En religionslærer på Lanzarote har fått sparken på grunn av sin seksuelle legning. Luis Alberto González skal ha mistet jobben etter å ha informert arbeidsgiveren om sitt ekteskap til en annen mann. I Spania er det bispedømmerådene som bestemmer hvilke lærere som er egnet til å undervise i religion. Avskjedigelsen begrunnes med «moralske hensyn» og henvisning til regler i Den katolske kirke om at religionslærere ikke skal være homofile.

Luis Alberto González som tidligere har vært prest i den spanske kirke får oppsigelsen etter 15 år som religionslærer på to forskjellige skoler. González skal selv ha opplyst om sin seksuelle legning da han giftet seg med en annen mann i 2012. Det spanske bispedømmerådet på Kanariøyene har imidlertid ikke svart på henvendelsen før nå.

Religionslæreren sier i et intervju med avisen El País at han betrakter sin sivile status som en privatsak. Likevel valgte han å informere arbeidsgiveren om giftemålet fordi han visste hvilke regler som gjaldt for Den katolske kirke. Selv har han endret sitt syn på mye av det kirken står for i dag. «Det er vanskelig å fortsette innen en kirke der talspersoner for gud legger seg opp folks liv på nær sagt alle områder», sier han til avisen og mener at enkelte av idealene som forfektes i dag forlengst er foreldet.

Årsaken til at oppsigelsen kommer nå skal ha sammenheng med et innlegg González skrev i avisen El Pais mandag 11. august der han forteller om sin situasjon. I kronikken som ble trykket før han hadde fått oppsigelsen utfordrer González biskopen på Kanariøyene og etterspør en avklaring om arbeidssituasjonen. I følge rådets regler skulle han ha mistet jobben den dagen han redegjorde om sin legning og sivile status. Han ba derfor om biskopens svar og lurte på om de to årene med taushet skyldtes at kirken ikke lenger la vekt på slike saker, eller om man hadde endret holdning til spørsmålet. Kort tid etter publikasjonen mottok han en faks fra rådet der det het at han ikke lenger var regnet som «egnet» til jobben.

Regler innen Den katolske kirke tilsier at religionslærere ikke kan være homofile. I kirkens katekisme nummer 2357 (Catecismo de la Iglesia Católica) karakteriseres homofili som en psykisk betinget tilstand som i all hovedsak ikke lar seg forklare.

Les også:

Kristne i Spania uenige med kirken

Kardinal anmeldes for homohets

Spanske Miguel Pajares som ble smittet av ebola i Afrika er død. Den 75 år gamle presten skal ha fått viruset da han jobbet på et sykehus i Liberia. Kort tid etter ble han under strenge sikkerhetstiltak fraktet hjem til Spania og innlagt på Hospital Carlos III i Madrid der han døde tirsdag 12. august. Totalt 1.013 mennesker skal være meldt døde som følge av virusutbruddet i Vest-Afrika.

Pajares ble behandlet med den nye ebola-medisinen som testes ut på pasienter i USA og tilstanden hans skal en stund ha virket stabil, skriver avisen El Mundo. I morgentimene tirsdag 12. august kom imidlertid beskjeden om dødsfallet.

Virusutbruddet i Vest-Afrika skal ha startet i Republikken Guinea i desember 2013 og senere spredd seg til Liberia, Nigeria og Sierra Leone. Helsepersonell ved flere sykehus har den siste tiden omkommet. Totalt 1.013 mennesker skal være meldt døde som følge av utbruddet.

Foto: Miguel Pajares, El Mundo TV.

Trafikken av immigranter mellom Marokko og det spanske fastlandet har de siste dagene økt betraktelig. Spansk grensepoliti skal på ett døgn ha tatt imot et tredvetalls båter med til sammen nærmere 300 menn, kvinner og barn. Dagen etter kom ytterligere 23 båter med over to hundre personer. Rolig sjø og pent vær skal ha gjort det enklere å ta seg over Gibraltarstredet i småbåter.

