Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
På Orihuela Costa ønsker mange seg bort fra kommunen i Orihuela. Det nye politiske partiet «El Pioc» har nå blitt registrert ved det spanske innenriks-departementet, med løsrivelse som hovedformål.
Partiet er stiftet at folk som tidligere har vært aktive i partiet CLARO. Partiet ble stiftet i 2006 og har i perioder har hatt god oppslutning, med representanter i bystyret. Partiet har jobbet for å få fokus på problemer kommunen har kunne løse på nettopp Orihuela Costa.
Over mange år har man sett at kommunen i Orihuela nedprioriterer bydelene langs kysten til fordel for prosjekter inne i Orihuela. Dette til tross for at turisme og ferieboliger på Orihuela Costa er kommunens viktigste næring. Noe av forklaringen ligger i at tilflytterne i kystområdet i liten grad bruker som stemmerett. Lenge fastboende spanjoler i Orihuela utgjør fortsatt størstedelen av de som bruker stemmeretten.
Vanlig problem langs kysten
At nye store bydeler blir oversett av kommuner ser man flere steder langs kysten hvor turisme har påvirket utviklingen. I Altea var det lenge folk som tok til orde for å løsrive Altea la Vella fra Altea. Flere store urbanisasjoner i dette området følte seg oversett av rådhuset. I Alfaz del Pi ser man liknende tilstander i Albir hvor man mener kommunen investerer lite, til tross for at det er byens økonomiske motor.
Det er tradisjonen man i Valencia-regionen kaller «bous al carrer» som har kostet mange deltakere livet. Nå har man fremmet konkrete forslag på hvordan man kan få ned antallet dødsfall men likevel fortsette denne valensianske «tradisjonen».
Syv døde i 2022
Denne sommeren har det vært spesielt mange dødsfall knyttet til at man «løper med okser». Dette skjer normalt i innhegninger, ofte mellom hus. En okse slippes løs her så lokale helter kan få løpe rundt oksen, oftest i et forsøk på å terge dyret. I mange av disse «bous al carrer» er deltakerne påvirket av alkohol.
Et av tiltakene som foreslås for å få ned dødstallene er at en profesjonell tyrefekter må være til stede. En såkalt «lidia», i form av enten en pensjonert tyrefekter eller en «lærling» i faget. Dette er allerede obligatorisk ved liknende arrangementer i regioner som Castilla-La Mancha, Navarra og Aragon m.m.
Dødsfall kunne vært unngått
En av de siste alvorlige tilfellene var i Mónovar. Det er et eksempel på det som kunne ha vært unngått om man hadde hatt en profesjonell til stede. Det som skjedde der var at en mann ble kastet i bakken av oksen. Selv om han var relativt uskadd ble han liggende i sjokk. Oksen kom tilbake en andre gang. Stanget mannen på nytt i det som trolig var det som forårsaket de nesten dødelige skadene. Den 19 år gamle mannen ligger nå på sykehus i Elche, med det som opprinnelig var livstruende skader.
Det representanter for bransjen sier er at i slike tilfeller kan en profesjonell gripe inn ved å ta oksens oppmerksomhet og med det gi folk tid til å enten komme seg bort fra innhegningen selv eller med hjelp fra andre.
Man foreslår også at det ved slike arrangementer blir obligatorisk med personell som kan yte førstehjelp.
Mellom Altea og Altea la vella graver arkeologer fra Universitetet i Alicante nå ut det de mener er en større romers villa tilhørende en går. De mener det er beviser for at denne ganske store bygningen har tilhørt folk fra overklassen i det første eller andre århundre etter Kristi fødsel.
Utgravingen startet i August denne sommeren i området Sogai i Altea. Dette er området mellom La Olla og Altea la Vella dominert av spredt bebyggelse og parseller med apellsin, mandarin og mandel-trær.
I overflaten her har man lett kunne se gamle knuste deler av keramikk. Man mener det er en bolig, en større villa. Basert på materialene som har blitt brukt samt måten ruinene er organisert på. Arkeologene håper funnet kan gi bedre innsikt i hvordan man levde i området denne perioden samt hva viktighet Altea hadde.
Arbeidet med utgravingen er vanskelig. Studenter, forskere og frivillige har måtte grave 2-3 meter ned gjennom svært hard jord. Åkeren de jobber i har vært forlatt lenge og mangel på dyrkning og vanning forklarer hvordan jorden har blitt steinhard.
