Home Blog Page 325

Nå skal det betales «riktig» skatt på boliger som kjøpes i Spania

0

Spanias nye regjering varsler endringer i avgiftene man betaler ved kjøp av eiendom. Mest relevant for norske kjøpere av bolig i Spania er endringen av hvordan man vil kalkulere ITP, Impuesto de Transmisiones Patrimoniales. ITP utgjør største andel av kostnadene knyttet til det å kjøpe en bolig i Spania.

Dette er en avgift for «overførsel av formue» litt klønete oversatt. Avgiften er på 6-10% av prisen på boligen. Når regjeringen setter endringen ut i praksis vil man legge til side dagens grunnlag for avgiften til fordel for tilnærmet reell markedsverdi for boligen som grunnlag. I dag betaler man avgiften med prisen i skjøtet som grunnlag. Dette har lenge latt kjøpere av boliger sette en kunstig lav pris på boligen for på denne måten å betale lavere avgift.

Spanske skattemyndigheter, Hacienda, vil hente data fra eiendomsregistret og notarene slik at man kan bruke prisen betalt for andre tilsvarende boliger i samme område som grunnlag for å kalkulere markedsverdien.

Lovendringen er ett resultat av regjeringens varslede tiltak mot vasking av penger og unndragelse av skatt.

Les også: Kostnader ved eie av bolig i Spania

Romerske bad skal restaureres

I Villajoyosa er det satt av 400.000 Euro til restaureringen av byens gamle romerske bad «Allon de la Vila».

Ruinene av det offentlige badet fra romertiden har ligget under jord siden man gravde de frem for 13 år siden. Det arbeidet man gjør nå i 2020 er del av et større prosjekt med en kostnadsramme på tre millioner Euro.

Ny rekord på Alicante flyplass

Bare i desember måned passerte over en million reisende gjennom Alicante flyplass. Dette er ekstremt gode tall for en måned midt i lavsesongen.

Alicante flyplass kan rapportere om over 15 millioner reisende for 2019, dette tilsvarer en vekst på 8%. Flyplassen knytter Alicante til 23 forskjellige land via 143 direkte-ruter. Den moderne flyplassen er en del av forklaringen bak Costa Blancas suksess. Den knytter en stor del av kysten til et stort antall byer i Skandinavia og resten av Europa.

Leiebil på Alicante flyplass.

Benidorm får maritimt museum

På en lenge forlatt tomt på Levante-stranden vil Benidorm få sitt nye maritime museum.

Her vil man fortelle om turist-metropolens maritime røtter. Hvor turister i dag soler seg dro man for ikke så altfor lenge siden i land enorme tunfisk. Båter gikk inn og ut av bukten med varer som skulle til og fra området.

Museet skal hete «Aula del Mar» og får et areale på 200 kvadratmeter innendørs i tillegg til et uteareale på 600 m2.

Endelig ny regjering og nytt statsbudsjett i Spania

Høyere skatt, ingen reform av arbeidslivet og separatistene får forhandle om uavhengighet.

Det spanske sosialistpartiet PSOE ser ut til å ha kommet til en avtale med venstre-radikale Podemos støttet av radikale nasjonalistpartier som Esquerra Republicana de Catalunya (ERC). Avtalen kan sikre Spania sin første styredyktige regjering på fire år.

Spanias fungerende statsminister Pedro Sanchez forplikter seg til å jobbe «med hensyn til nasjonale følelser». Med dette sikter man til «følelsene» til Katalanere som vil ha uavhengighet fra Spania Baskere og den voksende gruppen Valencia-nasjonalister. PNV, Partido Nacionalista Valenciana, er blant de som støtter en ny PSOE-regjering i tillegg til Podemos og ERC. I avtalen som ble signert lille nyttårsaften, forpliktet Sanchez seg til «å innlede dialog mellom spanske institusjoner og representanter for Spanias mange nasjonaliteter».

Avtalen har ambisjon om endringer av spansk lov for å komme nasjonalistene i møte. Regional nasjonalisme begynte å vokse i Spania da man måtte gjøre vesentlige kutt i offentlig pengebruk, samtidig som landet opplevde rekordhøy arbeidsledighet, i etterkant av den internasjonale finanskrisen som rammet Spania hardt.

Høyere skatter for de rikeste

Som en del av avtalen ønsker man å heve skattene på større formuer og bedrifter i Spania. Det er inntekter over 130.000 Euro som får 2% høyere IRPF og 4% over 300.000 Euro. Skatt på formue over 140.000 Euro øker med 4% til 27%.

Minimum skatt for store selskaper og banker økes til henholdsvis 15% og 18%.

Man vil også innføre en ny «digital skatt». Dette vil man også gjøre i land som Frankrike og den nye regjeringen avventer ett felles Europeisk regelverk om dette. Skatten er rettet mot internasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon. Selskapene inngår i hovedsak å betale skatt i de landene de opererer.

Høyere lønninger

Avtalen partiene på venstre-siden har gjort sier at minstelønnen for arbeidstakere i mellomsjiktet skal opp til 1200 Euro pr måned.

