En hun hentet til Norge fra Spania viste seg å ha 40-50 hjerteormer i seg. Sykdommen er ikke vanlig og nå vurderer norske myndigheter å forby import av hunder fra Spania for å forhindre spredning til Norge. Den smittede hunden hadde alle papirer i orden da den kom til landet.

Ormen, som forårsakes av en parasitt og utseendemessig kan minne om en klase med pasta, er altså en alvorlig og potensielt dødelig sykdom for hund og katt. 

Mattilsynet er bekymret over at gatehunder som importeres fra Spania kan true dyrehelsa i Norge.

– Det er lovlig å importere disse hundene, men det er ikke dermed sagt at det er lurt å gjøre det. Vi har en veldig, veldig spesiell dyrehelse i Norge, som vi ønsker å ivareta, sier Tronerud i Mattilsynet i følge NRK.

– Vi anslår at det var 40 eller 50 ormer, i alle fall. Den lengste av dem vi fant var 32 centimeter lang. Jeg målte for eksempel 14 ormer som til sammen utgjorde over tre meter, sier Inger Sofie Hamnes, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet, som obduserte hunden.

Hunden som hadde hjerteorm hadde også alle papirer i orden. En kontroll hos veterinær viste likevel at alt ikke var som det skulle, og den ble avlivet i samråd med eieren. 

Valencia-regionenes eget radio og tv-selskap RTVV er tilbake etter å ha ligget brakk i tre år. Selskapet som blant annet hadde tv-kanalen Canal Nou ble stengt av Partido Popular i november 2013 etter å ha pådratt seg gjeld for 1,2 milliarder euro.

Regionspresident Ximo Puig (PSOE) lover at det nye Radiotelevisió Valenciana (RTVV) vil være tilbake om kort tid. Gjenåpning av selskapet er allerede vedtatt i Valencia-parlamentet og ny direktør er valgt. Puig som tok over for Alberto Fabra (PP) i 2015 påpeker at den gamle kanalen hadde et slitt omdømme etter utallige klager på manipulasjon av informasjon og ble ansett for å være politisk farget. I følge Puig vil det nye RTVV ikke ha noe til felles med PPs gamle kanal.

Les også: Stenger «Canal Nou»

Catalonia er tvunget til å gjeninnføre tyrefekting. Det ble klart etter at den spanske forfatningsdomstolen torsdag 20. oktober erklærte det katalanske forbudet fra 2010 ugyldig. Regjeringspartiet Partido Popular har dermed fått medhold i saken og vil kunne presse på for at den kontroversielle tradisjonen skal holdes i hevd over hele Spania. Dommen vil blant annet kunne få betydning for Kanariøyene som har hatt forbud siden 1991. I tillegg vil andre regioner som ønsker forbud trolig måtte stoppe sine forslag, noe som blant annet gjelder for Balearene.

Etter at det katalanske parlamentet i 2010 vedtok forbud mot tyrefekting, leverte Partido Popular inn en klage til den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional). Det er denne klagen de nå har fått medhold i. Begrunnelsen for avgjørelsen er at nasjonal lovgivning der tyrefekting er kulturarv, kommer foran eventuelle regionale forbud.

Partido Popular har siden de vant valget i 2011 vedtatt en rekke tiltak som skal styrke tyrefekting i Spania. Partiet ønsker blant annet å få de omstridte stevnene godkjent som UNESCO-verdensarv. I 2013 og 2015 ble også to nye lover om kulturarv i Spania vedtatt der tyrefekting er blant verneverdige tradisjoner.

Sistnevnte lover er i dag gjeldende rett og vil i prinsippet overstyre regional lovgivning, slik som forbudet i Catalonia. Disse lovene kom imidlertid etter det katalanske parlamentets vedtak fra 2010. På grunn av rettsprinsippet om at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft har denne lovgivningen med andre ord ikke vært av betydning for avgjørelsen som nå er tatt av forfatningsdomstolen.

Forfatningsdomstolen har heller ikke hatt i oppgave å ta stilling til om tyrefekting er etisk forsvarlig. Når domstolen annullerer forbudet i Catalonia er det basert på tidligere nasjonal lovgivning om den spanske kulturarven.

Bensin på bålet

Dommen som nå er kommet fra Spanias konstitusjonelle høysete er svært upopulær i Catalonia. Foruten å provosere dyrevernsorganisasjoner og folk generelt, vil beslutningen oppfattes som en krenkelse av regionens selvråderett.

I likhet med alle andre avgjørelser fra Madrid som fratar katalanerne bestemmelsesrett, vil dommen med andre ord gi næring til den pågående kampen for uavhengighet fra Spania.

Ordføreren i Barcelona, Ada Colau, som i likhet med de fleste katalanere er imot tyrefekting, har for lengst annonsert at regionshovedstaden kommer til å fortsette som tyrefektingfri sone. Nei til tyrefekting ble besluttet av bystyret allerede i 2004, seks år før det katalanske parlamentet vedtok forbud for hele regionen.

I tillegg til de eventuelle konsekvensene dommen vil få for Catalonia, vil prinsippet om at nasjonal lovgivning går foran avgjørelser på regionalt nivå også kunne få følger for andre regioner. Her vil blant annet Kanariøyene være berørt. Den autonome øygruppen innførte forbud allerede i 1991. I tillegg vil andre regioner som ønsker forbud kunne bli stoppet, noe som blant annet gjelder for Balearene.

