Google har annonsert planer om å etablere et nytt cybersikkerhetssenter i Malaga, Spania, som skal betjene Europa, Midtøsten og Afrika. Senteret er ventet å åpne i 2023, og vil være en del av Googles større investering i cybersikkerhet.

Senteret vil fokusere på en rekke aktiviteter, inkludert trusselvurdering, hendelseshåndtering og avansert sikkerhetsforskning. Det vil også bli en del av Googles eksisterende sikkerhetsteam og infrastruktur i EMEA-regionen.

Beslutningen om å etablere senteret i Malaga ble tatt på grunn av byens sterke teknologisektor og dens beliggenhet i Sør-Europa, som gir enkel tilgang til andre deler av EMEA-regionen. Senteret forventes også å skape hundrevis av arbeidsplasser i regionen, noe som vil gi en økonomisk boost til området.

Viktigheten med cybersikkerhet

Dette nye senteret er en del av en større trend i teknologibransjen, der store selskaper investerer betydelige ressurser i cybersikkerhet for å beskytte seg mot økende trusler fra hackere og cyberkriminelle. Med et stadig økende antall digitale angrep mot bedrifter og organisasjoner, er cybersikkerhet blitt en stadig viktigere del av den overordnede strategien for mange selskaper.

Google har vært i forkant av denne trenden, og har lenge vært en av de største investorene i cybersikkerhet blant teknologiselskapene. Etableringen av det nye senteret i Malaga vil ytterligere styrke selskapets posisjon innen cybersikkerhet, samtidig som det vil bidra til å styrke Europas kapasitet til å håndtere digitale trusler.

Cybersikkerhet i hverdagen

Cybersikkerhet blir en stadig viktigere del av vår digitale hverdag, og det er viktig at vi alle tar ansvar for å beskytte seg mot cyberkriminelle og andre trusler på nettet. Europa og Spania er spesielt sårbare for cyberangrep, på grunn av de store teknologiselskapene og det høye antallet internettbrukere i regionen. I tillegg har mange europeiske land og selskaper blitt utsatt for alvorlige cyberangrep i de siste årene, som har ført til store tap av data og penger. (Aftenposten: -Sikkerhetssituasjonen i Europa gjør alle mer utsatte for dataangrep.)

Investeringer i cybersikkerhet er derfor viktige for å beskytte både individuelle brukere og bedrifter, så vel som nasjonale og internasjonale sikkerhetsinteresser. Dette inkluderer investeringer i infrastruktur, teknologi, utdanning og forskning på cybersikkerhet.

Enkle grep alle kan ta for bedre sikkerhet på nett

For å beskytte seg mot cyberangrep, kan brukere ta en rekke enkle grep. Det er viktig for alle som bruker internett å utdype kunnskapene sine om cybersikkerhet og nettvett. (Telenor: Lær mer om cybersikkerhet.) Det er fort gjort å bli et offer for ondsinnede hackere og skadelig programvare. For å unngå dette bør man ta alle forhåndsregler og lære mer om temaet slik at man kan ta grep dersom skaden allerede har skjedd. Her en en sjekkliste med enkle grep alle kan ta i bruk umiddelbart:

● Bruk sterke passord: Passordene dine bør være unike og vanskelige å gjette. Bruk gjerne en passordadministrator for å generere og lagre sterke passord. Bruk aldri personlige opplysninger i et passord, som for eksempel etternavn, navn på kjæledyr eller barn, adresse eller lignende.

● Oppdater programvare: Sørg for at alle programmer og operativsystemet på enhetene dine er oppdatert med de nyeste sikkerhetsoppdateringene. Smutthull i systemer blir utnyttet av hackere, og selskaper prøver å fikse dette jevnlig. Det er viktig som brukere å holde å oppdatere enhetene slik at disse endringene trer i kraft.

● Bruk tofaktorautentisering: Aktiver tofaktorautentisering der det er mulig. Dette gjør det mye vanskeligere for hackere å få tilgang til kontoene dine, selv om de har tilgang til enheten din.

● Vær forsiktig med lenker: Trykk aldri på lenker som du ikke er 100 % sikker på hva er. Dette gjelder både fra ukjente avsendere, men også fra venner og familie. Man vet aldri om kontoen til noen man kjenner har blitt hacket, så lenken kan faktisk være sendt fra noen andre. Dette gjelder for alle mulige plattformer, inkludert sosiale medier, vanlig SMS og e-post.

● Beskytt personopplysninger: Ikke del personopplysninger som passord, kortinformasjon og personnummer med andre, og pass på at du bruker sikre nettverk når du utfører sensitive oppgaver på nettet.

