Sosialdemokratenes partileder Pedro Sánchez (PSOE) sier nei til å støtte en ny konservativ regjering med Partido Popular og Mariano Rajoy som statsminister. Det ble klart etter et møte mellom Sánchez og Rajoy onsdag 23. desember. PSOE har hele tiden sagt at de ikke vil støtte Rajoy, noe PSOE-lederen kunne bekrefte etter onsdagens møte. Dermed er det fremdeles uklart hvem som vil danne ny regjering i Spania.

Det nye sentrum-høyrealternativet Ciudadanos har imidlertid sagt seg villige til å støtte Rajoy dersom de får være med på å bestemme betingelsene for regjeringsdannelsen.

Det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, som etter valget er blitt landets tredje største parti, har på sin side gjort det klart at de ikke under noen omstendigheter vil støtte den sittende konservative regjeringen.

De politiske blokkene som nå avtegner etter parlametsvalget i Spania 20. desember består av PP og Ciudadanos på høyresiden og PSOE og Podemos på venstresiden. Ingen av de to konstellasjonene har imidlertid flertall i Kongressen og er avhengig av støtte fra småpartiene for å danne regjering.

Les også:

Vil ha avtale med opposisjonen

Valget: PP betydelig redusert

Valget i Spania

Foto: Partileder i det spanske arbeiderpartiet, Partido Socialista Obrero Español (PSOE), Pedro Sánchez.

Statsminister Mariano Rajoy og det konservative regjeringspartiet Partido Popular vil inngå avtale med PSOE og Ciudadanos for å danne ny regjering i Spania. Mariano Rajoy som har vært statsminister siden 2011 begrunner ønsket om en ny periode med nødvendigheten av en «stabil regjering» og behovet for å videreføre den økonomiske politikken. Hverken sosialdemokratene i PSOE eller sentrum-høyrealternativet Ciudadanos har til nå ønsket å støtte Rajoy. Ciudadanos har imidlertid sagt seg villige til å endre beslutningen, dersom de får være med på å bestemme betingelsene for regjeringsdannelsen.

Statsminister Mariano Rajoy holdt onsdag 23. desember møte med partilederen i PSOE, Pedro Sánchez, for å diskutere situasjonen. PSOE har til nå sagt at de ikke ønsker å støtte en ny PP-regjering, men vil likevel kunne endre oppfatning dersom de gis innflytelse på politikken som skal føres de neste årene.

Dersom PSOE gir PP-regjeringen støtte til regjeringsdannelse vil de imidlertid indirekte overlater rollen som landets største opposisjonsparti til det nye Podemos, noe de til nå ikke har ønsket å gjøre. Ciudadanos har på sin side sagt at de heller ikke ønsker å støtte sittende regjering, men er villige til å endre beslutningen dersom de får være med på å bestemme betingelsene for regjeringsdannelsen.

Det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, som etter valget er blitt landets tredje største parti, har gjort det klart at de ikke under noen omstendigheter vil støtte den sittende konservative regjeringen.

For oversikt over valgresultatet se: Valget: PP betydelig redusert

Podemos som fikk over 20 prosent av stemmene i sitt første spanske parlamentsvalg har blitt valgets store vinner. Selv om det er uklart hvordan stemmer skal bli til innflytelse og endring. Partido Popular er fremdeles Spanias største parti. Partiet fikk imidlertid bare 28 prosent av stemmene og tapte dermed sitt absolutte flertall i Kongressen. Partileder og statsminister Mariano Rajoy vil nå forsøke å danne mindretallsregjering, men må forhandle med andre partier om støtte for regjeringsdannelsen. Samtidig har PSOE som landets nest største parti på 22 prosent utfordret planene og snakket om samling på venstresiden. Valgets store vinner er det nye sosialdemokratiske alternativet 

Det nye sentrum-høyeralternativet Ciudadanos gjorde også et godt valg, men tapte noe av oppslutningen de hadde tidligere i høst. Partiet lå lenge an til å bli landets nest største parti, men endte til slutt som fjerde størst med 13,9 prosent av stemmene.

Mandatfordelingen

Mandatene i den spanske kongressen (til sammen 350) ble fordelt mellom Partido Popular (123), PSOE (90), Podemos (69), Ciudadanos (40) og andre partier (28).