Statskontrollert utleiemarked

Leien man må betale for å leie en bolig i Spania har økt veldig mye siste årene. Dette er en trend man spesielt ser i storbyene og dette oppfattes som et politisk problem da det gjør det vanskelig for unge å flytte hjemmefra eller flytte til andre byer for å jobbe. Som en del av avtalen vil man gi regionale og lokale muligheten nye muligheter til å strengere regulere leiemarkedet, med det å bremse prisutviklingen som mål.

Myndighetenes innblanding i leiemarkedet har vært en fanesak for det venstre-populistiske Podemos. Partiet er ett av Spanias absolutt yngste parti. Det ble stiftet i perioden etter finanskrisen og har vunnet støtte for deres løfter som stopp av kutt i offentlig sektor, høyere lønninger og statlig kontroll over ting som leiemarkedet.

Fortsatt usikkert om pensjoner

Hvordan spanske pensjoner skal finansieres i årene som kommer forblir uklart. I avtalen står det bare at man vil «finne nye inntekter» for å finansiere dagens system som ikke er bærekraftig.

Religion ut av skolen i Spania

En del av avtalen de spanske venstre-partiene har gjort for å danne ny regjering er å begrense religion i skolen.

I følge avtalen vil faget religion ikke lenger være obligatorisk. For de som tar faget vil karakteren ikke påvirke vitnemålet.

Dette følger den utviklingen man har sett i mange vestlige land. Samtidig har spansk venstre-side hatt ett stramt forhold til den katolske kirken som var en sentral brikke i spillet som førte frem til statskuppet mot republikken og borgerkrigen som fulgte. Kirkens hadde flere aktive roller i tillegg til å legitimere General Francos militærregime. Etter statskuppet og under kriken definerte nasjonalistene sin kamp mot staten og republikkanerne som «ett korstog». Nasjonalistene og Francos propaganda hevdet det var en kamp mot gudeløse anarkister og kommunister.

I motsetning til de fleste andre europeiske land, hvor kirken er apolitisk, er den i Spania fortsatt knyttet til den svært konservative høresiden. I forkant av valg har prester og biskoper direkte oppfordret menigheten om å stemme på Partido Popular. Partiet ble stiftet av folk fra Franco-regimet i 1978 under navnet Alianza Popular, før det i 1989 endret navn til Partido Popular.

Ber om over tusen års fengsel

Påtalemyndighetene ber om over tusen års fengsel for to pedofile menn.

Det er to franske statsborgere er tiltalte for ett utall overgrep mot barn og mindre årige. De er også tiltalt for å ha prostituert de mindeårige og i tillegg ha produsert og solgt videoer av overgrepene som barneporno.

Overgrepene som ble filmet ble solgt som DVD og på nettet.

De skal ha operert etter samme mønster i flere deler av Spania men primært i Valencia i den relativt fattige bydelen Cabanyal. Her oppsøkte de sårbare mindreårige. Immigrantbarn uten familie, barn på barnehjem og unge fra hjem med forskjellig typer sosiale problemer. De to pedofile oppsøkte barna på gata tilbød dem penger, alkohol og tobakk.

Det var ansatte på et barnehjem som slo alarm da mindreårige dukket opp med ting som tobakk og uvanlig mye penger.

De to tiltalte franskmenn, Jean Luc Aschbacher og Christian Bernard Georges Arson er ikke pågrepet. De er etterlyst internasjonalt av spansk politi. Spansk politi har registert at det ble solgt parneporno til 593 personer i 45 forskjellige land.

Rekordhøy offentlig gjeld

Gjelden til Valencia-regionen er nå på over 53 milliarder Euro. Tallet er summen av den offentlige gjelden og forpliktelser som følge av vedtatt budsjett minus inntekter.

Selv om gjelden vokser krymper den i relativt forhold til brutto produksjon i regionen. Helsevesenet er blant de offentlige tjenestene som størst bidrar til vekst i offentlig gjeld.

Sykehuset Quironsalud Torrevieja kåret best

0

Det private sykehuset Quiron er kåret til beste sykehus i Alicante-provinsen.

I tillegg er samme sykehus kåre til beste privat-sykehus i Valencia-regionen. Sykehuset har gått fra en fjerdeplass til en tredjeplass i den nasjonale rankingen. Sykehusene rangeres etter de svarene man får fra over 2.000 personer som jobber i helsesektoren. Det vil si direkte på spanske sykehus eller på klinikker som har pasienter på dem.

Den årlige rangeringen publiseres under navnet IEH 2019 «Indicie de Excelencia Hospitalaria». Både private og offentlige sykehus inngår i undersøkelsen.

Quiron har 125 klinikker i Spania, av dem 47 sykehus med over 7000 senteplasser. Gruppen har over 40.000 ansatte.

Les vår guide til privat helseforsikring i Spania

Dårligste år for økonomien i Spania siden 2014

Den spanske økonomien ligger an til å ende 2019 med den laveste økonomiske veksten siden 2014.

Den økonomiske aktiviteten i Spania vokste med 1.9% i årets tredje kvartal. Dette sammenliknet med samme perioden i 2018. I forhold til andre kvartal var veksten 0.1% lavere.

