Salt fra Torrevieja skal bekjempe is på veiene i nord-Europa.

Vinter-sesongens eksport av salt går fra Poniente-kaien i havnen starter med lasting av et norsk handelsskip på 9 000 tonn som skal til Storbritannia. Man vil fortsette eksporte de neste tre månedene.

Det er lenge siden man har sett lasting av salt i Poniente-kaien i Torrevieja. I går la Oslo Carrier 3, et 107 meter langt norskflagget handelsskip, til kai ved Muelle de la Sal for å laste 9 000 tonn salt som skal til Storbritannia. Bulksaltet som de siste månedene er hentet opp fra Torreviejas rosa lagune, brukes først og fremst til avising av veier.

Bekjempelse av is og snø som har samlet seg på veier, stier, gater og innganger til boliger i hele Europa. Atlanterhavsfrontene har feid over Europa siden oktober i fjor, så myndigheter og private selskaper har begynt å bruke opp fjorårets reserver og lage prognoser for hvor store lagre som trengs for hele den kommende vinteren.

Prosjektet med å bygge 2 200 boliger i Cala Mosca vil gå i gang så snart ankeperioden til høyesterett er løpt ut.

For miljøvernere og lokale er området siste bit av den naturen som en gang preget Orihuelas kystlinje. For utbyggerne er dette en ødemark full av busker og med et enormt uutnyttet potensial i den lukrative boligturismen.

Det er dette sjakkspillet som står på spill, der den siste uberørte kilometeren av Orihuelas kystlinje står på spill. En duell som har pågått i mer enn ti år, og der sistnevnte i forrige uke sang sjakk til kongen. Den valencianske domstolen TSJ avviste ankene fra Carreteras del Estado og Cambiemos og banet vei for at bulldoserne kunne fortsette å gjøre det de har gjort de siste fem månedene, nemlig å trekke linjene til de fremtidige gatene, som tidligere var uskarpe og nå er mer synlige enn noensinne.

Sjakkmatt vil snart inntreffe hvis Carreteras til slutt bestemmer seg for ikke å fortsette den juridiske kampen mot de 2200 boligene til Gomendio-gruppen ved å anke til høyesterett. Kilder fra Cambiemos forsikrer på sin side LA VERDAD om at de setter sin lit til at den rettslige kampen vil fortsette etter at staten har bestemt seg. Begge deler, sier de, «vil gå hånd i hånd». Selv med risiko for å måtte bære saksomkostningene.

Kampen mot urbaniseringen av Cala Mosca ligger utvilsomt i den lokale gruppens natur, som har ledet kampen for å redde denne kystenklaven de siste åtte årene, hånd i hånd med nabolagsplattformen Salvemos Cala Mosca. Men før dem hadde andre allerede staket ut kursen for en sak som til og med krysset de tykke murene til de europeiske institusjonene.

Året var 2007. Et parti bestående av innbyggere på Orihuela Costa, Claro, stilte til valg og vant på kysten. På det tidspunktet, og i kraft av en endring av generalplanen, startet Gomendio arbeidet med å urbanisere Cala Mosca. Claro, som nå er medlem av PP, startet en underskriftskampanje for å ta saken til Brussel. «Vi samlet inn mer enn 7 000 underskrifter i løpet av to år for å kreve at Europaparlamentet grep inn og forhindret ødeleggelsen av Cala Mosca», minnes Bob Houliston, tidligere leder for denne grupperingen.

Begjæringene ble overlevert til EU i 2010 og ble imøtekommet etter besøk av både Houliston og daværende ordfører Monserrate Guillén (Los Verdes), som på den tiden ledet trepartssamarbeidet som holdt PP ute av lokalstyret i fire år. «Europaparlamentet ba om at arbeidene ble stanset inntil det forelå en miljøkonsekvensanalyse og beskyttelse av to sårbare og fredede arter, kattehodejarillaen og sneglen Turodella mauretanica», minnes hun.

Naturvernernes og naboenes seier førte til at prosjektet ble forsinket i mer enn ti år. I løpet av denne tiden endret Gomendio planene om å opprette et mikroreservat for disse artene på eiendommen. Først mer enn ti år senere, i juli i fjor, ble miljøkonsekvensene godkjent av Generalitat. Etter en anspent intern krise ga den forrige PSOE-C-regjeringen i mai det endelige klarsignalet til å gjenoppta byggingen.

