Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Neste lørdag 17. juni arrangeres sommerutgaven av Mercat del Convent i Altea på klostertorget.
I denne utgaven er tidsplanen tilpasset sommeren og går fra kl. 17.00 til midnatt. Som alltid vil det være boder med lokale landbruksprodukter, håndverksprodukter, restauranter og mye mer, i tillegg til en rekke kulturelle aktiviteter for alle publikumsgrupper.
Program
17:00 Åpning av Mercat del Convent med tradisjonell fløyte (xirrimita) og tabalet.
Kl. 11.30 Oppvisning av kniplinger.
18:00h Barneteateret «Tina i Tarantino».
18:45h Konsert med Bach Duo i San Francisco-kirken (til inntekt for prosjektet med å kjøpe et orgel til Alteas sognekirke).
Ved 10-tiden oppdaget en badevakt og en badegjest en hai på rundt to meter i badeområdet. Livredningstjenesten og det lokale politiet gjennomsøkte området uten at haien ble observert.
Øyenvitner forteller at en kvinne fikk et angstanfall da hun innså at haien svømte bare noen få meter fra der hun befant seg. Badevaktene advarte raskt de badende med fløytene sine om å komme seg opp av vannet.
Badevaktene rapporterte hendelsen til det lokale politiet, og betjentene gjennomsøkte området uten å se den igjen, så flagget forble grønt og noen brukere gikk tilbake i vannet bare fem minutter etter hendelsen.
Ifølge vitenskapelige studier påvirker stigende havtemperaturer som følge av klimaendringene alle arter, inkludert store rovdyr, og kan endre haienes utbredelsesmønster og vandringsruter.
Ut fra utseendet å dømme kan det dreie seg om en blåhai. Biologen Juan Antonio Pujol forklarer at eksemplaret, ut fra oppførselen, ser ut til å ha et eller annet problem. Som alle haier som kommer nær kysten, kan den ha blitt utsatt for en interaksjon med et annet sjødyr, blitt fanget på en krok og sluppet løs, eller lidd av en eller annen sykdom.
I den forbindelse bekrefter han at blåhaier vanligvis nærmer seg kysten hver sommer, enten på grunn av disse problemene eller fordi de allerede er døde. Videre insisterer Pujol på at blåhaien ikke er et farlig dyr. Haien lever hovedsakelig av fisk, og «det er svært sjelden at den angriper mennesker, og langt sjeldnere i tilfeller der den har problemer eller er syk».
Logisk nok erkjenner han at «det er imponerende å støte på et eksemplar med disse egenskapene i fjæra når du bader, men du må forholde deg rolig, for de er ikke aggressive».
Spania er det landet i Europa som beskatter arv og gaver høyest. Noen av de selvstyrte regionene har en skattesats på 87,6 % på skattegrunnlaget for dødsbo som overstiger 4 020 771 euro. Belgia (80 %) og Frankrike (60 %) ligger på henholdsvis andre- og tredjeplass, ifølge tall som avisen El Economista har innhentet fra Register of Tax Advisor Economists (Reaf).
Reaf understreker at «den maksimale satsen for den statlige avgiften, som er den som er godkjent av de fleste av de autonome regionene, er på 34%», og mener derfor at «når man sammenligner beskatningen ved hjelp av den laveste marginalsatsen på 7,65 %, bør studien bruke satsen på 34 % og ikke de 36,5 % som er godkjent av Asturias og Murcia for å bedre sammenlikne resultatene».
Maksimumssatsen på 87,6 % som de to nevnte regionene bruker, er resultatet av å multiplisere denne satsen på 36,5 % med en koeffisient på 2,4 for arvinger som eier mer enn fire millioner euro.
Etter regionale og lokale valg i Spania går Valencia regjeringen går fra en PSOE-ledet regjering til en PP-VOX koalisjon. PSOE-regjeringen kom til makten i kjølvannet av finanskrisen ved å spille «regional nasjonalisme» i stor grad ledet av deres koalisjons-partnere venstre-populistene Compromís og Unidas Podemos.
Deres politikk førte blant annet til endringer i undervisningen på offentlige skoler i regionen. I tillegg til absurde språk-krav til alle offentlige ansatte inkludert de i helse-sektoren.
