Etter regionale og lokale valg i Spania går Valencia regjeringen går fra en PSOE-ledet regjering til en PP-VOX koalisjon. PSOE-regjeringen kom til makten i kjølvannet av finanskrisen ved å spille «regional nasjonalisme» i stor grad ledet av deres koalisjons-partnere venstre-populistene Compromís og Unidas Podemos.

Deres politikk førte blant annet til endringer i undervisningen på offentlige skoler i regionen. I tillegg til absurde språk-krav til alle offentlige ansatte inkludert de i helse-sektoren.

Carlos Mazon (PP) blir regionens nye president. Han lover å «fjerne ideologi fra klasserommet».

Les også:

Valencia kommune vil ikke bruke spansk

Bare en av tre lærere kan engelsk

Følsomt departement

Utdanningsdepartementet vil stå i sentrum for forhandlingene som PP og Vox nå må gjennomføre for å få på plass strukturen i det som blir den fremtidige valencianske regjeringen ledet av Carlos Mazón. Dette er det mest følsomme området – med kompetanse innen språkpolitikk – med tanke på at Valencia-regionen blir den første autonome regionen med et felles offisielt språk som Vox går inn i regjeringen for. Utdanning er faktisk en av porteføljene som Santiago Abascals parti ønsker å forvalte, selv om Mazón allerede har gjort det klart at han allerede har tenkt ut hvem som skal ha ansvaret.

Dette avslørte han i et intervju med radiostasjonen Cope forrige uke, selv om han ikke oppga noe navn. Han hadde imidlertid ingen problemer med å erkjenne at det er enighet mellom PP og Vox om hva som skal gjøres. «Vox har fortalt oss at det er denne linjen vi vil jobbe etter», sa han. «Å ta ideologien ut av barnas klasserom», oppsummerte han, med en idé som alltid har stått sentralt i Vox’ argumenter.

Mazón presiserte at målet er å gi den valencianske utdanningssektoren tilbake «den friheten som glimrer med sitt fravær i Valencia-regionen», med henvisning til familienes mulighet til å velge undervisningsspråk for barna sine (kastiliansk eller valenciansk). I tillegg «må vi få slutt på språkpolitiet, språkkonsulentene som går rundt på skolene og forteller dem hva de skal gjøre», som han sier.

«Språklig svindel»

Den fremtidige presidenten har bekreftet at han ønsker at innsettelsen skal fremskyndes. Han har lenge vært ute etter utdanningsrådgiverne som de siste årene har veiledet skolene i hvordan de skal anvende loven om flerspråklighet som ble vedtatt av Ximo Puigs regjering. Loven om «språklig svindel», som PP kalte den i sitt valgprogram.

Uansett har Mazón nok en gang insistert på at hans mål er å få til en porteføljefordeling som garanterer at det blir «én regjering». «Vi må alle ha et ord med i laget», forklarte han, selv om både PP og Vox avviser formelen i Puigs regjering, der medlemmer av PSOE, Compromís og Unidas Podemos blandes i de ulike departementene. «Jeg tar ansvar for hele regjeringen», sier Mazón.

Mandag startet det rettsmedisinske arbeidet med å grave opp likene av 128 ofre for den avdøde diktatoren Francisco Francos styrker, som er blant titusenvis av mennesker som er begravd anonymt i trekasser under jorden i et mausoleum.

Teamet, som består av rundt 15 rettsmedisinske eksperter, arkeologer, vitenskapelig politi og odontologer, skal ta ut prøver av levningene i mausoleet Valle de Cuelgamuros, tidligere kjent som Valle de los Caídos, eller De falnes dal, og prøve å matche dem med DNA fra overlevende slektninger. Det er opprettet et spesiallaboratorium i mausoleet.

Mer enn 30 000 Franco-ofre ligger begravet i mausoleet uten identifikasjon. De 128 som ekspertene leter etter, er de hvis familier så langt har bedt om å få likene identifisert og returnert. Ekspertene har noen indikasjoner på hvor eskene de leter etter, befinner seg.

Hvis oppgravingene lykkes, vil de være de første for ofrene i henhold til Spanias lover om historiske minner, som har som mål å gi oppreisning til Francos ofre og endre synet på diktaturet i Spania.

«Endelig, og kanskje altfor lenge etterlengtet, gir det spanske demokratiet et svar til disse ofrene», sier regjeringens talskvinne Isabel Rodríguez til den spanske statskanalen TVE.

Det storslåtte mausoleet – med et ruvende kors som er synlig på flere kilometers avstand – var Francos gravsted og har alltid vært en ærverdig helligdom for hans høyreekstreme tilhengere. Det ble bygget ved hjelp av tvangsarbeid i fengslene til minne om fascistenes seier i borgerkrigen.

I 2019 beordret den sosialistiske regjeringen at Francos levninger skulle fjernes i henhold til en endret lov om historiske minner som forbød opphøyelse av diktatoren på stedet.

I april i år ble liket av José Antonio Primo de Rivera, grunnleggeren av Spanias fascistiske Falange-bevegelse, gravd opp og overført til en kirkegård i Madrid.

