I Europa har vi sett en økende tendens til at høyreekstreme partier øker i popularitet og konservative partier kommer til makten. Hvorfor har Spania gått imot denne trenden?

I mai i fjor måtte de konservative gi tapt etter at høyresiden slo venstresiden i de fleste spanske regioner i lokalvalgene. De kunne ikke regjere alene.

De inngikk mer enn hundre avtaler om å danne lokale koalisjoner og regjere i rådhus og regionale regjeringer over hele Spania sammen med det høyreekstreme partiet Vox.

Den første kontroversen fant sted i Valencia. Vox’ kandidat, som tidligere var dømt for kjønnsrelatert vold, krevde en plass i den regionale regjeringen i bytte mot et flertall som det konservative Partido Popular manglet for å kunne styre.

Dette ble etterfulgt av fjerning av LGTBQ+-flagg fra rådhusene under Pride-feiringen og avlysning av en teaterforestilling av et av Virginia Woolfs mest grenseoverskridende verk i Madrid-regionen.

I løpet av bare to måneder hadde det høyreekstreme partiet Vox satt dype spor etter seg, mellom regionalvalget og det ekstraordinære valget som ble utlyst av Pedro Sánchez.

Regionen Castilla y León var den første som fikk oppleve partiets styre. For et drøyt år siden kom Vox til makten sammen med det konservative Partido Popular, som trengte en koalisjonspartner for å kunne regjere.

Den gang sa Santiago Abascal, Vox’ leder, at avtalen «ville tjene som en modell for resten av Spania».

Ordene hans gikk i oppfyllelse. Men ikke på den måten det høyreekstreme partiet hadde håpet på.

Spanjolene motsatte seg Abascal.

I Castilla y León, regionen Vox skrøt av ville være en «modell», mistet Vox fem av sine seks representanter. I resten av Spania mistet partiet 600 000 stemmer og gikk ned fra 52 til 33 mandater i nasjonalforsamlingen.

Disse resultatene brøt ikke bare med partiets forventninger, men også med valglinjen i de fleste EU-landene.

Europas høyreekstreme drøm knust?

I løpet av det siste året har Europa sett en økende tendens til at høyreekstreme partier øker i popularitet og konservative partier kommer til makten.

Viktor Orbán fikk fornyet mandat i Ungarn i april 2022, i september ble Giorgia Meloni italiensk statsminister, og i Sverige fikk de konservative regjeringsmakt takket være de høyreekstreme stemmene ved valget i fjor høst.

I vår fikk Finland en høyreregjering kun med støtte fra ytre høyre, de siste protestene i Frankrike ga Marine Le Pen et oppsving på meningsmålingene, og det siste valget viste en fremgang for ytre høyre i Portugal.

Denne ukens resultater i Spania, som også pekte i samme retning, gikk mot trenden på kontinentet.

Selv om Vox fortsatt er det tredje mest populære partiet på nasjonalt nivå, ser det ikke bra ut for partiets europeiske allierte.

Tapet av mandater og umuligheten av å danne en koalisjonsregjering med Partido Popular har satt en stopper for de europeiske konservative og reformistene (ECR), ledet av Italias statsminister Giorgia Meloni.

«Selv i Spania er det tid for patrioter», proklamerte Meloni under et Vox-valgmøte i landet.

Det ser imidlertid ut til at feiringen fortsatt må vente.

«Det er helt klart et tilbakeslag for dem som trodde at den fjerde største økonomien i eurosonen og det fjerde mest folkerike landet i EU kunne ha en regjering som inkluderte ytre høyre,» sier Carme Colomina, seniorforsker med spesialisering på EU ved Barcelona Centre for International Affairs, til Euronews.

«ECR-gruppen vil imidlertid fortsette å være en av de viktigste gruppene i salen, og Vox vil fortsatt ha en viktig representasjon i Europaparlamentet», legger hun til.

Eksperten peker på normaliseringen av den ekstreme høyresiden i Europa, som er langt unna 2000, da den første koalisjonsregjeringen ble dannet med et høyreradikalt parti ledet av Jörg Haider i Østerrike.

«Først innførte EU en symbolsk straff på seks måneder for å vise at dette ikke var en koalisjon som falt i smak. Men fra dette tidspunktet og frem til i dag har utviklingen av de høyreradikales valgresultater og normaliseringen av dem akselerert», sier Colomina.

Er Vox mindre attraktivt enn andre høyreekstreme partier?