En beslutning som Houliston legger skylden på Ciudadanos, «synlige venner av byggherren», og som han beskriver som «PSOEs passivitet». Han advarer om at byggingen i denne enklaven vil skape nye problemer for Orihuela Costa. «Det finnes ingen tjenester, og heller ingen garanti for at det finnes tilstrekkelige ressurser til en urbanisering av disse dimensjonene», klager han og viser til mangelen på vann i området. «Vi var en liten part i en Davids kamp mot Goliat, men det ga oss mye tid», skryter Houliston og håper at den eneste andre «Goliat» – les staten – som er i stand til å stå opp mot Gomendio, ennå ikke vil kaste inn håndkleet og sende sin siste løper til unnsetning for en konge som bare er ett trekk unna sjakk matt.

Målet er å øke kapasiteten og forbedre sikkerheten på veien som forbinder Torrevieja og Orihuela Costa samt områdene mot innlandet. Denne forbedringen har vært under planlegging siden 90-tallet. Investeringen er fordelt over tre år og omfatter at man utvider til dobbel kjørebane på ca. 30 kilometer av fylkesvei 95, CV-95.

I det foreløpige budsjettforslaget for 2024 fra Generalitat Valenciana legges det opp til en flerårig investering for å utvide CV-95 mellom Los Balcones (Torrevieja) og Orihuela. Prognosen er å investere to millioner euro i 2024, ni millioner i 2025 og til slutt ytterligere fem millioner i 2026. Dette er et ganske stramt budsjett for å dekke mer enn tretti kilometer vei, men det er uansett det første som er planlagt for dette formålet siden Generalitat måtte gi opp prosjektet med å bygge en bompengefinansiert motorvei for denne veien, som ble tildelt for å oppnå det samme målet i 2007. Denne utvidelsen og forbedringen av sikkerheten på CV-95 var et av hovedkravene som forretningsmennene i regionen stilte til Carlos Mazón under valgkampen i mai i år.

Strekningen Jacarilla-krysset ved Los Montesinos

I det samme dokumentet, som snart skal legges frem for endelig godkjenning, er det i tillegg lagt opp til en separat finansiering av strekningen mellom Jacarilla og veikrysset Los Montesinos-Entrenaranjos, som er budsjettert til 356 000 euro, og som er en del av starten på prosessen med å bygge en tosidig vei på initiativ fra Consell del Botànic (Botànic-rådet).

Denne infrastrukturen er en nødvendighet som har ligget i administrasjonens planer siden 1990-tallet. Først som en «hurtigvei», deretter ble det vurdert å åpne bompengeringen på motorveien Alicante-Cartagena, som ble innviet i 1999, for å tilpasse en del av strekningen for å forbinde Orihuela med kysten, noe konsesjonæren blankt avviste. Senere, i 2007, ble et joint venture-selskap tildelt en kontrakt på mer enn 200 millioner euro for utforming og drift av en skyggemotorvei. Et prosjekt som også ble forkastet på grunn av manglende finansiering fra Consell midt i krisen og fordi det manglet en miljøvurdering. Generalitat måtte kompensere den vinnende tilbyderen med ti millioner euro uten at det var gjort noe arbeid på tomten.

Rundkjøringer

Veien, som bare har ett kjørefelt i hver retning, forbinder Orihuela og Torrevieja gjennom kommunene Bigastro, Jacarilla og San Miguel de Salinas. I løpet av de åtte årene Consell del Botànic var i regjering, ble det bygget flere rundkjøringer på strekningen for å forbedre sikkerheten; to i San Miguel de Salinas-krysset, en annen i krysset med Torremendo-veien, i krysset med Los Montesinos, i Vistabella-krysset i Jacarilla og en annen i Bigastro. Alle disse har nylig blitt tilpasset for å fjerne ett av de indre kjørefeltene.