Carlos Mazon (PP) blir regionens nye president. Han lover å «fjerne ideologi fra klasserommet».
Utdanningsdepartementet vil stå i sentrum for forhandlingene som PP og Vox nå må gjennomføre for å få på plass strukturen i det som blir den fremtidige valencianske regjeringen ledet av Carlos Mazón. Dette er det mest følsomme området – med kompetanse innen språkpolitikk – med tanke på at Valencia-regionen blir den første autonome regionen med et felles offisielt språk som Vox går inn i regjeringen for. Utdanning er faktisk en av porteføljene som Santiago Abascals parti ønsker å forvalte, selv om Mazón allerede har gjort det klart at han allerede har tenkt ut hvem som skal ha ansvaret.
Dette avslørte han i et intervju med radiostasjonen Cope forrige uke, selv om han ikke oppga noe navn. Han hadde imidlertid ingen problemer med å erkjenne at det er enighet mellom PP og Vox om hva som skal gjøres. «Vox har fortalt oss at det er denne linjen vi vil jobbe etter», sa han. «Å ta ideologien ut av barnas klasserom», oppsummerte han, med en idé som alltid har stått sentralt i Vox’ argumenter.
Mazón presiserte at målet er å gi den valencianske utdanningssektoren tilbake «den friheten som glimrer med sitt fravær i Valencia-regionen», med henvisning til familienes mulighet til å velge undervisningsspråk for barna sine (kastiliansk eller valenciansk). I tillegg «må vi få slutt på språkpolitiet, språkkonsulentene som går rundt på skolene og forteller dem hva de skal gjøre», som han sier.
«Språklig svindel»
Den fremtidige presidenten har bekreftet at han ønsker at innsettelsen skal fremskyndes. Han har lenge vært ute etter utdanningsrådgiverne som de siste årene har veiledet skolene i hvordan de skal anvende loven om flerspråklighet som ble vedtatt av Ximo Puigs regjering. Loven om «språklig svindel», som PP kalte den i sitt valgprogram.
Uansett har Mazón nok en gang insistert på at hans mål er å få til en porteføljefordeling som garanterer at det blir «én regjering». «Vi må alle ha et ord med i laget», forklarte han, selv om både PP og Vox avviser formelen i Puigs regjering, der medlemmer av PSOE, Compromís og Unidas Podemos blandes i de ulike departementene. «Jeg tar ansvar for hele regjeringen», sier Mazón.
Fra og med høstsemesteret 2023 tilbyr Svenska Skolan Marbella en internasjonal utdanning fra 7. klasse (tilsvarende 8. klasse) etter Cambridge-modellen.
-Vi er stolte over å kunne tilby elevene våre en unik mulighet til å få en internasjonalt anerkjent utdanning samtidig som de beholder sin svenske identitet, sier skolens administrerende direktør Isabel Saunders-Lagrillière i en pressemelding.
Cambridge-modellen gir ungdomsskoleelever en velprøvd utdanning av høy kvalitet som forbereder dem på en vellykket fremtid i en globalisert verden. Den fokuserer på å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter i fag som språk, matematikk, naturfag og samfunnsfag, samtidig som den fremmer kritisk tenkning, problemløsning og kreativitet.
Ved å tilby Cambridge-modellen skaper vi et stimulerende og internasjonalt miljø der elevene får mulighet til å utvikle sine engelskkunnskaper til et høyt nivå. Vi legger stor vekt på å skape et inkluderende og støttende læringsmiljø i små klasser der hver enkelt elev oppmuntres til å nå sitt fulle potensial, sier Isabel Saunders-Lagrillière.
Svenska Skolan Marbella ligger i Puerto Banús, noe som gir elevene mulighet til å lære og utvikle seg i et internasjonalt og flerkulturelt miljø.
Mandag startet det rettsmedisinske arbeidet med å grave opp likene av 128 ofre for den avdøde diktatoren Francisco Francos styrker, som er blant titusenvis av mennesker som er begravd anonymt i trekasser under jorden i et mausoleum.
Teamet, som består av rundt 15 rettsmedisinske eksperter, arkeologer, vitenskapelig politi og odontologer, skal ta ut prøver av levningene i mausoleet Valle de Cuelgamuros, tidligere kjent som Valle de los Caídos, eller De falnes dal, og prøve å matche dem med DNA fra overlevende slektninger. Det er opprettet et spesiallaboratorium i mausoleet.