Vann fra Altea ledet folk hit fra gammelt av
Også fra før-romersk tid var det aktivitet i området. Altea var viktig som kilde for ferskvann for skipsfarten langs kysten. Båtene kunne ankre opp utenfor den lille øya utenfor La Olla. Mellom øya og fastlandet er det svært grunt og det fantes en liten gangvei her man i dag kan se under vann. Til denne naturlige havnen fraktet man ferskvann fra Algar-elven.
Da maurerne senere kom til området var det tilgangen til ferskvann de så ga muligheter. Vann fra fjellene former små bekker og elver. Vann maurerne så man kunne lede ut i terrenget via kanaler og med det gjøre det ellers tørre jordsmonnet fruktbart. Maurerne introduserte også vekster som appelsiner, nisperos og risdyrking. Nord-Afrika hadde lenge hatt gode forbindelser til Østen gjennom silkeveien. Slik kom f.eks. appelsinen hit.
Reisende via Alicante flyplass må regne med å vente lenge på taxi om man lander rundt dagens mest travle tidspunkt. Både på dagtid og på kvelden ser man nå flere hundre meter lange køer av reisende som venter på taxi.
Politisk uvilje
Antallet taxi-lisenser i Elche kommune er begrenset og offentlig transport som flybussen er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Rådhuset i Elche har i dialog med provinsielle myndigheter i Alicante kontroll over antallet lisenser. Det har vært flere runder hvor ballen går fra rådhuset til Alicante og videre til regionale myndigheter i Valencia. Byråd for transport i Elche, Ester Diaz, har sagt at hun ikke har noen planer om å øke antallet lisenser. Hun vil «se hvordan sektoren utvikler seg» før hun vurderer endringer.
Mye kø på kvelden
Spesielt reisende fra utlandet velger å reservere leiebil på Alicante flyplass. Det ganske dårlige kollektivtilbudet i regionen har bidratt til stor aktivitet i leiebil-bransjen i Alicante.
Spesielt kveldstid rundt klokken elleve, når det lander mange fly, ser man problemet. Det blir ofte forsterket nå fly som skulle ha landet tidligere kommer inn forsinket. Det er færre taxi-sjåfører på jobb kveldstid.
Man har også sett de samme flere hundre meter lange køene på dagtid mellom klokken 11.30 og 12.45.
I Valencia-regionen bor de aller fleste under 30 år hjemme hos sine foreldre. Bare 11% i aldersgruppen bor for seg selv. Dette er nesten laveste tallet for Spania bare slått av Kanariøyene hvor enda flere unge bor hjemme. Snittet for Spania under ett er 15.6%.
Man peker på årsaker som høye boligpriser og et dårlig jobbmarked hvor mange av jobbene er sesongjobber. Men kulturelle faktorer spiller også inn. Det er ingen «skam» for selv middelaldrene spanjoler å bo hos sine foreldre. De fleste velger å bli boende i nærområdet. Det å flytte langt fra familien for å øke jobb-mulighetene gjør man i mindre grad.
Bruker pengene på bar og restaurant
Sosialt liv med regelmessige besøk til barer og restauranter, også for lavtlønnede unge, gjør sparing til bolig vanskeligere. Å bo i bo-felleskap med andre unge er heller ikke noe alternativ for de fleste. Konseptet er relativt uvanlig i Spania.
Bortskjemte unge?
Siste unge generasjoner i Spania har hatt et svært enkelt liv sammenliknet med deres foreldre og besteforeldre. Landets diktatorens døde i 1975. Spania ble senere EU medlem. Pesetas ble erstattet med Euro og tilgangen på penger langt enklere. «Halve Europa» vil kjøpe seg en feriebolig her. Den økonomiske veksten i Spania har vært enorm. Mange unge trenger strengt tatt ikke jobbe. Man ser at mange mindre attraktive jobber innen f.eks. renhold, jordbruk, veiarbeide og andre sektorer i stor grad utføres av immigranter.
Et nytt spansk ord kom til relativt få år tilbake, «nini». Det beskriver unge som hverken jobber eller studerer. «Ni trabaja, ni estudia..».
