Spanske forskere sa søndag at de hadde identifisert 357 fremmed-krigere som forsvant under den spanske borgerkrigen (1936-1939), konflikten som var en forløper til andre verdenskrig.

Forskerne bekreftet navnene på 212 krigere fra Tyskland, Østerrike og Nederland, ifølge en uttalelse fra regjeringen søndag. Av disse er 102 av tysk opprinnelse, 70 østerrikske og 40 nederlandske. Det ble ikke gitt noen informasjon om hvor mange personer av andre nasjonaliteter som er identifisert.

Også nordmenn var blant de som reiste til Spania på slutten av 30-tallet for å bekjempe fasismen.

De identifiserte soldatene kjempet i de internasjonale brigadene, militære enheter som ble opprettet av Kommunistinternasjonalen for å kjempe mot general Francisco Francos fascistiske styrker. Rundt 40 000 utenlandske menn og kvinner meldte seg som frivillige og kjempet sammen med styrkene til den demokratiske andre spanske republikken og mot fascismens fremvekst i Europa på slutten av 1930-tallet.

Funnene er basert på et års forskning i dokumentarkiver i Spania og Russland. Forskerne gikk gjennom de daglige listene over falne og savnede soldater som ble utarbeidet av offiserer i de internasjonale brigadene.

Det har skjedd en endring i Pedro Sánchez’ feriedestinasjon i siste liten som ingen visste om. Nå rusler han rundt i gatene i Marrakech mens opposisjonen minner om de kontroversielle innrømmelsene til Rabat.

Alt var klart da Spanias fungerende statsminister Pedro Sánchez skulle ankomme Lanzarote på Kanariøyene for en familieferie etter valget.

Spanske sikkerhetsstyrker hadde utarbeidet en handlingsplan og ventet på ham – men flyet landet aldri.

Uten å varsle velkomstkomiteen endret flyet kurs, og Sanchez fløy til Marokko i stedet.

Sammen med familien ruslet han rundt på Jemaa el-Fna-plassen og lyttet til en lokal guide, og spiste på restauranter i Marrakech.

Det er en tur som statsministeren hevder er «strengt privat», men som har satt sinnene i kok både på den spanske venstresiden og høyresiden.

Det har skjedd en endring i Pedro Sánchez’ feriedestinasjon i siste liten som ingen visste om. Nå rusler han rundt i Marrakech mens opposisjonen minnes de kontroversielle innrømmelsene til Rabat.

Alt var klart da Spanias fungerende statsminister Pedro Sánchez skulle ankomme Lanzarote på Kanariøyene for en familieferie etter valget.

Spanske sikkerhetsstyrker hadde utarbeidet en handlingsplan og ventet på ham – men flyet landet aldri. Uten å varsle velkomstkomiteen endret flyet kurs, og Sanchez fløy til Marokko i stedet.

Sammen med familien ruslet han rundt på Jemaa el-Fna-plassen og lyttet til en lokal guide, og spiste på restauranter i Marrakech. Det er en reise som statsministeren hevder er «strengt privat», men som har opprørt både den spanske venstresiden og høyresiden.

Det konservative Partido Popular kaller det en «klar provokasjon», og sosialistkoalisjonens regjeringspartner, det venstreorienterte partiet Podemos, stiller spørsmål ved avgjørelsen.

Samtidig ser Sánchez ut til å feie kritikken til side, mens lokale myndigheter i Marokko planlegger å «behandle ham som en konge», melder El Mundo.
Hvorfor er Marokko-ferien kontroversiell?

En ferie til Marokko for den spanske statsministeren er kontroversielt på grunn av Spanias holdning til Vest-Sahara-konflikten, som har pågått i flere tiår.

Konflikten står mellom Den saharawiske arabiske demokratiske republikk/Polisarofronten og Marokkos regjering.

Spania åpnet døren for Marokkos invasjon av Vest-Sahara

Polisaro ønsker at Vest-Sahara igjen skal bli en selvstendig nasjon, mens den marokkanske regjeringen åpenbart ønsker å gjøre krav på Vest-Sahara som en del av sitt eget territorium etter at de okkuperte området i etterkant av at spanjolene forlot området de lenge hadde kolonisert. Det i hui og hast uten å etterlate noen realistisk myndighet.