Mer enn 30 000 Franco-ofre ligger begravet i mausoleet uten identifikasjon. De 128 som ekspertene leter etter, er de hvis familier så langt har bedt om å få likene identifisert og returnert. Ekspertene har noen indikasjoner på hvor eskene de leter etter, befinner seg.
Hvis oppgravingene lykkes, vil de være de første for ofrene i henhold til Spanias lover om historiske minner, som har som mål å gi oppreisning til Francos ofre og endre synet på diktaturet i Spania.
«Endelig, og kanskje altfor lenge etterlengtet, gir det spanske demokratiet et svar til disse ofrene», sier regjeringens talskvinne Isabel Rodríguez til den spanske statskanalen TVE.
Det storslåtte mausoleet – med et ruvende kors som er synlig på flere kilometers avstand – var Francos gravsted og har alltid vært en ærverdig helligdom for hans høyreekstreme tilhengere. Det ble bygget ved hjelp av tvangsarbeid i fengslene til minne om fascistenes seier i borgerkrigen.
I 2019 beordret den sosialistiske regjeringen at Francos levninger skulle fjernes i henhold til en endret lov om historiske minner som forbød opphøyelse av diktatoren på stedet.
I april i år ble liket av José Antonio Primo de Rivera, grunnleggeren av Spanias fascistiske Falange-bevegelse, gravd opp og overført til en kirkegård i Madrid.
Oppgravningsarbeidet forventes å ta flere uker, om ikke måneder. Det vil med stor sannsynlighet ikke være ferdig før valget 23. juli, som kan føre til at det høyreorienterte Partido Popular (PP) avsetter den sosialistledede koalisjonsregjeringen på venstresiden.
PP har lenge vært imot loven om historiske minner og har sagt at de vil skrote den hvis de blir valgt.
Spania vil forsøke å grave opp likene av 128 ofre for den avdøde diktatoren Francisco Francos hær som er begravd uten å identifisere dem i mausoleet som ligger like nord for Madrid.
Da en folkemengde samlet seg foran José Antonio Marco Viedmas hus, ropte de «Lenge leve Kristus Kongen!». Det var i begynnelsen av september 1936, og i byen Calatayud i det nordøstlige Spania hadde den ivrige republikaneren og frimureren Marco Viedma allerede blitt arrestert flere ganger. Han visste at han var i livsfare da han ble ulovlig arrestert av politiet som var lojale mot den fanatiske falangistbevegelsen.
«De tok ham med seg og drepte ham. De skjøt ham mens han lente seg mot muren på Calatayud-kirkegården», forteller Silvia Navarro, Marco Viedmas grandniese, til Euronews.
Liket ble begravet i en massegrav, og mange år senere ble det uten familiens tillatelse flyttet til et av sidekapellene i det gigantiske mausoleet til den avdøde spanske diktatoren Francisco Franco.
De falnes dal
Mausoleumskomplekset i nærheten av Madrid, i Cuelgamuros-dalen – tidligere kjent som De falnes dal – ble et varig symbol på flere tiår med diktatur og en splittende helligdom for landets bitre borgerkrig.
«Myndighetene gravde den gang opp massegravene til Franco-hærens ofre. Flere familier ba dem om ikke å fjerne slektningene deres, men de hørte ikke på dem», sier Navarro.
Familien hennes visste ikke at Marco Viedmas levninger var blitt flyttet før i 2008, da oppgravingen av ofrene som døde i massegraven på Calatayud-kirkegården skulle finne sted.
«Moren min sa til meg: ‘La oss se om du kan finne grandonkelen din, det virker som om de leter etter ham’. Vi hadde mye håp, men han var ikke der», sier Navarro.
15 års kamp
Etter 15 års juridisk kamp for å få en verdig begravelse har familien fått nytt håp.
Det rettsmedisinske arbeidet med å grave opp likene av 128 ofre for Francisco Francos hær som ble begravd anonymt i trekasser under jorden i Cuelgamuros-dalen, er i gang.