Av småpartiene fikk det katalanske valgsamarbeidet Esquerra Republicana de Catalunya-Catalunya Sí (ERC-CATSÍ) flest mandater. Partiet som har Catalonias løsrivelse fra Spania som kampsak fikk oppslutningen tredoblet med 2,4 prosent av stemmene og 9 mandater i Kongressen.

Podemos – valgets store vinner

Valgets store vinner var imidlertid det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos. Partiet, som ble dannet i 2014 og deltok i sitt første spanske parlamentsvalg, fikk hele 20,6 prosent av stemmene. Partileder Pablo Iglesias uttrykte valgnatten at spanjolene var blitt vitne til en ny æra i spansk politikk og påpekte at partiet var blitt størst i regionene Catalonia og Baskerland og nest størst i Madrid, Valencia, Navarra, Balearene og Galicia.

Les også: Sensasjonen Podemos

Samtidig fikk sentrum-høyre-altenrativet Ciudadanos 13,9 prosent. De to nye partiene oppnådde dermed målet om å bryte ned den tradisjonelle dominansen til PP og PSOE, to partier som helt siden starten av 1980-tallet har byttet på å danne regjering i Spania.

Rajoy utfordres

Foreløpig er det uklart hvordan den nye regjering i Spania vil se ut. Ingen av de fire største partiene har kommet med konkrete løfter om samarbeid med andre partier. Partileder og statsminister Mariano Rajoy uttalte valgnatten at han ville forsøke å danne mindretallsregjering, men er avhengig av støtte fra opposisjonen.

Samtidig har det spanske arbeiderpartiet, Partido Socialista Obrero Español (PSOE), som landets nest største parti på 22 prosent utfordret planene og snakket om samling på venstresiden. PSOE har tross sin tilbakegang ikke tapt posisjonen som landets nest største parti. Dersom det skal dennes en ny regjering uten PP, vil partiet mest sannsynlig kreve at dets nye leder Pedro Sánchez blir statsminister.

Det spanske parlamentsvalget ble holdt søndag 20. desember. Valgdeltakelsen var på 73,2 prosent, én og en halv prosent mer enn i 2011.

Les også: Valget i Spania

Regjeringspartiet Partido Popular ligger an til å bli det største partiet i det spanske parlamentsvalget. Det viste de siste meningsmålingene før valgdagen 20. desember. De tre største opposisjonpartiene, sosialdemokratene PSOE og Podemos på den ene siden og sentrum-høyrealternativet Ciudadanos på den andre, følger imidlertid tett etter i kampen om regjeringsposisjonen. Ingen av partiene ligger an til å få absolutt flertall. Situasjonen er uvant for Spania som siden starten av 1980-tallet kun hatt to store partier, PP på høyresiden og PSOE på venstresiden.

Det jevne løpet mellom de fire store partiene i Spania har skapt spenning i innspurten til landets parlamentsvalg søndag 20. desember. Regjeringspartiet Partido Popular er fremdeles landets største parti, men har tapt mellom 10 og 15 prosent av oppslutningen de hadde ved brakseieren i 2011 da partiet fikk over 40 prosent av stemmene og absolutt flertall i parlamentet.

Vil fortsette reformene

Statsminister Mariano Rajoy har kjørt hardt på at PP er det eneste partiet som kan styre Spania trygt videre i den økonomiske politikken. Regjeringen har fått støtte av EU for sine innsparingstiltak og de økonomiske reformene som er gjennomført de siste fire årene. Opposisjonen har på sin side kritisert PP for ikke å ta nok hensyn til landets mange gjeldsofre og andre marginaliserte. Mens regjeringspartiet har bidratt til at Spania er tilbake i økonomisk vekst, har forskjellene mellom fattige og rike økt. I tillegg har PP gjort seg upopulær hos mange på grunn av arbeidsreformen. Etter reformen har arbeidsledigheten gått ned, men samtidig har det blitt enklere for firmaer å si opp ansatte og antallet midlertidige kontrakter har gått kraftig opp. Partiet har også tapt oppslutning på grunn av korrupsjonsskandaler og har siden 2011 fått flere av partiets regionspolitikere dømt.

