Det spanske selskapet Fomento de Construcciones y Contratas, FCC, er tildelt kontrakten for å bygge ny E6 i Trøndelag.
Det er strekningen fra Ulsberg til Vindåsliene spanjolene skal bygge. Avtalen har en kostnad på 2.6 milliarder kroner.
Den 25 kilometer lange traseen legges øst for dagens E6 og bygges i hovedsak som fire felts motorvei utenom Berkåk, skriver Nye Veier i en pressemelding. Byggestart er høsten 2020, og den nye E6-traseen forventes åpnet for bruk i 2023.
Los Boliches, bydelen like nord for sentrum av Fuengirola, får en ny gågate ned fra strandpromenaden. Det er Calle Chanqueta som blir Fuengirolas nyeste gågate.
Rådhuset i turistbyen ønsker seg flere gågater i byen og denne siste er en av flere hvor stenger for biler og hever hele gaten til samme nivå som det gamle fortauet for på denne måten lage ett mer attraktivt område for innbyggerne.
Prosjektet for ombyggingen av Calle Changqueta i Fuengirola vil ta i overkant av et par uker og koster rådhuset 18.000 Euro.
Utenfor kysten av Malaga, på flere hundre meters dyp, kjører en robot over havbunnen for å hente opp verdifulle mineraler i form av steiner på størrelse med snøballer. Prosjektet BlueNodes er finansiert av EU og er ment å teste ut metoder for å gjøre gruvedrift på havbunnen, konsekvensene for miljøet.
Det er skipet Sarmiento de Gamboa, operert av det spanske vitenskapsakademiet som er brukes som base for fartøyet som plasseres på bunnen av havet utenfor Malaga.
Overgangen fra biler med brenselsmotor til mer miljøvennlige biler krever en betydelig økning i produksjonen av store batterier. Det betyr en økt etterspørsel for mineralet cobolt som er å finne spredt utover bunnen av flere av verdens hav.
Å hente opp mineraler fra store dyp er relativt nytt og økosystemet i dypet er relativt ukjent og sårbart. Havbunnen er dekket av et lag lett gjørme eller silt, når laget blir forstyrret og materien flyter opp som en stor sky kan den drive over store avstander og ta ekstremt lang tid før den synker ned på bunnen igjen.
Organismene som lever i mørket under det ekstreme trykket og de lave temperaturene man finner her er vant til et helt stabilt miljø med klart vann. Hvordan livet på bunnen påvirkes av maskinen som «plukker» steiner på havbunnen er formålet med EU studien.
Til tross for at deres bestefar kom fra fattige kår og bare tok 50.000 pesetas (€300) i lønn som statsoverhode, endte hans kone Carmen, opp som eier av noen av Madrids beste eiendommer og familien er i dag styrtrik.
Diktatorens barn og barnebarn fikk nylig økt fokus på seg da de lenge forsøkte å stoppe flyttingen av Franco fra «De falsnes dal». To generasjoner «Franco» sitter i dag på 22 by-eiendommer, 29 eiendommer på landet, fire næringseiendommer, ett palass og nesten 200 garasjeplasser som leies ut midt i Madrid.
Skjult formue i utlandet og skatteamnesti
Familen var blant de som i 2012 kunne nyte godt av skatte-amnestiet statsminister Mariano Rajoy (Partido Popular) innførte. Franco-familien kunne uten fare for å bli straffeforfulgt deklarere millioner av Euro de til da hadde gjemt bort i kontoer i utlandet. Partido Populars skatteamnesti lot spanjoler med penger man til da ikke hadde deklarert til skattemyndighetene oppgi pengene og bare betale 10% skatt på utlandsformuen. Et beløp langt mindre enn det man hadde unndratt i skatt. Det var under Mariano Rajoy det ble avslørt at hans Partido Popular hadde skult unna millioner i kontoer i Sveits. Pengene var bestikkelse i hovedsak betalt av spanske utbyggere. Hver måned hentet PP penger i kontanter fra Sveits, pengene ble betalt ut til en rekke politiker i partiet.