Inne i mausoleet er det opprettet et rettsmedisinsk laboratorium med røntgenutstyr, mikroskoper, måleinstrumenter, bord og spesialbelysning slik at ekspertene kan arbeide. De leter etter levningene etter ofrene hvis familier har bedt om å få likene identifisert og returnert.
Arkeologenes og genetikernes oppgave blir å finne trekassene der ofrene er begravd og identifisere dem hvis det ikke er mulig å skille ut inskripsjonsnumrene.
Oppgravingene blir de første i henhold til Spanias historiske minnelover, som ble vedtatt i oktober i fjor, og som har som mål å gi oppreisning til Francos ofre.
Blidet viser en Franco-tilhenger med det gamle regimets flagg utenfor mausoleet hvor den gamle diktatoren inntil nylig lå gravlagt.
År med «psykologisk tortur
«Drapet på grandonkelen min påførte familien min store lidelser. Etter det gikk de konkurs, siden det var han som tok seg av familiebedriften. De ble også straffet av sine egne naboer og måtte flytte til Madrid for å starte på nytt», sier Navarro.
Familien har lenge følt seg hjemsøkt av fortiden, så da hun tidlig mandag morgen fikk en melding på mobiltelefonen om at oppgravingen skulle begynne, kunne Navarro puste lettet ut.
«Vi har ventet i årevis, og det har vært en pinefull tid. I løpet av denne tiden, mens vi har ventet på oppgravingen, har mange pårørende til ofrene dødd uten å kunne begrave dem», sier hun.
Hun føler at det har vært en «psykologisk tortur». En av de pårørende til et annet Franco-offer pleide å si til henne: «Jeg våkner hver dag og tenker at i dag er kanskje den siste jeg må vente på. Og det er det samme år etter år».
Francos opprinnelige plan var å beholde Cuelgamuros-dalen for hæren sin, ettersom monumentet ble reist til minne om deres seier.
Byggingen av monumentet tok imidlertid lengre tid enn forventet, og da det sto ferdig, var det mange av de pårørende til de såkalte «falne for Gud og Spania», nasjonalistene, som ikke ønsket å flytte levningene av sine allerede begravde slektninger.
Det var da at styringsdepartementet ba flere bystyrer om å få overført likene. Lokale myndigheter avslo anmodningen om å sende nasjonalistiske kister, men sa at de i stedet ville sende levninger fra republikanske massegraver.
Etter flyttingen av ofrene har prosessen for at familiene skal kunne begrave sine kjære vært slitsom. Navarro beskriver den som en prosess med mange «fremskritt og tilbakeslag».
Den ble stanset ved flere anledninger, først av pro-franquistiske grupper og deretter av ordføreren i byen der Valle de Cuelgamuros ligger, den konservative Carlota López Esteban.
I mars i fjor ga høyesterett grønt lys for oppgravingen ved å avvise Francostiftelsens anke for å hindre prosessen.
En intern ordre i den baskiske byen Irún immigrasjons- og grensebrigade i Nord-Spania innvilget opptil fem fridager til betjenter som foretok 10 arrestasjoner.
«Fra 1. juli 2023 vil følgende kompensasjonsdager bli innvilget, avhengig av antall arrestanter i helgene», heter det i ordren.
Hvis betjentene ikke pågrep noen i løpet av helgen, ville de få to ordinære fridager. Hvis de arresterte én person, ville de få tre fridager. To pågripelser ville tilsvare fire dager, og de som kom opp i ti pågripelser, kunne få opptil fem fridager.
«Ordren ble rapportert av politimedlemmer i Irún-brigaden», sier Pablo Pérez, nasjonal talsmann for Jupol, Spanias største politifagforening, til Euronews.
Dokumentet ble deretter rapportert på sosiale medier av Jupol, og ordningen ble kansellert uten opphold. Ifølge spanske medier ble ordren opphevet så snart ledende politifolk ble kjent med den, og det ble iverksatt en disiplinærundersøkelse.
Målet var bedre statistikk
«Det er en måte å legge press på betjentene på for å få dem til å arrestere flere personer. Målet er å få bedre statistikk. Denne politistyrken måler hele tiden sine prestasjoner basert på statistikk. Det er det største problemet de har», legger Pérez til.
Talsmannen påpeker at denne tallbaserte politimodellen har blitt fullstendig foreldet.
Også regionale myndigheter har kritisert ordren og måten politimodellen fungerer på.
