En senator fra regjeringspartiet Partido Popular beskylder homofile for at landets statsgjeld har økt. Luz Elena Sanín som representerer Ceuta i Senatet sier til media at gjelden er så høy som den er på grunn av alle subsidiene den forrige PSOE-regjeringen ga til organisasjoner for homofile og lesbiske og til tvilsomme utviklingsprosjekter i Afrika og Sør-Amerika. En partikollega i Kongressen skal kort tid etter ha gått ut og dementert beskyldningene og sagt at uttalelsene ikke representerer partiets offisiell ståsted.

Medlem av Senatet i Madrid, Luz Elena Sanín fra Partido Popular, kom med de kontroversielle uttalelsene etter å ha blitt utfordret av pressen om hvorfor den offentlige gjelden i Spania fortsetter å øke under PP. Til det svarte senatoren at PP-regjeringen har vært nødt til å betale for utgiftene den forrige regjeringen skaffet landet da de subsidierte frivillige organisasjoner for homofile og lesbiske og ga penger til utviklingsprosjekter i Afrika og Sør-Amerika.

«Det var den eneste måten å betale gjelden som sosialist-regjeringen etterlot seg, som ble brukt på tilskudd og subsidier til frivillige organisasjoner, sammenslutninger av lesbiske og homofile, til Zimbabwe, til Mexico for å lære folk å spille et sjeldent instrument…, til å ettergi gjeld til Evo Morales (President i Bolivia)… Uten dette ville vi ikke ha hatt dette økonomiske hullet» sa senatoren.

Partiets kongressmedlem Francisco Márquez (PP), også fra Ceuta, så seg senere nødt til å dementere uttalelsene til kollegaen og forsikre om at dette ikke representerte partiets offisielle oppfatning.

Spanias statsgjeld har fra utgangen av 2007 til midten av 2014 gått fra 380 milliarder euro til over 1000 milliarder euro. I mellomtiden har landet vært gjennom to perioder med økonomisk resesjon, arbeidsledigheten har økt fra 8 prosent til 25 prosent og regjeringen har tatt opp et EU-lån til spanske banker på over 40 milliarder euro.

Politiet har gitt en mann 1.000 euro i bot for å trosse rødt flagg og badeforbud ved Playa de la Cala i Benidorm. I følge avisen Información er det første gang boten gis denne sesongen. Mannen skal ikke ha villet høre på badevakten som forsøkte å stoppe ham, noe som førte til at Benidorms eget strandpoliti ble tilkalt. En liknende situasjon oppstod nylig i Alicante, men der har kommunen foreløpig ikke innført bøter. Hendelsen ved La Cala-stranden skal ha skjedd på et sted der man vet det er farlig å bade ved høy sjø. En dødsulykke tidligere i år skal ha skjerpet kontrollen.

Bøter for å trosse det røde flagget ved strendene i Benidorm varierer fra 750 til 1.500 euro. En representant for kommunen sier til avisen Información at man slår ned på slike lovbrudd på grunn av faren forbundet med å svømme når rødt flagg er oppe. Det gjelder de som legger på svøm, men det gjelder også for badevaktene som selv risikerer livet i en eventuell redningsaksjon.

Mannen som ble bøtelagt søndag 17. august skal ha fått boten fordi han ikke bare la seg ut med badevakten men også med politiet, skriver avisen.

Les også: Ignorerer rødt flagg og badeforbud

Rødt flagg på badestranden i Spania betyr «forbud mot å bade». Likevel er det mange som fristes til å legge på svøm. Nylig måtte 11 personer reddes fra farlige situasjoner ved Playa del Postiguet i Alicante. Samtlige skal ha trosset det røde flagget og måtte senere hentes opp av vannet av redningstjenesten. Alicante kommune vurder nå å innføre bot på 1.500 euro til de som ikke respekterer forbudet.

Sterk vind fra øst skal torsdag 14. august ha skapt store bølger ved Playa del Postiguet i Alicante. Kraftige strømninger i vannet førte til at badevakttjenesten så seg nødt til å innføre forbud mot å bade på et begrenset område. Resten av stranden hadde forsiktighets-varselet gult flagg, en anbefaling som ble opprettholdt hele dagen.

I følge avisen Información skal badegjestene som ble reddet opp av vannet ha blitt trukket mot et steinete område ved land. En badevakt ved stranden sier til avisen at strømningene som forekommer i vannet under slike forhold kan sammenliknes med en «stri elv», en effekt som gjerne oppstår når større bølger når land og vannet trekkes ut mot havet igjen.

Tre badevakter skal ha jobbet kontinuerlig med å holde oversikt. En person satt i vakttårnet på land, en var i vannet og og en sirkulerte områdene lenger ut i havet på vannscooter. I tillegg til den generelt utfordrende situasjonen, skal en rekke mennesker ha trosset badeforbudet som gjaldt for den ene delen av stranden. Alicante kommune har sett seg lei på at reglene ved stranden ikke respekteres og vurderer nå å innføre bot på 1.500 euro for folk som trosser badeforbudet.

