Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Helsedepartementet sier man nå kan drikke vannet fra springen i kommunene på Marina Baixa. Altea var sistemann som fikk vannet «friskmeldt» 30. desember. Kommunene må sende to prøver av vannet til helsedepartementet hver dag i ti dager videre for analyser.
Det var 22. og 23. desember man slo alarm i Alfaz del Pi, La Nucia og Altea. Mye regn dagene før hadde ført «skitt» inn vanntilførselen til kommunene hvor man i mang år har neglisjert vedlikehold av nettet noe som også fører til restriksjon på vannbruk i sommermånedene.
I Altea får årlig mange nabolag beskjed om at vannet ikke er egnet for drikking eller matlaging. Store mengder vann går tapt som følge av lekkasjer da det har blitt investert lite i vedlikehold. Saltvann lekker også inn i vannforsyningen flere steder.
Den siste kilometeren med uberørt strandlinje i Orihuela Costa skal bygges ut med 1.500 boliger. Like før jul la kommunen prosjektet ut på anbud, et areal som ligger ved Cala Mosca. Lokale miljøorganisasjoner har i flere år kjempet imot planene. Det argumenteres for at området utgjør den eneste gjenværende del av kommunens kystlinje som ikke er bygget ut. Det påpekes også at plantelivet i området er unikt i sitt slag. Byens innbyggere har 30 dager på seg til å klage på vedtaket.
Utbyggingsplanene ved Cala Mosca i Orihuela, et prosjekt kalt Alameda del Mar, ble i følge avisen Información godkjent for over ti år siden. I 2011 tok det lokale partiet Claro saken til EU-parlamentet for å få stoppet utbyggingen. Partiet la da frem et krav om at det måtte gjøres en utredning av de miljømessige konsekvensene av prosjektet før en eventuell utbygging kunne bli aktuelt. Slike undersøkelser skal ikke ha blitt gjort da prosjektet ble godkjent av kommunen en gang på 2000-tallet.
Til tross for all motstanden mot planene, går nå kommuneledelsen videre med utbyggingen. Den 16. desember ble prosjektet lagt ut på anbud. Fristen for å klage på vedtaket er satt til 30 dager.
Over 36 prosent av innbyggerne i Torrevieja er truet av fattigdom. Det fremgår av en undersøkelse fra konsulentfirmaet AIS Group. Den populære feriebyen har flere ganger tidligere blitt utpekt som Spanias fattigste kommune. Tallenes gyldighet bestrides imidlertid av kritikere som mener svart arbeid og den høye andelen utenlandske beboere med pensjon fra hjemlandet skaper skjevheter i analysen.
I undersøkelsen fra AIS Group presentert i avisen Información havner Torrevieja med sin andel på 36,6 prosent blant de ti fattigste kommunene i Spania. Costa Blanca-byen er den eneste av de ti som ikke ligger i Andalucia.
Undersøkelsen som har fått navnet Fattigdommen i Spania by til by (La pobreza en España pueblo a pueblo) er basert på tall fra det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) og er gjort blant byer med mer enn 50.000 innbyggere.
Eksempler på hvordan “fattigdomstruet” er defineret er enslige som har en årsinntekt på under 8.011 euro (ca. 73.000 kroner), eller familier med to voksne og to barn med en årsinntekt på under 16.823 euro (ca. 153.000 kroner).
Byen som skårer lavest i undersøkelsen er Sanlúcar de Barrameda i Cádiz-provinsen i Andalucia med 40 prosent truet av fattigdom. Til sammenlikning er gjennomsnittet for hele Spania på 22,1 prosent.
Kritkk av undersøkelsen
Torreviejas bunnplassering bestrides imidlertid av kritikere. Et argument som trekkes frem er den relativt høye andelen utenlandske pensjonister fra land som Storbritannia, Tyskland og nordiske land. Blant denne delen av befolkningen antas det at mange står registrert med bopel i byen, men lite eller ingen inntekt fordi de hever pensjon fra hjemlandet.
Et annet argument er den svarte økonomien som man vet blomstrer i feriebyer der hotell- og restaurantbranjsem er stor. Her antas det at hundrevis av ansatte jobber uten kontrakt og at mange av de som har kontrakt jobber mer enn det inntektsføres. Det vises også til at sesongarbeid kan gi gale utslag.