På en pressekonferanse uttalte delegaten for regjeringen i Baskerland, Denin Itxaso, at ordren fra den nasjonale politiledelsen i Irún var «en absurd feil» som «har blitt stoppet i tide».
Denin Itxaso forklarte at sjefsinspektøren som undertegnet den kontroversielle ordren, nylig hadde begynt ved politistasjonen, og beskrev oppførselen hans som «absurd».
«I det 21. århundre avhenger ikke politiets prestasjoner og effektivitet av antall arrestasjoner», la han til.
Politiets fagforening antyder at kommandoen kan ha kommet fra høyere hold.
«Den eneste gangen noe lignende skjedde, var i 2019, i samme politienhet. Vi tror at den ansvarlige for ordren er innvandringssjefen, siden han er den samme personen som var der da en lignende ordre ble gitt i 2019», sier Jupols talsperson.
Frivillige organisasjoner er svært bekymret og har påpekt at politiet belønnes for å «jakte på innvandrerne».
Irún og området nær elven Bidasoa, som grenser til Frankrike, er et transittområde for ulovlige innvandrere fra Afrika sør for Sahara. Målet er å ta seg over til Frankrike og deretter videre til andre EU-land.
Ifølge den spanske avisen El País har minst ni mennesker omkommet, hvorav seks druknet og tre ble påkjørt av tog, i forsøket på å krysse den spansk-franske grensen siden 2021.
Behandlingene brukes i områdene Molino de la Ciudad, Ociopía, Los Huertos og grønne områder i sentrum, samt i vannkummer i byen, bydelene og ved kysten.
Orihuela kommunes miljødepartement har gjennom selskapet som har ansvaret for myggbekjempelsen i kommunen, intensivert sprøytingen av larver etter de siste ukenes regnepisoder.
Det er nemlig slik at de milde temperaturene forkorter myggens biologiske syklus, noe som kan føre til massiv klekking av voksne mygg. For å unngå dette behandler selskapet CTL med larvemiddel ved hjelp av pneumatiske kanoner med lang rekkevidde i områdene Molino de la Ciudad, Ociopía, Los Huertos og ulike grøntområder i sentrum. I tillegg desinfiseres avløpsrørene i byen, bydelene og Orihuela Costa, samt områder som har blitt vannmettede etter regnværet.
Denne sjokk-kampanjen omfatter også bruk av adulticider for å eliminere eksemplarer som allerede har nådd voksen alder. Behandlingen gjennomføres i grønne områder i sentrum av byen, ved bredden av elven Segura, Palmeral, Molino de la Ciudad og området rundt Ociopía, samt i pedanías og Orihuela Costa. Når denne sjokk-kampanjen er over, vil selskapet fortsette med regelmessig behandling for å bekjempe mygglarver, for å forhindre ytterligere klekking av voksne mygg.
Det er forbudt å gå på stranden, på gaten eller i en naturpark med løs hund. Men det er mange som ikke overholder dette forbudet, og de ansatte i miljøforvaltningen har verken mulighet til å kontrollere og sanksjonere denne oppførselen eller tør å gjøre det når de har mulighet til det, noe som får umiddelbare konsekvenser for faunaen i området.
En nabo har meldt fra om at en reveunge er død i furuskogen i naturområdet, angivelig etter å ha blitt angrepet av en hund.
Jana Stankova, som bor i Torrevieja, har gått offentlig ut og sagt at katte- og hundeeiernes manglende kontroll over kjæledyrene sine har en negativ innvirkning på miljøet i det vernede områder naturparken Lagunas de Torrevieja og La Mata. Dette området, som er omgitt av tusenvis av boliger, er en av de naturparkene i Spania med størst menneskelig belastning.
Mandag leverte Stankova en klage til rådhuset i Torrevieja etter at det ble funnet et kadaver av en reveunge som kan ha blitt angrepet av en hund. Stankova har vært vitne til at beboere i urbaniserte områder som San Luis og La Siesta som går inn i furuskogen og kløftene som omkranser den sørlige bredden av La Mata-lagunen, gjør det med hundene sine løse. Noen av dem er av arter med et sterkt jaktinstinkt, for eksempel greyhounds, labradorer eller mynder. Det samme gjelder katter, ettersom flere kolonier med villkatter holder til i samme område parallelt med gjerdet til naturparken.
