Ja til uavhengighet taper terreng i Catalonia. Det viser en meningsmåling fra februar i år, gjennomført av regionens eget forskningsinstitutt CEO. For første gang siden 2012 får alternativet “autonom region” større oppslutning enn “uavhengig stat”.

Undersøkelsen til regionsadministrasjonen i Catalonia viser at oppslutningen om løsrivelse har falt betraktelig siden folkeavstemningen om uavhengighet i oktober fjor. Den uavklarte politiske situasjonen i Catalonia regnes som hovedårsaken til den fallende oppslutningen. Etter regionsvalget 21. desember i fjor har partiene i parlamentet i Barcelona ikke klart å samle seg om en valgbar kandidat til å lede regionens regjering.

Den spanske sentralregjeringen overtok den politiske makten i Catalonia ved dekret etter folkeavstemningen 1. oktober i fjor. Samtidig flyktet den katalanske regionspresidenten Carles Puigdemonts til Beliga, mens flere regionsministre ble fengslet.

Les også: Arrestordre mot katalansk politiker

Det er Centre d’Estudis d’Opinió (CEO) som har gjennomført den nye undersøkelsen, et forskningsinstitutt som er underlagt regionsadministrasjonen i Catalonia (Generalitat de Catalunya). For første gang siden prosessen for løsrivelse startet i 2012 får alternativet “autonom region” større oppslutning enn “uavhengig stat”, nærmere bestemt 36,3 mot 32,9 prosent. CEOs måling viser også at den generelle støtten til prosessen for uavhengighet i dag er på 40,8 prosent. I oktober i fjor var den til sammenlikning på 48,7 prosent.

Spania faller nok en gang på Transparency Internationals korrupsjons-indeks for 2017. Med kun 57 av 100 poeng, havner landet på samme plass som Kypros, Tjekkia og Den dominikanske republikk. Store korrupsjonsskandaler som Gürtel-saken, Púnica-saken, Lezo-saken, Bárcenas-saken og ERE-saken får skylden for det dårlige resultatet. New Zealand, Danmark, Finland, Norge og Sveits er til sammenlikning best på listen.

Det er fjerde år på rad at Spania faller på Transparency Internationals korrupsjons-liste (The Corruption Perception Index). Listen inneholder over 180 land, rangert etter hvordan de oppfattes av innbyggerne i forhold til mengden av maktmisbruk, innsidehandel og korrupsjon. Hundre poeng betyr maks redelighet. Null poeng betyr at landet anses som gjennomkorrupt.

I resultatet for 2017 får Spania kun 57 av 100 poeng. Det gir 42. plass i verden, en posisjon de deler med Kypros, Tjekkia og Den dominikanske republikk.

Spania har slitt med korrupsjon i årevis, like inn i det konservative regjeringspartiet Partido Popular (PP) som ledes av statsminister Mariano Rajoy. Store korrupsjonsskandaler som Gürtel-saken, Púnica-saken, Lezo-saken og Bárcenas-saken har gjort det vanskelig for landets regjeringssjef å bortforklare korrupsjon som isolerte tilfeller. Også ERE-saken til det spanske arbeiderpartiet PSOE i Andalucia regnes som et eksempel på en ukultur hos politiske partier og en knekk i tilliten til landets politiske system.

Graden av ytringsfrihet og organisasjonsfrihet i et land regnes også som viktig for folks opplevelse av korrupsjon. Her har Spania hatt flere kontroversielle saker gående de siste årene, blant annet i forhold til sensur og rettsforfølgelse i saker der kongehuset og Den katolske kirke har vært utsatt for kritikk. Spania er også flere ganger blitt kritisert av Amnesty International for misbruk av politi, bøter og arrestasjoner i forbindelse med protester og demonstrasjoner mot myndighetene.

Forfølgelse av journalister og frivillige organisasjoner gjør at land som Syria, Sør-Sudan og Somalia havner nederst på Transparency Internationals liste. New Zealand, Danmark, Finland, Norge og Sveits havner til sammenlikning øverst på listen.

