I 14 år har det verdenskjente museet i Madrid Thyssen-Bornemisza kjempet mot familien til Lilly Cassier. I 1939 ble Cassier tvunget av nazistene til å gi fra seg et bilde malt av Pissarro i bytte for å få flykte fra Tyskland i likhet med mange andre jøder.

Etter spansk lov kan museet beholde maleriet så lenge de ikke var klar over at det var stjålet da de kjøpte det. Lilly Cassiers arvinger anmeldte Thyssen-Bornemisza i USA og dommen kommer fra en domstol i California.

Selv om dommeren gir museet retten til maleriet retter han sterk kritikk mot spansk rettspraktis og lov. Dommeren sier at spanjolenes krav over maleriet er i strid med den internasjonale avtalen Spania signerte i 1998. De såkalte «Washington prinsippene» ble signert nettopp for å forhindre at de som i dag sitter på kunstverk stjålet kan beholde verkene.

Baron Hans-Heinrich Thyssel-Bornemisza kjøpte maleriet «Rue Saint-Honoré en ettermiddag» i 1976 fra en amerikansk kunstmegler. Maleriet manglet den gang merker og papirer som normalt dokumenterer dets opphav og historie. Mangelen på slikt burde vært nok til at kjøperen burde ha forstått at maleriet var stjålet.

En representant for maleriets arvinger sier «Vi er sterkt uenige i konklusjonen om at domstolen ikke kan tvinge kongedømmet Spania til å gjøre sin moralske plikt».

Valencia regionen, som inkluderer Costa Blanca, har i hovedsak vært styrt av Partido Popular siste tyve årene. Bare i denne delen av Spania har det politiske partiets korrupsjon og underslag kostet innbyggerne 15 milliarder Euro.

Partiet har styrt lokalt, i provinsene såvel som på regionalt nivå i Communidad Valenciana. Det er umulig å hevde noe annet enn at underslag og den korrupte virksomhet man ser har vært systematisk utført på mange nivå over lang tid.

Tidligere president regionen og arbeidsminister under Aznar regjeringen, Eduardo Zaplana sitter nå fengslet i tilknytning til korrupsjonskandalen «Caso Erial». Zaplana er mistenkt for å ha underslått millioner fra sin periode i Valencia og Benidorm hvor han var ordfører. Mye av pengene som «forsvant» var under utbyggingen av Terra Mitica. Et prosjekt hvor han og Partido Popular sto helt sentralt for å få presset i gjennom.

I fengsel er også Zaplanas regjeringskollega Rodrigo Rato. Rato var finansminister og direktør for det internasjonale pengefondet IMF. Rato var også direktør for banken Bankia. Den kollapset med store tap for staten og aksjonærene med tilhørende rettsaker. Saken Rato ble dømt for knyttes til 15.5 millioner Euro som han og flere i bank-ledelsen underslo. Safarireiser til Afrika, smykker, private restaurantbesøk og private reiser hadde blitt belastet firmakort fra Bankia.

Det er avisen «El Diario» som har regnet seg frem til beløpet på 15 milliarder Euro.

Korrupsjonssakene det vises til er:

Caso Terra Mitica – 22 personer er her dømt til over 300 års fengsel tilsammen. Politikere og utbyggere samarbeidet om å overfakturere og delte pengene seg i mellom. Mye av pengene kom fra sparebanker, blant dem CAM-banken, som senere i praksis gikk konkurs før den ble solgt til Sabadell Banken for en Euro. Politikere satte ofte i spanske sparebankers styre og på den måten på begge siden av bordet når penger skulle lånes ut til private og offentlige prosjekter. Reformer av sparebankene (Cajas) man har gjort i Spania var ment å bedre bankenes utlånspraksis.

Caso Gurtel – 29 dømte, 351 års fengsel til sammen, 105.6 millioner Euro i bøter og 11.8 millioner Euro beslaglagt. Saken handler kort om hvordan utbyggere kjøpte tjenester fra Partido Popular og ga ulovlige bidrag til partiets valgkampanje i tillegg til «gaver» til sentrale politikere i partiet. Partido Popular hadde på denne måten fordeler ved lokale, regionale og provinsielle valg i Valencia regionen og de vant stort sett i denne perioden.

Caso Ivex – Julio Iglesias hyres inn for å promotere Costa Blanca i USA. Offisielt mottar han 2.2 millioner Euro for jobben. En «alternativ» kontrakt viser at han skulle ha 5.2 millioner Euro. Iglesias fikk også en omstridt byggetillatelse for oppføringen av hotellet «Villa Gadea» i Altea hvor han var en av partnerne. Sangeren har i årtier drevet stort som eiendomsinvestor. Hotellet ble bygget på en tomt Altea kommune hadde arvet fra en eldre dame som donerte den «til hele byen». Hotellet ble bygget så nære sjøen mange har spurt seg om hvordan myndighetene i Valencia-regionen kunne tillate det. Iglasias arbeid for Partido Popular på regionalt nivå kan være en del av forklaringen.

Caso Emarsa – Titalls millioner forsvant ut av Spania til kontoer i Malta, Frankrike og Andorra. Pengene som var fakturert det offentlige for byggearbeid aldri utført ble vasket gjennom kjøp og salg av eiendom primært i Frankrike.

Caso Blasco
Rafael Blasco er en kjent PP-politiker i Valencia regionen. Han ble av Eduardo Zaplana utnevnt som helseminister for Valencia-regionen. Blasco er dømt for å ha stjålet penger fra det offentlige, blant dem penger som skulle gå til uhjelp. Pengene endte i stedet opp i Miami hvor det ble kjøpt to leiligheter, den ene av den verdsatt til 1.2 millioner Euro.

Caso Taula
129 personer med tilknytning til provinsens myndigheter i Valencia ble etterforsket i denne saken. Blant de mistenkte er tidligere president for provinsen Alfonso Rus som skal ha fem selskaper i Brasil hvor det står 7.8 Millioner Euro. Pengene til Alfonso Rus er bare en del av det som ble stjålet i Taula-saken, man antar mesteparten ble sendt til nettopp Brasil.

Caso Erial
Tidligere president for Valencia-regionen Eduardo Zaplana er blant dem som er mistenkt i denne saken. Et nettverk bestående av folk knyttet til Partido Popular, blant dem flere høytstående politikere, skal ha bedt om og mottatt millioner av Euro i bestikkelser, blant annet for å godkjenne byggeprosjekter og omreguleringer.

I Madrid har man analysert hasj som selges i byen og i 93% av prøvene vant man tarmbakterien E.coli.

Man analyserte over 90 prøver av hasj kjøpt fra dealere og på gaten i byen. I 64.7% av hasjen som kom i form av «gullbarre» fant man innhold som ikke burde vært i stoffet, det være seg stoff tilsatt for å øke vekten i tillegg til det man pent kaller «biologisk forurensning».

Tilsvarende funn fant man i 30.2% av hasj solgt som nøtter eller perler.
Nøttene kom vært ut når det gjelder tarmbakterier. 93% av disse inneholdt E.Coli noe som trolig henger sammen med at hasjen rulles til kuler som «forsegles» i plast før de svelges av smuglerne like før de krysser grensen. Vel inne i Spania går naturen sin vante gang og hasjen kommer ut bak. Blant innvidde kaller man en spade for en spade derav uttrykket «rompehasj».

Blant hasjen kjøpt som «gullbarrer» eller sjokoladeplater hadde «bare» 29.4% et målbart innhold av tarmbakterier.