Reven er et pattedyr som er vanlig i furuskogene i nærheten av boligfeltene. De kommer dit for å spise og velger også å yngle i nærheten av husene. Faren ved ukontrollerte hunder og katter er ikke så mye rettet mot revebestanden, som er en relativt tallrik art som i La Mata finner store områder for å grave revehull og rikelig med mat sammen med kaninene. Selv om det må fastslås om det lille dyrets død faktisk skyldtes hundebitt (en voksen rev kan også angripe et ungt dyr), er den største trusselen fra løse hunder og katter rettet mot mer følsomme arter som fugler som legger eggene sine på bakken eller på sparsomme furutrær.
Viper (Chorlitejo)
Løse hunder skaper også kaos i andre områder av stor miljøverdi, for eksempel i den kommunale naturparken Molino Blanco, der de hindrer hekkingen til den fredede arten Chorlitejo. De er også en hodepine for badegjester og strandbrukere.
Rådhuset i Marbella har i anledning San Juan-natten fredag 23. juni, publisert en del regler, og som også omfatter tillatelse til å avholde kontrollerte bål på totalt seks strender. Målet er å beskytte og ivareta sikkerheten til folk og eiendom.
Målet er å beskytte og garantere sikkerheten til mennesker, eiendom og den felles kulturarven, samt å unngå ulemper for tredjeparter.
Rådhuset har uttalt at det unntaksvis kan avholdes bål på strendene San Pedro Alcántara, Nueva Andalucía (ved siden av moragas-området), El Cable, El Pinillo, Alicate og Real de Zaragoza.
Det er kun tillatt å bruke trevirke som brensel, og det er forbudt å brenne plast, glass og andre materialer som kan utgjøre en fare eller forringe sanden.
Det må også holdes en sikkerhetsavstand på minst åtte meter til ulike installasjoner, utstyr og anlegg på strendene, og det er forbudt å kaste glødelamper.
For denne anledningen kan strandbarene også bygge et kontrollert bål på strandområdet ved siden av sine fasiliteter, og konsesjonærene er ansvarlige for at bålet er sikkert og rent og at det slukkes før kl. 04.00.
Rengjøringstjenesten vil starte arbeidet kl. 04.00, så byrådet ber om samarbeid fra publikum for å sikre en riktig utvikling av tiltakene.
Anlegget vil være på plass frem til 30. september. Det har ulike elementer som skal gjøre det lettere å komme seg ut i vannet. Den delen av kystlinjen der den er plassert, er et av de mest sentrale områdene og hvor det er færrest bølger.
Rådhuset i Fuengirola har for nok en sommer installert en tilrettelagt badeplass for eldre på stranden San Francisco. Som rådmannen for strender, Javier Hidalgo, kunngjorde i dag, vil plattformen, som er utstyrt med ulike elementer for å lette tilgangen til vannet, bli stående frem til 30. september på dette stedet, som er det best egnede på kysten til å være vertskap for denne tjenesten, ettersom det er en av de mest sentrale strandstrekningene og har minst bølger.
«Rådhuset i Fuengirola lanserer nok et år den tilpassede badeplattformen for eldre på San Francisco-stranden, som siden 2018 har vært tilgjengelig i dette området hver sommer», forklarte Hidalgo.
Som ordføreren forklarer, er denne plattformen, som vil være installert frem til 30. september, «delt inn i tre områder: et område med 22 halvt nedsenkede seter i vannet, slik at de som bruker dem kan sitte og kjøle seg ned. Et annet er et bøyeområde, der det er dannet baner slik at voksne kan svømme trygt, og hvis de blir slitne eller oppdager en fare, kan de holde seg fast i noen tau mellom bøyene og føle seg helt trygge. Det tredje området består av rekkverk som er festet til bakken, og som går praktisk talt fra land og helt ut i vannet, slik at folk kan komme seg inn og ut komfortabelt og enkelt».
Badeplattformen er hver sommer plassert på San Francisco-stranden i Fuengirola, og ordføreren påpekte at «orografien er ideell for plassering av dette elementet, ettersom det er et miljø der det nesten ikke er bølger, og det er også en av de mest sentrale strendene i byen».
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