● Vær skeptisk til nettverk: Unngå å koble deg til ukjente eller offentlige nettverk, spesielt når du bruker sensitive tjenester som nettbank eller e-post. Offentlige nettverk er spesielt kjent for å utnyttes av hackere. De bruker disse nettverkene for å få enkel tilgang til folks telefoner. Hensikten her er å bruke informasjon på telefonen til å svindle, stjele identiteter, ta over kontoer på sosiale medier, selge sensitiv informasjon og lignende.

● Bruk VPN: En VPN (‘virtual private network’) er en sikker tilkobling mellom datamaskinen din og internett som krypterer all trafikk som går gjennom nettverket. Dette gjør det vanskeligere for hackere å få tilgang til dine personlige data og sensitive opplysninger. Ved å bruke en VPN kan du også omgå geo-blokkering og få tilgang til nettsider og tjenester som vanligvis ikke er tilgjengelige i ditt område.

Disse enkle grepene kan bidra til å beskytte deg og de personlige dataene dine mot cyberangrep og sikkerhetsbrudd. Cybersikkerhet er veldig viktig for myndigheter og store organisasjoner, men det er også viktig for enkeltindivider. Ved å ta cybersikkerhet på alvor kan vi alle bidra til å skape en tryggere digital verden for oss selv og andre.

Du er kanskje i en situasjon hvor du har kjøpt deg et lekkert, solfylt feriehus i Spania? Men det er kanskje noen ting du ønsker å pusse opp? Kanskje trenger det en liten oppfriskning eller kanskje ønsker du å få det din helt egne måte? Uansett hva grunnen er, eller hvordan omfanget på oppussingen er, kan det hende at det er passende å ta opp et lån for å pusse opp boligen.

Her kan du lære mer om lånealternativene som finnes for oppussing av ferieboligen din. Vi gir deg en oversikt over lånene i Norge, og veileder deg til å finne et passende lånealternativ for deg.

Låntyper – hva passer meg?

Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til oppussing, og faktisk så er vi de som bruker mest penger på oppussing, boligforbedring og interiør – altså elsker vi å oppholde oss i fine omgivelser. Som nevnt, finnes det ulike typer av boligforbedringslån tilgjengelige, som kan være passende for å hjelpe deg med å finansiere reparasjoner, oppgraderinger og forskjellige typer oppussingsprosjekter på ferieboligen. Nedenfor kan du se på fordelene og ulempene med de forskjellige låntypene.

Forbrukslån

Forbrukslån er lån som ikke krever noen form for sikkerhet, og som kan brukes til hva som helst når økonomien ikke strekker helt til, også til større oppussingsprosjekter. Det er reduserte krav til å ta opp et forbrukslån, samtidig som det gir fleksibilitet til å finansiere til det du trenger. Betaler du i tillegg tilbake forbrukslånet ditt i tide, kan det bidra til å forbedre kredittscoren din.

Når du vurderer et forbrukslån bør du imidlertid ha god kontroll på økonomien og være bevisst de høye rentene som medfølger. Mange nordmenn tar dyre forbrukslån uten å forstå konsekvensene. Dette skyldes at det er snakk om et lån uten sikkerhet, og derfor er rentene ved dette lånet svært høye. Det er også kortere nedbetalingstid på forbrukslån enn ved andre lån. Før man tar opp et forbrukslån bør man se på ulempene og beregne hvor mye det vil koste å nedbetale lånet samt hvor lang nedbetalingstid man har. Det er viktig å tenke grundig gjennom dette for å unngå mulig mislighold av gjeld.

Kredittlån

Kredittlån er en type lån som gir deg tilgang til en kredittramme, som du kan trekke på ved behov. Med kredittlån kan du låne penger etter behov, og du betaler kun renter på den delen av kredittrammen som du faktisk benytter. Kredittlån kan tilbys både som sikrede og usikrede lån. De fleste kredittlån er imidlertid usikrede, og krever ingen form for sikkerhet eller pant. Kredittlån har vanligvis en høyere rente enn andre typer lån, ettersom det er en risiko for långiver å gi deg penger uten å kreve sikkerhet.

Kredittlån passer seg til mindre oppussinger, og kan være en tryggere avtale dersom pengene skal brukes i utlandet. Til gjengjeld skal man være godt økonomisk anlagt, da rentene på denne typen lån er svært høye. I dette tilfellet bør man vurdere om man heller vil ta opp et forbrukslån da de effektive rentene på forbrukslånet er noe lavere.

Mikrolån

Et mikrolån er et lite lån som vanligvis gis når noen har begrensede økonomiske ressurser. Mikrolån kan brukes til å finansiere små pengesummer og vil derfor ikke passe seg til store oppussingsprosjekter, men være mer passende hvis man har bruk for å bytte gulv eller male vegger. Ved mikrolån er søknadsprosessen enkel og lånesummen er ofte lav, slik at det er enklere å nedbetale.