Spanias siste avstemning viser at koalisjonen mellom det konservative høyre og ytre høyre ikke vil være i stand til å regjere. Sammenlagt får de 169 mandater, og dermed ikke de 175 som trengs for å få flertall.Det har vært lite selvkritikk og mange beskyldninger mellom de konservative og Vox.

Mange eksperter har antydet at partiet ledet av Abascal er særlig mer radikalt enn de i den europeiske familien.»Sammenlignet med andre høyreekstreme partier som Østerrikes FPO, Le Pens RN eller Melonis FdI, er Vox et av de yngste, mest radikale og minst sofistikerte høyreekstreme partiene i EU», sier Alberto Alemanno, Jean Monnet-professor i europeisk rett og politikk ved Ecole des Hautes Études Supérieures de Commerce i Paris, til Euronews.»Vox’ tid i lokale myndigheter viste seg å være venstresidens verste frykt: Vox’ lokale myndigheter sensurerte bøker og filmer og fjernet LHBT-flagg fra rådhusene.

I stedet for å søke «normalisering», slik Le Pen og Meloni gjorde for å bli mainstream, forble VOX radikalt antagonistisk.»»Spanjolene la merke til det og ble redde, ettersom diktaturet deres fortsatt er friskt i landets politiske bevissthet», legger han til.Carme Colomina fra Barcelona Centre for International Affairs er enig og mener at strategien kan ha slått feil.»Etter at Vox kom i regjering, har de satt i gang en kulturkrig i Spania som er direkte rettet mot de rettighetene som er oppnådd de siste årene, og som det var konsensus om i det spanske samfunnet», sier hun.

Høye temperaturer og andre ugunstige forhold fører til at palmer svekkes og velter. Varmen forverrer situasjonen for trær som allerede lider av alderdom eller sykdom.
I løpet av kort tid har flere palmer i ulike deler av Alicante-provinsen veltet, noe man først trodde skyldtes bevisst sabotasje.

Den siste tidens hetebølge i Sør-Spania har vært et hardt slag for de sårbare trærne.
«Varmen påvirker palmer som er gamle eller syke», sier José Javier Sigüenza, en tekniker som gir råd til flere kommuner om risikohåndtering av trær, til avisen El País.

De første tilfellene oppstod i Algoda, Elche, og fortsatte deretter i de populære turiststedene Benidorm og Torrevieja.

«Vannstress, det vil si mangel på vanning på grunn av tørke, viste seg å være en del av problemet, men ikke den eneste årsaken», forklarer Sigüenza. Andre faktorer er blant annet svake rotsystemer og utmattelse som følge av daddelhøstingen.

Elche er hjemsted for Europas største palmeskog, som står på UNESCOs verdensarvliste. De nesten 300 000 palmetrærne vannes med vann fra Crevillent-dammen, som gir palmetrærne nok vann til tross for det høye saltinnholdet i området.

De ekstreme værforholdene og mangelen på vedlikehold svekker imidlertid palmenes røtter, og noen av de åtte til ti meter høye trærne klarer ikke å stå imot. Spesielt etter kraftige regnskyll, som ofte følger etter perioder med ekstrem varme i Alicante, blir jorden myk og trærne velter.

Det rapporteres også om at mange palmer lider av overanstrengelse.
«Det er nesten alltid hunnene, de som bærer frukt. Hvis man ikke tar godt nok vare på dem, dvs. fjerner klasene minst én gang i året rett etter at dadlene har begynt å vokse, begynner fibrene i palmene å forringes, noe som fører til alvorlige anatomiske defekter», forklarer Sigüenza.

Trærne overlever under normale vannforhold, men om sommeren, når stammene tørker ut, knekker de lettere. I april 2018 falt 35 palmer bare i Elche på grunn av vind som blåste i motsatt retning av normalt.

Det samme problemet finnes i Orihuela, Alzira og Palma de Mallorca, kommuner der Sigüenza har observert mange gamle eller omplantede trær i fare. Alicante kommune, som er i ferd med å gjøre om hele sentrum av byen, har planer om å plante palmer og banantrær i hele byen. «De har allerede bygget et spesielt vanningssystem».

I dag avsluttes rettssaken mot en svensk mann som er tiltalt for tre drap i Barcelona i 2020. Ett av ofrene hadde 254 sår på kroppen.

Det nest siste rettsmøtet i rettssaken mot John Musetescu Werberg, en svensk mann som er tiltalt for trippeldrap i Barcelona, fant sted i går. Drapene fant sted 20. januar 2020 da den tiltalte var 29 år gammel.