Spanias høyesterett har besluttet at det skal tas ut tiltale mot Partido Populars tidligere ordfører i Valencia, Rita Barberá. Som senator har den tidligere PP-kjempen vært beskyttet mot straffeforfølgelse ved lavere rettsinstanser. Etter at etterforskning mot henne ble innledet for høyesterett i september i år kunne hun likevel bli tiltalt. Barberá er anklaget for hvitvasking av «donasjoner» til PP i Valencia. Forholdet inngår i en større korrupsjonssak kjent som Caso Taula, der et femtitalls personer står tiltalt, inkludert selve partiet som er rettslig personifisert i saken.

Da spansk høyesterett (Tribunal Supremo) i september i år ga klarsignal til at etterforskningen av Rita Barberá skulle innledes, ble hun presset til å melde seg ut av eget parti. Hun nektet imidlertid å si fra seg setet i Senatet. Nå har høyesterett også besluttet at det skal tas ut tiltale mot henne, noe som øker presset mot den tidligere ordføreren. Barberá må stille i retten og forklare seg den 21. november.

Rita Barberá var ordfører i Valencia i 24 år og har har hatt en fremtredende rolle i regjeringspartiet Partido Popular. I lokalvalget i mai 2015 måtte hun imidlertid se seg slått av opposisjonen. Etter valgnederlaget ble hun tiltrodd rollen som medlem av Senatet i Madrid, overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen. Dermed oppnådde hun også immunitet fra straffeforfølgelse av andre domstoler enn høyesterett.

Les om Taula-saken: Korrupsjon satt i system

Foto: Rita Barberá

Bedragerisaken mot Partido Populars tidligere regionspresident i Valencia, José Luis Olivas, er i gang. Olivas som var Valencias regjeringssjef fra 2002 til 2003 er tiltalt for skattesvindel og dokumentforfalskning og risikerer opptil tre års fengsel. I tillegg er han tiltalt for uforsvarlig styring og bedrageri i en annen sak etter å ha ledet de to tidligere valensianske bankene Bancaja og Banco de Valencia til økonomisk ruin.

Rettssaken mot Olivas startet tirsdag 18. oktober og gjelder et forhold som går tilbake til 2008. Sammen med den medtiltalte forretningsmannen Vicente Cotino (også tiltalt i Gürtel-saken) skal den tidligere Valencia-presidenten ha flyttet penger mellom firmaer og forfalsket dokumenter med det for øyet å unndra skatt. I tillegg til tre års fengsel er det fremsatt et krav om erstatning på 200.000 euro, skriver avisen El Mundo.

José Luis Olivas er også tiltalt for bedrageri i en av Spanias mange banksaker. I 2008 var han leder for Bancaja og Banco de Valencia, to valensianske banker som senere gikk til grunne i finanskrisen. Olivas ble deretter gjort til visepresident i bankgruppen Bankia med Rodrigo Rato som sjef.

Les også: Spansk storbank jukset på børs

Da Olivas senere måtte gå av som visepresident i Bankia i 2011, ble det klart at alle de tre banken han hadde vært med på å lede hadde tapt enorme pengesummer. Bankia overlevde riktignok krisen etter å ha blitt tilført over tjue milliarder euro av den spanske stat, men ledelsen i banken Rodrigo Rato inkludert står i dag tiltalt for uforsavrlig styring og bedrageri. Fiaskoen til de tre bankene Olivas var med på å lede har i ettettid gitt ham tilnavnet Ruinens president (Presidente de la ruina).

Les også: Eks-minister i retten for bedrageri

Olivas var regionspresident i Valencia fra juli 2002 til juni 2003 og ble etterfulgt av Francisco Camps (PP), også tiltalt for bedrageri i den såkalte Formel 1-saken.

Les også: Brukte 100 millioner på racerbane

Foto: PPs tidligere regionspresident i Valencia José Luis Olivas (t.v.) og eks-finansminister i Rodrigo Rato. 

En mann fra Castellón er av spansk høyesterett dømt til tre og et halvt års fengsel for forsikringssvindel etter å ha amputert hånden med vilje. Mannen som på forhånd hadde tegnet poliser hos flere forsikringsselskaper skal ha hevdet å ha mistet hånden da han kjørte av veien med bil. I tillegg til fengselsstraffen må mannen betale tilbake de 335.000 euroene han allerede har mottatt i forsikring.

Hendelsen går tilbake til 2007, en ulykke mannen selv skal ha iscenesatt. Da politiet rykket ut til ulykkesstedet stod bilen i flammer og mannen lå ved siden av og røykte en sigarett. Mannen er ikke blitt trodd i sin historie. Retten legger vekt på at han før ulykken tegnet poliser i flere forskjellige forsikringsselskap, forsikringer hverken han eller kona hadde økonomi til å betjene.

Etterforskningen av den påståtte ulykken skal også ha avslørt flere feil i mannens forklaring. Bilen skal blant annet ha holdt lav fart og avkjøringen skal ha skjedd på en kontrollert måte. Politiet skal også ha påvist at brannen som oppstod i bilen var påsatt og at hånden som ble funnet i den brente bilen var skåret av før ulykken.

Høyesterett (Tribunal Supremo) stadfester dermed dommen fra provinsdomstolen i Castellón fra januar i år. Fengselsstraffen er imidlertid redusert fra fire til tre og et halvt år. Årsaken til mannens desperate handling skal ha vært gjeldsproblemer.

Foto: Høyesterett i Madrid (Tribunal Supremo).