Den nasjonale domstolen i Madrid har utstedt arrestordre mot Anna Gabriel fra det katalanske separatistpartiet CUP. Gabriel er tiltalt for oppvigleri og opprør mot den spanske stat, men flyktet til Sveits før arrestasjonen. Hun er den siste av flere katalanske uavhengighetspolitikere som enten er varetektsfengslet eller har flyktet fra landet, inkludert Catalonias president Carles Puigdemont.

I et intervju med den sveitsiske avisen Le Temps begrunner Anna Gabriel fra det katalanske uavhengighetspartiet CUP (Candidatura d’Unitat Popular) eksilet i Sveits med at hun ikke ville fått en rettferdig rettssak hjemme og betegner påtalen og arrestordren som «politisk forfølgelse». Gabriel er den siste av flere katalanske uavhengighetspolitikere som har flyktet fra landet, inkludert regionspresident Carles Puigdemont som har oppholdt seg i Belgia siden oktober. Flere politikere og aktivister sitter også i varetektsfengsel i Madrid, inkludert lederen av det republikanske partiet ERC, Oriol Junqueras.

Les også: Demonstrasjon for løslatelse av katalanske politikere 

Folkeavstemningen om løsrivelse fra Spania den 1. oktober i fjor og regionsregjeringens påfølgende erklæring om uavhengighet i parlamentet er kjent grunnlovsstridig av forfatningsdomstolen i Spania (Tribunal Constitucional).

De katalanske uavhengighetspolitikerne er tiltalt for opprør, oppvigleri og misbruk av offentlige midler med en strafferamme på opptil 25 års fengsel.

Catalonias autonomi ble suspendert av sentralregjeringen i Madrid i slutten av oktober i fjor. Beslutningen ble tatt med hjemmel i grunnlovens paragraf 155 og var støttet av Senatet i nasjonalforsamlingen. Regionsregjeringen ble da avsatt og nyvalg ble skrevet ut for 21. desember. Valget ga imidlertid ingen løsning på konflikten, i det valgresultatet ble et tilnærmet dødt løp mellom partiene for og imot løsrivelse. Uavhengighetssiden har likevel oppnådd flertall i regionsparlamentet, grunnet mandatfordelingen.

Anna Gabriel Sabaté var innkalt til rettsavhør den 21. februar, men reiste til Sveits før avhøret. Domstolen utstedte deretter arrestordre i Spania.

Tidligere ordfører i Alicante kommune Sonia Castedo fra Partido Popular risikerer 10 års fengsel for korrupsjon i Brugal-saken. Castedo er tiltalt for å ha endret reguleringsplanen for utbygging i Alicante og tilpasset den ønskene til entreprenøren Enrique Ortiz. Til gjengjeld skal hun ha tatt imot bestikkelser i form av penger og gaver.

Det er partiet Esquerra Unida som har lagt frem kravet mot Partido Populars tidligere ordfører i Alicante. Castedo står tiltalt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i kommunen til entreprenøren Enrique Ortiz. Ordføreren skal også ha gjort endringer i planen for å tilpasse den entreprenørens ønsker. Til gjengjeld skal hun ha tatt imot bestikkelser i form av penger, gaver og feriereiser.

Foruten kravet mot Castedo er det også bedt om 10 års fengsel for hennes foregjenger Luis Díaz Alperi (PP) og 13 år for entreprenøren Enrique Ortiz. I tillegg er det lagt frem krav om erstatning på over 42 millioner euro for hver av de tre, beløp som til sammen tilsvarer differansen i verdien på de aktuelle tomtene i Alicnate som ble omregulert etter entreprenørens ønsker.

I anklagen til Esquerra Unida skal det også være bedt om fengsel for seks andre involverte i saken, inkludert ordfører Castedos bror José Luis Castedo og utbyggeren Virgilio Ortiz.

Les også: Hver femte euro går til korrupsjonstiltalt utbygger

Castedo var ordfører i Alicante fra 2008 til 2014, da hun ble tvunget til å trekke seg etter flere år med korrupsjonsanklager. Forgjengeren Luis Díaz Alperi var ordfører fra 1995 til 2008. De to er blant PP-politikerne i kretsen rundt tidligere president i Valencia-regionen Francisco Camps, også tiltalt for korrupsjon.

Les mer om PPs korrupsjon i Valencia-regionen: PP: To på tiltalebenken, én i fengsel

Les mer om Brugal-saken: PP-korrupsjon inn for retten