Franco familien eier i dag en rekke selskaper som driver i en rekke sektorer mye av pengene er investert utenfor Spania selv om man bare i Spania eier eiendom for millioner av Euro. Mye av dette er i en av Madrids dyreste gater, Serrano.
Den spanske statsgjelden er nå på over 1207 milliarder Euro. Aldri før har statsgjelden i Spania vært så høy.
Gjelden til den offentlige administrasjonen utgjør nå 98% av den årlige produksjonen i Spania (BNP). Den spanske statsgjelden lå relativt stabilt i årene 2006 til 2008. Rundt 2009 økte gjelden gradvis. Det var i denne perioden den internasjonale finanskrisen fikk store konsekvenser for den spanske økonomien.
I 2013 gjorde statsgjelden ett nytt byks mens Marino Rajoy og hans Partido Popular styrte med hans første regjering. Gjelden har etter dette økt jevnt videre opp.
Blant problemene for den spanske økonomien er for høye pensjonsutbetalinger og for lav skatteinntekt fra for få arbeidende.
Like nord for Algar-elven i Altea finner man den lille øya Isla de la Olla. Her har store og små handelsbåter og militære regelmessig stoppet kastet anker. Målet har vært å bunkre opp på ferskvann fra Algar-elven.
Øya fungert som en naturlig havn hvor båter trygt kan legge til med noe le fra vinden. Mellom Isla de la Olla og stranden bak er det ganske grunt så det var enkelt å konstruere en vei her. Restene kan man enkelt se om man vasser eller snorkler ut fra stranden. Følger man steinene som er lagt her kan man nesten går helt ut til øya.
Man har nå begynte å bedre kartlegge den gamle havnen med arkeologiske metoder. Målet er å bedre forstå hvordan området har blitt brukt og beskytte og overvåke bedre. Man har til nå tatt opp 65 objekter. Dette er rester av krukker og amforaer man har funnet området mellom øya og stranden i La Olla. Objektene skal kartleges og vil bli sendt til de arkeologiske museet i Alicante MARQ. Objektene som er datert er fra den senromerske perioden, altså perioden mellom år 200 og år 500.
De har gått over 25 år siden man sist gjorde noen slags arkeologiske studier her.
Årets første ni måneder steg prisen på en gjennomsnittlig bolig i Spania med 2.4%. Prisforlangende i Spania er nå i snitt på 270.000 Euro.
Til sammenlikning var prisøkningen fra 2017 til 2018 på mer enn det dobbelte, 5%.
Det er takseringbyrået TINSA som legger frem tallene som viser hvordan prisveksten i det spanske boligmarkedet i 2019 er noe svakere enn året før. Det viktigste spørsmålet man i eiendoms-bransjen nå diskuterer er hvorvidt dette er en midlertidig trend knyttet til landets politiske situasjon og internasjonal handelspolitikk eller om det er en vedvarende trend som vil kjøle ned det spanske boligmarkedet.
I det finanskrisen var et tilbakelangt kapittel så man kraftig prisvekst og økende aktivitet i boligmarkedet. Kjøpere og utbyggere hadde lenge sittet på gjerdet og gikk inn i markedet med stor apetitt. I perioden 2017-2019 har man sett tegn på normalisering og noe svakere vekst. Antall søknader om nybygg har i 2019 gått merkbart ned mens 2018 var et rekordår mange steder.
Det spanske boligmarkedet har store geografiske forskjeller. Faktorene som driver det nasjonale markedet påvirker også turist-markedet langs kysten selv om pris-trender og endringer i antall transaksjoner i en viss grad svinger separat.
I følge den spanske sentralbanken «Banco de España» er det man i dag betaler for en bolig i Spania noe i overkant høye i forhold til veksten i økonomien. Samtidig sier sentralbanken at man ikke har planer om å sette ut i live noen tiltak for å bremse prisveksten.
Banken peker på at spanjolene i stor grad søker til de samme områdene i Spania, noe som skaper ekstra press på boligprisene mange steder. Det er spesielt i de spanske storbyene man har sett en svært høy prisvekst siste årene. Prisene på boliger i sentrale strøk av Madrid, Barcelona, Valencia har økt mer enn landsgjennomsnittet.