I følge avisen El País har det ikke siden det store rushet til Kanariøyene i 2006 (512 personer) kommet flere båt-immigranter til Spania på ett døgn. Det spanske grensepolitiet Guardia Civil skal fra søndag 10. august til mandag 11. august ha tatt imot hele 31 båter med til sammen 299 personer (253 menn, 42 kvinner og 4 mindreårige). Dagen etter skal det ha kommet 23 nye båter med 232 personer, også der både menn, kvinner og barn.

I Gibraltarstredet er avstanden mellom Afrika og Europa ikke mer enn 15 kilometer på det smaleste. Det gjør at afrikanere på søken etter jobb og et bedre liv kan ta seg over til det europeiske kontinentet i småbåter. Pent vær og rolig sjø skal ha gjort seilasen enklere. Spansk politi mistenker også at båtene kan ha blitt satt ut i havet av en større båt. Flere av båtene som nådde Cádiz 10. og 11. august skal ha vært enkle gummibåter. Også Costa Blanca har de siste dagene fått merke trafikken, blant annet i Torrevieja der politiet lørdag 9. august tok imot 19 båt-immigranter, angivelig fra Marokko og Algerie.

Foto: Afrika (Marokko) sett fra utsiktspunktet Mirador del Estrecho nordøst for Tarifa.

Skogbrannen som ble oppdaget i nasjonalparken Sierra Mariola i morgentimene mandag 11. august skal være under kontroll. Parken ligger inn i landet på Costa Blanca ikke langt fra Alcoy er i likhet med resten av Alicante-provinsen sterkt preget av tørken. Rundt 220 dekar er brent, men effektivt slukkearbeid både fra bakken og med helikopter skal ha hindret videre spredning. Lite regn kombinert med høye temperaturer har gjort naturen langs Middelhavet spesielt utsatt for branner denne sommeren. I følge spansk meteorologisk institutt AEMET har man ikke opplevd mindre nedbør på 20 år.

Foto: Barranco del Cinc (Cinc-juvet) i Parque natural de la Sierra de Mariola.

Lørdag 9. august ble det for fjerde år på rad arrangert tyrefekting i byen Gandia rett nord for Costa Blanca. Arrangementet som ble gjeninnført av ordføreren Arturo Torró fra Partido Popular i 2011 ble som vanlig møtt med store protester. Grunnet dårlig billettsalg må tyrefektingen hvert år subsidieres av kommunen, penger mange mener burde vært brukt til andre formål. Representanter for den lokale dyrebeskyttelsen og innbyggere i byen gikk samme dag i demonstrasjon mot arrangementet der flere hundre mennesker hadde stilt opp.

Da ordføreren i Gandia, Arturo Torró (PP), gjeninnførte tyrefekting i Ganida i 2011 hadde det gått hele 25 år uten et slikt arrangement i distriktet Safor. Begrunnelsen for å gjeninnføre den omstridte tradisjonen skal ha vært å bringe mer turisme til byen. Kommunen har ingen egen arena men en mobil konstruksjon med tribuner settes hvert år opp ved havnen i byen. Tross store protester fra innbyggerne har PPs kommuneledelse valgt å fortsette med arrangementet.

Det første året skal man ha solgt svært få billetter, noe som førte til at man etter hvert åpnet dørene og slapp inn folk gratis for å fylle tribunene. På grunn av de sviktende billettinntektene har kommunen vært nødt til å subsidiere arrangementet. Dette skaper stor frustrasjon hos mange av innbyggerne i Gandia som vil at man heller skal bruke skattepengene til andre formål.

De siste tre årene har organisasjonen for dyrebeskyttelse og miljø i Safor (Sociedad Protectora de Animales y Medio Ambiente) arrangert demonstrasjoner mot tyrefektingen med en egen Facebook-side, S.P.A.M.A. Safor.

Rundt fem hundre innbyggere fra distriktet stilte lørdag 9. august opp i protest mot arrangementet. En representant for organisasjonen SPAMA sier til avisen El País at det føles som en skam å tilhøre en nasjon som fremdeles tillater at dyr drepes for underholdning. Det påpekes at kommunens budsjett kuttes på flere områder. Samtidig finner PP hvert år penger til tyrefektingen. I følge organisasjonen er det drept rundt tretti okser siden arrangementet ble gjeninnført i 2011.

