PUSTER UT – Gatelangs i Albir, Altea og Alfaz del Pi er det endelig igjen vanlig å høre folk snakke norsk til hverandre. Nordmenn har definitivt vendt tilbake til Costa Blanca. Det har tatt tid, nesten alle reiste hjem til Norge februar-mars 2020, i det Spania var på vei inn i «lockdown».

For de som er vant til travle dager var overgangen til hjemmesitting og «corona-lockdown» ekstra tøff. Den norske regjeringen «beordret» nordmenn hjem fra utlandet i det pandemien skjøt fart. Norsk-drevne bedrifter i Spania ble hardt rammet da kundene forsvant over natten.

SpaniaPosten har snakket med snakket med fysioterapeut og ostepat Carlos Digon Sørensen om denne utfordrende perioden fysioterapeuten i Albir har vært i gjennom.

Fysioterapeut og osteopat Carlos Digon Sørensen er en av et hundretall norske næringsdrivende i Spania som nå puster lettet ut.

– Vi er nærmere et halvt dusin som er knyttet til klinikken her i Albir. Det er godt å se alle igjen har mer å gjøre.

Toppidrett + Ny dansk fysioterapaut og osteopat

I denne perioden hvor det har vært lite jobb har Sørensen benyttet tiden til å nye partnerskap. Blant dem er en avtale med fotballklubben Atletico Benidorm. Carlos er klubbens fysioterapeut. Dette betyr blant annet at han overser klubbens spillere med anke på skader, opptrening og koordinerer med sykehuset Hospital Levante hvor man tar MR bilder m.m.

Niels Balslev fra Danmark er nå også å finne blant fysioterapeutene i Albir. Sammen med Carlos vil han ta hånd om mange skandinaviske pasienter.

Tvunget til å stenge mars 2020

15. mars 2020 måtte Clinica 1 i Albir lukke dørene i det hele Spania gikk inn i «lockdown», for å bremse spredningen av Covid-19 i landet.

– Jeg hadde nesten fulle ordrebøker for både februar og mars måned. I februar måtte mange av mine norske kunder kansellere sine behandlinger da de valgte å returnere til Norge. Og når regjeringen i Spania stengte ned landet 15. mars ble det jo helt stopp.

Stor overgang

Sørenden har drevet som fysioterapeut og osteopat i en årrekke. Selve klinikken i Albir åpnet dørene i 2017.

– Det ble fort rimelig kjipt å bare gå hjemme. Jeg holdt på å gå på veggene. Etter hvert fikk jeg ordnet meg en autorisasjon så jeg kunne dra på jobb. Vi innenfor helsesektoren fikk den muligheten. Det var jo smått med kunder men jeg kom meg i det minste ut av døra og kunne ta hånd om administrative ting på kontoret i det minste. Jeg brukte en god del tid på å følge opp mine pasienter pr telefon, de fleste norske var jo tilbake i Norge.

– Det føltes som jul og nyttår igjen da vi endelig kunne åpne dørene igjen i mai måned. Det var riktignok smått med pasienter i denne perioden. Utpå sommeren 2020 begynte det å øke igjen da mine spanske kunder begynte å komme tilbake. Vi har i stor grad levd på spanske og russiske kunder. Clinica1 har et samarbeide med en russisk lege som sender pasienter fra den russiske kolonien til klinikken.

Selv om det var få kom det litt nordmenn hit sommeren 2020. Men det var ikke mange som valgte å trosse de norske reiserådene.

Ekte Norsk-Spansk

Carlos kan med en stor grad av selvsikkerhet kalle seg Norsk-Spansk.

Sørensen har vokst opp på Majorstuen og er ekte oslogutt. Faren er spansk og moren er norsk, og selv føler han seg begge deler.

– Jeg har barndommen min i Norge, men jobben min og hjemmet mitt ligger i Spania. Jeg føler meg både spansk og norsk, sa Sørensen til SpaniaPosten i et intervju tilbake i 2015.

Får hjelp for kroniske plager

Blant de norske pasientene på klinikken finner man primært folk med kroniske plager. Blant dem mange som tilbringer lange perioder i Spania på grunn av de helsefordelene klima her bringer med seg.

MS, slitasjeskader, gikt, nyopererte med proteser, fibromylogi

I samarbeide med Alla Domracheva kan man på Clinica 1 i Albir også få ansiktsbehandlinger, forskjellige typer massasje og lymfedrenasje. For ansiktet er det mest etterspurte lifting, ansiktsrens, aromaterapi med eller uten massasje etc. For kroppen avslappende massasjer, pieling og det man beskriver som «innpakking i varmeteppe» med oljer eller andre naturlige produkter. En type behandling som har blitt mer og mer populær og ofte tilbys som del av en SPA behandling.

