Høyere skatt, ingen
reform av arbeidslivet og separatistene får forhandle om
uavhengighet.
Det spanske
sosialistpartiet PSOE ser ut til å ha kommet til en avtale med
venstre-radikale Podemos støttet av radikale nasjonalistpartier som
Esquerra Republicana de Catalunya (ERC). Avtalen kan sikre Spania sin
første styredyktige regjering på fire år.
Spanias fungerende
statsminister Pedro Sanchez forplikter seg til å jobbe «med hensyn
til nasjonale følelser». Med dette sikter man til «følelsene»
til Katalanere som vil ha uavhengighet fra Spania Baskere og den
voksende gruppen Valencia-nasjonalister. PNV, Partido Nacionalista
Valenciana, er blant de som støtter en ny PSOE-regjering i tillegg
til Podemos og ERC. I avtalen som ble signert lille nyttårsaften,
forpliktet Sanchez seg til «å innlede dialog mellom spanske
institusjoner og representanter for Spanias mange nasjonaliteter».
Avtalen har ambisjon
om endringer av spansk lov for å komme nasjonalistene i møte.
Regional nasjonalisme begynte å vokse i Spania da man måtte gjøre
vesentlige kutt i offentlig pengebruk, samtidig som landet opplevde
rekordhøy arbeidsledighet, i etterkant av den internasjonale
finanskrisen som rammet Spania hardt.
Høyere skatter for
de rikeste
Som en del av
avtalen ønsker man å heve skattene på større formuer og bedrifter
i Spania. Det er inntekter over 130.000 Euro som får 2% høyere IRPF
og 4% over 300.000 Euro. Skatt på formue over 140.000 Euro øker med
4% til 27%.
Minimum skatt for
store selskaper og banker økes til henholdsvis 15% og 18%.
Man vil også
innføre en ny «digital skatt». Dette vil man også gjøre i land
som Frankrike og den nye regjeringen avventer ett felles Europeisk
regelverk om dette. Skatten er rettet mot internasjonale selskaper
som Google, Facebook og Amazon. Selskapene inngår i hovedsak å
betale skatt i de landene de opererer.
Høyere lønninger
Avtalen partiene på
venstre-siden har gjort sier at minstelønnen for arbeidstakere i
mellomsjiktet skal opp til 1200 Euro pr måned.
Statskontrollert utleiemarked
Leien man må betale
for å leie en bolig i Spania har økt veldig mye siste årene. Dette
er en trend man spesielt ser i storbyene og dette oppfattes som et
politisk problem da det gjør det vanskelig for unge å flytte
hjemmefra eller flytte til andre byer for å jobbe. Som en del av
avtalen vil man gi regionale og lokale muligheten nye muligheter til
å strengere regulere leiemarkedet, med det å bremse prisutviklingen
som mål.
Myndighetenes
innblanding i leiemarkedet har vært en fanesak for det
venstre-populistiske Podemos. Partiet er ett av Spanias absolutt
yngste parti. Det ble stiftet i perioden etter finanskrisen og har
vunnet støtte for deres løfter som stopp av kutt i offentlig
sektor, høyere lønninger og statlig kontroll over ting som
leiemarkedet.
Fortsatt usikkert om
pensjoner
Hvordan spanske
pensjoner skal finansieres i årene som kommer forblir uklart. I
avtalen står det bare at man vil «finne nye inntekter» for å
finansiere dagens system som ikke er bærekraftig.
Religion ut av skolen i Spania
En del av avtalen de
spanske venstre-partiene har gjort for å danne ny regjering er å
begrense religion i skolen.
I følge avtalen vil
faget religion ikke lenger være obligatorisk. For de som tar faget
vil karakteren ikke påvirke vitnemålet.
Dette følger den
utviklingen man har sett i mange vestlige land. Samtidig har spansk
venstre-side hatt ett stramt forhold til den katolske kirken som var
en sentral brikke i spillet som førte frem til statskuppet mot
republikken og borgerkrigen som fulgte. Kirkens hadde flere aktive
roller i tillegg til å legitimere General Francos militærregime.
Etter statskuppet og under kriken definerte nasjonalistene sin kamp
mot staten og republikkanerne som «ett korstog». Nasjonalistene og
Francos propaganda hevdet det var en kamp mot gudeløse anarkister og
kommunister.
I motsetning til de
fleste andre europeiske land, hvor kirken er apolitisk, er den i
Spania fortsatt knyttet til den svært konservative høresiden. I
forkant av valg har prester og biskoper direkte oppfordret menigheten
om å stemme på Partido Popular. Partiet ble stiftet av folk fra
Franco-regimet i 1978 under navnet Alianza Popular, før det i 1989
endret navn til Partido Popular.