Sol og varme fikk folk til å trekke mot havet andre juledag på Costa Blanca. Lokalavisen Información kunne melde om temperaturer over 20 grader mange steder i syd. I byer som Guardamar del Segura, Torrevieja, Orihuela Costa og Pilar de la Horadada var det fullt liv på strendene med soling og i noen tilfeller bading.
Det sommeraktive været stod i sterk kontrast til regnværet og flommen som herjet de samme kystområdene rett før jul. Enkelte steder er badestrendene ødelagt på grunn av været. Regionsadministrasjonen i Valencia har lovet å bevilge penger til de verst rammede kommunene, slik at strender, promenader og gater kan settes i stand igjen.
Prisene på det spanske boligmarkedet vil fortsette å stige i 2017. Det mener eiendomsspesialisten R.R. Acuña & Asociados. I følge selskapets siste rapport vil prisveksten forsette også i 2018. Prognosene stemmer godt med tidligere analyser fra andre aktører i bransjen.
Den spanske eiendomskonsulenten R.R. Acuña & Asociados mener veksten i det spanske eiendomsmarkedet vil fortsette helt frem til slutten av dette tiåret. I følge selskapets nye rapport gjengitt i avisen El País vil prisøkningen i 2016 havne på 2,3 prosent sammenliknet med i fjor. I 2017 vil den øke ytterligere, mens den i 2018 vil være på hele 5 prosent. Prognosene stemmer godt med tidligere analyser fra andre aktører i bransjen, blant annet eiendomsselskapet Servihabitat og den spanske banken BBVA.
Samtidig vet man fra analyser som er kommet i løpet av året at det fremdeles er stor variasjon i markedet. Mens mange regioner opplever prisstigning, faller prisene andre steder.
Denne tendensen gikk blant annet frem av tallene til det spanske takseringsbyrået Tinsa tidligere i høst. I tredje kvartal i år hadde både Murcia, Cantabria, Navarra og Castilla en negativ prisutvikling i forhold til samme tid i fjor. Til sammenlikning hadde prisene i samme periode økt med hele 6,5 prosent i Catalonia, 4,8 prosent i Madrid-regionen og 3,8 prosent på Kanariøyene.
Størst økning i storbyer og på feriesteder
Tallene fra Tinsa i tredje kvartal viste at boligprisene i Spania det siste året hadde økt klart mest i storbyer og ved populære feriesteder.
Barcelona toppet statistikken med en prisvekst på hele 8,8 prosent i denne perioden. Deretter fulgte Santa Cruz de Tenerife på Kanariøyene med 7,4 prosent, Cáceres i Extremadura med 7,3 prosent, Bilbao i Baskerland med 6,9 prosent, Cuenca i Castilla-La Mancha med 6,3 prosent og Valencia i Comunidad Valenciana med 6,0 prosent.
Mye av prisveksten på det spanske eiendomsmarkedet det siste året forklares med utviklingen i byene. Tilbudet av eiendom i Spania har i flere år vært høyere en etterspørselen, noe som skyldes byggeboomen på 1990- og 2000-tallet. I 2016 har man imidlertid sett en utvikling der dette er i ferd med å snu i storbyer og på feriesteder, noe som har bidratt til å presse prisene oppover.
Prishopp på nye boliger
Denne effekten blir spesielt tydelig hvis man ser på salget av nye boliger. I følge tall fra det spanske notarrådet Consejo General del Notariado var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for nye leiligheter og hus i Spania i oktober i år på 2.101 euro. Det er hele 26,2 prosent mer enn på samme tid i fjor, et prishopp som nettopp forklares med presset på markedet i storbyer som Barcelona og Madrid.
Samtidig ser man at utviklingen går i en helt annen takt på mindre populære steder. Typiske eksempler på dette er byer og tettsteder inn i landet, der overskuddet av boliger fremdeles er stort etter byggeboomen.
Året 2016 blir trolig et av de varmeste som er målt på Costa Blanca og resten av Comunidad Valenciana. Spesielt har høsten vært mild med høye temperaturer både i september og november. Siden 1940 har man bare to ganger tidligere sett liknende tilstander. Det var i 2014 og 2015.