I 2022 foretok Sánchez et historisk skifte i Spanias utenrikspolitiske holdning da han kunngjorde sin støtte til at Vest-Sahara, en tidligere spansk koloni, skulle bli en selvstendig region i Marokko.

Rabats suverenitetskrav gjør både saharawiene og Algerie rasende, og Sánchez’ kunngjøring i 2022 innebar en brå endring i Spanias nøytralitet i den flere tiår gamle konflikten.

Sánchez’ beslutning ble også tatt under stort hemmelighold. Verken utenriksministeren selv eller Podemos – sosialistenes koalisjonspartner – visste om politikkendringen på forhånd.

Skandale med telefonavlytting, mistenker Marokko

Ferien i Marokko kompliseres ytterligere av en telefonhackingskandale i fjor, da spanske myndigheter avslørte at Sánchez og forsvarsminister Margarita Robles hadde fått telefonene sine utstyrt med spionprogramvaren Pegasus.

Pegasus produseres av det israelske sikkerhetsselskapet NSO, som sier at de kun selger programvaren til offentlige etater.

Sánchez’ mobiltelefon ble angrepet fem ganger, men det er fortsatt ikke kjent hva slags informasjon, data eller bilder som ble stjålet.

«Vi er ikke i tvil om at dette er et ulovlig, uautorisert inngrep», sier en talsperson for myndighetene.

Det ble spekulert mye i saken i spanske medier, og eksperter påpekte at datoene for hackingen falt sammen med viktige spenningsmomenter mellom den spanske og marokkanske regjeringen.

En av de mest alvorlige sakene var da lederen for Polisaro-fronten i all hemmelighet ble brakt til Spania for sykehusbehandling.

Da Rabat fikk vite det, ble myndighetene rasende, og det diplomatiske bråket mellom de to landene kulminerte med avskjedigelsen av Spanias utenriksminister Arancha González Laya.

Senere ble González Layas private uttalelser lekket til spansk presse, der hun innrømmet at telefonen hennes hadde blitt avlyttet av en hacker fra Marokko – konklusjonen var at siden spionprogrammet Pegasus bare selges til regjeringer, kunne den marokkanske staten ha stått bak telefonavlyttingen.

Hvordan ble konflikten løst?

I begynnelsen av juli kunngjorde Spanias nasjonale domstol at etterforskningen av telefonhackingen var lagt på is. Årsaken til dette? Israel hadde unnlatt å gi informasjon om saken.

Til tross for at den nasjonale domstolen ved fire anledninger har sendt ut etterforskere for å finne ut hvem som sto bak angrepet, har Israel aldri svart.

Samtidig blir båndene mellom Marokko og Israel stadig tettere.

Israel er det siste landet som har anerkjent Marokkos suverenitet over Vest-Sahara, og har kunngjort åpningen av et konsulat i den vestsahariske byen Dakhla.

Pegasus-saken er satt på vent, og vi vet fortsatt ikke hvem som har spionert på Sanchez, så den fungerende statsministeren vil være i Marrakech frem til neste mandag.

Høye sommertemperaturer kom tidlig i år og fortsettelsen av hetebølger er to av faktorene som driver temperaturen i sjøen til nye rekorder.

Selv om termometeret i Alicante og Malaga knapt viser noen forskjell, og begge byene har nådd over 40 grader celsius i løpet av de påfølgende hetebølgene som har rammet Spania denne sommeren, varierer temperaturen på vannet langs kysten med opptil 8 grader. En situasjon som kan virke unormal ettersom begge byene ligger ved Middelhavskysten. Det er imidlertid ikke noe uvanlig.

Klimatologisjef José Ángel Núñez Mora ved det statlige meteorologiske byrået opplyser at de konstante hetebølgene har ført til at den gjennomsnittlige overflatetemperaturen – 30 km fra kystlinjen – i spanske kystområder er 24,6 grader, «den høyeste som er registrert i spanske kystfarvann siden minst 1940, og som overgår rekordene fra 2015 og 2022».