For andre gangen på to uker måtte man stengte Cala Piteras ved Punta Prima i Torrevieja. Dette etter at det hadde blitt funnet kloakk i badevannet. Forrige episode registrerte man 23. august.
Nå krever myndighetene i Alicante at rådhuset dokumenterer hva som forårsaker dette og hva lokale myndigheter har gjort for å unngå at dette skjer igjen.
Rådhuset skylder på «visse strukturelle justeringer og regelmessig overbruk av nettet i perioder med mange turister».
Rekordhøye temperaturer og tørke gjør stor skade på årets olivenhøst. Trærne er kjent for å være svært hardføre og kreve lite vann. Men de ekstreme forholdene man nå ser gjør at årets produksjon blir redusert med minst 40%.
Det bøndene rapporterer om er at mange trær ikke har noe frukt dette året. Andre trær gir langt mindre frukt. Dette er noe som bare skjer når jorda er ekstremt tørr. I juli så man temperaturer på over 40 varmegrader flere ganger. Også våren var langt varmere enn normalt, allerede i mai måned så man temperaturer som normalt hører sommeren til.
Siste to årene har prisen på spansk olivenolje doblet.
For bøndene er situasjonen alvorlig. Oliventrær kan bli flere hundre år gamle. Det er ikke en avling som enkelt kan erstattes av andre vekster.
De som har sin spanske feriebolig eid gjennom et norsk selskap kan regne med endrede skatteregler i Norge. Den norske regjeringen la i vår frem sitt høringsutkast om «skatt på privat konsum i selskap». Altså nye regler for beskatning av enkelte formuesgoder eller tjenester i selskapet som eier benytter privat. Dette rammer altså de som har investert i en spansk eiendom som er tilgjengelig for eiere og ansatte i det norske selskapet.
Om man faktisk bruker boligen selskapet eier er ikke avgjørende for skattleggingen i følge de nye reglene. Det er nok at eier kan disponere over boligen selskapet eier i Spania.
Det litt rare er at man er «skyldig» inntil motsatte er bevist. Skattyter pålegges altså bevisbyrden og må kunne dokumentere at man ikke har hatt disposisjonsrett over objektet.
Etter dagens regler vil eiers bruk av selskapets eiendeler eller tjenester uttaksbeskattes på selskapets hånd, mens eier blir utbyttebeskattet for den fordelen som mottas. Ifølge skattemyndighetene er ikke gjeldende regler effektive nok. Det nye forslaget omtales som «stoppregler» for anskaffelse av formuesobjekter i selskap til privat konsum.
Det foreslås at reglene skal gjelde for aksjeselskap, ansvarlige selskap og tilsvarende utenlandsk selskap. Det utenlandske selskapet kan uttaksbeskattes dersom det er skattepliktig til Norge, mens norske eiere i et utenlandsk selskap kan utbyttebeskattes etter de nye reglene selv om selskapet ikke er skattepliktig til Norge. Det skilles ikke mellom bolig og fritidseiendom.
Høringsfristen gitt ut 1. august 2022. Det gjenstår å se om forslaget blir vedtatt og hvordan de endelige reglene blir utformet. Men de som eier sin Spania-bolig gjennom sin bedrift bør følge med. Etter forslaget skal reglene tre i kraft fra 1. januar 2023.
Etableringen av en ny park i tilknytning til innendørshallen Pau Gasoler er nå ute på anbud. Ved hjelp av EU-midler vil man forskjønne område ved dagens «skatepark» og området nedenfor idrettshallen.
Det overgrodde skogområdet er på totalt 13.000 kvadratmeter og har i stor grad vært brukt som en ulovlig søppelplass for bygge-avfall. Her ønsker man å etablere en bane for for cross-sykler samt en lekeplass.
Prosjektet har et budsjett på 450.000 Euro og man regner med at arbeidene vil ta rundt 6 måneder fra signering av kontrakt, noe man håper vil skje mot slutten av september.
Først fase i opprustingen og endringen av Esteponas promenade er nå ferdig. Området som kobler sammen havnen og sentrum har fått en stor oppgradering. Det som tidligere var riksvei har nå blitt en flott aveny for bare fotgjengere.
Rådhuset har brukt 1.5 millioner Euro på prosjektet. Man har brutt opp det gamle dekket for å kunne utvide boulevarden Avenida España og sette ut nye blomsterbed, fontener integrert i fortauet etc. Målet har å gjøre området mer åpent og trivelig ved å blant annet fjerne fortauskanter og andre hinder.