Oppgravningsarbeidet forventes å ta flere uker, om ikke måneder. Det vil med stor sannsynlighet ikke være ferdig før valget 23. juli, som kan føre til at det høyreorienterte Partido Popular (PP) avsetter den sosialistledede koalisjonsregjeringen på venstresiden.

PP har lenge vært imot loven om historiske minner og har sagt at de vil skrote den hvis de blir valgt.

Spania vil forsøke å grave opp likene av 128 ofre for den avdøde diktatoren Francisco Francos hær som er begravd uten å identifisere dem i mausoleet som ligger like nord for Madrid.

Da en folkemengde samlet seg foran José Antonio Marco Viedmas hus, ropte de «Lenge leve Kristus Kongen!». Det var i begynnelsen av september 1936, og i byen Calatayud i det nordøstlige Spania hadde den ivrige republikaneren og frimureren Marco Viedma allerede blitt arrestert flere ganger. Han visste at han var i livsfare da han ble ulovlig arrestert av politiet som var lojale mot den fanatiske falangistbevegelsen.

«De tok ham med seg og drepte ham. De skjøt ham mens han lente seg mot muren på Calatayud-kirkegården», forteller Silvia Navarro, Marco Viedmas grandniese, til Euronews.

Liket ble begravet i en massegrav, og mange år senere ble det uten familiens tillatelse flyttet til et av sidekapellene i det gigantiske mausoleet til den avdøde spanske diktatoren Francisco Franco.

De falnes dal

Mausoleumskomplekset i nærheten av Madrid, i Cuelgamuros-dalen – tidligere kjent som De falnes dal – ble et varig symbol på flere tiår med diktatur og en splittende helligdom for landets bitre borgerkrig.

«Myndighetene gravde den gang opp massegravene til Franco-hærens ofre. Flere familier ba dem om ikke å fjerne slektningene deres, men de hørte ikke på dem», sier Navarro.

Familien hennes visste ikke at Marco Viedmas levninger var blitt flyttet før i 2008, da oppgravingen av ofrene som døde i massegraven på Calatayud-kirkegården skulle finne sted.

«Moren min sa til meg: ‘La oss se om du kan finne grandonkelen din, det virker som om de leter etter ham’. Vi hadde mye håp, men han var ikke der», sier Navarro.

15 års kamp

Etter 15 års juridisk kamp for å få en verdig begravelse har familien fått nytt håp.

Det rettsmedisinske arbeidet med å grave opp likene av 128 ofre for Francisco Francos hær som ble begravd anonymt i trekasser under jorden i Cuelgamuros-dalen, er i gang.

Inne i mausoleet er det opprettet et rettsmedisinsk laboratorium med røntgenutstyr, mikroskoper, måleinstrumenter, bord og spesialbelysning slik at ekspertene kan arbeide. De leter etter levningene etter ofrene hvis familier har bedt om å få likene identifisert og returnert.

Arkeologenes og genetikernes oppgave blir å finne trekassene der ofrene er begravd og identifisere dem hvis det ikke er mulig å skille ut inskripsjonsnumrene.

Oppgravingene blir de første i henhold til Spanias historiske minnelover, som ble vedtatt i oktober i fjor, og som har som mål å gi oppreisning til Francos ofre.

År med «psykologisk tortur

«Drapet på grandonkelen min påførte familien min store lidelser. Etter det gikk de konkurs, siden det var han som tok seg av familiebedriften. De ble også straffet av sine egne naboer og måtte flytte til Madrid for å starte på nytt», sier Navarro.

Familien har lenge følt seg hjemsøkt av fortiden, så da hun tidlig mandag morgen fikk en melding på mobiltelefonen om at oppgravingen skulle begynne, kunne Navarro puste lettet ut.

«Vi har ventet i årevis, og det har vært en pinefull tid. I løpet av denne tiden, mens vi har ventet på oppgravingen, har mange pårørende til ofrene dødd uten å kunne begrave dem», sier hun.

Hun føler at det har vært en «psykologisk tortur». En av de pårørende til et annet Franco-offer pleide å si til henne: «Jeg våkner hver dag og tenker at i dag er kanskje den siste jeg må vente på. Og det er det samme år etter år».

Francos opprinnelige plan var å beholde Cuelgamuros-dalen for hæren sin, ettersom monumentet ble reist til minne om deres seier.

Byggingen av monumentet tok imidlertid lengre tid enn forventet, og da det sto ferdig, var det mange av de pårørende til de såkalte «falne for Gud og Spania», nasjonalistene, som ikke ønsket å flytte levningene av sine allerede begravde slektninger.

Det var da at styringsdepartementet ba flere bystyrer om å få overført likene. Lokale myndigheter avslo anmodningen om å sende nasjonalistiske kister, men sa at de i stedet ville sende levninger fra republikanske massegraver.

Etter flyttingen av ofrene har prosessen for at familiene skal kunne begrave sine kjære vært slitsom. Navarro beskriver den som en prosess med mange «fremskritt og tilbakeslag».

Den ble stanset ved flere anledninger, først av pro-franquistiske grupper og deretter av ordføreren i byen der Valle de Cuelgamuros ligger, den konservative Carlota López Esteban.

I mars i fjor ga høyesterett grønt lys for oppgravingen ved å avvise Francostiftelsens anke for å hindre prosessen.