Glem parasoll, badeball og slitsomme strandselgere. Et besøk på stranden As Catedrais i Galicia-regionen handler om helt andre ting. Fra høyden over As Catedrais er det lett å forstå hvordan stranden har fått navnet “Katedralene”.
Klippeformasjonene som viser seg i hele sin størrelse når havet trekker seg tilbake, utgjør naturlige buer, tårn og porter. Det ser ut som dyktige håndverkere har formet klippene for at de skal likne mest mulig på kirkelige bygg. Men her har ikke menneskene hatt noen finger med i spillet. Dette er naturens egne utskjæringer, skapt av erosjon, regn, vind og havet selv. I tillegg til å være utbygger har naturen også sørget for at åpningstiden på denne stranden er begrenset til de 3 ½ timene det er lavvann per dag. De som kommer i løpet av dette tidsrommet, vil imidlertid få en opplevelse de sent vil glemme.
En rusletur langs havets bunn
Blåskjellene glimter i solen der de biter seg fast på bunnen av de 30 meter høye klippene, som fortsatt er våte helt opp dit tidevannet få timer tidligere har gått.
Så liten man føler seg under disse formasjonene. Hva om man skulle bli sittende fast her når det blir høyvann igjen? Riktignok vil de oransjekledde vaktene sørge for å tømme stranden for folk i god tid før tidevannet setter inn. Men likevel…
Den besøkende bør tar av seg skoene. Slik sett minner stedet kanskje mer om en moské enn en katedral. Men å gå barføtt her er ikke et tegn på respekt. Det handler om nytelsen ved å kjenne den myke sanden under føttene og for å kunne vasse noen meter ut i det kantabriske hav og la de milde bølgene kjærtegne beina.
Eventyrlysten tar over
Havbrisen blåser vekk det skuldrene måtte bære på av stress fra verden der oppe på land. Eventyrlysten inntar sinnet. Bølgene kommer sakte, men sikkert innover stranden. En kvinne står oppå en skiferhylle. Hun betraker vannet som nesten når opp til den meterhøye hyllen. Et uendelig langt halvminutt passerer før vannet igjen trekker seg tilbake og blottlegger en trygg utvei. Kvinnen hopper ned fra hyllen og løper halvt leende, halvt grøssende i sikkerhet.
Lettere panikk
Under en klippebro lokker en mystisk hule. Den er stappende mørk og steinen kjennes fuktig under håndflaten der den glir langs klippe-veggen. Her inne er det ingen oransjekledde som kommer og varsler om at tidevannet er på vei. Finnes det en utgang på den andre siden av hulen? Vannet stiger høyere opp på leggen mens vi beveger oss innover. En lett panikkfølelse begynner å gjøre seg gjeldende. Og den blir ikke mindre ved hulens ende, der en stor dam av ukjent dybde venter på oss som et gigantisk punktum.
Tid for å filosofere
På utsiden av hulen har solen gjemt seg bak en tynn dis, og de tidligere så skarpe fargene er blitt matte og uklare.
En mann går tankefull bortver stranden med hendene bak på ryggen. Det er vanskelig å si hva han grubler på, men hvis du følger blikket hans ser du bølgene som slår mot klippene i det fjerne, mens skyene samler seg mørke i horisonten.
Og man begynner selv å gruble…
Fakta om Catedrais
As Catedrais befinner seg i i Lugo-provinsen på kysten av det kantabriske hav (Biskaya-bukten). Stranden er ca 320 meter lang og omtrent ti meter bred. I sommerhalvåret besøkes stranden av mellom 600 og 800 personer om dagen.
Opprinnelig heter stranden Playa de Aguas Santas. Katedralnavnet ble funnet opp av en kjent politiker i kommunen Ribadeo. Ankomst er via N-634 eller langs motorveien A8.
+34 69 444 1084