Det er ikke en sikker vei. Det er forbikjøringsforbud på mesteparten av strekningen på grunn av faren, mens andre steder, som i San Miguel og Bigastro, er veien omringet av bysentrene i de to kommunene. Det var først på slutten av Ximo Puigs regjeringsperiode at man for alvor begynte å tenke på tofeltsvei, og prosjektet for strekningen mellom Jacarilla og Los Montesinos-krysset ble tildelt.

Strekningen ved Hospital de Torrevieja

I tillegg til disse 20 millionene euro har Generalitat i en egen post bevilget ytterligere 5 060 000 euro til utvidelse av den samme veien mellom Los Balcones-Hospital de Torrevieja og Avenida de Desiderio Rodríguez i Torrevieja. 60.000 euro til utarbeidelse av prosjektet i 2024 og resten til å utføre arbeidet på en drøy kilometer mellom slutten av det året og 2025. Strekningen er den mest trafikkerte av alle på CV-95, nesten 20 000 kjøretøyer daglig, med bare ett kjørefelt i hver kjøreretning.

Men på den 30 kilometer lange strekningen som skiller Torrevieja og Orihuela, passerer i gjennomsnitt ikke under 8000 kjøretøyer, og på det meste av strekningen er det over ti tusen. Veien er den mest direkte forbindelsen mellom Torrevieja og Orihuela Costa og det indre av regionen, og den er avgjørende for at hundrevis av arbeidstakere, særlig innen service- og byggesektoren, skal kunne forflytte seg på denne strekningen. Kommunikasjonen mellom Orihuela by og kysten er så dårlig at den korteste veien mellom de to punktene nødvendigvis må gå gjennom Torrevieja. Alternativet er å bruke CV-91 som forbinder den nordlige delen av regionen med det indre av Vega Baja og Orihuela.

Og TRAM?

I budsjettene har presidenten for Generalitat, Carlos Mazón, for øyeblikket glemt sitt initiativ til å fremme byggingen av en jernbaneforbindelse mellom Orihuela og Orihuela Costa-Torrevieja, som allerede er støttet av en studie fra Civil Engineering-avdelingen ved Universitetet i Alicante, under ledelse av professor Armando Ortuño, og som Mazón selv kunngjorde som president for Diputación i forrige periode, for bare tre år siden nå, i november 2020. På den tiden ble det foreslått at Consell skulle overta prosjektet, uten at dette førte frem. Denne ruten skulle prosjekteres parallelt med utvidelsen av veien og ble verdsatt til 270 millioner euro.

En langt mer «lempelig» byggepolitikk settes nå i verk i Vega Baja området. Etter at regionen nå har fått en ny PP-regjering i Valencia fjerner man den restriktive linjen den forrige regjeringen hadde til omreguleringer og større utbygginer.

«Når regjeringer endrer seg, må det merkes», sa Salomé Pradas, rådmann for miljø, vann, infrastruktur og territorium, i Almoradí torsdag. Det sa hun like før hun kunngjorde at departementet hennes har opphevet Valencia-regionens suspensjon av lisenser for byutviklingstiltak (omregulering) av arealer utenfor generalplanen for Vega Baja (PAT).

Consell har til hensikt å utforske andre tiltak enn de som Botànic foreslår i den territorielle handlingsplanen, som setter grenser for byveksten. «Mer proporsjonale og mindre inngripende», sier Conselleria, som ledes av Salomé Pradas. «Det ble gjort bak ryggen på kommunene og uten å ta hensyn til de territorielle, miljømessige og fremtidige behovene til kommunene i Vega Baja», begrunner rådmannen. Den første versjonen av TAP mottok mer enn 1300 klager.

Rådmannen påpekte at PAT, som ble planlagt av den forrige regjeringen til Ximo Puig, «var en alvorlig begrensning for regionens utvikling og fremtid». Pradas mener at denne tilnærmingen fra den forrige regionale regjeringen «kommer til å hindre dine muligheter».

U-sving

Det første skrittet man har tatt i Valencia, er å oppheve suspensjonen av tillatelser til byutviklingsplaner og tiltak i landlige områder som ble vedtatt av regjeringen under Ximo Puigs (PSOE) sin ledelse. Rådmannen begrunner denne beslutningen med at kommunene i Vega Baja «kan fortsette å vokse, og gjøre det på en bærekraftig måte mens vi utvikler den nødvendige dialogen for å se hva dere trenger».