene fra finanskrisen i 2008 og frem til 2013 gjort arbeidssituasjonen for ungdom betraktelig vanskeligere i Spania. Dette Stadig flere venter derfor med å flytte hjemmefra.

Samtidig har landet et lovverk som pålegger familien å forsørge barna til de ha fått utdannelse og kommet seg i arbeid, også etter fylte 18 år.

Loven skal ha ført til at man de senere årene har fått et større antall erstatningssøksmål fra barn som krever forsørgerbidrag av opphavet. I mange saker er barna gitt medhold og foreldrene er pålagt forsørgerplikten.

Dommen fra byen Castro Urdiales i Cantabria fra 2. mai i år går imidlertid i motsatt retning.

 

Droppet ut av skolen

I følge dommeren i saken gjelder ikke den økonomiske omsorgsplikten når ungdommen selv har forårsaket situasjonen der arbeidsinntekt uteblir.

I følge det spanske nyhetsbyrået Europa Press legges det blant annet vekt på at den 23 år gamle jenta ikke har fullført videregående og at hun har fått penger til etterutdanning innen blant annet informasjonsteknologi, uten å gjennomføre kursene.

Det skal også være gitt penger til utenlandsopphold i London og til flere opphold i forskjellige byer i Spania uten at jenta har kommet videre med karrieren.

I tillegg til å tape saken mot foreldrene er datteren idømt saksomkostninger. Hun har tjue dager på seg til å anke dommen.


Venter med å flytte ut

Ungdomsledigheten som på sitt verste har vært på rundt 50 prosent er i dag fremdeles høy i Spania (rundt 40 prosent). Mangel på jobb regnes for å være den viktigste årsaken til at stadig flere ungdom venter med å flytte ut.

I en undersøkelse fra det spanske rådet for ungdom, Consejo de la joventud de España (CJE), i 2014 fremgikk det at kun 22 prosent av alle ungdom hadde flyttet ut av foreldrehjemmet ved fylte 30 år. Det vil si omtrent 8 av 10 personer. I Norge har til sammenlikning de fleste unge flyttet ut før fylte 25 år.

Les også: 8 av 10 spanjoler bor fremdeles hjemme ved fylte 30 år