De siste tre årene i Valencia-regionen har vært de varmeste siden 1940 eller eller lenger tilbake, skriver avisen Información. Målingene er hentet fra spansk meteorologisk institutt Aemet og gjelder til og med november. Foruten en varm vår og sommer har man fått merke høye temperaturer både i september og november.
I september kunne man de fleste steder i Spania notere uvanlig høye temperaturer. Den 5. september ble det målt over 45 grader i flere byer, noe som var ny rekord for denne måneden. Den høyeste temperaturen ble registrert i Las Cabezas de San Juan i Sevilla-provinsen med hele 45,4 grader. Alicante-provinsen var ikke langt unna den samme varmen, med 42,9 grader målt i Orihuela. Forrige gang det var tilnærmet like varmt i Spania i september skal ha vært i 1988.
Varmen fortsatte måneden etter, noe som blant annet ga seg utslag på Costa Blanca. Den 3. november kunne Alicante by vise til den varmeste temperaturen i Europa, hele 29,3 grader.
I følge målinger fra forskere ved universitet i Alicante hadde ingen europeiske byer målt høyere temperatur. Målingen la også langt over normal gjennomsnittstemperatur for november og var ikke langt unna Alicantes varmerekord for denne måneden på 30,6 grader, målt i 1949.
Advarselen mot å drikke vann i springen nord på Costa Blanca ble lille julaften utvidet til Altea og La Nucía. Flomværet rett før jul kan ha forurenset vannet, noe Alfaz del Pi kommune meddelte allerede torsdag 22. desember. I følge Altea kommune bør vannet hverken brukes til å drikke, rense og skylle mat, matlaging, tannpuss eller personlig hygiene. Det er foreløpig uklart når problemet vil være løst. Over 70.000 mennesker fra de tre kommunene skal være berørt av situasjonen.
Den gamle domstolen i Orihuela har endelig fått sitt fascistiske våpenskjold fjernet. Symbolet som i realiteten er blitt murt igjen på fasaden tilhører det gamle regimet til diktator Francisco Franco. Dermed oppfylles kravet i den spanske historieminneloven av 2007 om at alle statuer, symboler og skilt fra det gamle regimet skal fjernes. Det er regionsadministrasjonen i Valencia som står bak fjerningen.
Navn og symboler fra Franco-regimet skal etter den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica) fjernes fra offentlige bygg, gater og plasser. Dette har latt vente på seg ved de gamle lokalene til domstolene i Orihuela, en bygning som var i bruk helt frem til 2005.
Symbolet som nå er skjult bak mursteiner var et relieff av våpenskjoldet som ble brukt under Francisco Francos diktatur fra 1939 til 1975. Motivet viser den svarte Águila de San Juan (Sant Hans-ørnen) som opprinnelig var blitt brukt av den fryktede dronning Isabella I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragón på 1400-tallet, bedre kjent som De katolske kongene (Los Reyes Católicos).
Det er regionsadministrasjonen i Valencia som står bak fjerningen, et arbeid som gjøres kort tid før bygget blir overført til kommunen i Orihuela.
Fjerning av gamle Franco-symboler er et betent tema i Spania. Mange spanjoler har familie som stod på den ene eller andre siden i Den spansk borgerkrigen og har sterke følelser knyttet til historieminnene.
Kommunen i Orihuela har derfor vært forsiktige i sine uttalelser til media. Talsmann for byrådet i Orihuela, Rafael Almagro, sier overfor avisen Información at kommunen ikke har hatt noe med vedtaket å gjøre, men at dette er en regional avgjørelse.
Kommunen har i følge Almagro hverken gjort positive eller negative vurderinger av tiltaket. Samtidig påpeker han at fjerning av symboler fra det gamle regimet er noe alle offentlige administrasjoner må gjøre for å oppfylle kravene i historieminneloven. Han understreker også at arbeidet med å fjerne symbolet helt og holdent skjedde for regionsadministrasjonens regning.
Fire bakkeansatte ved flyplassen i Alicante er under etterforskning mistenkt for å stjele fra bagasjen til de reisende. Totalt 61 tilfeller av tyveri skal være registrert. Tyveriene ble oppdaget via overvåkingskameraer, etter at politiet hadde fått mistanker.
