Gjenforente The Libertines har tegnet seg på som siste band til den anerkjente musikkfestivalen Festival Internacional de Benicàssim (FIB) i Castellón. Det engelske rockebandet er kanskje mest kjent for sin frontfigur, gitarist og vokalist Pete Doherty som sammen med Carl Barât tidligere i år skal ha blitt enige om en gjenforening. Andre store navn ved årets festival er Tinie Tempha, Kasabian, Paolo Nutini, Lily Allen og Paul Weller. Festivalen er den 20. i rekken og holdes fra 17. til .20 juli. For mer informasjon se fiberfib.com

Nærmere 40.000 spanjoler måtte se hjemmene sine gå tapt som følge av betalingsproblemer i 2013. Det viser nye tall fra den spanske sentralbanken Banco de España. Regjeringen kom i 2012 med en oppfordring til bankene om å bli enige med gjeldsofrene om nye nedbetalingsordninger. Oppfordringen er i liten grad blitt fulgt, noe det økende antallet dommer på husutkastelser vitner om. Det spanske lovverket som skulle beskytte forbrukerne har vært for gammelt og for dårlig og ble i mars i fjor erklært i strid med EUs direktiver av EU-domstolen i Luxemburg.

Etter finanskrisen og sammenbruddet i boligmarkedet i begynnelsen av 2008 har mange spanjoler blitt sittende med lån til banken som er langt høyere enn verdien på boligen. Manglende betalingsevne har gjort at anslagsvis flere hundre tusen familier de siste seks årene har mistet hjemmene sine. Bankenes rett til å kreve inn lånet har vært sterkere en vernet av forbrukerne. Tallene som nå er lagt frem av Banco de España viser at bankenes husutkastelser i 2013 har fortsatt på samme nivå som året før. Totalt 49.694 boliger ble overtatt av spanske banker i fjor. Av disse skal 38.961 ha vært primærboliger, resten hus nummer to eller ferieboliger.

I 2012 gjorde regjeringspartiet Partido Popular et forsøk på å bremse antallet utkastelser. Etter press fra interesseorganisasjonen for gjeldsofre (PAH) og opposisjonspartiene i Kongressen, kom PP med en oppfordring til bankene om å legge en anstendighets-kodeks til grunn i behandlingen av lånekunder med betalingsproblemer. Det ble bedt om at man i stedet for å gå rettens vei for å få kastet ut folk og overta boliger ved tvang, skulle komme frem til nye avtaler for nedbetaling av lån og gjeldsordninger.

Beregningene fra den spanske sentralbaken tyder imidlertid på at oppfordringen i liten grad er blitt fulgt. Mange velger å si fra seg boligen frivillig, men antallet saker der bankene har gått rettens vei for å få kastet ut folk skal ha økt fra 23.774 i 2012 til 28.173 i fjor (21.054 av disse var primærboliger). I en dom fra 14. mars i fjor har EU-domstolen i Luxemburg slått fast at spansk lov som regulerer bankenes rett til innkreving er i strid med EUs direktiver om forbrukervern. Statsminister Mariano Rajoy og PP har etter dette innrømmet at reglene er for gamle og bør endres.

Drapet på PP-politikeren Isabel Carrasco Lorenzo 12. mai skaper debatt etter at flere spanjoler har applaudert handlingen på sosiale medier. En lokalpolitiker fra opposisjonspartiet PSOE måtte dagen etter drapet trekke seg etter å ha kommentert den tragiske hendelsen med at «man høster som man sår». Samtidig har innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) bedt politiet om å etterforske hatmeldinger på internett. Mens enkelte etterspør økt kontroll med sosiale medier, mener andre at det ikke påligger landets regjering å sette politiet på saken så lenge det ikke foreligger anmeldelser.

Politiker-drapet i León har ført til en rekke tvilsomme meldinger på sosiale medier som Twitter og Facebook. En av de første reaksjonene kom dagen etter drapet da et medlem av opposisjonspartiet PSOE ble fjernet fra sin stilling som kommunepolitiker i en by i naboregionen Galicia. Vedkommende skal samme dag som drapet ha lagt ut en kommentar på Facebook om at «man høster som man sår». Etter dette har man sett flere tilfeller av uttalelser der brukere av sosiale medier gir uttrykk for at avdøde Carrasco fikk som fortjent og at andre politikere i Spania fortjener samme skjebne.

Drapet på Carrasco skal ikke ha vært politisk motivert, men omtales som personlig og en mulig hevnaksjon. I et forsøk på å forklare mangelen på respekt for avdøde og fraværet av empati som kommer fra enkelte brukere av internett vises det til den generelle misnøyen med politikere man lenge har vært vitne til i Spania. Undersøkelser viser at tilliten til de folkevalgte er lav etter finanskrisen og de utallige korrupsjonssakene det skrives om i media. Avdøde Carrasco var selv en kontroversiell politiker, beskyldt for flere forhold av bedrageri og var blant annet dømt for korrupsjon, en dom hun hadde anket og som var under behandling da hun døde.