Den spanske økonomien har i lang tid vært preget av den politiske usikkerheten man har hatt i Spania som følge av flere mislykkede mindretalls-regjeringer. Spania har hatt fire regjeringsvalg på fire år samtidig som USAs presudent Donald Trump har skadet verdensøkonomien med sin «handels-krig» mot både Kina og Europa. Eksport fra Spania er blant de som amerikanerne nå har pålagt ekstra toll.
Selv om prisene har steget kraftig over flere år mange steder er tendensen i 2019 en svakere prisvekst.
I følge en meningsmåling utført av den regionale regjeringen for Katalonia er det et klart flertall i befolkningen i mot uavhengighet. 48.8% av de spurte vil forbli del av Spania. 41.9% ønsker seg uavhengighet og en egen katalansk stat.
Over tid ser man at antallet som ønsker uavhengighet går ned og at de som ønsker å forbli spanske øker. Meningsmålingen ble utført i september og oktober med 1.500 intervjuobjekter.
I en meningsmåling utført i juni ønsket 44% uavhengighet mens 48.3% var imot.
Alle de politiske partiene i parlamentet for Valencia-regionen støtter kravet man har sendt til regjeringen i Madrid om momsfritak på fyrverkeri.
Politikerner her mener fyrverkeri har en kulturell verdi på lik linje med kulturelle arrangement med musikk eller malerier. Man ber derfor regjeringen fjerne moms på fyrverkeri.
Den store Fallas festivalen man i Valencia hvert år feirer i mars måned fikk i 2016 status som del av verdens kulturarv av UNESCO. Fyrverkeri er en viktig del av feiringen. Alle dager under Fallas er det «Mascleta» på rådhusplassen klokken to. Og ved midnatt skytes det opp fyrverkeri fra det gamle elveleiet til Turia-elven like ved Paseo Alamada. I tillegg til dette får mange barn delt ut hver sin kasse fyrverkeri for å bruke i løpet av festivalen.
Valencianerne er kjent for sin kjærlighet til alt som bråker og smeller. Og det er i Valencia-regionen de mest kjente og største oppvisningene med fyrverkeri arrangeres under lokale fiestas. Mange nordmenn besøker hvert år Altea i begynnelsen av august for å se «Castell de la Olla». I Altea skytes fyrverkeriet opp fra flåter man forankrer ute i bukten.
Lokalpolitiet i Torrevieja skjøt etter en personbil som ikke stoppet ved en kontroll i Torrevieja. Politiet hadde satt opp en rutine-kontroll ved La Veleta like syd for sentrum av Torrevieja da en bil som de forsøkte å stoppe nektet å følge politiets innstrukser.
Lokalpolitiet hevder en av politifolkene var i ferd med å bli påkjørt av bilen. To politipatruljer blokkerte bilen lengre ned i veien i det den var på vei ut på riksvei N332. Herfra kjørte bilen tilbake mot den opprinnelige kontrollen og her valgte man å løse skudd mot dekkene på bilen.
Føreren av bilen, en middelaldrende kvinne, er nå siktet for å ha kjørt en stjålet bil, uten førerkort, uten forsikring og for et mulig uaktsomt drap på politimannen hun i følge politiet var nær ved å kjøre ned.
Rådhuset i Alfaz del Pi har besluttet å øke søppel-avgiften for alle som eier bolig i Alfaz del Pi. Til nå har de som eier bolig i bydelen Albir betalt 24 Euro mer i søppel-avgift enn de i resten av Alfaz del Pi kommune.
Kommunen hever de må betale mer for avfallet på anlegget i Campello hvor søpla fra Alfaz del Pi havner. Man ser ingen alternativ eller å la innbyggerne ta regningen for den økte kostnaden.
Samtidig sier kommunen de med økningen av avgiften vil slutte å ta ekstra betalt fra de som eier bolig i Albir. Frem til nå har eiere av boliger i Albir måtte betale en høyere avgift enn de som bor oppe i landsbyen i Alfaz del Pi. Det er primært utlendinger som bor i Albir mens de «lokale» i større grad bor oppe i Alfaz del Pi.
SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.
Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea
Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
+34 69 444 1084
Personvern- og
Cookie-erklæring
Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.
© Open Path a/s