De fire bakkeansatte ved Aeropuerto de Alicante-Elche skal ha blitt avslørt etter at antallet passasjerer som hadde meldt om tap av gjenstander fra bagasje var blitt unormalt høyt.
Tyvegodset skal i følge politiet være levert tilbake. Gjenstander av alle slag ble stjålet, inkludert mindre verdifulle ting som en pakke tyggegummi, batterier, kulepenner m.m.
De mistenkte skal ha påsett at de ikke ble sett av kollegaer. I tillegg skal de ha passet på å stille seg bak vegger og pilarer for ikke å bli fanget opp av kameraene. I følge Alicante-avisen Información er de mistenkte fra to forskjellige selskaper, Handling Swissport og Iberia. Personene som er under etterforskning er i alderen 23 til 57 år.
Alfaz del Pi kommune advarer alle innbyggere mot å drikke vannet fra springen. Den siste tiden med nedbør og flomtilstander på Costa Blanca kan i følge prøver som er tatt ha ført til forurensning av vannet. Torsdag 22. desember la kommunen derfor ut en advarsel på sine nettsider der de ber innbyggerne avstå fra å drikke vannet.
Kilden til vann i Alfaz del Pi er demningen ved Guadalest. Nedbør og flomtilstander på Costa Blanca i perioden 16. til 19. desember skal ha påvirket vannkvaliteten i elvene som leder frem til demningen. I følge kommunen skal de siste prøvene som er tatt av vannet ha avslørt uklar væske (turbiditet). I frykt for sykdom har man derfor inntil videre klassifisert vannet i springen som uegnet som drikkevann.
Den historiske vandreturen La Ruta Morisca er over for i år. Arrangementet gjennomføres hvert år i forskjellige kommuner nord på Costa Blanca for å lære historien om de moriske muslimene som for fire hundre år siden ble fordrevet fra Alicante-provinsen. Den mest dramatiske hendelsen skjedde ved fjellet Caball Verd i Marina Alta der tusenvis av morisker ble drept. Hendelsen er omtalt som det det første folkemordet i moderne tid i Europa.
Hvert år de siste syv årene er den historiske vandreturen La Ruta Morisca (Den moriske ruten) blitt arrangert nord på Costa Blanca. Avslutningen av årets runde skjedde lørdag 17. desember og var lagt til kulturhuset i Alfaz del Pi (La Casa de Cultura). Foruten Alfaz del Pi gikk årets tur gjennom nabokommunene Altea og Benidorm. Som en del av avslutningen ble neste års rute presentert, La Ruta Morisca VIII, med turer som skal gå fra Cala de Benidorm, Cala de Finestrat og Villajoyosa før avslutningen skal holdes i Illeta dels Banys i El Campello.
Den tragiske skjebnen til det muslimske folket som holdt til i områdene nord på Costa Blanca utspilte seg i november 1609. Rundt 17.000 morisker trosset kong Felipe III´s ordre om utvisning fra Spania og forskanset seg i Laguar-dalen i distriktet Marina Alta.
Bevæpnet kun med stein, slynger og en og annen armbrøst gikk de til kamp mot fem tusen soldater av spanskekongens regimenter fra Napoli og Sicilia. Historien er i dag kjent som massakren ved Caball Verd (Den grønne hesten på valensiansk), fjellet der de søkte tilflukt og til slutt måtte overgi seg. Da var flere tusen morisker drept av Felipes menn.
Historien om dette folkets sørgelige endelikt i Alicante-provinsen skal i stor grad ha vært glemt hos spanske historikere. I forbindelse med markeringen av 400 år siden massakren ved Cabell Verd i 2009 omtalte avisen El País hendelsen som «det første folkemordet i moderne tid i Europa».
La Ruta Morisca har til hensikt å kaste lys over moriskenes historie som en del av kulturarven i provinsen Alicante. I følge en av prosjektets initiativtagere Manuel Pinto ønsker man å få frem så vel det geografiske aspektet i områdene der historien utspilte seg, som antropologiske, kulturelle og historiske hensyn. Til sammen rundt 42.000 morisker ble tvunget til å forlate havnene i Dénia og Xàbia med kurs for Oran i Algerie.
Forvisningen av morisker fra Spania
Spanias konge Felipe III besluttet ved dekret i 1609 at alle gjenværende morisker skulle forvises fra Kongedømmet Valencia. Dette var muslimer som offisielt hadde latt seg døpe etter de kristnes gjenerobring av Den iberiske halvøy fra maurerne (den såkalte Reconquista fra 718 til 1492).