Les også: Skandaler hos 11 av 14 PP-ministere

Nytt politisk landskap

PPs kraftige tilbakegang, som blant annet ble tydelig i lokalvalgene i mai, har åpnet veien for andre partier. Det største opposisjonspartiet PSOE har imidlertid ikke vært den store vinneren i opinionen slik de normalt er når det konservative partiet går tilbake. I stedet har de to nye partiene Ciudadanos og Podemos, med fotfeste på henholdsvis høyre og venstre side av den politiske skalaen, kommet frem. Begge partienes popularitet har økt kraftig det siste året og representerer en klar utfordring til det to etablerte partiene PP og PSOE.

Les også: Tre partier like store foran valget

Situasjonen er uvant for Spania. Landet har siden starten av 1980-tallet kun hatt to store partier, PP på høyresiden og PSOE på venstresiden.

Den gamle «topartiordningen» kan være et avsluttet kapittel i spansk politikk. Tre uker før valget hadde PP, PSOE og Ciudadanos omtrent samme oppslutning på rundt 25 prosent, med Podemos rett bak. PP har etter det gått noen prosent frem og ligger igjen an til å bli landets største parti. Det betyr imidlertid ikke at Rajoy er garantert fire nye år som statsminister. Partiet ligger ikke an til å få flertall og vil mest sannsynlig være avhengig av støtte fra andre partier for å danne regjering.

Politisk samarbeid

Den nye politiske situasjonen har åpent for flere tenkbare konstellasjoner etter valget. Statsminister Mariano Rajoy og PP har allerede snakket åpent om mulige blokkdannelser og har mer eller mindre invitert til samarbeid med Ciudadanos. Det nye sentrum-høyrepartiet som ledes av den unge politikeren Albert Rivera har imidlertid ikke villet gi regjeringspartiet noen garanti om parlamentarisk støtte. Det samme gjelder de andre partiene på venstresiden, det etablerte spanske arbeiderpartiet PSOE med den nye partilederen Pedro Sánchez og den nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, ledet av Pablo Iglesias.

Dagen før valget er det pålagt politisk stillhet, forbeholdt velgernes refleksjon (jornada de reflexión). Men da valgkampen ble avsluttet fredag 18. desember hadde ingen av partilederne kommet med konkrete løfter om samarbeid med andre partier.

Foto: Mariano Rajoy (PP), Albert Rivera (Ciudadanos), Pedro Sánchez (PSOE) og Pablo Iglesias (Podemos).

Partido Popular i Comunidad Valenciana brukte nær 100 millioner euro på å bygge Formel 1-anlegget i Valencia. Det går frem av en revisjon foretatt av dagens regionsledelse til PSOE og Compromís, offentliggjort rett før det spanske parlamentsvalget søndag 20. desember. Regionsadministrasjonen skylder fremdeles 60 prosent av pengene. I tillegg skal tidligere regionspresident Francisco Camps (PP) og hans regjeringen ha holdt regninger skjult for flere hundretusen euro, utgifter som går tilbake til årene 2009, 2010 og 2011.

Valencia by arrangerte til sammen fem Formel 1-løp fra 2008 til 2012 (Europas Grand Prix). Den gamle PP-regjeringen i Valencia-regionen skal i sin tid ha lovet at stevnet ville være et selvfinansiert prosjekt som ikke innebar utgifter for det offentlige. I dag fremgår det at byggingen av anlegg, installasjoner og infrastruktur kostet regionene hele 98,1 millioner euro (ca. 930.000 millioner kroner).

Det siste Formel-1-løpet ble arrangert i 2012. PP forsøkte å forlenge kontrakten, først i 2013 og så i 2014, men måtte til slutt gi opp da arrangøren ikke ville gå med på en prisreduksjon. Comunidad Valenciana står i dag i gjeld til firmaer og leverandører på til sammen 60 prosent av totalbeløpet. En nedbetalingsplan er vedtatt og innebærer at det skal betales 7,5 millioner euro i året fra 2016 og helt frem til 2023.

