Onil – Julenissens verksted?


Onil er ikke stedet man besøker fordi det ser koselig og fint ut fra veien. Arkitektiske godbiter og søt landsbystemning med blomsterflora hengende fra terrassene skal man lete lenge etter. Llikevel vekker det nysgjerrighet når innbyggertallet øker trutt hvert år og 60 prosent av Spanias barneleker blir produsert her.

Kjent som La cuna de las muñecas y juegetes, Dukkenes og lekenes vugge. Landsbyen byr også på en og annen overraskelse.

Les også: Playmobil-­fabrikken i Onil
kattepusonilOnil ligger i innlandet i provinsen Alicante. Man føler virkelig at man har kommet ut på bygden, vekk fra turisme, neonlys og happy hour. Onil er en stille og fredelig fjellandsby hvor syv prosent av byens innbyggere er utlendinger.

Gamlebyen
gateronilEn entusiastisk ansatt fra turistkontoret åpner øynene for et koselig lite sted som har flere morsomme ting å by på. Den enorme gjestfriheten blant onilerne veier opp for manglende vedlikehold i byen.
– Onil har alltid vært en landsby med mange tradisjonelle fiestaer. Man kan ikke forstå historien, de lokales identitet og deres hverdags­liv uten deres fiestaer, sier informasjonssjef i Onil, Victor Berenguer Garrigòv.
Han forbereder et kart og 13 andre informasjonsbrosjyrer for å få vist frem alt det Onil kan by på og nevner spesielt gamlebyen.
I den gamle bydelen ser man stedets lande­merker. Fra Plaza Mayor fulgte vi gaten Nostre Senyor Robat, som fra gammelt av ble kalt Faustì. I hus nummer 42 ble presten Pedro Juan av Molina født 4. september 1697. Han var prest og sjef for fransiskanerordenen og en stor forkjemper for kirken Iglesia de San Francisco el Grande i Madrid.
Oppover gaten San Isidro er vi i strøket hvor steinhoggerne bodde. Nå befinner vi oss i det som var sentrum mellom 1600 og 1700. Hus nummer ni var vertshuset og nummer 18 var det gamle rådhuset.
Turen fortsetter mot Plaza del Chorret hvor damene i gamle dager samlet seg på plassen for å vaske klær.
raadhusonilI Montserrat ligger klosteret Nuestra señora de Montserrat. En bygning fra det 17. århundre som skulle være sted for en religiøs orden som aldri ble etablert der.
Litt lenger opp ligger Museo Eusebio Sempere. I det 18. århundre ble bygget brukt som teater, men nå er det private eiere som har ansvaret for bygget.
Helt på toppen av gamlebyen i Calle del Mar finnes et utsiktspunkt hvor man ser Onil, Castalla og på ekstra klare dager, helt til middelhavet.
Vel tilbake hvor vi startet tar vi en titt på Palacio Municipal eller Palacio del Marquès de Dos Aguas. I bygningen ligger nå rådhuset og turistinformasjonen. Bygget ble bygget i 1539 og har fire tårn hvor et av dem er kirketårnet.
Tidligere var palasset hjem for adelen, men ble på 70-tallet gitt i gave til kommunen av Don Camilo Sempere.
I tillegg er det verdt å besøke noen av kirkene, kapellet og La Casa L`Hort.

– De hellige monumentene som er verdt et besøk er kirken og dens kapell. Ermita de la Virgen de la Salud er en hyllest til Onils skyts­engel. Ermita de Santa Ana og Convento de Montserrat og kirken Parroquial Santiago Apòstol, sier Berenguer Garrigò.

Dukkefeber
Onil har en lang og sterk tradisjon for å lage dukker. Ramòn Mira brukte leire fra grunnen i Onil til å lage dukker for mange år siden og produksjonen har utviklet seg til moderne og flotte dukker som selges i dag. Designet på dukkene forandrer seg etter moten. Kjolene, innpakningen og tilbehøret.
En av Onils viktigste økonomiske base er dukkeproduksjon. Med dagens materiale blir dukkene til nydelige små kunstverk. Utviklingen i dukkeproduksjon kan studeres ved byens dukkemuseum.

Onil hadde i 1970 hele 60 prosent av Spanias leketøysproduksjon. I dag kan mange av fabrikkene besøkes.
I tillegg til å produsere leker finnes det også fabrikker som smelter metaller og fabrikker som lager olivenolje.
Den høye andelen av oliventrær og mandeltrær regionen har også gitt en boom i den lokale økonomien.

Tradisjonelle retter
mandleronilDet internasjonale kjøkken har ikke dype røtter i Onil, men vil man prøve skikkelig tradisjonell spansk husmannskost er man kommet til rette plassen. Noen typiske retter fra Onil er gazpachos de la Montaña con pebrella, arroz i conill, arroz al horno con garbanzos, arroz con bacalao og gatchamiga.
bakeronilPå bakeriet Gil Sanchez baker Maria Gracia Tomas Garcia typiske småkaker fra Onil.
– Hovedingrediensen er selvfølgelig mandler siden regionen har så mye av det, sier Tomas Garcia.
Småkakene er veldig gode, men det kan være greit å dyppe dem i kaffen så man ikke tørker ut i solen. Også her er det noen klassikere som bør prøves. Les Tonyes, Llengüets, Les Mones de Pasqua, Suspiros og Mantecados.
– Småkakene er veldig populære blant befolkningen i Onil, sier Tomas Garcia.

Geografi
Onil ligger helt opp under fjellet med samme navn. Landsbyen strekker seg over 49 kvadratkilometer og ligger 697 meter over havet, og det merkes på temperaturene. Man er nesten garantert solskinn uansett når man kommer til Onil. Sommeren er varm og det er vanlig at temperaturene ligger i overkant av 35 grader. På vinterstid kan temperaturene falle til minus 10 grader.
Fjellandsbyen er omringet av vakker natur som er tilrettelagt for de som ønsker å gå i fjellet.
I Onil kan man besøke Casa Tàpena. Et sted hvor det blir dyrket lokale råvarer som mandler, fiken, oliven, druer, nisperos og andre middelhavsfrukter. Området er tilrettelagt for de som ønsker å se de lokale delikatessene gro i en vegetabilsk labyrint, eller ta seg en fjelltur i en av de oppmerkede løypene.

Castalla

borg-castallaFra Onil er det en kort kjøretur til nabo­landsbyen Castalla. I Castalla bor det 10.513 innbyggere. Landsbyen har sjarm, og det vises på den gamle arkitekturen at dette en gang har vært en fin by. I Castalla er 17,7 prosent av innbyggerne utlendinger, hovedsakelig fra USA og Ecuador.
Det mest spesielle ved Castalla er borgen som ruver over landsbyen 680 meter over havet. Denne åpnes bare til guidede omvisninger to ganger per ettermiddag hver ukedag, eller på formiddagen i helgene.
I borgen som ble bygget i det 11. århundre har man funnet rester etter bosetninger fra neolittene, bronsealderen, ibererne, romerne og araberne. Araberne bygde et fort av borgen for å beskytte landsbyen mot inntrengere.
Castalla er en koselig, gammeldags og rolig landsby som er verdt et besøk om man vil se litt av Spanias hverdagsliv.

DEL