Moriskene levde i stor grad adskilt fra resten av samfunnet og beholdt ofte sin egen religion. De var derfor gjenstand for stor misnøye blant de kristne og ble til slutt beordret fordrevet fra Spania.
Etter forvisningen forsøkte enkelte morisker å etablere seg andre steder i Europa som i Frankrike. De fleste skal imidlertid ha flyktet sørover til Nord-Afrika.
Kongens ordre om deportasjon fra Valencia gjaldt senere også for andre spanske regioner som Andalucia, Extremadura, Castilla og Aragón. Fra 1609 til 1613 skal rundt 300.000 morisker ha blitt forvist fra landet. De fleste kom fra Valencia og Aragón. Valencia skal som følge av forvisningen ha tapt rundt en tredjedel av sin befolkning.
Tarifa, en drøy times kjøring fra Malaga er utvilsomt både Spania og Europas hovedstad for vindsport. Og det er kitesurf som preger denne lille byen helt på utkanten av Europa. Fra Tarifa går fergjene i skytteltrafikkk over Gibraltarstedet, til Marokko som ligger så nære man tydelig ser husene på andre siden i Afrika. Få steder i Spania ser man hvor nært knyttet Nord-Afrika og Spania er, og har vært gjennom tusener år.
Tarifa har definitivt en spesiell “følelse”. Byens beliggenhet “mellom” Afrika og Europa er en del av dette. Man ser lett over stredet til Marokko som er så nære man lett kan kjøre over på vannscooter eller kite for den saks skyld. Spreke kitesurfere morer seg med å hoppe over moloen som skiller de to havene for å skryte på seg å ha hoppet fra Atlanterhavet til Middelhavet. Den relativt lille byen har tidligere primært huset en militærbase og foruten de militære aktivitetene var det fiske og ferga til Marokko som holdt liv i byen.
Perroflautas Tarifa er siste stoppested i Europa for mange på vei til Nord-Afrika. Godt oppakkede firehjulstrekkere og “hippie-busser” fulle av europeere med eventyr i blikket er et vanlig skue. Denne “stammen” av evigunge hippies bidrar definitivt til å gi byen sitt eget preg og steming. Disse “perroflautas” (hund og fløyte), som de kalles på spansk slang, tilbringer gjerne dager eller uker i Tarifa før eller etter sine eventyr i Marokko.
For mange på «eventyr» er det naturlig med noen dager i Tarifa før man tar veien over Gibraltar-stredet til Marokko.
Tarifa besøkes kontinuerlig av flere som deler av året velger å bo i campingbil. De lever som moderne sigøynere stadig på jakt etter standen de kan ha for seg selv, campe og kite. Noen ganger “på rømmen” fra lokale myndigheter som ikke alltid setter pris på provisoriske “hippie” leirer på stranden, fulle av langhårede og tattoverte nord-europeere. De organiserer seg gjennom sosiale medier og mobil telefon, så alle hele tiden har oversikt over hvor det er “grønt” lys til enhver tid. Flere av de som velger denne livsstilen har gode jobber i sine hjemland de pendler hjem til fylle opp kontoen.
Tim fra London er en av de som lever denne livsstilen. Han er tv-producer for BBC og når han ikke er på oppdrag verden rundt. Tilbringer han livet i sin VW Carawelle campingbil, et eller annet sted mellom Tarifa og Cadiz. Innimellom jobber han som instruktør i Tarifa og når kvelden nærmer seg ringer han rundt til resten av “nomadene” for å høre hvor de forskjellige skal campe nettopp i kveld.
Vinden driver folk til «vanvidd» Foruten beliggenheten nære Afrika har byen i seg selv har to attraksjoner som bringer folk hit. En av Spanias lengste og peneste sandstrender og vinden som sises å drive mange av de som bor her til vannvidd. Den sliter på nervene og den som har tilbrakt noen netter mens vinden uler, vinduer og dører slår hele natten. Vel man kan forstå at noen blir slitne av å sove i det som kan høres ut som en skrekkfilmnår det står på.