Man har også gjort vedlikehold på kloakknettet inkludert nye avløp etc. Prosjektet har blitt finansiert med midler fra EU’s fond for regional utvikling.
Fase to av prosjektet står for døren hvor en ny del av Avenida de España skal gjøres om til fotgjenger-sone.
Denne helgen arrangerer man øko-messe i Torremolinos. Det er gratis inngang på arrangementet som går over tre dager med fokus på mijø og bærekraft. I tillegg til utstillere og konferanser blir det aktiviteter for barn i tillegg til konserter og «food-trucks».
Fredag og lørdag fra klokken 11.00 til 24.00. Søndag 11.00 til 16.00. Stedet er Pablo Ruiz Picasso Centro Cultural.
Det er takket være salt at dagens Torrevieja ble til. Og mye penger tjent på å «smugle» fattige spanske bønder over Middelhavet til Algerie hvor de ønsket å starte et nytt liv.
Det var for å laste salt fra lagunen over på båter man først bygde bryggen og moloen som skulle beskytte havnen. Etter det kom de første husene i tilknytning til denne handelen. Inntil da var kystområdet her i praksis uten folk, uten turister og ferieboliger.
Rådhuset i Torrevieja har nå satt av 17.157 Euro til et prosjekt hvor man bedre skal kartlegge og gjøre kjent byens opphav og første havne-konstruksjon. Området mellom Eras de la Sal og havnen er fokus. Som del av prosjektet vil man undersøke havbunnen i området for med større sikkerhet fastslå hvor det opprinnelige anlegget sto.
Sank utenfor Cabo de Palos
Den første brygga ble kalt «El turbio», eller «Muelle Mínguez» oppkalt etter forretningsmannen Antonio Mínguez. Han ble senere også politiker, byråd i Torrevieja fra 1870. Han var med på å okkupere rådhuset i Torrevieja i en turbulent periode. Antonio vant også kontrakten på bygging av telegraflinjen fra Orihuela til Torrevieja.
Forretningsmann og senere lokal-politiker Miguel Mínguez stod bak den første havnen i Torrevieja.
Født i 1824, sønn av en sjømann, slo han seg opp innen shipping. Det gikk ikke bare bra. En av båtene, Virgen de los Ángeles, sank utenfor Cabo de Palos, et område kjent for å ha flere farlige skjær midt ute i den ellers åpne sjøen.
Ble rik som «menneskesmugler»
Men Antonio Mínguez tjente godt med penger uansett. Spesielt lønnsomt var det å seile til byen Oran vest i Algerie med fattige bønder fra innlandet i Spania. Spanjolene ønsket seg nye muligheter i det Nord-Afrikanske landet, som på den tiden var mulighetenes land for mange fra Syd-Europa.
Algerie et godt sted for de som kan og ønsker å drive med jordbruk. Men det var ikke bare å migrere til det som da var en fransk koloni så spanjolene dro dit som ulovlig innvandrere og det var nettopp dette som gjorde at fattige spanjoler betalte så mye for å bli fraktet fra Torrevieja til Oran, «uten formaliteter». Ikke så ulikt dagens «menneskesmuglere» som tar betalt for å frakte immigranter andre veien fra Nord-Afrika til kysten av Spania.
Kjerrer for last venter på båten så de kan losse sine varer.
Alicante og Cartagena ville ikke ha noen havn i Torrevieja
Første forsøket på å lage en ordentlig brygge og havn i Torrevieja var i 1860. Målet var en havn hvor opptil 150 båter kunne ankre opp beskyttet. Prosjektet strandet av mange grunner. Blant dem at man møtte motstand fra folk i både Cartagena og Alicante. Begge var byer med lenge etablerte havner og de ønsket seg ikke mer konkurranse om skipsfarten.
Fikk tillatelse i 1876
Det var først i 1874 drømmen om en havn i Torrevieja-området ble mer virkelig. To år etter at konsesjonen ble innvilget fikk man byggetillatelse for en havn hvor det kunne både losses og lastes. Den første moloen som skulle beskytte havnen på Levante-siden ble påbegynt i 1915. Dette ble den første privat-eide havnen i regionen. I nærheten av kilden til saltet man allerede drev handel med.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.