Fargekodene på strendene i Spania

Fargekodene som gjelder ved strendene i Spania er grønt, gult og rødt. Grønt flagg betyr at det er lov til å bade og at forholdene er gode for svømming og snorkling. Havet er da rolig, kvaliteten på vannet er bra og det er ikke observert andre farer.

Gult flagg betyr at bading fremdeles er tillatt, men at man anbefaler folk å være spesielt forsiktige. Det gule flagget brukes når det forekommer bølger som er over 1,5 meter høye og gjør det utfordrende å svømme, når det er middels sterke strømninger, når det lyner og tordner eller er andre værforhold som gjør det vanskelig for badevaktene å ha oversikt. Gult flagg brukes også i tilfeller der vannet er uklart, når sanden er i dårlig forfatning, når det er observert brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier spesiell forsiktighet ved bading.

Rødt flagg betyr at det er forbudt å bade. Det gjelder all aktivitet i vannet enten det handler om svømming, snorkling eller annen adspredelse. Det røde flagget kommer opp når bølgene er over to meter høye og anses som farlige, når strømningene i vannet er sterke og kan trekke folk under, når havet generelt er urolig, når værforholdene er vanskelige eller ekstreme, når vannet eller sanden er forurenset, når det er observert større mengder brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier at bading er farlig.

Utover de tre fargekodene anbefales det at man alltid er forsiktig når man bader, at man følger med på og respektere badevaktenes advarsler og at man alltid har et strengt oppsyn med barn.

Spanias regjering ga onsdag 13. august klarsignal til prøveboring på Kanariøyene. Både miljøorganisasjoner og regionale myndigheter på øygruppen er sterkt imot prosjektet.

Regionspresidenten på Kanariøyene Paulino Rivero har truet med å bryte all politisk kontakt med fastlandet dersom regjeringen ikke åpner for ny dialog. Det multinasjonale oljeselskapet Repsol har fått tillatelse til letevirksomhet på to steder (med mulighet for et tredje) i havet ca. seks mil fra kysten av øyene Fuerteventura og Lanzarote. Selskapet regner med å starte boringen til høsten med de første resultatene klare i begynnelsen av 2015.

Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) «forventer» en klar politikk fra EU for å takle den pågående immigrantstrømmen fra Afrika. Den spanske statsministeren frir til Italia, en av de andre inngangsportene til Europa, og ber om at landet tar tak i problemet. Italia har formannskapet i Rådet for Den europeiske union dette halvåret og kan slik sett øve innflytelse på prosessen.

I sin uttalelse torsdag 14. august var Mariano Rajoy klar på at handling må til og at Italia som sitter med formannskapet i EU var forventet å ta føringen. I følge den spanske statsministeren er det nå helt nødvendig at noe gjøres med situasjonen slik at man får bremset den «illegale innvandringen». «Dette er et problem som gjentar seg fra år til år» påpekte Rajoy og var samtidig nøye med å understreke at det også handlet om å hjelpe de som «virkelig trenger det» og som «ikke kan leve verdige liv i sine hjemland».

Spania har de siste dagene tatt imot over tusen immigranter som har kommet i småbåter og oppblåsbare gummibåter over Gibraltarstredet. I tillegg har de to spanske enklavene i Marokko, Ceuta og Melilla, stadig utfordringer med å holde menneskestrømmen under kontroll. Både Spania og Italia har flere ganger tidligere bedt EU om hjelp til å få kontroll på situasjonen.

Les også: Immigrant-trafikken over Gibraltarstredet øker

Foto: Spanias statsminister Mariano Rajoy under et møte med partifeller i Galicia 14. august 2014, El Mundo TV.

Alcoy kommune har de siste dagene fått merke hvor brannfarlig naturen på Costa Blanca er for øyeblikket. Den første skogbrannen ble oppdaget i morgentimene mandag 11. august. Brannen var allerede under kontroll senere på ettermiddagen, men rundt to hundre dekar skal ha blitt brent. I følge politi og brannvesen ble brannen forårsaket av et lynnedslag. Dagen etter brant det imidlertid på nytt ikke langt fra det første stedet. Nye 300 dekar gikk tapt. Også denne gangen kom situasjonen raskt under kontroll. Etterforskning tyder på at den siste brannen var påsatt.

Les også: Ekstrem skogbrannfare på Costa Blanca

Foto: Skogbrannen i Alcoy tirsdag 12. august, Información TV.

En nordmann og to bulgarere er tatt for menneskehandel i byen Elche på Costa Blanca. De tre skal ha hatt fire kvinner arbeidende for seg som prostituerte. Kvinnene var hentet fra Bulgaria og skal ha blitt satt til å jobbe langs veiene i Elche og Crevillent. Under pågripelsen skal politiet ha beslaglagt penger, mobiltelefoner og to sportsbiler. De tre arresterte som er i alderen 32 til 48 år er siktet for hallikvirksomhet, menneskehandel og organisert kriminalitet, skriver avisen El País.