Utenom tilgangen til Marokko er det vinden og strendene som er byens største attraksjon. Det blåser kraftig stort sett hele året, så mange velger å legge ferien hit for å kite eller å lære seg dette.
Om man kun har en ukes ferie gjelder det å ha sterk vind flest mulig av disse dagene. Derfor velger så mange Tarifa.
Nordmenn til Tarifa Kevin Mitchell fra Storbritannia er en av de mange utlendinger som har slått seg ned her permanent. Kevin driver sin egen kite-skole “High Flyers Tarifa” og briten har mange elever fra nettopp Norge, som setter pris på en erfaren instruktør som har engelsk som morsmål.
Perfekt å lære. Kevin Mitchell fra Storbritannia driver skolen “High Flyers Tarifa”. Her på stranden i Tarifa med en student som lærer seg teknikken som må til for å kontrollere kiten.
– De kommer her for å lære eller å utvikle seg. Her er forholdene svært gode og i forhold til Norge er klima svært behagelig. Man kan stort sett kite hele uka, med mindre man har riktig uflaks. Og man slipper den tykke våtdrakta man gjerne må bruke i Norge.
Mitchell lager også noe mer skreddersydde pakker med ekskursjoner for mer erfarne grupper kitere. Da drar man gjerne til noe mer “øde” strender litt lenger nord. Langs kysten mellom Tarifa, Cadiz og Portugal er fortsatt “uoppdagede” stender hvor man kan campe og kite stort sett helt alene i dager. Besøk “high flyers tarifa” om du trenger instruktør eller kite-guide. Kevin kan også organisere sted å bo i Tarifa, i hans eget «kite-hostal».
I Tarifa kiter man ikke i Middelhavet. Byens største strand, Playa Los Lances, vender mot Atlanternavet og det har betydelig lavere temperatur enn Middelhavet. En tynn våtdrakt er å foretrekker her, selv midt på sommeren.
Den sterke vinden her gjør at man bruker noe mindre kites enn mange andre steder. Vinden kan blåse over 30 knop, noe som betyr at man til og med kan se folk kite her med små kites.De fleste bruker her kites mellom 6 og 10 meter, alt ettersom hvor mye man veier og hvor stort brett man bruker. Vinden er sterkest tidlig på ettermiddagen og dør litt av utover ettermiddagen. De ivrigste kan her kite frem til solnedgang, noe som gir en helt spektakulær opplevelse. Bolonia – Utflukt fra Tarifa
22 kilometer nord-vest fra Tarifa ligger den lille byen Bolonia. En av spanias mange spektakulære historiske “ruiner” ligger her. Den romerske byen “Baelo Claudia” har her ligget strategisk til, siden det andre århundre. Byen var en viktig havn for fiske, produksjon av garum og romerrikets handel med nord-afrika. I det tredje århundre ble den i en periode okkupert av både Kelterne og Berbere.
Romerske ruiner i Bolonia
De mer eventyrlystne kan bli med å dykke i stredet. Her møtes Atlanterhavet og Middelhavet så det er mye liv i det næringsrike vannet. Kysten rundt Tarifra er også full av vrak så man kjeder seg ikke her som dykker. Merk at vannet er kaldt og strømmene kan være sterke.
Tarifa byr på mer enn aktiviteter. Den har en liten men svært sjarmerende gamleby, full av barer og restauranter som serverer noe av Spanias beste og ferskeste sjømat. Man kan lett dra på dagstur over til Marokko, det går flere båter i timen og reisen er så kort at man knapt rekker å sette seg ned før man er fremme. Tarifa har gode sykkelstier og man kan leie sykkel flere steder i byen. Hvalsafari er også en populær aktivitet. Hvaler som reiser inn og ut av middelhavet må gjennom det trange Gibraltarstredet så sjansene er gode for å se hvaler og delfiner her.
Fra Costa Blanca kjører man til Tarifra via Granada og kysten av Malaga. De som reiser direkte fra Norge flyr direkte til Malaga flyplass, hvor det enkleste er å leier seg en bil for å komme seg til Tarifa.
Fjellene i Marokko ses tydelig i bakgrunnen på andre siden av Gibraltar stredet.
Nært – Marokko er så nære at kitesurfere har kappkjørt med fergja over stredet og hasj-smuglerne tar en “kjapp en” på vannscooter.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