Ulempene ved et slikt lån er at det er høye renter og avgifter, fordi summene ofte er lave. Det er derfor viktig å undersøke betingelsene og rentene nøye før du tar opp et mikrolån.

Benytt deg av sammenligningstjenester

Når du er ute etter å finne det beste lånet for deg og dine behov, vil det være hensiktsmessig å benytte seg av en sammenligningstjeneste. Ved å benytte deg av en sammenligningstjeneste får du sammenlignet renter og vilkår på lån fra ulike långivere, noe som vil hjelpe deg med å finne det billigste og mest aktuelle lånet som passer deg og din økonomiske situasjon.

Spania har i lang tid vært en populær reisedestinasjon for nordmenn, og nå kjøper flere og flere nordmenn feriebolig i Spania hvert år. I denne artikkelen hjelper vi deg med å vurdere om du bør ta opp lån for å finansiere kjøpet og veileder deg gjennom fordeler og ulemper ved å ta opp forskjellige typer av lån i kjøpsprosessen.

Hvordan finansiere bolig i utlandet?

Det er flere måter å finansiere en feriebolig i utlandet, og valget av finansieringsmetode avhenger av en rekke faktorer, inkludert personlig økonomi, eiendommens pris og beliggenhet, samt lokale lover og regler. De vanligste måtene å finansiere en feriebolig i utlandet på er uansett å bruke oppspart egenkapital eller annen formue for å finansiere et lån.

Enkelte tar også opp forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet, men dette anbefales ikke og kan bli svært kostnadsfullt i lengden. Et forbrukslån brukes til å finansiere forskjellige forbrukerutgifter som ikke er knyttet til spesifikk eiendom. Hvis man først ser seg nødt til å ta opp et forbrukslån, er det nok fordi man ikke har nok egenkapital oppspart. Har man ikke disse pengene til å begynne med, vil det mest sannsynlig ikke være en god idé å ta opp et lån. Forbrukslån har i tillegg høye renter og gebyr noe som kan gjøre det ekstra vanskelig og kostnadsfullt å tilbakebetale.

For å dekke egenkapitalkravet, er det mest hensiktsmessig å ha en solid oppsparing som man kan legge inn som egenkapital, og få en bankfinansiering for å finansiere ferieboligen. Det å søke om et boliglån i hjemlandet sitt er den vanligste måten å finansiere en feriebolig i utlandet på, såfremt ens privatøkonomi er rustet til det. For å finne de beste boliglånene med gunstige renter og vilkår, kan det være formålstjenlig å benytte seg av en sammenligningstjeneste, slik som Matchbanker.no for å finne de billigste og mest fornuftige lånene i Norge.

Bør jeg ta opp et boliglån for å finansiere feriebolig?

Er man ikke entreprenør i et finansvinnende selskap, vil nok de fleste av oss ikke ha en oppsparing som er stor nok til å kunne finansiere en feriebolig uten å måtte ta opp et lån, men det er imidlertid viktig å ha oversikt og innsikt i sin egen økonomi før man påtar seg mer gjeld. Vet du at du på nåværende tidspunkt har stram økonomi, eller allerede har mye gjeld, vil det være uhensiktsmessig å påta seg mer gjeld i form av et lån.

Er jeg kredittverdig?

Kredittverdighet brukes av banken eller av andre långivere for å vurdere hvorvidt du er egnet til å få lån, og hvor stor risiko det er å låne ut penger til deg. For å vurdere om du er kredittverdig, vurderer långivere eller banker forskjellige faktorer som kan påvirke en persons evne til å tilbakebetale lånet – samtidig som de innhenter opplysninger fra forskjellige aktører. For å vurdere kredittverdighet er dette de vanligste faktorene som vurderes:

• Betalingshistorikk: Hvor pålitelig har man har vært til å betale regninger innen fristen.
• Oppsparing: Hvor god oppsparing man har, og hvor god man er til å sette penger til siden.
• Inntekt og jobbstabilitet: Långivere vurderer hvor mye inntekt en person har, samt hvor stabil inntekten er.
• Annet: Kredittscore og eventuelle betalingsanmerkninger

Ved å vurdere disse faktorene, kan en långiver avgjøre om noen er en god kandidat for et lån eller ikke. Långivere kan dog ha forskjellige kriterier for å vurdere kredittverdighet, så det er alltid lurt å undersøke hva som er viktig for den spesifikke långiveren du inngår en avtale med. Selv om man er kredittverdig, er det uansett alltid nødvendig å ha innsikt i egen økonomi, foreta en veloverveid beslutning og ikke påta seg mer gjeld enn man vet at man kan håndtere økonomisk.