De første seks meterne fra havet skal ikke okkuperes av solsengutleie men være fri for alle. Det er i hvert fall regelen i den spanske kystloven av 1988. Hvorvidt loven også gjelder for privatpersoner som legger ned håndklær og setter opp parasoller er et annet spørsmål. Nylig måtte politiet tilkalles for å løse en konflikt på stranden i Benidorm.

Langs strendene på Costa Blanca er det ikke uvanlig å se parasoller og stoler som er satt opp allerede klokken syv om morgenen. Strategien er kjent og brukes av folk som vil sikre seg de beste plassene før andre badegjester strømmer til. Det var imidlertid ikke dette som nylig skapte problemer i Benidorm, men spørsmålet om folk i det hele tatt skal ha lov til «å slå seg til» i vannkanten.

I den spanske kystloven (Ley de Costas av 1988) heter det at de første 100 meterne i strandsonen skal være frie for bygg og installasjoner. Unntak gjøres for strandbarer og mindre serveringssteder som settes opp i sommersesongen. I tillegg skal et belte på seks meter inn fra havet være «permanent» åpent slik at folk fritt kan ferdes der og badevakter og redningspersonell kan komme til.

Dersom loven tolkes strengt betyr det at folk skal ha rett til å ferdes der og gå dit for å bade, men ikke oppholde seg der over tid. Det kan imidlertid oppstå tvil om hvordan regelen skal forståes.

I følge avisen Información skal situasjonen i Benidorm ha oppstått etter at ett av strendenes utleiefirmaer hadde besluttet å trekke solsengene tilbake og respektere regelen om fri ferdsel de første seks meterne av stranden.

Når solsengene ble trukket tilbake åpnet det seg en stripe sand som ikke før hadde vært der og som andre raskt benyttet seg av til å legge ut håndklær og sette opp parasoller. Det likte angivelig ikke kundene som hadde leid solsenger på første rad og som plutselig fikk folk rett foran seg på stranden. De som benyttet seg av den frie plassen nektet imidlertid å flytte seg, noe som førte til at enkelte utleiekunder ikke ville betale for sengene sine. Utleiefirmaet ønsket ikke å blande seg inn striden, men var likevel opptatt av å få betalt for sengene og tilkalte derfor politiet.

Costa Blanca og provinsen Alicante er grunnet lite nedbør blitt ett av de tørreste områdene i verden. I følge en studie ved Universitetet i Alicante finnes det ingen andre bebodde steder på kloden som de siste tolv månedene har hatt mindre nedbør. Folk som bor og er på ferie i provinsen har nærmest vært garantert sol og varme. Samtidig skaper tørken problemer for bøndene i området og øker faren for skogbrann.

I følge målinger gjort ved klimainstituttet ved Universitetet i Alicante finnes det ingen bebodd plass i verden som det siste året har hatt mindre regn enn Alicante-provinsen. De siste tolv månedene har det kun falt 104 millimeter nedbør, 30 prosent mindre enn vanlig og angivelig mindre enn savannebeltet Sahel i Sahara. Tørken gjør i følge klimainstituttet at provinsen nå har de samme karakteristikkene som et ørkenlandskap. Bare i ørkenen mellom Chile og Peru har det regnet mindre, men dette er i motsetning til Alicante og Costa Blanca et sted der det ikke bor mennesker.

Forbruket av vann i byene er foreløpig ikke berørt av tørken grunnet store vannlagre. I enkelte kommuner, som i deler av Altea, har man imidlertid vært nødt til å ta i bruk alternative vannkilder. Verre er det for bøndene som nå må ty til ekstraordinære tiltak for å redde avlingene.

De hardest rammede områdene ligger i følge avisen El País i provinsen Alicante og sydlige deler av Valencia-provinsen rett nord for Costa Blanca. I jordbruk som er basert på naturlig vanning i form av nedbør har avlingene allerede gått tapt mange steder. Men for hovedtyngden av dyrket mark er det ekstra vanning som nå skal redde innhøstingen. Dette gjelder for Alicante, men også for provinsene Valencia og Castellón. Syd i Valencia ble det nylig bestemt at man skulle ta i bruk vannreservene fra elven Júcar.