«..et historisk høyt nivå»

Derfor er Middelhavet «på et historisk høyt nivå», sier Núñez Mora, som imidlertid forklarer at det er store forskjeller mellom enkelte områder av det nasjonale territoriet, slik det er mellom Balearene (havområdet mellom kysten av Valencia, Tarragona, Mallorca og Ibiza) og Alboran, den vestligste delen av Middelhavet som omslutter kysten av Malaga.

Kaldt vann fra Atlanterhavet

Slik sett fører utvekslingen av vannmasser til betydelige avvik i målingene. Et av stedene der dette fenomenet kan observeres, er ved Gibraltarstredet, der Atlanterhavet med sitt kaldere vann kommer i kontakt med Middelhavet, sier David Gras, forsker ved El Campello Institute of Coastal Ecology og doktor i biologi, til EFE.

Dette avkjølingsfenomenet oppstår, ifølge eksperten, «fordi vannet som kommer inn i Middelhavet fra Atlanterhavet, kommer fra overflaten, mens vannet som går ut i havet, kommer fra dypet».

«I områdene nærmest der utvekslingen finner sted, det vil si Alboranhavet, er effekten av atlanterhavsvannet større, og det er grunnen til at vanntemperaturen i dette området er lavere», sier Gras, som legger til at vannet i nærheten av Valencia-regionen er varmere fordi «det kommer tilbake» etter å ha krysset en stor del av Middelhavet.

Núñez påpeker på sin side at avkjølingen som følge av at atlanterhavsvannet «ikke når Balearene», og legger til at «det er derfor klimaet i dette området vanligvis er varmere enn i kystområdene lenger sør, selv om vannet i det andalusiske Middelhavet også er varmt når østavinden dominerer».

Etter den nye temperaturrekorden som ble registrert i juli måned i Alicante, tyder alt på at det historiske maksimumet på 29,94 grader i vannet rundt Valencia vil bli overskredet i august, noe som går tilbake til 11. august i fjor på en dag da den høyeste temperaturen i Balearene også ble overskredet med fire tiendedeler av en grad, med 29,3 grader, det høyeste tallet som er registrert siden samme måned i 2003.

Forskeren fra Institute of Coastal Ecology mener at denne «uvanlige økningen» skyldes «kontinuiteten i hetebølgene, som overføres fra atmosfæren til hydrosfæren, noe som skjer både i sommer og i fjor sommer».

Den stadig tidligere ankomsten av sommervarmen påvirker også dette fenomenet, ettersom vannet varmes opp «i begynnelsen av sommeren og ikke lenger på slutten», forklarer Gras, slik at «denne vanntemperaturen overføres i minst tre måneder».

Miljømessige endringer

Den nesten vanlige vanen med at rekorder og historiske temperaturtall blir slått år etter år, gjør at fenomener som ikke er vanlige, og som har store konsekvenser for miljøet og økosystemene, blir tatt for gitt.

Økningen av vanntemperaturen med noen grader er ikke bare et spill med tall og statistikk, men betyr også at forholdene i havet har endret seg gjennom årene og at havet har blitt «tropisk», noe som fører til «miljøendringer som overføres til livet og organismene i havet».

Livet i havet kan bli truet av «invasive eksotiske arter som lever i subtropiske områder, i varmere hav, og som kan komme hit med strømmer og tilpasse seg perfekt fordi temperaturen i havet gjør det mulig for dem å overleve, og dermed utgjøre en konkurrent til den opprinnelige faunaen, som de kan fortrenge», advarer forskeren.

I tillegg til disse effektene på det biologiske mangfoldet er det også indirekte endringer, for eksempel erosjon av kystlinjen forårsaket av kalde dråper og stormer som ifølge Gras skyldes «overdreven oppvarming av vannsøylene».

På samme måte vil DANA-ene som er typiske for Middelhavsområdene på halvøya øke i hyppighet og styrke på grunn av større fordampning av sjøvann, noe som medfører mer energisk nedbør og dønninger.

Dermed konkluderer han med at det snart vil være over 30 grader i havet utenfor Valencias kyst og over 20 grader i de vestligste farvannene og i nærheten av Gibraltarstredet i landet, noe som vil redusere den stadig mindre forskjellen mellom temperaturene som termometrene viser ute og inne i vannet.