Mandag startet det rettsmedisinske arbeidet med å grave opp likene av 128 ofre for den avdøde diktatoren Francisco Francos styrker, som er blant titusenvis av mennesker som er begravd anonymt i trekasser under jorden i et mausoleum.

Teamet, som består av rundt 15 rettsmedisinske eksperter, arkeologer, vitenskapelig politi og odontologer, skal ta ut prøver av levningene i mausoleet Valle de Cuelgamuros, tidligere kjent som Valle de los Caídos, eller De falnes dal, og prøve å matche dem med DNA fra overlevende slektninger. Det er opprettet et spesiallaboratorium i mausoleet.

Mer enn 30 000 Franco-ofre ligger begravet i mausoleet uten identifikasjon. De 128 som ekspertene leter etter, er de hvis familier så langt har bedt om å få likene identifisert og returnert. Ekspertene har noen indikasjoner på hvor eskene de leter etter, befinner seg.

Hvis oppgravingene lykkes, vil de være de første for ofrene i henhold til Spanias lover om historiske minner, som har som mål å gi oppreisning til Francos ofre og endre synet på diktaturet i Spania.

“Endelig, og kanskje altfor lenge etterlengtet, gir det spanske demokratiet et svar til disse ofrene”, sier regjeringens talskvinne Isabel Rodríguez til den spanske statskanalen TVE.

Det storslåtte mausoleet – med et ruvende kors som er synlig på flere kilometers avstand – var Francos gravsted og har alltid vært en ærverdig helligdom for hans høyreekstreme tilhengere. Det ble bygget ved hjelp av tvangsarbeid i fengslene til minne om fascistenes seier i borgerkrigen.

I 2019 beordret den sosialistiske regjeringen at Francos levninger skulle fjernes i henhold til en endret lov om historiske minner som forbød opphøyelse av diktatoren på stedet.

I april i år ble liket av José Antonio Primo de Rivera, grunnleggeren av Spanias fascistiske Falange-bevegelse, gravd opp og overført til en kirkegård i Madrid.

Oppgravningsarbeidet forventes å ta flere uker, om ikke måneder. Det vil med stor sannsynlighet ikke være ferdig før valget 23. juli, som kan føre til at det høyreorienterte Partido Popular (PP) avsetter den sosialistledede koalisjonsregjeringen på venstresiden.

PP har lenge vært imot loven om historiske minner og har sagt at de vil skrote den hvis de blir valgt.