I følge spansk meteorologisk institutt (Aemet) er våren 2014 den tørreste på 20 år. Foruten problemene i jordbruket, skaper dette også stor skogbrannfare. I juni økte regionale myndigheter i Valencia beredskapsnivået mot skogbrann nord på Costa Blanca og innførte forbud mot all bruk av åpen ild.

Les også:

Ekstrem skogbrannfare på Costa Blanca

Tyr til vannreservene grunnet tørke

Foto: Playa de la Coveta Fumá i El Campello, et av stedene på Costa Blanca med minst nedbør i år.

Den verdenskjente valensianske arkitekten Santiago Calatrava er tiltalt for korrupsjon av en domstol i Castellón. Saken gjelder et oppdrag der Calatrava skal ha fakturert 2,7 millioner euro for et konferansesenter som aldri ble bygget. Allerede i 2011 ba partiet Izquierda Unida i Castellón statsadvokaten om å etterforske saken. Partiet mente tildelingen av oppdraget skjedde utenom vanlige prosedyrer og kun var mulig på grunn av arkitektens private forbindelser til lokale PP-politikere.

Santiago Calatrava er en kritikerrost arkitekt som har vunnet priser i en rekke land, men som samtidig har fått kritikk for sin tendens til å forårsake millionsprekk i budsjettene og for ikke å overholde tidsfrister. Saken i Castellón er bare en av flere der arkitekten står konfrontert med store erstatningskrav.

I 2013 gikk blant annet regionsmyndighetene i Valencia til sak mot Calatrava fordi det kjente bygget hans Palau de les Arts Reina Sofía i Kunst- og vitenskapsbyen (Ciudad de las Artes y las Ciencias) var i ferd med å gå i oppløsning utvendig. Calatrava er fra før dømt til å betale erstatning på 3 millioner euro for feil på kongressenteret i Oviedo i Asturias (Palacio de Congresos de Oviedo).

I tillegg har den kjente arkitekten en rekke saker gående mot seg i utlandet, blant annet i New York der arkitektens World Trade Center Transport Hub er forventet å stå ferdig først i 2015, seks år etter planen til en pris på 4 milliarder dollar, det dobbelte av budsjettet. Calatrava er kalt inn til retten i Castellón 2. september.

Foto: Palau de les Arts Reina Sofía i Valencia og arkitekten Santiago Calatrava

Så langt denne sommeren har 16 personer omkommet i drukningsulykker ved strender og bassenger på Costa Blanca. Den siste ulykken skjedde søndag 3. august da en tre år gammel gutt omkom i et privat svømmebasseng i Altea. Den tragiske hendelsen har gjenåpnet debatten om kontroll ved bassengene. Organisasjonen for livredning i regionen Comunidad Valenciana, Federación de Salvamento y Socorrismo (FSSCV), skal tidligere ha advart om at oppsynet mange steder er for dårlig.

Dagens lovverk tilsier at badevakter er påkrevet dersom svømmebassenget er til felles bruk og er større enn 200 kvadratmeter. Organisasjonen FSSCV mener imidlertid at også mindre bassenger bør ha fast oppsyn, også når det gjelder private boligområder og urbanisasjoner. I følge avisen Información har organisasjonen tidligere advart mot mangelen på kontroll og det de mener er en manglende bevissthet rundt farene involvert med bading både i bassenger og i havet.

Ulykken 3. august skal ha skjedd i urbanisasjonen Sierra de Altea i Altea kommune der en fransk familie var på ferie. Etter det man vet skal den tre år gamle gutten ha vært alene ved bassenget da han falt uti.

Til sammen 16 personer har denne sommeren omkommet ved strender og badebassenger på Costa Blanca (Alicante-provinsen). Halvparten av ulykkene har skjedd i Marina Baixa-distriktet der Altea er en av 18 kommuner, den største andelen drukningsulykker i provinsen.