Los Angeles i USA har fjernet en statue av Christopher Columbus fra en park i sentrum av byen. Rivingen ble av kommunens representanter begrunnet med at statuen representerte et «romantisert» syn på historien om kolonitiden og at det i realiteten handlet om «de europeiske imperienes ekspansjon i Amerika», «utnyttelse av naturressurser» og «folkemord» på urbefolkningen.

Rivingen av Columbus-statuen i Los Angeles inngår en pågående prosess i USA med å endre historieskrivingen om kolonitiden i Amerika. Blant annet blir ideen om at Columbus «oppdaget» det som i dag er USA sterkt utfordret. For det første skal Columbus aldri ha nådd kysten av Nord-Amerika. Dessuten bodde det allerede millioner av mennesker der før europeerne kom.

Christopher Columbus (1451-1506) var opprinnelig en handelsmann fra Italia. Da han krysset Atlanterhavet og nådde Amerika i 1492 var han imidlertid sponset av det spanske monarkiet og seilte under spansk (kastiljansk) flagg. Columbus skal ha kalt seg guvernør over de områdene han fant, noe som angivelig skjedde etter avtale med det spanske kongehuset.

Statuen som nå er fjernet i Grand Park i sentrum av Los Angeles ble oppført i 1973. Den omstridte figuren skal ha vært en gave til byen fra en sammenslutning i av italienske innbyggere i staten California.

En av de som har engasjert seg i saken, er politikeren Mitch O’Farrell i Los Angeles kommune. O’Farrell betegner på sine hjemmesider rivingen av statuen som «et naturlig skritt» i prosessen med å gjenopprette den «feilaktige» fortellingen om Christopher Columbus. 

O’Farrell som selv stammer fra en familie av wyandotindianere fra Oklahoma var i 2017 med på å få endret byens feiring av Christopher Columbus-dagen (andre søndag i oktober) til en feiring av den opprinnelige befolkningen. Samtidig ble navnet på dagen endret til Urfolksdagen (Indigenous Peoples’ Day).

«Columbus var selv personlig ansvarlig for ugjerninger og hans handlinger igangsatte det største folkemordet registrert i historien. Hans bilde burde ikke feires noe sted», sier O’Farrell i sin uttalelse.

Den spanske avisen El País skriver om rivingen av Columbus-statuen i Los Angeles og viser til at det er sterk motstand mot den tradisjonelle historiefortellingen blant mange av byens innbyggere. Representanter for urbefolkningen har i årevis kjempet for å endre byens historie. Columbus reise til Amerika anses som starten på et massivt folkemord som skulle bli slutten på deres måte å leve på. Prosessen med å endre dette bildet bør i deres øyne føres helt frem til byen er totalt frikoblet fra Spanias kolonisering.  

Foruten Columbus refereres det til den spanske misjonæren Junípero Serra, en katolsk prest som drev misjonering i California på 1700-tallet.

Serra som ble gjort til helgen av paven i Roma så sent som i 2015 skal ha grunnlagt ni misjonsstasjoner i området som i dag utgjør staten California, noe som skal ha utviklet seg til større byer som San Francisco og San Diego. I dag forbindes han imidlertid av mange med undertrykkelse av indianernes forfedre og deres kultur.

Fjerningen av Columbus-statuen 10. november markerer i følge initiativtagerne starten på et nytt kapittel i Amerikas historie, der målet er «å lære av tidligere feil, slik at de ikke gjentas».

Statuer av Christopher Columbus finnes også i mange andre byer i USA, blant annet ved Central Park i sentrum av New York. I sistnevnte by skal lokale myndigheter ha utredet muligheten for å fjerne statuen, men til slutt beslutte å beholde den.

Columbus dagen: Spanias kontroversielle nasjonaldag: 12. oktober Dìa de la Hispanidad

Spansk spekeskinke – En religiøs demonstrasjon

Avlyste nasjonaldagen, vil ikke feire folkemord

Fra 2040 blir det forbudt å selge nye personbiler med bensin eller diesel-motor i Spania. Dette om PSOE regjeringen får støtte for det nye forslaget.

Representanter for bilindustrien i Spana sier forslaget er for drastisk og kommer for raskt, noe som tilbakevises fra regjeringens side som sier 22 år bør være plenty for å endre i bilprodusentenes produksjonslinker i det man går over el-biler eller biler som hydrogen som brennstoff.Forbudet er en del av en overgang til en mer bærekraftig økonomi i Spania og landets mål om å redusere Co2 utslipp innen 2050 til maksimum 90% av utslippene i 1990.

Målet er også at energiforbruket i Spania er 70% fornybart innen 2030. Spania bruker i dag store mengder kull og gass i til å lage strøm i tillegg til atomkraft.

. Skipet som i flere år har ligget fortøyd i Alicante havn ble forlatt av de forrige eierne i Alicante havn sammen med en betydelig regning på leie av havneplass. Skitet er en kopi av «Santisima Trinidad» som deltok i sitt siste slag utenfor Trafalgar (Cadiz) hvor skipet i dag ligger på bunnen.

Originalen tilhørte den spanske marinen og var utstyrt med 140 kanoner.
Skipet ble lagt ut på tvangsauksjon tidligere i år for en pris på 152.000 Euro. Men da ingen potensielle kjøpere har på nytt langt skipet ut for auksjon. Denne gangen med en minstepris på 7.600 Euro.

Kjøperen som eventuelt får tilslaget må først av alt få skipet til nærmeste tørrdokk for nødvendige reperasjoner. Denia og Cartagena er nærmeste havn med tørrdokk fra Alicante.
Kopi av gamle historiske skip brukes ofte som restauranter og sted for events i Spania. I Valencia ligger en kopi av Columbus skip «Santa Maria» som ofte leies av bedrifter for presentasjoner og events.

Politiet holdt en demonstrasjon i Barcelona hvor de krevde høyer lønninger da flere hundre nasjonalister samlet seg og marsjerte mot de demonstrerende politimennene.

Politifolk på vakt forsøkte å holde nasjonalistene unna politidemonstrasjonen noe som førte til nye sammenstøt da de ikke ville holde avstand. Også denne gangen var det unge menn i tyve- årene som står i første rekke når nasjonalister og separatister støter sammen med politiet.

Det har vært regelmessige sammenstøt mellom politi og unge demonstranter i Barcelona over lang tid nå.

Videoen er fra tidligere sammenstøt i slutten av september.