Den planlagte byggingen av 2.000 boliger i Cala Mosca-området i Orihuela møter nå lokal motstand. En protestgruppe på 50 personer tok den 21. september til orde for å bevare kysten langs Orihuela, hvor blant annet to fredede arter holder til.
Protest mot okseløp endte i steinkasting
Det beryktede okseløpet «Torneo del Toro de la Vega» i byen Tordesillas i Nord-Spania endte i år med steinkasting mellom deltakere og aktivister. Okseløpet som går ut på at en forvirret okse slippes løs, jaktes ned og drepes med spyd regnes som ett av de mest brutale i Spania. Da årets arrangement ble forsøkt stoppet av aktivister, kom det til konfrontasjoner. Flere kom til skade og en dyrevernaktivist måtte sendes til sykehus etter å ha blitt truffet av stein. Et forslag om å forby arrangementet ble i fjor nedstemt av regjeringspartiet Partido Popular.
Okseløpet Toro de la Vega skal ha foregått i Tordesillas i mer enn 500 år og går ut på at en terget okse jages gjennom byens gater og ut i et åpent område. Rundt et hundretals utvalgte matadorer (noen til fots, andre til hest) forsøker så med spyd å drepe oksen. Dersom dyret klarer å komme seg unna får det lov til å leve, noe som ikke skjedde i år og som angivelig bare har forekommet to ganger de siste tjue årene.
Arrangementet er svært kontroversielt og møter motstand fra hundrevis av aktivister som hvert år reiser til Tordesillas for å demonstrere.
Under årets stevne som ble arrangert tirsdag 16. september skal rundt hundre av demonstrantene ha stilt seg opp og sperret inngangen til området der oksen skulle drepes. Det skal ha ført til konfrontasjoner og steinkasting mellom demonstranter og lokalbefolkningnen, der en aktivist ble truffet i hode og måtte sendes til sykehus. Arrangementet ble ikke stoppet, men måtte utsettes med en halvtime. Okseløpet er fremdeles lovlig og får derfor politibeskyttelse.
I forbindelse med fjorårets stevne kom opposisjonspartiene Izquierda Plural og PSOE med et forslag i Kongressen i Madrid om å forby denne typen arrangementer. Saken var til behandling i landbrukskomiteen, men ble avvist av representanter fra regjeringspartiet Partido Popular. Spørsmålet er også tatt opp i EU, men uten at det har ført til et forbud. I en uttalelse fra EU-kommisjonen heter det at okseløp og tyrefekting (som også arrangeres i Syd-Frankrike og Portugal) er å definere som «kulturelle tradisjoner» som hører til det enkelte medlemslands ansvarsområde og som EU ikke har myndighet til å bestemme over.
Motdemonstrasjon
Lørdag 20. september arrangerte tilhengerne av okseløpet i Tordesillas en motdemonstrasjon, der aktivistene som forsøkte å stoppe årets stevne ble kritisert for å «overreagere». Rundt to tusen mennesker skal ha gått i tog gjennom byens gater med krav om at drap av dyr for underholdning må respekteres.
Tyrefekting og okseløp fikk i november i fjor offisiell status som spansk kulturarv. Forslaget ble vedtatt av Partido Popular med støtte fra Unión del Pueblo Navarro (UPN). Selve initiativet til lovforslaget kom fra tyrefektingens egne representanter, med en underskriftskampanje der nærmere 600.000 spanjoler hadde skrevet under, inkludert statsminister Mariano Rajoy (PP).
Algerie største kjøper i Alicante
Boligmarkedet i provinshovedstaden Alicante domineres av kjøpere fra Algerie. Det oljerike landet har de senere årene opplevd stor økonomisk vekst og stadig flere reiser til Spania for å investere i eiendom og bosette seg. I tillegg kommer mange hit for å feriere, shoppe eller få medisinsk behandling. De to landene har sterke historiske og kulturelle bånd og har i dag et bredt handelssamarbeid. En representant for den lokale eiendomsbransjen sier til avisen El Pais at arbeidsinnvandringen man tidligere så, i dag erstattet av velstående familier som skal ha feriebolig samt folk som vil drive forretninger i byen.
Men det er ikke bare fra Algerie til Spania trafikken går. I perioder med nedgangstid i spansk økonomi har spanjoler også reist og søkt lykken i Algerie. I tillegg flyktet flere til det nordafrikanske landet under den spanske borgerkrigen.