Foruten indre spanske forhold er det primært lavere etterspørsel etter spanske varer og tjenester globalt som bremser økonomien.

Økt kjøpekraft for spanjolene i 2019

Til tross for svakt økende inflasjon økte spanjolene sin kjøpekraft i året som gikk.

I løpet av 2019 økte kjøpekraften til både spanske lønnsmottakere og pensjonister. Minstepensjonistene fikk 3% mer i løpet av året samtidig som vanlige pensjonister også fikk sine utbetalinger økt med 1.6%. Dette var mer enn den generelle prisøkningen man så på de fleste varer i året som gikk. Også vanlige lønnsmottakere kunne se sin kjøpekraft gå opp.

Store rabatter for bolig på Costa Blanca

0

En bolig i Alicante-provinsen koster fortsatt 41.6% mindre enn hva den gjorde under «toppen» før finans-krisen. Prisene har i snitt bare beveget seg opp med 14% for Valencia-regionen sett under ett.

Ved utgangen av 2019 koster en gjennomsnittlig bolig i Valencia-regionen 14% mer enn hva den kostet ved bunnen etter finanskrisen og det store prisfallet som fulgte.

Det er nye tall fra taksering-selskapet Tinsa som viser dette.

Analysen viser at prisene i provins-hovedstadene Valencia og Alicante har steget langt mer enn resten av provinsen. Siden bunnen ble nådd noen år tilbake har bolig-prisene steget 29% i Alicante by og hele 35% i Valencia, regionens hovedstad.

Mer stabile boligpriser i Spania

0

Taksering-selskapet TINSA har tatt pulsen på boligmarkedet i Spania ved utgangen av årets siste kvartal. De beskriver et marked som helt klart stabiliserer seg, med svakere prisvekst og en korrigering steder som Barcelona hvor prisene har gått ned litt etter vollsom vekst (-0.8%).

Men enkelte provinser som Malaga peker seg ut, her steg prisene i snitt med 7.1% i 2019. Langt høyere enn gjennomsnittet for Spania under ett, 3,8%. Snittet for Alicante-provinsen havnet på 2.7% i følge takseringsbyrået. I Valencia-provinsen økte prisene med 3.5%.

I gjennomsnitt koster en bolig i Spania nå 1373 Euro pr m2. Prisen på en bolig i Barcelona sank siste kvartal med -0.8%. Boligprisene i Spanias storbyer har steget langt mer enn snittet. Utviklingen i Barcelona er lik det man ser i Madrid hvor prisene i byens mest attraktive områder nå har nådd ett nivå hvor det er vanskelig å forsvare ytterligere prisvekst en periode.

Gesvalt er et annet anerkent selskap for taksering av eiendom i Spania. Deres tall noe over data fra Tinsa.

Deres data viser at en bolig i snitt kostet 1406 Euro ved utgangen av siste kvartal. Prisene steg med 5.1% årets siste tre måneder i følge Gesvalt.

Mer om bolig i Spania:

Boliglån i Spania – Krav til egenkapital, kostnader og skatt

Så mye koster det å eie en bolig i Spania

Euroen tilbake under 10 kroner – den norske krona styrker seg

Kronen klatrer til sitt sterkeste på tre måneder og med det er Euroen er tilbake under ti kroner. I høst har kronen vært rekordsvak mot de store enkeltvalutaene men er ved inngangen til det nye året på sitt sterkeste nivå siste kvartal.

I romjulen har kronen styrket seg en god del mot euro, til 9,84 som er det sterkeste nivået for kronen mot euro siden 16. september. Mot dollar har kronen styrket seg til 8,80 kroner, som er det sterkeste nivået for kronen mot dollar siden juli skriver nettavisen E24.

Kronen var på sitt sterkeste historiske nivå februar 2013 da en Euro kostet 7.3 kroner. Siden da har Norge vært gjennom en periode med svakere oljepriser og lavere oljeinvesteringer.

Euroen passerte 10,30 i høst i det krona sank

Noe av årsaken til kronestyrkingen i julen er trolig utsiktene til at USA og Kina vil inngå en foreløpig handelsavtale, samt et solid byks i oljeprisen til over 68 dollar fatet, det høyeste nivået siden 17. september. – Det har ikke vært lett å forklare den svake kronekursen. Men mer og mer tyder på at geopolitisk usikkerhet har vært en av de viktige forklaringsfaktorene, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management til E24.

Kronen kan styrkes videre
Sjeføkonomen tror at kronen kan fortsette å styrke seg i 2020, men understreker at dette vil påvirkes av hva som skjer med handelskrigen og forholdet mellom USA og Kina.

Alicante
clear sky
18.1 ° C
18.5 °
17.6 °
42 %
6.2kmh
0 %
fre
18 °
lør
14 °
søn
16 °
man
16 °
tir
11 °
Fuengirola
overcast clouds
18 ° C
18.8 °
18 °
79 %
6.2kmh
100 %
fre
18 °
lør
16 °
søn
16 °
man
15 °
tir
10 °