Altea kommune overtok for noen år tilbake dem gamle møllen «Molino de los Moros». Med det satte man i gang arbeidet med å redde og restaurere bygningen ved Rio Algar som har stor historisk verdi. Denne sommeren plantet man nærmere 600 små vinranker i det samme området i samarbeide med landsbrukslinjen på videregående skole IES Balleguarda. I begynnelsen av desember ble prosjektet presentert for byens ordfører og pressen. Noe av formålet er å vise viktigheten av den gamle møllen for landbruket i området. Vindruen man har plantet her er Malvasia, en variant man mener har blitt dyrket her i gammel tid. Det er en art som er tilpasset klima og det jordsmonn man har i Altea.

Maurerne grunnla jordbruket

Den gamle møllen ble oppført av de spanjolene kaller «maurerne». Det gamle «Kongedømmet» i Altea var tilknyttet El Andalus. Folkegruppen som opprinnelig kom fra Nord-Afrika var primært berbere som migrerte til det den gang relativt folketomme Middelhavskysten av Spania. Berberne (Tamazit) kom i hovedsak fra fjellområder i dagens Marokko og Algerie. De var vandt til hardt arbeide for å få frukt og av jorden. For dem var disse regionene i dagens Spania «paradis». Det kom rikelig med vann ned fjellene fra innlandet og jorden var fruktbar.

De var eksperter på bygging og drift av kanaler, terrasser og alt som hadde med vann å gjøre og med det gjorde de dette ellers golde landskapet frodig. Nord-Afrikas kobling til silkeveien og Asia gjorde at de introduserte frukt og grønnsaker som ris, nisperos, appelsiner og mye mer til Spania. Denne rundt 800 år lange perioden endte i det kongedømmer i Nord-Spania ville utvide sin makt og innflytelse under påskuddet å «kristne» den iberiske halvøya.

Inkvisisjonen

Med det måtte Jøder og Muslimer forvises fra landet. Etter invasjonen fra nord mistet Jøder og senere muslimer eiendomsretten noe som resulterte i mange falske konverteringer til kristendommen. Den spanske inkvisisjonen ble opprinnelig opprettet for å finne disse «falske» kristne som praktiserte sine egne religioner i skjul. Den spanske tradisjonen ved å henge ei skinke av svin godt synlig kommer fra denne perioden hvor bar en liten mistanke om at man var jøde eller muslim kunne føre til at man mistet alt.

Etter å ha landsforvist disse folkegruppene falt jordbruket mange steder i ruin. Man måtte på nytt hente ekspertise i Nord-Afrika for å få orden på distribusjonen av vann mange steder. Den dag i dag kan man se overgrodde terrasser som mange steder går helt opp til fjelltoppene, blant dem Puig Campana. Disse ble bygget i denne perioden men forlatt i perioden også kongedømmene langs Middelhavet skulle kristnes og forenes med de i nord.

Spanjolenes forvisning av jøder fra landet har fått et moderne etterspill. Spania vedtok i 2015 en lov som ga etterkommerne av disse landsforviste muligheten til å søke om spansk statsborgerskap.

Brant protestanter

Det var ikke bare jøder og muslimer som ble forfulgt for å følge feil religion av katolikkene. 21. Et kjent eksempel er da 14 protestanter ble brent levende for sin tro i Valladolid, i det svært konservative Nord-Spania.

Domstolen har godkjent påtalemyndighetens beviser mot La Nucias ordfører Bernabé Cano fra Partido Popular. Han er siktet for maktmisbruk og underslag etter å ha «snikt» i vaksinekøen.

Ordførerens forsvarer har forsøkt å få bevisene avvist og med det saken avvist.

Det var 6. januar dette året da man i La Nucia mottok de aller første vaksine-dosene. Dosene var øremerket de mest sårbare eldste på kommunens sykehjem.

PP-ordføreren møtte selv opp på et av sykehjemmene samme morgenen hvor han fikk sin vaksine-dose før noen av pasientene.

Spanias første vaksine-doser var øremerket de mest sårbare gruppene og «nød-arbeidere» i første linje i helsesektoren etc. Transport av vaksinene ble gjort med politi-vakt for å unngå tyveri eller misbruk av disse. Ordføreren argumenterte den gangen med at han som ordfører trengte en dose da hans posisjon i kommunen gjorde ham til en «nød-arbeider i første linje».