Alicante er tradisjonelt blitt sett på som et feriested for nordeuropeere og engelskmenn. Interessen for den spanske provinshovedstaden kommer imidlertid like mye fra syd. Algerie er blant landene som nå viser størst interesse for kjøp av eiendom i feriebyen. I følge tall fra spanske notarer gjengitt i avisen El País ble det i løpet av første halvår i år solgt hele 740 boliger til kjøpere fra Algerie. Det er langt mer enn til noen annen utenlandsk nasjonalitet. Tall fra en studie gjort ved Universitetet i Alicante i 2013 viser i tillegg at rundt 5.200 algeriere i dag står registrert med bopel i byen. Det gjør Algerie til den nest største gruppen av utenlandske statsborgere i Alicante, kun overgått av rumenere.
Det oljerike Algerie har de senere årene opplevd stor økonomisk vekst. Selv om landet fremdeles er preget av store sosiale og økonomiske forskjeller, har mange fått en høyere levestandard. Samtidig bidrar begrensede muligheter i hjemlandet til at mange velger å reise. En av årsakene til at nettopp Spania lokker er knyttet til geografi. Avstanden mellom Alicante og det nordligste punktet på den algeriske kystlinjen er angivelig ikke mer enn 25 mil. Med tolv timer på ferge eller en kort flytur, er reisen unnagjort. En annen viktig faktor er de sterke historiske og kulturelle båndene mellom de to landene. Allerede i Middelalderen var flere spanske kystbyer dominert av berbere fra områdene i og rundt Algerie. I flere hundre år har det vært forbindelse mellom landene. Da Algerie ble innvadert og kolonisert av Frankrike på 1800-tallet valgte mange å emigrere nordover til Spania. Etter Algeries løsrivelse fra den franske kolonimakten i 1962 startet en ny utvandring og mange bosatte seg i Alicante. Utvandringen på 1960- og 1970-tallet var imidlertid en annen enn den man opplever i dag.
Også innen turistnæringen merkes den voksende interessen med stadig flere algeriere som legger ferien til Spania og Costa Blanca. Den økende interessen fra Algerie og andre nordafrikanske land har gjort at turistnæringen i flere spanske feriebyer i dag har justert sine profiler for å kunne etterkomme etterspørselen fra syd.
Dette gjør seg gjeldene blant annet innen den såkalte helseturismen som kommer fra disse landene. Spanske klinikker er kjent for å holde høy standard hva gjelder både medisinsk kompetanse og teknisk utstyr. Etterspørselen etter legebehandling og operasjoner som enten ikke finnes eller ikke så lett kan kjøpes i hjemlandet gjør at mange reiser til Spania.
Med årene har handelen mellom de to landene økt. Spania er i dag Algeries tredje største importør, hovedsakelig av olje og gas, og landets fjerde største leverandør av varer og tjenester. Flere hundre små og store spanske firmaer er representert i landet og spanjoler jobber på prosjekter innen er rekke områder som energi, infrastruktur, transport og eiendom. Så sent som i fjor var statsminister Mariano Rajoy (PP) på offisielt besøk i landet med ønske om å utvide handelssamarbeidet.
Antallet algeriere som står registrert med bopel i Spania (empadronamiento) er i dag ca. 64.000.
Av disse bor nærmere 22.000 i Comunidad Valenciana, fordelt på de tre provinsene med 7.123 i Valencia, 2.774 i Castellón og 11.845 i Alicante.
Oppdaget romersk villa i Villajoyosa
Takket være frivillige er nok et stort og viktig arkeologisk funn fra romertiden gjort i Villajoyosa.
Elevprotester mot utdanningskutt
18.september ble det over hele Spania arrangert elevprotester mot kutt i utdanningssektoren.
Skoleungdommen krever mer kvalitet på utdanningen og at noe gjøres med de høye temperaturene i klasserommene.
Fire døde av Legionella
Ytterligere to personer er døde etter et utbrudd av lungeinfeksjonen Legionella i det nordøstlige Spania. Det melder det regionale helseforetakene 18. september.
Orihuela: Gjenåpner strender
Orihuela kommune gjenåpner i dag fredag 19. september sine fire strender for badegjester. Strendene ble stengt etter at vannprøver tidligere i uken viste merkelige verdier.
Økt lakseeksport til Spania
Norge har ingen problemer med å finne nye kjøpere av laks i kjølvannet av den russiske forbudet mot import av vestlig mat. Det er spesielt spanjoler og tyskere som kjøper fisken som ellers ville ha endt opp i det russiske markedet.
SUP-mesterskap i Torrevieja
Sportsbyråden i Torrevieja, Luis María Pizana, fortalte under en pressekonferanse i går tirsdag 17. september at det skal arrangeres en nasjonal konkurranse i SUP (Stand-Up Paddle) i Torrevieja.