Partido Popular har kommet med et valgløfte om å prioritere flyplassen i Alicante. Av forslag som diskuteres er togforbindelse til flyplassen og kobling opp mot den kommende høyhastighetsforbindelsen (AVE-toget) fra Alicante til Murcia. Partileder og statsminister i Spania, Mariano Rajoy, er i ferd med å avslutte valgkampen foran parlamentsvalget 20. desember og har i den forbindelse også kommet med lovnader om bedre finansiering for hele Valencia-regionen, samt å løse vannforsyningproblemet til bøndene syd på Costa Blanca.

I mange år har det vært snakk om å bedre kommunikasjonen til Aeropuerto Alicante-Elche. Målet er at det skal bli lettere å komme seg fra flyplassen og ut til byene langs kysten. Flyplassen har de siste ti årene hatt en betydelig økning i passasjerer. I 2005 var antallet reisende rundt 8,8 millioner. I 2014 var tallet kommet opp i godt over 10 millioner, en utvikling som har fortsatt i 2015. Til og med november i år har flyplassen registrert 9.966.241 passasjerer, 4,4 prosent mer enn på samme tid i fjor. Bare i november var antallet reisende oppe i 645.520, det høyeste som noensinne er registrert for denne måneden.

Les også: Alicante flyplass skal forbedres

Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy har også kommet med lovnader om bedre finansiering for hele regionen Valencia, et tema som har vært gjenstand for kritikk fra den nye rødgrønne regionsregjeringen til PSOE og Compromís. I tillegg til det generelle valgløftet, vil partiet i følge Rajoy også løse vannforsyningsproblemet til bøndene syd i Alicante-provinsen, et tema som har vært gjenstand for strid i årevis og som involverer naboregionen Castilla-La Mancha.

Les også: Slåss om vannet

Den katalanske operadronningen Montserrat Caballé er dømt til seks måneders betinget fengsel for skatteunndragelse. Dommen er resultat av et forlik med spanske skattemyndigheter der den verdenskjente sopranen også må betale bot og erstatning på til sammen over 300.000 euro. Caballé har fra før betalt et skattekrav på rundt 500.000 tusen euro. Saken går tilbake til 2010 da sangerinnen unnlot å betale skatt i Spania under påskudd av å være skattepliktig til Andorra.

Den katalanske operasangerinnen er kanskje mest kjent for sin duett med Freddie Mercury i sangen Barcelona, spilt inn i 1987. Sangen som er skrevet av den avdøde Queen-sangeren ble senere spilt under åpningsseremonien i OL i Barcelona i 1992.

Montserrat Caballé (82) skal i 2010 ha tjent over to millioner euro på konserter og plateavtaler. For å unngå skatt i Spania hadde hun på papiret registret seg som skattepliktig til Andorra. Den kjente sopranen har nå godtatt en dom på seks måneders betinget fengsel, en bot på 72.202 euro og et erstatningskrav på 254.231 euro. Fra før har hun etterbetalt spanske skattemyndigheter et beløp på 508.462 euro. I tillegg er hun fratatt retten til subsidier og offentlig støtte i en periode på 18 måneder, skriver avisen ABC.

Foto: Montserrat Caballé og den chilenske operasangeren Giancarlo Monsalve (Manuel Larrondo 2009).

Spanias statsminister Mariano Rajoy ble onsdag 16. desember angrepet av en 17-år gammel gutt i Pontevedra. Rajoy som var på valgkampturné i regionen Galicia ble tildelt et hardt slag mot ansiktet av gutten mens han hilste på velgere og lot seg avfotografere av tilhengere i byen. Statsministeren skal ikke ha trengt medisinsk behandling, men skal ha fortsatt turen videre til A Coruña samme kveld. Gjerningsmannen ble umiddelbart tatt hånd om av sikkerhetsvakter og arrestert.

Motivet for angrepet på den spanske statsministeren er foreløpig uklart. Den 17 år gamle gutten beskrives i spanske medier som en fotball-hooligan. Han skal være selverklært antifascist og tilhenger av et uavhengig Galicia. Angrepet ble samme kveld fordømt av partilederne fra de andre partiene i valgkampen.

Mariano Rajoy har vært statsminister i Spania siden 2011 og stiller til valg for det konservative partiet Partido Popular med mål om en ny fireårsperiode. Partiet har tapt terreng men er fremdeles landets største med en oppslutning på nærmere tretti prosent. Parlamentsvalget holdes søndag 20. desember.