Tirsdag 13. mai kunne innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) bekrefte at det var satt i gang etterforskning for å se om de støtende innholdet på sosiale medier var av straffbar karakter. To dager senere kom den første arrestasjonen, en ung gutt på 19 år fra byen Tavernes de la Valldigna i Comunidad Valenciana. Gutten ble arrestert som en direkte følge av det spanske politiet Guardia Civils internett-operasjon etter drapet i León. Vedkommende skal ha lagt ut meldinger på Twitter om at drapet på Carrasco var riktig og videre «foreslått» å skyte en rekke kjente spanske politikere fra Partido Popular inkludert statsminister Mariano Rajoy og tidligere statsminister José María Aznar. Gutten ble senere løslatt, men står tiltalt for å ha oppfordret til hatefulle handlinger og drap. Etter dette er også en annen person arrestert for liknede uttalelser.

Samtidig går debatten om hvilken rolle sosiale medier spiller og bør spille når slike ting skjer. På tross av de hatefulle uttrykkene reageres det på innenriksministerens jakt på mulige lovbrudd. Forholdet sees i sammenheng med regjeringens nye offensiv mot internett-bruk og oppfordringer til terrorhandlinger på sosiale medier. I en aksjon 28. april ble 21 personer arrestert for meldinger de hadde lagt ut på nettet, hovedsaklig for å vise sympati med ETA eller jihadistiske (hellig krig) grupper. Samtlige skal ha blitt løslatt etter 24 timer. Politiets arbeid fortsetter imidlertid og det opplyses at Guardia Civil for øyeblikket jakter på identiteten til rundt to hundre forskjellige brukere på Twitter og Facebook.

Tidligere dommer Baltasar Garzón, en forkjemper for ytringsfrihet og åpenhet i Spania er overrasket over at Fernández Díaz nå tar initiativ til å oppsøke mulige kriminelle uttalelser på internett uten at det foreligger anmeldelser. De som burde reagere er i følge den permitterte dommeren folk som føler seg krenket og ikke landets innenriksminister.

Presidenten i det spanske presseforbundet Federación de Asociaciones de la Prensa de España (FAPE), Elsa González, ber på sin side om at det skilles mellom journalistikk og det som skrives på sosiale medier. I følge henne ville man aldri ha sett denne typen hatmeldinger på avisenes nettsider.

Isabel Carrasco Lorenzo (59) ble mandag 12. mai skutt og drept utenfor sitt hjem i byen León i Nord-Spania. Carrasco var medlem av Partido Popular og president i provinsen León. Kvinnen som angivelig stod bak drapet skal ha innrømmet at hun skjøt Carrasco og at handlingen var motivert av «bitterhet» som hadde bygget seg opp gjennom flere år. Kvinnens datter, som også er arrestert, skal ha hatt ambisjoner om å gjøre karriere i partiet men fikk under Carrascos ledelse sparken fra provinsadministrasjonen i 2011. De to arresterte skal begge ha vært assosiert med Partido Popular.

Spanske strender er de beste i Europa og den nordlige halvkule. Det er konklusjonen etter at nærmere seks hundre forskjellige steder langs kysten i år har oppnådd den internasjonale miljø- og kvalitetsgarantien Blått flagg. Hver femte spanske badestrand har nå det prestisjetunge flagget, en anerkjennelse som kun gis til strender og båthavner som oppfyller strenge krav til miljø, universal utforming, service og informasjon til publikum.

Blått flagg er en type miljøsertifisering av strender og marinaer som gjøres av Foundation for Environmental Education (FEE) og er ett av flere programmer organisasjonen har for å promotere bærekraftig utvikling på verdensbasis. For å få flagget må man søke om sertifisering og oppfylle en rekke krav som å ha et godt vern av naturen i området, god vannkvalitet, gode servicetilbud, samt opplysning om forhold av betydning for publikum og universal utforming av tilgangen til strendene slik at alle som vil kan bruke dem.

For 2014 er Spania tildelt «Bandera Azul» på 573 strender og 108 havner. Det er 34 flagg mer enn i fjor og gjør landet til det mest «dekorerte» på den nordlige halvkule. Når det gjelder kun strendene har Spania flere flagg enn både Hellas (407), Tyrkia (397), Frankrike (379) og Portugal (298). Spania ligger også for første gang foran de andre landene med flest «blå» havner, 108 til sammen. Til sammenlikning har Tyskland (103), Nederland (101), Frankrike (90) og Italia (62). Også Norge er med blant landene i FEE, men har for 2014 kun fått Blått flagg-godkjennelse for 10 strender og 3 havner.