Utlendinger foretrekker Torrevieja og Orihuela
Valencia er den mest populære regionen for utlendinger som velger å kjøpe seg bolig i Spania. Så langt i 2014 har antall boligtransaksjoner hvor utlendinger er involvert økt med hele 40 prosent.
8 av 10 spanjoler bor fremdeles hjemme ved fylte 30 år
Stadig flere unge i Spania venter med å flytte hjemmefra. En ny undersøkelse viser at hele 8 av 10 fremdeles bor hjemme ved fylte 30 år. Høy ungdomsledighet, usikre jobber og økt bruk av midlertidige kontrakter får skylden for utviklingen. Samtidig øker antallet nyutdannede som reiser til utlandet for å finne seg jobb.
En ny undersøkelse fra det spanske rådet for ungdom, Consejo de la joventud de España (CJE), viser at stadig flere unge i Spania i dag venter med å flytte hjemmefra. Kun 22 prosent er ute av foreldrehjemmet ved fylte 30 år, eller sagt på en annen måte 8 av 10 bor fremdeles hjemme. Etter det flytter mange ut, men selv ved 34 år bor fremdeles over 25 prosent hos mor og far. I Norge har til sammenlikning de fleste unge flyttet ut før fylte 25 år.
Alderen for selvstendiggjøring eller frigjøring som det gjerne kalles på spansk har tradisjonelt ligget høyt. At flere unge i Spania i dag fremdeles velger å bo hjemme etter fylte 30 år forklares imidlertid med situasjonen på det spanske arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har de siste årene ligget på godt over 25 prosent og blant ungdom har ledigheten vært nærmere 50 prosent.
Det siste året har situasjonen på arbeidsmarkedet bedret seg noe. Avisen El Mundo som viser til den nye undersøkelsen påpeker at ungdomsledigheten fra i fjor til i år har gått ned fra 46 prosent til rundt 42 prosent. Men dette ser ikke ut til å ha gjort noe forskjell. Billigere priser på boligmarkedet skulle også tilsi større mulighet for de unge til å flytte ut. Likevel viser statistikken at stadig flere fortsetter å bo hjemme.
Den alarmerende tendensen skyldes i følge ekspertene økt usikkerhet i jobbmarkedet. Jobbene som tilbys unge i dag er blitt mindre trygge og midlertidige kontrakter dominerer. Dersom man mister inntektskilden vil faste utgifter forbundet med et eventuelt boliglån ikke kunne betjenes. Tilsvarende vil det å trekke seg fra en husleiekontrakt før avtalt tid kunne føre til at depositumet på tusen euro eller mer går tapt. De færreste tar derfor sjansen på å flytte ut, forklarer ekspertene.
CJEs undersøkelse viser også at det er forskjell mellom kjønnene. Nærmere dobbelt så mange jenter som gutter har så langt i 2014 flyttet hjemmefra.
Unge kvinner i Spania har tradisjonelt vært tidligere ute med å flytte ut. Mønsteret er med andre ord kjent fra tidligere, men årsaken til forskjellene har endret seg. Tidligere ventet mange unge kvinner med å flytte hjemmefra til de skulle gifte seg. Slik er det ikke lenger i samme grad. For å finne svar på forskjellen mellom kjønnene må man i følge undersøkelsen igjen se på endringene i arbeidsmarkedet.
Økt arbeidsledighet innen tradisjonelle mannsyrker skaper forskjeller. Før finanskrisen og sammenbruddet i det spanske eiendomsmarkedet kunne unge menn med lav utdannelse enkelt få seg jobb i bygge- og anleggsbransjen. I dag er situasjonen en annen.
Generelt viser undersøkelsen at ledigheten er størst blant de med lavest utdannelse. Samtidig har mange av de som er i arbeid måttet ta til takke med jobber de er overkvalifisert for. Mer enn halvparten av de unge jobber i dag med noe annet enn det de er utdannet til og med lavere lønn enn utdanningen skulle tilsi.
Mange unge velger også å dra til utlandet for å finne jobb. I første kvartal av 2014 dro det 10.000 flere unge ut av Spania enn det kom inn, et problem som har vokst med økonomiske nedgangstider i 2012 og 2013. I følge EUs statistikkbyrå Eurostat er Spania i dag blant de landene i Europa som opplever størst «brain drain» (hjerneflukt).
Alicantes ordfører tiltalt for korrupsjon
Ordføreren i Alicante, Sonia Castedo fra Partido Popular (PP), må nok en gang sette seg på tiltalebenken i forbindelse med en korrupsjonssak. Dommeren i ‘Rabasa-saken» Juan Carlos Ceron, anklager ordføreren for berikelse og favorisering av utbygger Enrique Ortiz.