Han er tiltalt for å ha drept de tre personene Héctor Nuñez, Concepción Rosa Díaz og David Camción Rosa Díaz i løpet av en time.

Forsvaret hevder at Musetescu er uskyldig fordi han led av en psykisk lidelse, selv om rettsmedisinske eksperter i forrige uke utelukket at han led av psykiske problemer.

Forsvareren ønsker at straffen, hvis det blir fastslått at han ikke led av en lidelse, skal mildnes på grunn av påvirkningen av narkotika som skal ha spilt en rolle i den tiltaltes handlinger. Påtalemyndigheten har på sin side trukket tilbake sin begjæring om livstidsstraff og vil i stedet at svensken skal fengsles i 95 år. De mener at han ikke bare bør straffes for drapene, men også for å ha fremsatt trusler under et butikktyveri og for å ha skadet vitnet som pågrep ham med kniv.

I går uttalte de rettsmedisinske ekspertene som fjernet likene fra åstedet og deretter utførte obduksjonene seg. De konkluderte med at Héctor Núñez døde av 254 sår, sannsynligvis forårsaket av en kniv. Forbrytelsen fant sted i Núñez’ leilighet, og etterpå satte morderen fyr på bygningen og klatret ned fra balkongen.

Concepción Rosa Díaz befant seg i døråpningen da hun ble ranet. Musetescu skal ha slått henne flere ganger i hodet, tatt kvelertak på henne og tatt eiendelene hennes.

Musetescu forsøkte deretter å rane en butikk i nærheten, uten å lykkes. På vei ut forsøkte han å frarøve det tredje offeret vesken hans. Mannen gjorde motstand og ble knivstukket to ganger, og døde to dager senere på sykehus.

Noen minutter senere forsøkte Musetescu å sette seg inn i en drosje, men ble stoppet av et lokalt byrådsmedlem som hadde fulgt etter ham. Rådmannen ble stukket i fingeren, men klarte likevel å holde den mistenkte fast til han kunne arresteres.

Innledningsvis argumenterte forsvaret for at Musetescu kun kunne tiltales for ransforsøket og overfallet i drosjen. Nå, etter å ha fått bekreftet at DNA fra alle ofrene ble funnet på tiltaltes klær, ber de om full tiltaleunnlatelse på grunn av psykiske lidelser. Rettssaken avsluttes i dag, og deretter skal juryen møtes for å komme frem til en dom.

Forbudet mot å røyke på terrasser gjelder fortsatt i Valencia-regionen, men ikke i alle andre regioner i Spania eller land turistene kommer fra. Dette fører til konflikter blant kunder og servitører midt i sommersesongen. Sektoren ber om at regelverket skal være likt for alle og understreker: «Vi er ikke politiet».

Det er forbudt å røyke på terrassene til hoteller og serveringssteder. Et tiltak som i Benidorm fører til konflikter mellom kunder eller mellom de som røyker og bedriftseiere eller servitører. Valenciaregionen er nemlig den eneste regionen, sammen med Balearene, som fortsetter å opprettholde denne restriksjonen i Spania som kom i 2020 på grunn av pandemien. Så, stilt overfor denne situasjonen, krever hotelleierne å bli likestilt med resten av landet, det vil si at enten kan du røyke i hele territoriet, eller så blir den samme regelen pålagt alle.

Strendene, strandpromenadene, hotellene … alt er fullt av reisende, og terrassene er intet unntak. På dem kan du se kunder som nyter en middag eller en kald øl. Plutselig tenner en av dem en sigarett ved bordet. For øyeblikket er det forbudt å røyke på terrassene på restauranter og barer, og det har det vært de siste tre årene fordi det ble hevdet at det ville redusere smitten, nå som pandemien er i full gang. Når dette skjer, er det de ansatte som har ansvaret for å minne folk på forbudet, noe som av og til fører til krangel.

Problemet er at Benidorm i løpet av sommeren tar imot tusenvis av turister fra andre selvstyrte regioner som Madrid, Baskerland, Castilla La Mancha…. regioner der disse bestemmelsene allerede har forsvunnet, og de som kommer derfra, tenker ikke lenger på at de ikke kan røyke på terrassen; dette gjelder også utenlandske besøkende. Så de tenner seg en sigarett eller en røyk, slik de ville gjort i hjemlandet, mens de er på hotellet, til tross for at det fortsatt er skiltet med røykeforbud på uteserveringene.